Etter straffeprosesslovens bestemmelse om rettshåndhevelsesarrest
kan politiet i visse alvorlige straffesaker pågripe en
mistenkt uten at de alminnelige vilkårene i straffeprosessloven
er oppfylt. Bestemmelsen ble gitt for å motvirke den følelse
av utrygghet eller mangel på tillit til samfunnets rettshåndhevelse
som en løslatelse vil kunne lede til i alvorlige straffesaker.
I høringsnotat foreslo departementet at hensynet til
folks rettsfølelse burde komme klarere frem i lovteksten.
Det er ulike oppfatninger blant høringsinstansene om behovet
for å klargjøre bestemmelsen i straffeprosessloven § 172.
Departementet holder likevel fast ved forslaget i høringsnotatet,
og fremmer forslag i tråd med dette.
Komiteen har merket seg forslaget om
endring av straffeprosessloven § 434, og at de
er i tråd med de retningslinjer som ble gitt i Ot.prp.
nr. 18 (2000-2001). Komiteen er enig i endringen,
og synes det er ryddig at begrepet "vesentlig ulempe" får
samme innhold som i straffeprosessloven § 428. Komiteen forutsetter
at den foreslåtte lovendringen ikke resulterer i noen nevneverdig
endring av rettstilstanden, slik Justisdepartementet og flere av
høringsinstansene har påpekt.