2.1 Generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til den sterke økningen i spilleomsetningen og de urovekkende signaler som har kommet i forhold til spillavhengighet og barns og unges spillevaner, tilsier at effektive virkemidler tas i bruk. Komiteen vil også peke på at det norske spillemarkedet gjennom en årrekke har representert meget betydelige inntekter til frivillige og humanitære organisasjoner.

Komiteen mener det er viktig at tillatelser og omfang av spill må vurderes i sammenheng med de negative effekter slik aktivitet medfører. Det er i denne sammenheng viktig at det er kontinuerlig og kvalifisert forskning på feltet, samtidig med at tilbud om behandling bør være tilgjengelig i alle landsdeler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter i hovedsak Regjeringens foreslåtte opplegg for å få bedre kontroll over spillemarkedet.

Regjeringens forslag vil etter flertallets mening være et godt utgangspunkt for å finne frem til driftsformer innenfor spillemarkedet som balanserer de motstridende hensyn som her gjør seg gjeldende.

Flertallet viser til at departementet har en rekke forespørsler når det gjelder nye lotterikonsepter, bl.a. ulike former for Internettspill/SMS-spill og større nasjonale lotterier, men at man i påvente av Stortingets behandling av spill- og lotterimarkedet ikke har tatt stilling til slike nye former for pengespill.

Flertallet er enig i at det bør utvises forsiktighet med å åpne for nye former for nasjonale pengespill. Ved nye tildelinger må det etter flertallets oppfatning legges særskilt vekt på at disse ikke bidrar til å skape negative sosiale konsekvenser.

Flertallet er positive til Regjeringens ønske om opprydding på gevinstautomatmarkedet og derigjennom bekjempe problemet med spillavhengighet, forebygging av kriminalitet, bedre kontroll med misligheter i bransjen og en mer effektiv håndheving av 18-årsgrensen for pengespill. Få land i verden har så liberal spillepolitikk og så stor omsetning pr. innbygger som Norge. Flertallet viser til St.meld. nr. 2 (1990-1991), der det bl.a. står:

"Veksten i den samlede spillevirksomheten i samfunnet bør begrenses uavhengig av om statlige spill eller lotterier er operatører."

Flertallet støttet denne målsettingen og mener det er klart at utviklingen har gått motsatt vei. Ønsket var å begrense omfanget av pengespill, mens det som har skjedd er en eksplosiv vekst. Pengebruken på spill er i denne perioden doblet flere ganger. Årsaken til denne økningen er først og fremst en for liberal automatpolitikk.

Flertallet vil påpeke at pengespill i utgangspunktet er forbudt ifølge norsk lov. Når dette likevel finner sted, har dette hjemmel i avgrensede tillatelser med begrunnelse i kontrollhensyn og at det ikke skaffer penger til kommersielle formål.

Flertallet er enige i Regjeringens forslag om at den delen av idrettens framtidige spilleoverskudd som tilsvarer automatoverskuddet, skal gå til aktivitet for barn og ungdom på lokalt nivå.

Flertallet støtter Regjeringens politikk om at Regjeringen ikke vil åpne for en liberalisering av spill med penger som medfører en generell alminneliggjøring av alle typer pengespill.

Flertallet har merket seg at Regjeringen mener at omsetningen på lotteri- og pengespill ikke bør økes utover dagens nivå. Flertallet støtter dette og mener at erfaringer med de endringer som nå gjøres og videre forskning må legges til grunn for videre vurderinger av omfang og type spill, og om nødvendig resultere i ytterligere begrensninger og omsetning i spillmarkedet.

Flertallet mener at proposisjonen er et skritt i riktig retning, og ser de tiltak som fremmes som viktige bidrag i oppryddingen i spillemarkedet. Proposisjonens forslag samler ansvaret for helhetsutviklingen i spillmarkedet hos Norsk Tipping AS, og opprettholder dermed et offentlig ansvar for markedsutviklingen. Det vil med proposisjonens innhold også i framtiden være regjeringen og Stortinget som har ansvar for å følge opp utviklingen i dette markedet. Disse medlemmer mener at når ansvaret for gevinstautomatmarkedet nå samles hos en offentlig kontrollert aktør, Norsk Tipping AS, vil dette klargjøre, forsterke og tydeliggjøre det offentliges ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner, i likhet med Regjeringen, at inntekter fra pengespill og lotteri, herunder gevinstautomater, er fundamentalt viktige for de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene. Disse organisasjonene har over tid basert en stadig større andel av sin virksomhet på inntekter fra gevinstautomater. Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at inntektene til de samfunnsnyttige og humanitære formål bør sikres en mest mulig stabil utvikling.

Disse medlemmer erkjenner i likhet med Regjeringen at flere forhold rundt gevinstautomater i dag kan medvirke til spillavhengighet. Både for enkeltmennesket og samfunnet er spillavhengighet et onde som bør bekjempes med målrettede tiltak. For en lang rekke enkeltindivider har spillavhengighet ført til store økonomiske tap, og også til problemer med familielivet. Den samfunnsøkonomiske nytten, i form av inntekter til samfunnsnyttige og humanitære formål samt uskyldig atspredelse for mange, må sees i forhold til ulempene for enkeltmennesker og samfunnet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra måten denne lovendringen er behandlet på. Det har underveis i behandlingen av saken kommet frem stadig nye opplysninger som krever en skikkelig gjennomgang fra departementets side. På bakgrunn av det hasteelementet som det åpenbart må være i denne saken, som gjør at det kan synes som om saken som sådan er viktigere enn at alle fakta kommer på bordet og komiteen får tid til å saksbehandle denne på en forsvarlig måte, gjør at man ikke har fått det man kan karakterisere som forsvarlig tid til å behandle denne saken.

Disse medlemmer mener at med den lange overgangsperioden som er tenkt fra et eventuelt vedtak om enerett på gevinstautomater til markedet faktisk er monopolisert, er det helt uproblematisk å utsette stortingsbehandlingen til over sommeren. Det viktigste her er at Stortinget blir seg forelagt komplette saksopplysninger for å kunne ta de riktige beslutninger helt uavhengig av Regjeringens hastverk. Disse medlemmer er helt sikre på at hvis Norsk Tipping AS må vente på et eventuelt vedtak om enerett til Stortingets høstsesjon, så vil Norsk Tipping AS allikevel klare å gjennomføre det de skal innen den tidsramme de gis. Det er fullt mulig å komprimere prosjektplaner og kjøre parallelt løp i prosjektfremdrift, og disse medlemmer har stor tro på at Norsk Tipping AS har kapasitet til å innføre en eventuell enerett selv om de må vente til høstsesjonen.

Disse medlemmer tar til etterretning at hasteelementet ser ut til å være betydelig, til tross for at gevinstautomatene ikke skal overtas endelig av Norsk Tipping AS før 1. januar 2006. Det hadde vært disse medlemmers ønske at saken hadde vært sendt tilbake til departementet, slik at komiteen hadde fått alle fakta på bordet før man tok de endelige beslutninger.

Disse medlemmer er enige i proposisjonens hovedintensjoner om å sikre inntekter til de humanitære og samfunnsnyttige formål, samt minske de uheldige konsekvenser som spillavhengighet representerer. Samtidig er det disse medlemmers mening at lotteri- og gevinstautomatvirksomhet bør være helt akseptable former for tidsfordriv for folk. Disse medlemmer vil vurdere alle forslag om endringer i pengespillmarkedet som reelt minsker skadevirkninger i form av spillavhengighet, men vil ta avstand fra de forslag som har andre hensikter. De lovendringer som er foreslått er altfor omfattende og lite målrettede til at disse medlemmer kan slutte seg til dem.

Disse medlemmer merker seg at de humanitære og samfunnsnyttige formål allerede i dag er gitt dårligere vilkår for å drive lotterivirksomhet enn Rikstoto og Norsk Tipping AS. Disse medlemmer mener at dette utgjør en reell diskriminering av de humanitære og samfunnsnyttige formål og at deres inntektsgrunnlag derfor er svakere enn nødvendig. Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lotteri på en slik måte at de humanitære og samfunnsnyttige formål gis likeverdige muligheter til å drive."

Disse medlemmer mener at svært få av de virkelig store konsekvensene Regjeringens forslag får for det frivillige Norge, er vurdert. Frivillige lag og organisasjoner over hele Norge vil miste sin mulighet til å hente inntekter fra gevinstautomater, penger som har satt lag og organisasjoner i stand til å drive med det som er deres hovedformål, enten det er idrett, kultur eller annet hjelpearbeid. Det kan se ut som om Regjeringen, i sin streben etter å gi Norsk Tipping AS og politikerne full kontroll med pengespill og gevinstautomater, helt har valgt å se bort fra at det er flere tapende parter i denne saken, nemlig både de frivillige lag og organisasjoner og alle de menneskene denne bransjen sysselsetter. Det virker som om det er viktigere at staten gjennom Norsk Tipping AS skal tjene penger på gevinstautomater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at denne saken er behandlet på vanlig måte på grunnlag av en forsvarlig utredning hvor relevante fakta er fremlagt for Stortinget. Flertallet vil påpeke at en utsettelse av saken nå vil være ikke å ta utfordringene med spillavhengighet på alvor, da det vil føre til at den eksplosive utviklingen innenfor spillautomatfeltet vil fortsette uten forsvarlig kontroll. En utsettelse vil være særlig alvorlig sett i lys av at de tiltak som nå foreslås likevel ikke vil kunne gjennomføres med full effekt før fra 2006. Tall fra Renåvangen og Blå Kors tyder på at 90 pst. av de som søker behandling for spillavhengighet har problemer knyttet til spilleautomater.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er gode grunner til å stille spørsmål om pengespillenes nåværende omfang er ønskelig, eller om en bør vurdere andre finansieringsmåter for samfunnsnyttige organisasjoner og formål. Det bør i denne sammenheng vektlegges at pengespill har fordelingspolitiske konsekvenser. All forskning på området viser at lavinntektsgrupper bruker en vesentlig større del av sin inntekt på pengespill enn andre. Spilleinntekter blir ofte omtalt som frivillig skatt. Et anerkjent skattepolitisk prinsipp er at "De som har bredeste skuldre, skal bære den tyngste børen". Det er ikke frivillig å tilhøre de sosioøkonomiske grupper som bruker størst andel av sine inntekter på pengespill, nemlig de som har lavest utdanning og inntekt. Det bør derfor vurderes om pengespill i stort omfang er en ønskelig metode for å finansiere samfunnsnyttige formål.

Disse medlemmer stiller seg kritisk til omfang og innhold i markedsføringen av pengespill i Norge. Reklamen kan neppe sies å gi et saklig og korrekt bilde. Når spill markedsføres overfor allmennheten, fremstilles spillene som en rask metode for å skaffe penger. Det er i reklame og media massiv omtale av ekstremt sjeldne lottomillionærer, men ingen omtale av de hundretusener tapere som finansierer hver kjempegevinst. Det uheldige med dette er at det bidrar til at mange fristes til å spille over evne. Det er ønskelig at det fremmes en seriøs drøfting av konsekvenser og etiske sider av markedsføringen av spill i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge."

2.2 Kontroll og tilsyn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Lotteritilsynet har en viktig funksjon i arbeidet for å kontrollere spillemarkedet. Den tekniske utviklingen av automatene på 1990-tallet har gjort det stadig vanskeligere å kontrollere automatenes virkemåte. Det er derfor viktig at de automater som utplasseres blir kontrollert av Lotteritilsynet i forhold til de krav som fastsettes av departementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Lotteritilsynet har utført en god og aktiv innsats for å føre tilsyn med operatørene av gevinstautomater. Gjennom sitt arbeid har tilsynet holdt oppsyn med noe som kunne være et uoversiktlig marked med mange aktører. Tilsynet har gjennom sitt arbeid vist at operatørene i stor grad har holdt seg til regler og pålegg. Disse medlemmer mener samtidig at tilsynets arbeid har avdekket at ny teknologi, slik som for eksempel oppkobling i nettverk, kan hjelpe til å føre et mer effektivt tilsyn i fremtiden, samtidig med en mer kostnadseffektiv drift og større muligheter til å begrense spillavhengighet. Disse medlemmer er positive til bruk av ny teknologi og nye metoder i tilsynet med lotteri- og pengespillmarkedet, samtidig som hensynet til personvern også må ivaretas på en forsvarlig måte.

2.3 Spillavhengighet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at lotteri- og pengespill i Norge har hatt en raskere utvikling enn ønskelig. Endringene har vært så hurtige og så markante, spesielt i utviklingen av antall spilleautomater, at det nå er viktig å få regulert både antall spilleautomater og oppstillingplasser.

Flertallet er klar over at pengespill er forbudt i henhold til norsk lov, men at pengespill allikevel tillates med det formål å skaffe inntekter til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Samtidig er flertallet klar over at pengespill også har sine negative sider da det skaper enda flere spillavhengige. Utviklingen har også det særtrekk at stadig flere unge blir avhengige av spill. Denne avhengigheten fører i mange tilfeller til kriminelle handlinger for å finansiere spillebehovet.

Flertallet er gjort kjent med erfaringene fra både Renåvangen og Blå Kors. Disse institusjonene mener at av alle dem som kommer til behandling så er 90 pst. automatspillere.

Selv om Stortinget har vedtatt en aldersgrense for automatspill på 18 år, så er flertallet gjennom proposisjonen gjort kjent med at ungdom mellom 13 og 17 år bruker mer enn 170 mill. kroner på gevinstautomater pr. år.

Flertallet mener derfor det er helt nødvendig at deler av spilleoverskuddet går til forebygging, forskning og informasjon om spillavhengighet.

Flertallet ser derfor positivt på de endringer som proposisjonen inneholder, og vil støtte Regjeringen i tiltakene som foreslås for å bekjempe spillavhengighet.

Flertallet mener det er positivt at automaterne vil bli fjernet fra dagligvareforretninger og kjøpesentre. Dette vil bidra til å redusere rekruttering til pengespill og redusere tilbakefall hos tidligere spillavhengige. Videre vil plassering i overvåkede lokaler bidra til å redusere spill blant unge under 18 år. Det må likevel vurderes om det er heldig at en stor del av automatene er planlagt plassert i miljøer der ungdom og folk med spilleproblemer må ferdes, f.eks. venterom for kommunikasjonsmidler, storkiosker etc. Positivt er det ellers at gevinster skal utbetales som kvittering istedenfor kontanter. Disse tiltak sammen med reduksjon av antall automater er samlet et godt utgangspunkt for å bekjempe problemene med spillavhengighet.

Flertallet er i hovedsak positive til de tiltak som foreslås og mener dette er skritt i riktig retning for å få bukt med problemene som pengespill forårsaker. Flertallet mener likevel dette må sees på som et første skritt, og at videre forskning og tiltak er nødvendig.

Flertallet legger stor vekt på de resultater som er kommet frem i ungdomsundersøkelsen gjort av NOVA. Disse opplysninger ligger til grunn for vurdering av nødvendige tiltak som er foreslått. Undersøkelsen viser at hele 78,5 pst. av ungdomsgruppa har deltatt i pengespill siste år. Mer enn 11 000 ungdommer i aldersgruppa 13 til 19 år har definerte problemer knyttet til pengespill. Når det gjelder spill på automater, som i fagmiljøer blir vurdert som det mest problematiske og avhengighetsskapende, viser undersøkelsen at det i ungdomsgruppa er like vanlig å spille i aldersgruppa under 18 år som i gruppa over. Dette til tross for at det er forbudt for unge under 18 år å spille på automatene. I aldersgruppa under 18 år ble det på ett år spilt for hele 170 mill. kroner på automater.

Flertallet viser ellers til undersøkelsen gjort av SIRUS i 2002 som viser at problemer med pengespill er omfattende. Undersøkelsen legger strenge kriterier til grunn for sine vurderinger om pengespill som problem, likevel viser undersøkelsen at nær 50 000 mennesker i Norge anses å ha eller ha hatt problemer relatert til pengespill. Disse tallene må vurderes i lys av at disse personenes problemer igjen ofte fører til problemer for familie, venner og arbeidsmiljø. Undersøkelsen viser videre at hele 24 500 personer er å betrakte som nåværende problemspillere. En skremmende stor del av denne gruppa er unge mennesker i aldersgruppa 15-24 år. Av total omsetning på pengespill står problemspillerne for hele 11 pst. av omsetningen.

Flertallet mener det er betenkelig at omsetningen på pengespill er sterkt økende. Tallene for 2002 viser en omsetning på ca. 30 mrd. kroner. Dette betyr at hver nordmann i snitt spilte for 6 500 kroner siste år. Det er svært betenkelig at det som øker mest er de spill som mest "trigger" spillavhengighet. Dette er eksempelvis oddsspill, spill på Internett og automater. I 2002 økte omsetningen på automater hele 67 pst. og på oddsspill var økningen 62,3 pst.

Flertallet mener det er klar sammenheng mellom omfang av spill og omfang av problemer knyttet til spill. Det er derfor viktig at Norsk Tipping AS i sin videre drift nyttiggjør seg kunnskap fra forskning, erfaring fra behandlingsinstitusjoner og erfaringer fra andre land.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet med bakgrunn i en evaluering av prøveprosjektet for internettbaserte spill, vil vurdere å legge til rette for slike. Dette flertallet forutsetter at denne evalueringen også vil omfatte en teknisk vurdering av hvilke restriksjoner det kan være mulig å innføre. Dersom det norske markedet for internettbaserte spill blir liggende åpent for internasjonale operatører, mener dette flertallet det også vil være riktig å slippe til norske aktørerer. Man vil da kunne påvirke spillene i moderat retning, samtidig som inntektene fra dette markedet også i fremtiden vil bli kanalisert til norske formål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norge, selv etter gjennomføringen av det som er foreslått, fremdeles har flere automater per capita, mer aggressive automater og høyere premier enn land det er naturlig å sammenligne seg med. I Norge er det ingen eller få begrensninger på hvor automatene er utplassert. Norge vil fremdeles være meget liberalt med hensyn til pengespill i verdenssammenheng. Det er på denne bakgrunn grunn til å tro at problemer knyttet til pengespill fortsatt vil være omfattende i Norge. Disse medlemmer ser frem til og vil støtte utarbeidelse av en handlingsplan mot spilleproblemer.

Disse medlemmer mener at antall spilleautomater snarest bør ned mot maksimalt 5 000. Videre bør maksimal gevinst på automater snarest settes til 300 kroner. Dette er på nivå med Danmark og Finland. Nye automater bør ikke ha mulighet for spill med seddel eller kredittkort, men kun ha innkast for mynt.

Disse medlemmer viser til at det internasjonalt er faglig anerkjent at gambling over Internett er spesielt problematisk. Kjennetegn ved slike spill er bl.a. ekstrem tilgjengelighet i tid og sted, spilleren observeres ikke av andre slik at det ikke er noen sosial kontroll. Videre skjer spillet ikke med kontanter, dette kan lett føre til en opplevelse av ikke å spille med ekte penger. Farene ved nettspill er lite behandlet i proposisjonen. Det som omtales er problemet med konkurranse fra utenlandske nettspill. Disse medlemmer mener proposisjonen gir feilaktige opplysninger om begrensningen av nettspill f.eks. i Australia og USA. Disse medlemmer viser til at det i hele USA er forbudt å arrangere gambling på nett, videre at det i Kongressen foreligger forslag til lov som forbyr kortselskapene å formidle betaling til nettgambling. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det ikke uten videre er grunn til å godta en så problemskapende form for spill som nettgambling.

Disse medlemmer er kjent med at det er prøvespill pr. mobiltelefon. Problemene vil i stor grad være de samme som ved spill over Internett. Så langt er det i dette markedet ikke registrert noen konkurranse om slike spill fra utenlandske spilleselskaper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill på Internett."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill pr. mobiltelefon."

"Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinstgrense på spilleautomater på kr 300."

"Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort, ikke er mulig."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksimalt utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge."

I den fordelingsnøkkelen som er foreslått tas det utgangspunkt i inntekter organisasjonene hadde i 2001. Disse medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål om det er rimelig å ta utgangspunkt i inntekter på et tidspunkt der det hersker stor enighet om at spillmarkedet var utenfor kontroll. Disse medlemmer har merket seg Norsk Forening For Pengespillproblematikk (NFP), som i sin høringsuttalelse sier:

"... uttaler at det er urettferdig å permanent honorere de organisasjoner som har opptrådt aggressivt på automatmarkedet. NFP mener forslaget synes å permanent ville utelate fra den statlige støtteordningen de organisasjonene som av etiske grunner har holdt seg unna automater, og at en full kompensasjon til de som har hatt store automatinntekter vil sementere store urettferdigheter i organisasjons-Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet i forhold til spillavhengighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet i forhold til spillavhengighet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en grunnleggende forskjell mellom spill for penger en har og spill for penger en ikke har. Erfaringene tilsier at spill for lånte penger er et sentralt element i utviklingen av spillavhengighet. Slikt spill bør forhindres. I proposisjonen erklærer en seg fornøyd med at selve spillarrangørene ikke yter kreditt til spillerne, mens spill for lånte penger anses som uproblematisk når en overlater til kredittkortselskaper å yte kreditten. Spill på kreditt bør unngås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at forståelsen av hvilke forhold som medvirker og hvilke som ikke medvirker til spillavhengighet forstås best mulig. For å skjerme dem som er i fare for å utvikle spillavhengighet, samtidig med at de som ikke er det gis en mulighet til underholdning og de samfunnsnyttige og humanitære formål sikres inntekter, bør de riktige tiltak settes inn.

Disse medlemmer viser til Regjeringens redegjørelse av den aggressive markedsføring av pengespill på Internett som i stadig større grad gjør seg gjeldende. Det er en tydelig trend at deler av den internasjonale gamblingindustrien forsøker å nå nye og eksisterende kunder gjennom nye kanaler. Disse medlemmer merker seg at siden denne trenden er ganske ny, er det utført lite forskning rundt hvordan pengespill gjennom nye kanaler påvirker utvikling av spillavhengighet, hvitvasking av penger, eller andre problemstillinger. Samtidig er de juridiske og teknologiske muligheter og problemstillinger rundt pengespill gjennom nye kanaler dårlig forstått og tatt lite hensyn til. Disse medlemmer ser seg lei for at Norge kun i liten grad har muligheten til å kontrollere internasjonale aktører, det være seg seriøse og profesjonelle eller rene lurendreiere.

2.3.1 Forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en indikasjon på at spillavhengighet er økende, er den økende søkningen til behandling som er registrert. Dette er allikevel ikke en særlig sikker indikasjon.

Flertallet mener at bare gjennom forløpsstudier, hvor en kommer tilbake og utfører nye målinger, kan slike trender iakttas. En må ha mulighet til å følge problemet over tid for å se hvilke trender som avtegner seg.

Flertallet vil bemerke at det er viktig når et land legger opp til tiltak for å redusere utviklingen av spillavhengighet, at kunnskapsnivået vedrørende problemområdet er høyt. Har man god og vitenskapelig kjennskap til dybden i problemene, lages det gode behandlingsprogrammer, mangler man den kjennskapen, kan behandlingsprogrammet slå feil. Flertallet mener derfor det er helt nødvendig at Norge skaffer seg god kompetanse på dette området.

Flertallet mener det er viktig for Norge å ha forskere som er kjent med forskningsfronten, og som er vant til å lese andres forskning med kritisk sans. Slike forskningsmiljøer er et godt utgangspunkt for å legge opp til internasjonale samarbeidsprosjekter som på sikt vil være svært nyttig i kampen mot spillavhengighet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den sammenheng understreke viktigheten av midler til å styrke forskningen på feltet om spillavhengighet og er enig med Regjeringen om å avsette 0,5 pst. av Norsk Tipping AS sitt overskudd til forskning, forebygging og informasjon.

2.4 Gevinstautomater

2.4.1 Enerett for Norsk Tipping AS

Komiteen har merket seg at Norge har en lang historie med å drive gevinstautomater. Allerede i 1937 hadde Norges Røde Kors sin første såkalte "knipseautomat". Komiteen viser til at disse automatene ikke ble ansett som lotterivirksomhet etter lotteriloven i 1939 og kunne derfor oppstilles av både ideelle organisasjoner og privat næringsvirksomhet. I dag kan gevinstautomater bare oppstilles til inntekt for samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å gi Norsk Tipping AS enerett til drift av spilleautomater. Staten vil gjennom en slik ordning ha full kontroll over spilleentreprenørens virksomhet, og inntjeningen vil i sin helhet tilfalle de til enhver tid gjeldende spill og lotteriverdige formål. Flertallet vil også peke på at denne ordningen tydeliggjør det ansvar som til enhver tid hviler på regjeringen i forhold til at spillevirksomheten drives innenfor forsvarlige rammer.

Flertallet konstaterer at en samling av all spilloperatørvirksomhet under Norsk Tipping AS fører til nedleggelse av dagens private virksomhet på området. Flertallet har særlig merket seg de negative ringvirkninger dette får i forbindelse med Valdres næringshage, der Nord-Aurdal kommune og private interesser har investert og iverksatt viktig næringssatsing for Valdresregionen. Dette er gjort i tillit til nærvær av Norsk Lotteridrift AS´ aktivitet, som i dag med sine 41 ansatte utgjør hjørnesteinen i næringshagen. Flertallet konstaterer at de ansatte i Norsk Lotteridrift AS representerer relevant kompetanse det kan være av verdi å ivareta. Flertallet viser også til Stortingets høringer der Norsk Tipping AS bekreftet at deler av selskapets fremtidige operatørvirksomhet for spilleautomater kan legges til Fagernes, dersom dette er ønsket fra Stortingets side. Flertallet mener i lys av dette det vil være riktig å videreføre spillrelatert virksomhet på Fagernes, således at Norsk Tipping AS lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertallet vil understreke at når det gjelder videreføring av spillrelatert virksomhet på Fagernes, bør dette være en betydelig enhet med potensial for videre utvikling. Flertallet forutsetter at departementet gjennom Norsk Tipping AS legger til rette for dette.

Flertallet mener også det er nødvendig å få gevinstautomater som er mindre aggressive, og som gir en spillekvittering i stedet for penger ved gevinst.

Flertallet mener at gevinstautomatene i Norge bør være statlig drevet slik som i Sverige.

Flertallet mener derfor at Norsk Tipping AS best kan organisere dette arbeidet. Flertallet mener Norge har god erfaring over lang tid med Norsk Tipping AS som spilleoperatør, og at Norsk Tipping AS vil kunne ha en oversiktlig styring av gevinstautomatene.

Flertallet mener enerettsmodellen er en forutsetning for en mest mulig samfunnsmessig forsvarlig innretning av spilleautomatmarkedet i Norge. Viktig i denne sammenheng er blant annet at enerett for Norsk Tipping AS vil innebære optimale kontrollmuligheter og at automatenes funksjonsområde raskt kan endres, etter hvert som kunnskapen øker i forholdt til hvilke faktorer som øker risikoen for spillavhengighet. Denne modellen vil også gjennom rasjonaliseringsgevinster kunne sikre Regjeringens målsetting om reduksjon av antall automater til 10 000 og sikre en vesentlig nedgang i den totale automatomsetningen, samtidig som overskuddet til de samfunnsnyttige og humanitære formål opprettholdes på 2001-nivå.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for dagens situasjon hvor Norge har utplassert 19 000 pengespillautomater, et antall som ligger langt over de andre nordiske land. Dette flertallet mener tiden er inne for å rydde opp i denne problematikken slik at det ikke står gevinstautomater der barn og ungdom ferdes daglig, og at antallet må reduseres til et nivå som kan sammenlignes med de andre nordiske land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet mener at en flytting av ansvaret for gevinstautomatmarkedet til en statlig monopolvirksomhet ikke vil være bra. En statsråd er eier og generalforsamling for selskapet. Dette gir noen fordeler for en effektiv styring av gevinstautomatmarkedet, men mest ulemper. Disse medlemmer mener at man ved å innføre et offentlig styrt monopol, flytter styringsdialogen vekk fra det offentlige rom og derved vekk fra en offentlig debatt og kritikk. Dette vil ikke styrke det faglige grunnlaget for beslutninger. Dette vil føre til en sterk nedbygging av den demokratiske kontroll med gevinstautomatmarkedet fordi den kritiske debatten utestenges fra beslutningsprosessene. Disse medlemmer har liten tro på at et marked hvor regulatorisk myndighet og kommersielle interesser blandes hos en statsråd, er i samfunnets beste. Å tro at en statsråd vil kunne ha den optimale oversikt over hva som gagner samfunnet, uten den kritiske debatten som et åpent marked har, er lite trolig. Disse medlemmer mener dette tyder på at noen mener at beslutninger som er tatt i "lukkede rom", uten offentlig innsyn, er til samfunnets beste. Dette ligner til forveksling på formynderpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om at Norsk Tipping AS får enerett til oppstillingsautomater, og at de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene foreslås gitt en fast andel av Norsk Tippings samlede spilleoverskudd. Disse medlemmer er enige i Regjeringens vurdering av at den eneste modell som vil gi full kontroll med et spilltilbud som gis via spillautomater, er en modell med en heleid statlig operatør som er direkte styrt og kontrollert av staten. Det er verdt å merke seg at organisering av pengespill gjennom offentlige selskaper er hovedmodellen i de fleste europeiske land. Videre er det slik at ønsket om et forsvarlig pengespilltilbud medfører avgrensing av tillatte pengespill på en slik måte at det skaper et marked med sterkt betinget konkurranse. Disse særlige hensyn gjenspeiles også i begrunnelsen for at pengespillene er unntatt fra prinsippet om fri konkurranse innen EU/EØS-området.

2.4.2 Fordeling av overskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS etter endringene i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivning.

Flertallet er enige i Regjeringens forslag til fordeling til de tre humanitære operatørene Norges Røde Kors, Redningsselskapet og Norges Handikapforbund.

Flertallet mener dessuten at de 7H-organisasjonene (Kreftforeningen, LHL, Blindeforbundet, Flyktningrådet, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen) bør sikres forutsigbarhet i tildelte midler, og viser i den sammenheng til fordelingstabellen i proposisjonens alternative modell.

Flertallet mener videre at øvrige landsdekkende organisasjoner samt små lokale formål må få sin rettmessige del av Norsk Tipping AS" overskudd. Flertallet ber derfor Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og foreninger kompensasjon i forhold til tapte inntekter etter inndragning av spilleautomater.

Flertallet fremmer forslag i tråd med proposisjonen:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og foreninger tildelinger av tippeoverskuddet som kompenserer for bortfall av inntekter fra dagens spilleautomater."

Flertallet vil også be Regjeringen vurdere om inntekter ut over 2001-nivå bør tilfalle organisasjoner, lag og foreninger som til nå ikke har drevet med automatspill.

Flertallet er enig i at en egen nemnd foretar fordelingen på basis av forskrifter og med Lotteritilsynet som saksforberedende sekretariat.

Flertallet mener det bør være klageadgang.

Flertallet mener det bør foretas en evaluering innen 5 år etter at loven er vedtatt for å se om Stortingets forutsetninger med Norsk Tipping AS" automatmonopol virker etter hensikten. Spesielt gjelder dette kontroll, oppsetting og forskningsresultater i forbindelse med spillavhengighet.

Flertallet mener også det er viktig å få svar på virkningene av den prosentvise fordeling til de ti humanitære organisasjonene og om lokale lag og foreninger mottar sin andel som forutsatt.

Flertallet vil anbefale at evalueringsresultater og eventuelt endringer i fordelingen mellom organisasjoner både i og utenfor den nye ordningen legges fram for Stortinget som egen sak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det er en del sportsgrener som ikke er representert i Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at også disse får adgang til midler. Dette gjelder f.eks. anlegg til motorsport og andre idretter.

Disse medlemmer vil påpeke at midler skal tildeles grener der det legges spesielt til rette for aktiviteter for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har forståelse for at de inngrep som gjøres, har store konsekvenser for mange av de organisasjoner og lag som de senere år har basert store deler av sin drift på disse inntekter. Den omorganiseringen som finner sted må ta hensyn til dette, men den økte forståelsen av de problemer pengespill fører til, tilsier likevel at alle impliserte sannsynligvis må akseptere et lavere inntektsgrunnlag fra spill på sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at med Regjeringens forslag endres den avtalte tippenøkkelen som et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det i forbindelse med omorganiseringen må åpnes for at lag og organisasjoner som tidligere ikke har ønsket å motta penger fra automatspill, bør ha muligheter for å komme med i fordelingsordningen.

2.5 Andre spørsmål

2.5.1 Norske fergerederier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye bestemmelsene kun gjelder ferger i trafikk mellom Norge og utenlandsk havn. Flertallet viser også til proposisjonen hvor det fremgår at det tas sikte på at dagens midlertidige regler forlenges ut 2005, og at et harmonisert regelverk, med en overgangsperiode på 1 år, trer i kraft 1. januar 2006. Flertallet vil peke på at forslagene til nye regler for området vil bli lagt ut på høring høsten 2003, og forutsetter at involverte parter kan komme med sine innspill og synliggjøre særskilte behov som denne bransjen måtte ha.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norske fergerederier i utenriksfart ikke bør gis dårligere konkurransevilkår enn fergerederier som seiler under andre flagg. Ved å innføre særnorske bestemmelser for gevinstautomater om bord i norske båter svekkes inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer anerkjenner at de norske rederiene investerer midler i markedsføring av Norge som et turistmål og at de norske båtene bringer store inntekter til landet i form av turister. Samtidig mener disse medlemmer at de faste fergerutene utgjør en viktig del av en kommunikasjons- og samferdselsinfrastruktur som er viktig for norske speditører og frakten av varer til og fra kontinentet. Det er derfor lite hensiktsmessig å innføre begrensninger på gevinstautomater om bord på norske båter, da dette vil gi høyere transportkostnader og øke risikoen for utflagging.

Disse medlemmer vil også påpeke at det slett ikke bare dreier seg om gevinstautomater i Norge, men også gevinstautomater på ferger i utenriksfart. Dette kan få store konsekvenser for fergerederiene, som dermed ikke lenger konkurrerer på lik linje med sine utenlandske konkurrenter. Det synes som om statsråden ikke i tilstrekkelig grad har satt seg inn i de økonomiske realiteter rundt drift av norskregistrerte ferger, og hvilket økonomisk potensial markedsføring av slike fergereiser gir for norsk turistindustri. Ved innføring av monopol på gevinstautomater kan forslaget gi konsekvenser som utflagging av norske fergerederier, med tilhørende tap av arbeidsplasser både i fergenæringen og turistindustrien.

2.5.2 EFTA Surveillance Authority (ESA)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Norsk Lotteridrift ASA har klaget spørsmålet om enerett for Norsk Tipping AS inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Flertallet viser til proposisjonen og til Kultur- og kirkedepartementets brev til komiteen av 23. mai 2003 (vedlegg), der statsråden implisitt fastholder statens rett til å innføre enerett for Norsk Tipping AS. Disse medlemmer legger departementets vurdering til grunn for sin behandling av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen foreslår at drift av all gevinstautomatvirksomhet skal settes ut som enerett til et statsmonopol. Disse medlemmer er usikker på i hvilken grad dette er i henhold til EØS-regler. En slik enerett kan i seg selv gjøre det vanskeligere å føre tilsyn med monopolaktøren, samtidig som det blir langt vanskeligere å vite om de riktige tiltak for å begrense spillavhengighet blir forsøkt.

Disse medlemmer merker seg at innføring av enerett på spill for en statlig aktør vil kunne komme i konflikt med EØS-avtalen. Hvis forslaget om enerett blir vedtatt slik Regjeringen har foreslått det, vil Norge sannsynligvis bli stevnet inn for ESA. Disse medlemmer mener at med det mangelfulle arbeid som statsråden har lagt frem, vil det ikke være overraskende om ESA etterforsker et slikt monopol for Norsk Tipping AS.

2.6 Andre endringer i regelverk for pengespill og lotterier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens vurdering om at det ikke er ønskelig eller aktuelt å etablere kasinovirksomhet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet etter initiativ fra Norsk Tipping AS vil innføre 18-årsgrense for spill på Oddsen. Disse medlemmer støtter dette og mener på bakgrunn av resultatene i ungdomsundersøkelsen det er grunnlag for å utrede om det er behov for å innføre slik aldersgrense for alle, eventuelt andre typer pengespill.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for generell regel om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill."

2.6.1 Bingo

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bingo representerer et viktig sosialt møtested. Erfaringer fra andre land tyder på at bingospill også har et fremtidig potensial som sosialt treffpunkt og underholdning. Flertallet viser også til at erfaringene fra utlandet forteller at bingovirksomheten har et betydelig inntektspotensial i tillegg til automatene. Flertallet mener derfor at den utviklingen vi nå ser i Norge, forutsetter en modernisering av gjeldende vilkår for tradisjonell bingovirksomhet, og en større fleksibilitet i forhold til de såkalte sidespillene. Flertallet mener de totale rammevilkårene for bingo må gi godt grunnlag for videre virksomhet. Flertallet mener bortfallet av bingoautomatene vil få negativ betydning for bingoens inntekter, og er særlig bekymret for den kortsiktige virkningen av dette. Flertallet vil likevel akseptere at Norsk Tipping AS overtar oppstillingen av automater dersom større deler av inntektene enn det som normalt vil være for en ordinær oppstillingsplass, går til de lokale foreninger som bingoen spiller til inntekt for. Flertallet mener denne andelen bør være slik at bingoen totalt sett kommer ut med inntekter på 2001-nivå.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er innforstått med at et regelverk i tråd med dette, vil kunne medføre flere automater enn de 10 000 Regjeringen legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en slik løsning for bingomarkedet ikke må føre til flere automater i markedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bingoautomater er såpass forskjellige fra gevinstautomater at de ikke bør omfattes av en eventuell enerett. Bingoautomater er en viktig inntektskilde for bingohallene og er med på både å få et bredere og mer variert tilbud til de som går på bingo, samt å utjevne bingohallenes inntekter. Bingohallene drives på vegne av lokale samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som har få andre inntektskilder. Bingohallene er derfor viktige og bør ikke "slås bena vekk under". Bingoautomater kan sees som automatisert bingo, og det er lite som kan koble dem med spillavhengighet. Disse medlemmer mener at bingohallene bør beholde sine rettigheter til å drive bingoautomater på linje med hva de har i dag.

Disse medlemmer mener det er uheldig om samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner og lag ikke lenger gis mulighet til å skaffe seg inntekter gjennom annen lotterivirksomhet. Med Regjeringens forslag til særskilt avgift for hvert lotteriarrangement vil slik annen lotterivirksomhet i stor grad bli uhensiktsmessig å gjennomføre. Disse medlemmer mener at de samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner må sikres fortsatt rett til å drive annen lotterivirksomhet uten unødvendige hindringer. Det kan ikke være slik at enhver speidergruppe eller håndballag skal måtte betale en særskilt avgift for å gjennomføre et kakelotteri utenfor nærbutikken eller at Blindeforbundet skal måtte betale denne avgiften hver gang de avholder sitt landslotteri. Disse medlemmer mener også at gevinststrukturen i slike lotteri skal kunne være omsetningsbasert, slik at disse lotteriene ikke diskrimineres i forhold til Norsk Tipping AS sine spill, som f.eks. Lotto.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal § 3 annet ledd første punktum lyde:

Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater."