Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq,
lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til den sterke økningen i spilleomsetningen og de
urovekkende signaler som har kommet i forhold til spillavhengighet og
barns og unges spillevaner, tilsier at effektive virkemidler tas
i bruk. Komiteen vil også peke på at det
norske spillemarkedet gjennom en årrekke har representert
meget betydelige inntekter til frivillige og humanitære
organisasjoner.
Komiteen mener det er viktig at tillatelser og omfang
av spill må vurderes i sammenheng med de negative effekter
slik aktivitet medfører. Det er i denne sammenheng viktig
at det er kontinuerlig og kvalifisert forskning på feltet,
samtidig med at tilbud om behandling bør være
tilgjengelig i alle landsdeler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter i hovedsak Regjeringens
foreslåtte opplegg for å få bedre kontroll
over spillemarkedet.
Regjeringens forslag vil etter flertallets mening
være et godt utgangspunkt for å finne frem til driftsformer
innenfor spillemarkedet som balanserer de motstridende hensyn som
her gjør seg gjeldende.
Flertallet viser til at departementet har en rekke
forespørsler når det gjelder nye lotterikonsepter, bl.a.
ulike former for Internettspill/SMS-spill og større
nasjonale lotterier, men at man i påvente av Stortingets
behandling av spill- og lotterimarkedet ikke har tatt stilling til
slike nye former for pengespill.
Flertallet er enig i at det bør utvises
forsiktighet med å åpne for nye former for nasjonale
pengespill. Ved nye tildelinger må det etter flertallets oppfatning
legges særskilt vekt på at disse ikke bidrar til å skape
negative sosiale konsekvenser.
Flertallet er positive til Regjeringens ønske om
opprydding på gevinstautomatmarkedet og derigjennom bekjempe
problemet med spillavhengighet, forebygging av kriminalitet, bedre
kontroll med misligheter i bransjen og en mer effektiv håndheving
av 18-årsgrensen for pengespill. Få land i verden
har så liberal spillepolitikk og så stor omsetning
pr. innbygger som Norge. Flertallet viser til St.meld.
nr. 2 (1990-1991), der det bl.a. står:
"Veksten i den samlede spillevirksomheten i samfunnet
bør begrenses uavhengig av om statlige spill eller lotterier
er operatører."
Flertallet støttet denne målsettingen
og mener det er klart at utviklingen har gått motsatt vei. Ønsket var å begrense
omfanget av pengespill, mens det som har skjedd er en eksplosiv
vekst. Pengebruken på spill er i denne perioden doblet
flere ganger. Årsaken til denne økningen er først
og fremst en for liberal automatpolitikk.
Flertallet vil påpeke at pengespill i
utgangspunktet er forbudt ifølge norsk lov. Når
dette likevel finner sted, har dette hjemmel i avgrensede tillatelser med
begrunnelse i kontrollhensyn og at det ikke skaffer penger til kommersielle
formål.
Flertallet er enige i Regjeringens forslag om at
den delen av idrettens framtidige spilleoverskudd som tilsvarer
automatoverskuddet, skal gå til aktivitet for barn og ungdom
på lokalt nivå.
Flertallet støtter Regjeringens politikk
om at Regjeringen ikke vil åpne for en liberalisering av spill
med penger som medfører en generell alminneliggjøring
av alle typer pengespill.
Flertallet har merket seg at Regjeringen mener
at omsetningen på lotteri- og pengespill ikke bør økes
utover dagens nivå. Flertallet støtter
dette og mener at erfaringer med de endringer som nå gjøres og
videre forskning må legges til grunn for videre vurderinger
av omfang og type spill, og om nødvendig resultere i ytterligere
begrensninger og omsetning i spillmarkedet.
Flertallet mener at proposisjonen er et skritt
i riktig retning, og ser de tiltak som fremmes som viktige bidrag
i oppryddingen i spillemarkedet. Proposisjonens forslag samler ansvaret
for helhetsutviklingen i spillmarkedet hos Norsk Tipping AS, og
opprettholder dermed et offentlig ansvar for markedsutviklingen.
Det vil med proposisjonens innhold også i framtiden være
regjeringen og Stortinget som har ansvar for å følge
opp utviklingen i dette markedet. Disse medlemmer mener
at når ansvaret for gevinstautomatmarkedet nå samles
hos en offentlig kontrollert aktør, Norsk Tipping AS, vil
dette klargjøre, forsterke og tydeliggjøre det
offentliges ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner,
i likhet med Regjeringen, at inntekter fra pengespill og lotteri,
herunder gevinstautomater, er fundamentalt viktige for de samfunnsnyttige
og humanitære organisasjonene. Disse organisasjonene har
over tid basert en stadig større andel av sin virksomhet
på inntekter fra gevinstautomater. Disse medlemmer mener
i likhet med Regjeringen at inntektene til de samfunnsnyttige og
humanitære formål bør sikres en mest
mulig stabil utvikling.
Disse medlemmer erkjenner i likhet med Regjeringen
at flere forhold rundt gevinstautomater i dag kan medvirke til spillavhengighet.
Både for enkeltmennesket og samfunnet er spillavhengighet
et onde som bør bekjempes med målrettede tiltak.
For en lang rekke enkeltindivider har spillavhengighet ført
til store økonomiske tap, og også til problemer med
familielivet. Den samfunnsøkonomiske nytten, i form av
inntekter til samfunnsnyttige og humanitære formål
samt uskyldig atspredelse for mange, må sees i forhold
til ulempene for enkeltmennesker og samfunnet.
Disse medlemmer vil ta avstand fra måten denne
lovendringen er behandlet på. Det har underveis i behandlingen
av saken kommet frem stadig nye opplysninger som krever en skikkelig
gjennomgang fra departementets side. På bakgrunn av det
hasteelementet som det åpenbart må være
i denne saken, som gjør at det kan synes som om saken som
sådan er viktigere enn at alle fakta kommer på bordet
og komiteen får tid til å saksbehandle denne på en
forsvarlig måte, gjør at man ikke har fått
det man kan karakterisere som forsvarlig tid til å behandle
denne saken.
Disse medlemmer mener at med den lange overgangsperioden
som er tenkt fra et eventuelt vedtak om enerett på gevinstautomater
til markedet faktisk er monopolisert, er det helt uproblematisk å utsette
stortingsbehandlingen til over sommeren. Det viktigste her er at
Stortinget blir seg forelagt komplette saksopplysninger for å kunne
ta de riktige beslutninger helt uavhengig av Regjeringens hastverk. Disse
medlemmer er helt sikre på at hvis Norsk Tipping
AS må vente på et eventuelt vedtak om enerett
til Stortingets høstsesjon, så vil Norsk Tipping AS
allikevel klare å gjennomføre det de skal innen den
tidsramme de gis. Det er fullt mulig å komprimere prosjektplaner
og kjøre parallelt løp i prosjektfremdrift, og disse
medlemmer har stor tro på at Norsk Tipping AS har
kapasitet til å innføre en eventuell enerett selv
om de må vente til høstsesjonen.
Disse medlemmer tar til etterretning at hasteelementet
ser ut til å være betydelig, til tross for at gevinstautomatene
ikke skal overtas endelig av Norsk Tipping AS før 1. januar
2006. Det hadde vært disse medlemmers ønske
at saken hadde vært sendt tilbake til departementet, slik
at komiteen hadde fått alle fakta på bordet før
man tok de endelige beslutninger.
Disse medlemmer er enige i proposisjonens hovedintensjoner
om å sikre inntekter til de humanitære og samfunnsnyttige
formål, samt minske de uheldige konsekvenser som spillavhengighet
representerer. Samtidig er det disse medlemmers mening
at lotteri- og gevinstautomatvirksomhet bør være
helt akseptable former for tidsfordriv for folk. Disse medlemmer vil
vurdere alle forslag om endringer i pengespillmarkedet som reelt
minsker skadevirkninger i form av spillavhengighet, men vil ta avstand
fra de forslag som har andre hensikter. De lovendringer som er foreslått
er altfor omfattende og lite målrettede til at disse
medlemmer kan slutte seg til dem.
Disse medlemmer merker seg at de humanitære
og samfunnsnyttige formål allerede i dag er gitt dårligere
vilkår for å drive lotterivirksomhet enn Rikstoto
og Norsk Tipping AS. Disse medlemmer mener at dette
utgjør en reell diskriminering av de humanitære
og samfunnsnyttige formål og at deres inntektsgrunnlag
derfor er svakere enn nødvendig. Disse medlemmer vil
derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lotteri på en
slik måte at de humanitære og samfunnsnyttige
formål gis likeverdige muligheter til å drive."
Disse medlemmer mener at svært få av
de virkelig store konsekvensene Regjeringens forslag får
for det frivillige Norge, er vurdert. Frivillige lag og organisasjoner
over hele Norge vil miste sin mulighet til å hente inntekter
fra gevinstautomater, penger som har satt lag og organisasjoner
i stand til å drive med det som er deres hovedformål,
enten det er idrett, kultur eller annet hjelpearbeid. Det kan se
ut som om Regjeringen, i sin streben etter å gi Norsk Tipping
AS og politikerne full kontroll med pengespill og gevinstautomater,
helt har valgt å se bort fra at det er flere tapende parter
i denne saken, nemlig både de frivillige lag og organisasjoner
og alle de menneskene denne bransjen sysselsetter. Det virker som
om det er viktigere at staten gjennom Norsk Tipping AS skal tjene
penger på gevinstautomater.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at denne saken er behandlet på vanlig
måte på grunnlag av en forsvarlig utredning hvor
relevante fakta er fremlagt for Stortinget. Flertallet vil
påpeke at en utsettelse av saken nå vil være
ikke å ta utfordringene med spillavhengighet på alvor,
da det vil føre til at den eksplosive utviklingen innenfor
spillautomatfeltet vil fortsette uten forsvarlig kontroll. En utsettelse
vil være særlig alvorlig sett i lys av at de tiltak
som nå foreslås likevel ikke vil kunne gjennomføres
med full effekt før fra 2006. Tall fra Renåvangen
og Blå Kors tyder på at 90 pst. av de som søker
behandling for spillavhengighet har problemer knyttet til spilleautomater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er gode grunner til å stille spørsmål
om pengespillenes nåværende omfang er ønskelig,
eller om en bør vurdere andre finansieringsmåter
for samfunnsnyttige organisasjoner og formål. Det bør
i denne sammenheng vektlegges at pengespill har fordelingspolitiske
konsekvenser. All forskning på området viser at
lavinntektsgrupper bruker en vesentlig større del av sin
inntekt på pengespill enn andre. Spilleinntekter blir ofte
omtalt som frivillig skatt. Et anerkjent skattepolitisk prinsipp
er at "De som har bredeste skuldre, skal bære den tyngste
børen". Det er ikke frivillig å tilhøre
de sosioøkonomiske grupper som bruker størst andel
av sine inntekter på pengespill, nemlig de som har lavest
utdanning og inntekt. Det bør derfor vurderes om pengespill
i stort omfang er en ønskelig metode for å finansiere
samfunnsnyttige formål.
Disse medlemmer stiller seg kritisk til omfang
og innhold i markedsføringen av pengespill i Norge. Reklamen
kan neppe sies å gi et saklig og korrekt bilde. Når
spill markedsføres overfor allmennheten, fremstilles spillene
som en rask metode for å skaffe penger. Det er i reklame
og media massiv omtale av ekstremt sjeldne lottomillionærer,
men ingen omtale av de hundretusener tapere som finansierer hver
kjempegevinst. Det uheldige med dette er at det bidrar til at mange
fristes til å spille over evne. Det er ønskelig
at det fremmes en seriøs drøfting av konsekvenser
og etiske sider av markedsføringen av spill i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser
og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener Lotteritilsynet har en viktig funksjon
i arbeidet for å kontrollere spillemarkedet. Den tekniske
utviklingen av automatene på 1990-tallet har gjort det
stadig vanskeligere å kontrollere automatenes virkemåte.
Det er derfor viktig at de automater som utplasseres blir kontrollert
av Lotteritilsynet i forhold til de krav som fastsettes av departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Lotteritilsynet har utført en god og aktiv innsats for å føre
tilsyn med operatørene av gevinstautomater. Gjennom sitt
arbeid har tilsynet holdt oppsyn med noe som kunne være
et uoversiktlig marked med mange aktører. Tilsynet har gjennom
sitt arbeid vist at operatørene i stor grad har holdt seg
til regler og pålegg. Disse medlemmer mener
samtidig at tilsynets arbeid har avdekket at ny teknologi, slik
som for eksempel oppkobling i nettverk, kan hjelpe til å føre
et mer effektivt tilsyn i fremtiden, samtidig med en mer kostnadseffektiv drift
og større muligheter til å begrense spillavhengighet. Disse
medlemmer er positive til bruk av ny teknologi og nye metoder
i tilsynet med lotteri- og pengespillmarkedet, samtidig som hensynet
til personvern også må ivaretas på en
forsvarlig måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at lotteri- og pengespill
i Norge har hatt en raskere utvikling enn ønskelig. Endringene
har vært så hurtige og så markante, spesielt
i utviklingen av antall spilleautomater, at det nå er viktig å få regulert
både antall spilleautomater og oppstillingplasser.
Flertallet er klar over at pengespill er forbudt i
henhold til norsk lov, men at pengespill allikevel tillates med
det formål å skaffe inntekter til humanitære og
samfunnsnyttige formål.
Samtidig er flertallet klar over at pengespill også har
sine negative sider da det skaper enda flere spillavhengige. Utviklingen
har også det særtrekk at stadig flere unge blir
avhengige av spill. Denne avhengigheten fører i mange tilfeller
til kriminelle handlinger for å finansiere spillebehovet.
Flertallet er gjort kjent med erfaringene fra både
Renåvangen og Blå Kors. Disse institusjonene mener
at av alle dem som kommer til behandling så er 90 pst.
automatspillere.
Selv om Stortinget har vedtatt en aldersgrense for automatspill
på 18 år, så er flertallet gjennom proposisjonen
gjort kjent med at ungdom mellom 13 og 17 år bruker mer
enn 170 mill. kroner på gevinstautomater pr. år.
Flertallet mener derfor det er helt nødvendig at
deler av spilleoverskuddet går til forebygging, forskning
og informasjon om spillavhengighet.
Flertallet ser derfor positivt på de
endringer som proposisjonen inneholder, og vil støtte Regjeringen
i tiltakene som foreslås for å bekjempe spillavhengighet.
Flertallet mener det er positivt at automaterne vil
bli fjernet fra dagligvareforretninger og kjøpesentre.
Dette vil bidra til å redusere rekruttering til pengespill
og redusere tilbakefall hos tidligere spillavhengige. Videre vil
plassering i overvåkede lokaler bidra til å redusere
spill blant unge under 18 år. Det må likevel vurderes
om det er heldig at en stor del av automatene er planlagt plassert
i miljøer der ungdom og folk med spilleproblemer må ferdes,
f.eks. venterom for kommunikasjonsmidler, storkiosker etc. Positivt
er det ellers at gevinster skal utbetales som kvittering istedenfor
kontanter. Disse tiltak sammen med reduksjon av antall automater
er samlet et godt utgangspunkt for å bekjempe problemene
med spillavhengighet.
Flertallet er i hovedsak positive til de tiltak som
foreslås og mener dette er skritt i riktig retning for å få bukt
med problemene som pengespill forårsaker. Flertallet mener
likevel dette må sees på som et første
skritt, og at videre forskning og tiltak er nødvendig.
Flertallet legger stor vekt på de resultater
som er kommet frem i ungdomsundersøkelsen gjort av NOVA.
Disse opplysninger ligger til grunn for vurdering av nødvendige
tiltak som er foreslått. Undersøkelsen viser at
hele 78,5 pst. av ungdomsgruppa har deltatt i pengespill siste år.
Mer enn 11 000 ungdommer i aldersgruppa 13 til 19 år
har definerte problemer knyttet til pengespill. Når det
gjelder spill på automater, som i fagmiljøer blir
vurdert som det mest problematiske og avhengighetsskapende, viser
undersøkelsen at det i ungdomsgruppa er like vanlig å spille
i aldersgruppa under 18 år som i gruppa over. Dette til
tross for at det er forbudt for unge under 18 år å spille
på automatene. I aldersgruppa under 18 år ble
det på ett år spilt for hele 170 mill. kroner
på automater.
Flertallet viser ellers til undersøkelsen
gjort av SIRUS i 2002 som viser at problemer med pengespill er omfattende.
Undersøkelsen legger strenge kriterier til grunn for sine
vurderinger om pengespill som problem, likevel viser undersøkelsen
at nær 50 000 mennesker i Norge anses å ha
eller ha hatt problemer relatert til pengespill. Disse tallene må vurderes
i lys av at disse personenes problemer igjen ofte fører
til problemer for familie, venner og arbeidsmiljø. Undersøkelsen
viser videre at hele 24 500 personer er å betrakte
som nåværende problemspillere. En skremmende stor
del av denne gruppa er unge mennesker i aldersgruppa 15-24 år.
Av total omsetning på pengespill står problemspillerne
for hele 11 pst. av omsetningen.
Flertallet mener det er betenkelig at omsetningen
på pengespill er sterkt økende. Tallene for 2002
viser en omsetning på ca. 30 mrd. kroner. Dette betyr at
hver nordmann i snitt spilte for 6 500 kroner siste år.
Det er svært betenkelig at det som øker mest er
de spill som mest "trigger" spillavhengighet. Dette er eksempelvis
oddsspill, spill på Internett og automater. I 2002 økte
omsetningen på automater hele 67 pst. og på oddsspill
var økningen 62,3 pst.
Flertallet mener det er klar sammenheng mellom
omfang av spill og omfang av problemer knyttet til spill. Det er
derfor viktig at Norsk Tipping AS i sin videre drift nyttiggjør
seg kunnskap fra forskning, erfaring fra behandlingsinstitusjoner
og erfaringer fra andre land.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet
med bakgrunn i en evaluering av prøveprosjektet for internettbaserte
spill, vil vurdere å legge til rette for slike. Dette
flertallet forutsetter at denne evalueringen også vil
omfatte en teknisk vurdering av hvilke restriksjoner det kan være
mulig å innføre. Dersom det norske markedet for
internettbaserte spill blir liggende åpent for internasjonale
operatører, mener dette flertallet det også vil
være riktig å slippe til norske aktørerer.
Man vil da kunne påvirke spillene i moderat retning, samtidig
som inntektene fra dette markedet også i fremtiden vil
bli kanalisert til norske formål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Norge, selv etter gjennomføringen av
det som er foreslått, fremdeles har flere automater per capita,
mer aggressive automater og høyere premier enn land det
er naturlig å sammenligne seg med. I Norge er det ingen
eller få begrensninger på hvor automatene er utplassert.
Norge vil fremdeles være meget liberalt med hensyn til pengespill
i verdenssammenheng. Det er på denne bakgrunn grunn til å tro
at problemer knyttet til pengespill fortsatt vil være omfattende
i Norge. Disse medlemmer ser frem til og vil støtte
utarbeidelse av en handlingsplan mot spilleproblemer.
Disse medlemmer mener at antall spilleautomater
snarest bør ned mot maksimalt 5 000. Videre bør
maksimal gevinst på automater snarest settes til 300 kroner.
Dette er på nivå med Danmark og Finland. Nye automater
bør ikke ha mulighet for spill med seddel eller kredittkort,
men kun ha innkast for mynt.
Disse medlemmer viser til at det internasjonalt
er faglig anerkjent at gambling over Internett er spesielt problematisk.
Kjennetegn ved slike spill er bl.a. ekstrem tilgjengelighet i tid
og sted, spilleren observeres ikke av andre slik at det ikke er
noen sosial kontroll. Videre skjer spillet ikke med kontanter, dette
kan lett føre til en opplevelse av ikke å spille med
ekte penger. Farene ved nettspill er lite behandlet i proposisjonen.
Det som omtales er problemet med konkurranse fra utenlandske nettspill. Disse medlemmer mener
proposisjonen gir feilaktige opplysninger om begrensningen av nettspill
f.eks. i Australia og USA. Disse medlemmer viser
til at det i hele USA er forbudt å arrangere gambling på nett,
videre at det i Kongressen foreligger forslag til lov som forbyr
kortselskapene å formidle betaling til nettgambling. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn det ikke uten
videre er grunn til å godta en så problemskapende
form for spill som nettgambling.
Disse medlemmer er kjent med at det er prøvespill
pr. mobiltelefon. Problemene vil i stor grad være de samme
som ved spill over Internett. Så langt er det i dette markedet
ikke registrert noen konkurranse om slike spill fra utenlandske
spilleselskaper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby
spill på Internett."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby
spill pr. mobiltelefon."
"Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinstgrense
på spilleautomater på kr 300."
"Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres
med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort, ikke
er mulig."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksimalt
utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge."
I den fordelingsnøkkelen som er foreslått tas
det utgangspunkt i inntekter organisasjonene hadde i 2001. Disse
medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål
om det er rimelig å ta utgangspunkt i inntekter på et
tidspunkt der det hersker stor enighet om at spillmarkedet var utenfor
kontroll. Disse medlemmer har merket seg Norsk Forening
For Pengespillproblematikk (NFP), som i sin høringsuttalelse
sier:
"... uttaler at det er urettferdig å permanent
honorere de organisasjoner som har opptrådt aggressivt
på automatmarkedet. NFP mener forslaget synes å permanent
ville utelate fra den statlige støtteordningen de organisasjonene
som av etiske grunner har holdt seg unna automater, og at en full
kompensasjon til de som har hatt store automatinntekter vil sementere store
urettferdigheter i organisasjons-Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det avsettes
en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet
til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet
i forhold til spillavhengighet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes
en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet
til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet
i forhold til spillavhengighet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er en grunnleggende forskjell mellom spill for penger en har
og spill for penger en ikke har. Erfaringene tilsier at spill for
lånte penger er et sentralt element i utviklingen av spillavhengighet.
Slikt spill bør forhindres. I proposisjonen erklærer
en seg fornøyd med at selve spillarrangørene ikke
yter kreditt til spillerne, mens spill for lånte penger
anses som uproblematisk når en overlater til kredittkortselskaper å yte
kreditten. Spill på kreditt bør unngås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at forståelsen av hvilke forhold som medvirker
og hvilke som ikke medvirker til spillavhengighet forstås
best mulig. For å skjerme dem som er i fare for å utvikle
spillavhengighet, samtidig med at de som ikke er det gis en mulighet
til underholdning og de samfunnsnyttige og humanitære formål
sikres inntekter, bør de riktige tiltak settes inn.
Disse medlemmer viser til Regjeringens redegjørelse
av den aggressive markedsføring av pengespill på Internett
som i stadig større grad gjør seg gjeldende. Det
er en tydelig trend at deler av den internasjonale gamblingindustrien
forsøker å nå nye og eksisterende kunder
gjennom nye kanaler. Disse medlemmer merker seg at
siden denne trenden er ganske ny, er det utført lite forskning
rundt hvordan pengespill gjennom nye kanaler påvirker utvikling
av spillavhengighet, hvitvasking av penger, eller andre problemstillinger.
Samtidig er de juridiske og teknologiske muligheter og problemstillinger
rundt pengespill gjennom nye kanaler dårlig forstått
og tatt lite hensyn til. Disse medlemmer ser seg
lei for at Norge kun i liten grad har muligheten til å kontrollere internasjonale
aktører, det være seg seriøse og profesjonelle
eller rene lurendreiere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener en indikasjon på at spillavhengighet
er økende, er den økende søkningen til
behandling som er registrert. Dette er allikevel ikke en særlig
sikker indikasjon.
Flertallet mener at bare gjennom forløpsstudier,
hvor en kommer tilbake og utfører nye målinger,
kan slike trender iakttas. En må ha mulighet til å følge
problemet over tid for å se hvilke trender som avtegner
seg.
Flertallet vil bemerke at det er viktig når
et land legger opp til tiltak for å redusere utviklingen
av spillavhengighet, at kunnskapsnivået vedrørende problemområdet
er høyt. Har man god og vitenskapelig kjennskap til dybden
i problemene, lages det gode behandlingsprogrammer, mangler man
den kjennskapen, kan behandlingsprogrammet slå feil. Flertallet mener
derfor det er helt nødvendig at Norge skaffer seg god kompetanse
på dette området.
Flertallet mener det er viktig for Norge å ha forskere
som er kjent med forskningsfronten, og som er vant til å lese
andres forskning med kritisk sans. Slike forskningsmiljøer
er et godt utgangspunkt for å legge opp til internasjonale
samarbeidsprosjekter som på sikt vil være svært
nyttig i kampen mot spillavhengighet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den sammenheng
understreke viktigheten av midler til å styrke forskningen
på feltet om spillavhengighet og er enig med Regjeringen
om å avsette 0,5 pst. av Norsk Tipping AS sitt overskudd
til forskning, forebygging og informasjon.
Komiteen har merket seg at Norge har
en lang historie med å drive gevinstautomater. Allerede
i 1937 hadde Norges Røde Kors sin første såkalte "knipseautomat". Komiteen viser
til at disse automatene ikke ble ansett som lotterivirksomhet etter lotteriloven
i 1939 og kunne derfor oppstilles av både ideelle organisasjoner
og privat næringsvirksomhet. I dag kan gevinstautomater
bare oppstilles til inntekt for samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å gi
Norsk Tipping AS enerett til drift av spilleautomater. Staten vil
gjennom en slik ordning ha full kontroll over spilleentreprenørens
virksomhet, og inntjeningen vil i sin helhet tilfalle de til enhver
tid gjeldende spill og lotteriverdige formål. Flertallet vil
også peke på at denne ordningen tydeliggjør
det ansvar som til enhver tid hviler på regjeringen i forhold
til at spillevirksomheten drives innenfor forsvarlige rammer.
Flertallet konstaterer at en samling av all spilloperatørvirksomhet
under Norsk Tipping AS fører til nedleggelse av dagens
private virksomhet på området. Flertallet har
særlig merket seg de negative ringvirkninger dette får
i forbindelse med Valdres næringshage, der Nord-Aurdal
kommune og private interesser har investert og iverksatt viktig
næringssatsing for Valdresregionen. Dette er gjort i tillit til
nærvær av Norsk Lotteridrift AS´ aktivitet, som
i dag med sine 41 ansatte utgjør hjørnesteinen
i næringshagen. Flertallet konstaterer at
de ansatte i Norsk Lotteridrift AS representerer relevant kompetanse
det kan være av verdi å ivareta. Flertallet viser
også til Stortingets høringer der Norsk Tipping AS
bekreftet at deler av selskapets fremtidige operatørvirksomhet
for spilleautomater kan legges til Fagernes, dersom dette er ønsket
fra Stortingets side. Flertallet mener i lys av dette
det vil være riktig å videreføre spillrelatert
virksomhet på Fagernes, således at Norsk Tipping
AS lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertallet vil
understreke at når det gjelder videreføring av
spillrelatert virksomhet på Fagernes, bør dette
være en betydelig enhet med potensial for videre utvikling. Flertallet forutsetter
at departementet gjennom Norsk Tipping AS legger til rette for dette.
Flertallet mener også det er nødvendig å få gevinstautomater
som er mindre aggressive, og som gir en spillekvittering i stedet
for penger ved gevinst.
Flertallet mener at gevinstautomatene i Norge
bør være statlig drevet slik som i Sverige.
Flertallet mener derfor at Norsk Tipping AS best
kan organisere dette arbeidet. Flertallet mener Norge
har god erfaring over lang tid med Norsk Tipping AS som spilleoperatør,
og at Norsk Tipping AS vil kunne ha en oversiktlig styring av gevinstautomatene.
Flertallet mener enerettsmodellen er en forutsetning
for en mest mulig samfunnsmessig forsvarlig innretning av spilleautomatmarkedet
i Norge. Viktig i denne sammenheng er blant annet at enerett for Norsk
Tipping AS vil innebære optimale kontrollmuligheter og
at automatenes funksjonsområde raskt kan endres, etter
hvert som kunnskapen øker i forholdt til hvilke faktorer
som øker risikoen for spillavhengighet. Denne modellen
vil også gjennom rasjonaliseringsgevinster kunne sikre
Regjeringens målsetting om reduksjon av antall automater
til 10 000 og sikre en vesentlig nedgang i den totale automatomsetningen,
samtidig som overskuddet til de samfunnsnyttige og humanitære
formål opprettholdes på 2001-nivå.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er bekymret for dagens situasjon hvor Norge
har utplassert 19 000 pengespillautomater, et antall som
ligger langt over de andre nordiske land. Dette flertallet mener
tiden er inne for å rydde opp i denne problematikken slik
at det ikke står gevinstautomater der barn og ungdom ferdes
daglig, og at antallet må reduseres til et nivå som kan
sammenlignes med de andre nordiske land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet mener
at en flytting av ansvaret for gevinstautomatmarkedet til en statlig
monopolvirksomhet ikke vil være bra. En statsråd
er eier og generalforsamling for selskapet. Dette gir noen fordeler for
en effektiv styring av gevinstautomatmarkedet, men mest ulemper. Disse
medlemmer mener at man ved å innføre et
offentlig styrt monopol, flytter styringsdialogen vekk fra det offentlige
rom og derved vekk fra en offentlig debatt og kritikk. Dette vil ikke
styrke det faglige grunnlaget for beslutninger. Dette vil føre
til en sterk nedbygging av den demokratiske kontroll med gevinstautomatmarkedet
fordi den kritiske debatten utestenges fra beslutningsprosessene. Disse
medlemmer har liten tro på at et marked hvor regulatorisk
myndighet og kommersielle interesser blandes hos en statsråd,
er i samfunnets beste. Å tro at en statsråd vil
kunne ha den optimale oversikt over hva som gagner samfunnet, uten
den kritiske debatten som et åpent marked har, er lite
trolig. Disse medlemmer mener dette tyder på at noen
mener at beslutninger som er tatt i "lukkede rom", uten offentlig
innsyn, er til samfunnets beste. Dette ligner til forveksling på formynderpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag om at Norsk Tipping AS får enerett
til oppstillingsautomater, og at de samfunnsnyttige og humanitære
organisasjonene foreslås gitt en fast andel av Norsk Tippings
samlede spilleoverskudd. Disse medlemmer er enige
i Regjeringens vurdering av at den eneste modell som vil gi full
kontroll med et spilltilbud som gis via spillautomater, er en modell
med en heleid statlig operatør som er direkte styrt og
kontrollert av staten. Det er verdt å merke seg at organisering av
pengespill gjennom offentlige selskaper er hovedmodellen i de fleste
europeiske land. Videre er det slik at ønsket om et forsvarlig
pengespilltilbud medfører avgrensing av tillatte pengespill
på en slik måte at det skaper et marked med sterkt
betinget konkurranse. Disse særlige hensyn gjenspeiles
også i begrunnelsen for at pengespillene er unntatt fra
prinsippet om fri konkurranse innen EU/EØS-området.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til fordeling
av overskuddet til Norsk Tipping AS etter endringene i Ot.prp. nr.
44 (2002-2003) om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivning.
Flertallet er enige i Regjeringens forslag til fordeling
til de tre humanitære operatørene Norges Røde
Kors, Redningsselskapet og Norges Handikapforbund.
Flertallet mener dessuten at de 7H-organisasjonene
(Kreftforeningen, LHL, Blindeforbundet, Flyktningrådet,
Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen)
bør sikres forutsigbarhet i tildelte midler, og viser i
den sammenheng til fordelingstabellen i proposisjonens alternative modell.
Flertallet mener videre at øvrige landsdekkende
organisasjoner samt små lokale formål må få sin
rettmessige del av Norsk Tipping AS" overskudd. Flertallet ber
derfor Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og
foreninger kompensasjon i forhold til tapte inntekter etter inndragning av
spilleautomater.
Flertallet fremmer forslag i tråd med
proposisjonen:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer
lokale lag og foreninger tildelinger av tippeoverskuddet som kompenserer
for bortfall av inntekter fra dagens spilleautomater."
Flertallet vil også be Regjeringen vurdere
om inntekter ut over 2001-nivå bør tilfalle organisasjoner,
lag og foreninger som til nå ikke har drevet med automatspill.
Flertallet er enig i at en egen nemnd foretar fordelingen
på basis av forskrifter og med Lotteritilsynet som saksforberedende
sekretariat.
Flertallet mener det bør være
klageadgang.
Flertallet mener det bør foretas en evaluering innen
5 år etter at loven er vedtatt for å se om Stortingets
forutsetninger med Norsk Tipping AS" automatmonopol virker
etter hensikten. Spesielt gjelder dette kontroll, oppsetting og
forskningsresultater i forbindelse med spillavhengighet.
Flertallet mener også det er viktig å få svar
på virkningene av den prosentvise fordeling til de ti humanitære
organisasjonene og om lokale lag og foreninger mottar sin andel
som forutsatt.
Flertallet vil anbefale at evalueringsresultater og
eventuelt endringer i fordelingen mellom organisasjoner både
i og utenfor den nye ordningen legges fram for Stortinget som egen
sak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil påpeke at det er en del sportsgrener
som ikke er representert i Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig at også disse får
adgang til midler. Dette gjelder f.eks. anlegg til motorsport og andre
idretter.
Disse medlemmer vil påpeke at midler
skal tildeles grener der det legges spesielt til rette for aktiviteter
for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har forståelse for
at de inngrep som gjøres, har store konsekvenser for mange
av de organisasjoner og lag som de senere år har basert
store deler av sin drift på disse inntekter. Den omorganiseringen
som finner sted må ta hensyn til dette, men den økte
forståelsen av de problemer pengespill fører til, tilsier
likevel at alle impliserte sannsynligvis må akseptere et
lavere inntektsgrunnlag fra spill på sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at med Regjeringens forslag endres den avtalte tippenøkkelen
som et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det i forbindelse med omorganiseringen må åpnes
for at lag og organisasjoner som tidligere ikke har ønsket å motta
penger fra automatspill, bør ha muligheter for å komme
med i fordelingsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye bestemmelsene kun gjelder
ferger i trafikk mellom Norge og utenlandsk havn. Flertallet viser
også til proposisjonen hvor det fremgår at det
tas sikte på at dagens midlertidige regler forlenges ut
2005, og at et harmonisert regelverk, med en overgangsperiode på 1 år,
trer i kraft 1. januar 2006. Flertallet vil peke på at
forslagene til nye regler for området vil bli lagt ut på høring
høsten 2003, og forutsetter at involverte parter kan komme
med sine innspill og synliggjøre særskilte behov
som denne bransjen måtte ha.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske fergerederier i utenriksfart ikke bør gis dårligere
konkurransevilkår enn fergerederier som seiler under andre
flagg. Ved å innføre særnorske bestemmelser
for gevinstautomater om bord i norske båter svekkes inntektsgrunnlaget. Disse
medlemmer anerkjenner at de norske rederiene investerer
midler i markedsføring av Norge som et turistmål
og at de norske båtene bringer store inntekter til landet
i form av turister. Samtidig mener disse medlemmer at
de faste fergerutene utgjør en viktig del av en kommunikasjons-
og samferdselsinfrastruktur som er viktig for norske speditører
og frakten av varer til og fra kontinentet. Det er derfor lite hensiktsmessig å innføre
begrensninger på gevinstautomater om bord på norske
båter, da dette vil gi høyere transportkostnader
og øke risikoen for utflagging.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det slett ikke bare dreier seg om gevinstautomater i Norge, men
også gevinstautomater på ferger i utenriksfart.
Dette kan få store konsekvenser for fergerederiene, som
dermed ikke lenger konkurrerer på lik linje med sine utenlandske
konkurrenter. Det synes som om statsråden ikke i tilstrekkelig
grad har satt seg inn i de økonomiske realiteter rundt
drift av norskregistrerte ferger, og hvilket økonomisk
potensial markedsføring av slike fergereiser gir for norsk
turistindustri. Ved innføring av monopol på gevinstautomater
kan forslaget gi konsekvenser som utflagging av norske fergerederier,
med tilhørende tap av arbeidsplasser både i fergenæringen
og turistindustrien.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Norsk Lotteridrift ASA
har klaget spørsmålet om enerett for Norsk Tipping
AS inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Flertallet viser
til proposisjonen og til Kultur- og kirkedepartementets brev til
komiteen av 23. mai 2003 (vedlegg), der statsråden implisitt
fastholder statens rett til å innføre enerett
for Norsk Tipping AS. Disse medlemmer legger departementets
vurdering til grunn for sin behandling av denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen foreslår at drift av all gevinstautomatvirksomhet
skal settes ut som enerett til et statsmonopol. Disse medlemmer er
usikker på i hvilken grad dette er i henhold til EØS-regler.
En slik enerett kan i seg selv gjøre det vanskeligere å føre
tilsyn med monopolaktøren, samtidig som det blir langt
vanskeligere å vite om de riktige tiltak for å begrense
spillavhengighet blir forsøkt.
Disse medlemmer merker seg at innføring av
enerett på spill for en statlig aktør vil kunne
komme i konflikt med EØS-avtalen. Hvis forslaget om enerett
blir vedtatt slik Regjeringen har foreslått det, vil Norge
sannsynligvis bli stevnet inn for ESA. Disse medlemmer mener
at med det mangelfulle arbeid som statsråden har lagt frem,
vil det ikke være overraskende om ESA etterforsker et slikt
monopol for Norsk Tipping AS.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens vurdering
om at det ikke er ønskelig eller aktuelt å etablere
kasinovirksomhet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at departementet etter initiativ fra Norsk Tipping AS
vil innføre 18-årsgrense for spill på Oddsen. Disse
medlemmer støtter dette og mener på bakgrunn
av resultatene i ungdomsundersøkelsen det er grunnlag for å utrede
om det er behov for å innføre slik aldersgrense
for alle, eventuelt andre typer pengespill.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for generell regel
om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at bingo representerer et viktig
sosialt møtested. Erfaringer fra andre land tyder på at
bingospill også har et fremtidig potensial som sosialt
treffpunkt og underholdning. Flertallet viser også til
at erfaringene fra utlandet forteller at bingovirksomheten har et
betydelig inntektspotensial i tillegg til automatene. Flertallet mener
derfor at den utviklingen vi nå ser i Norge, forutsetter
en modernisering av gjeldende vilkår for tradisjonell bingovirksomhet,
og en større fleksibilitet i forhold til de såkalte
sidespillene. Flertallet mener de totale rammevilkårene
for bingo må gi godt grunnlag for videre virksomhet. Flertallet mener bortfallet
av bingoautomatene vil få negativ betydning for bingoens
inntekter, og er særlig bekymret for den kortsiktige virkningen
av dette. Flertallet vil likevel akseptere at Norsk
Tipping AS overtar oppstillingen av automater dersom større
deler av inntektene enn det som normalt vil være for en
ordinær oppstillingsplass, går til de lokale foreninger
som bingoen spiller til inntekt for. Flertallet mener
denne andelen bør være slik at bingoen totalt
sett kommer ut med inntekter på 2001-nivå.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er innforstått
med at et regelverk i tråd med dette, vil kunne medføre
flere automater enn de 10 000 Regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en slik løsning for bingomarkedet ikke må føre
til flere automater i markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bingoautomater er såpass forskjellige fra gevinstautomater
at de ikke bør omfattes av en eventuell enerett. Bingoautomater
er en viktig inntektskilde for bingohallene og er med på både å få et
bredere og mer variert tilbud til de som går på bingo,
samt å utjevne bingohallenes inntekter. Bingohallene drives
på vegne av lokale samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner som har få andre inntektskilder. Bingohallene
er derfor viktige og bør ikke "slås bena vekk
under". Bingoautomater kan sees som automatisert bingo, og det er
lite som kan koble dem med spillavhengighet. Disse medlemmer mener
at bingohallene bør beholde sine rettigheter til å drive
bingoautomater på linje med hva de har i dag.
Disse medlemmer mener det er uheldig om samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner og lag ikke lenger gis mulighet
til å skaffe seg inntekter gjennom annen lotterivirksomhet.
Med Regjeringens forslag til særskilt avgift for hvert
lotteriarrangement vil slik annen lotterivirksomhet i stor grad
bli uhensiktsmessig å gjennomføre. Disse
medlemmer mener at de samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner må sikres fortsatt rett til å drive
annen lotterivirksomhet uten unødvendige hindringer. Det
kan ikke være slik at enhver speidergruppe eller håndballag
skal måtte betale en særskilt avgift for å gjennomføre
et kakelotteri utenfor nærbutikken eller at Blindeforbundet
skal måtte betale denne avgiften hver gang de avholder
sitt landslotteri. Disse medlemmer mener også at
gevinststrukturen i slike lotteri skal kunne være omsetningsbasert,
slik at disse lotteriene ikke diskrimineres i forhold til Norsk
Tipping AS sine spill, som f.eks. Lotto.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier
skal § 3 annet ledd første punktum lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift
for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater."