Fra gjeldende lovgivning foreslås følgende
i hovedsak videreført:
virkeområdet
vilkårene for bruk av tvang og makt
tilfeller der det kan brukes tvang og makt, med unntak av
"atferdsendrende tiltak" og slik at planlagte skadeavvergende tiltak
i gjentatte nødsituasjoner skilles ut som en egen form
for tiltak
saksbehandlingsregler med enkelte forenklinger og presiseringer
innhold i vedtak/beslutninger
krav om oppnevning av hjelpeverge
prosessuelle rettigheter til hjelpeverger og pårørende
adgangen til å bringe vedtak inn for tingretten
etter reglene i tvistemålsloven
kravene til gjennomføring.
Det foreslås at reglene legges inn som et nytt kapittel
4A i sosialtjenesteloven, slik at de får en mer sentral
plassering i forhold til de generelle rettighetsbestemmelsene.
Departementet har innarbeidet forskriften til kapittel 6A i lovutkastet.
Det foreslås at tittelen på kapitlet endres
til "Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemning".
Begrepet "psykisk utviklingshemning" foreslås videreført.
Departementet foreslår å endre begrepet "alternative
tiltak" til "andre løsninger" og "konkret faresituasjon"
til "nødsituasjon".
Departementet foreslår at bruk av inngripende varslingssystemer
med tekniske innretninger nevnes særskilt under definisjonen
av tvang og makt i § 4A-2 annet ledd.
Departementet mener at vedtaksperioden for planlagte skadeavvergende
tiltak i gjentatte nødsituasjoner skal settes til inntil
12 måneder om gangen. Reglene om vedtaksperiodens lengde
vil dermed være den samme for tiltak etter § 4A-5
tredje ledd bokstavene b og c. Etter departementets vurdering vil dette
sammen med forslag til § 4A-9 om krav til gjennomføring
og evaluering av tiltakene og plikten til å føre
journal etter § 4A-10 innebære en forenkling uten
fare for svekking av tjenestemottakernes rettssikkerhet.
Det foreslås at reglene om dokumentasjonsplikt i helsepersonelloven
kapittel 8 og forskrift om pasientjournal skal gjelde så langt
de passer. Forslaget innebærer en harmonisering av regelverket
for sosial- og helsetjenesten, og vil etter departementets vurdering ivareta
behovet for forsvarlig dokumentasjon på dette området.
Departementet mener det er behov for å begrense adgangen
til å bruke tvang i opplærings-, trenings- og behandlingstiltak
og foreslår at adgangen til å bruke tvang i atferdsendrende
tiltak ikke videreføres som eget grunnlag. Det foreslås
at det presiseres i bokstav c at opplæring og trening kan
brukes i tiltak for å dekke den utviklingshemmedes grunnleggende
behov for mat, påkledning, hvile, søvn, personlig
hygiene og personlig trygghet. Ut over disse tilfellene vil det etter
forslaget ikke være anledning til å bruke planlagte
trenings- og opplæringstiltak.
Departementet foreslår å ikke å videreføre
ordningen med rådgivende gruppe.
Departementet foreslår at adgangen til å klage
på gjennomføringen av vedtak som er overprøvd
av Fylkesmannen, ikke videreføres. Det vises til at den
ordinære ordningen er at innvendinger mot måten
et vedtak gjennomføres på, kan tas opp med tilsynsmyndigheten.
Etter departementets vurdering bør dette være
ordningen også på dette området.
Departementet foreslår å myke opp kravet om
at to tjenesteytere skal være til stede ved gjennomføringen
av planlagte skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke
tjenestemottakerens grunnleggende behov. Kravet kan etter forslaget § 4A-9
annet ledd fravikes dersom dette "er til ugunst for tjenestemottakeren".
Videre foreslår departementet å sløyfe
dagens utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne, og at
det åpnes opp for personell med pedagogisk fagbakgrunn.
Det framholdes at formålet med lovforslaget er todelt:
hindre vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og
makt, og departementet mener at dette fanges opp i den foreslåtte
formålsbestemmelsen på en tydeligere måte
enn i dagens formålsbestemmelse. Det foreslås
videre tatt inn som tredje ledd i formålsbestemmelsen at
"ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende
måte".
Departementet legger til grunn at dersom det skal gis bestemmelser
om bruk av tvang innenfor andre sektorer, bør dette gjøres
gjennom endringer i den enkelte sektorloven. Departementet vil følge
opp spørsmålet om bruk av tvang og makt på andre
arenaer overfor de berørte departementer.
Departementet mener det er særlig viktig å understreke
retten til informasjon og medvirkning i et regelverk som gir hjemmel
for bruk av tvang og makt, og har derfor innarbeidet dette i lovutkastet § 4A-3.
Departementet mener at kravet til forebygging bør tydeliggjøres
og foreslår en bestemmelse om at kommunen plikter å legge
forholdene til rette for minst mulig bruk av tvang og makt og til å gi
nødvendig opplæring, herunder faglig veiledning
og oppfølging i gjennomføring av tiltak.
Etter departementets vurdering er det uheldig at regelverket
i enkelte tilfeller kan føre til løsninger som
i større grad begrenser privatlivet, livsutfoldelse og
bevegelsesfriheten enn nødvendig. Departementet foreslår
derfor at adgangen til å bruke mekaniske tvangsmidler utvides
slik at disse tiltakene også kan brukes for å hindre
fall og hindre at tjenestemottakeren skader seg selv.
Dagens forskrift § 1-5 gir adgang til å skjerme tjenestemottakeren
fra andre personer som et skadeavvergende tiltak, og denne adgangen
er foreslått videreført. Departementet har ikke
foreslått å videreføre kravet om at en
tjenesteyter skal være til stede i rommet eller naborommet
ved gjennomføringen av skjermingen.
Departementet er enig med høringsinstansene i at det
er behov for å tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens
ansvar og rolle ved bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede
og foreslår at spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver
etter dette kapitlet reguleres i en egen bestemmelse.
Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende
tilsynsregler slik at kommunens internkontrollplikt og Fylkesmannens
tilsyn med kapittel 4A reguleres direkte i loven. Departementet
forutsetter at tilsynet med spesialisthelsetjenesten på dette
området utføres i nært samarbeid mellom
Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylkene.
Departementet mener at Fylkesmannen ikke skal ha plikt til å føre
stedlig tilsyn med tiltak etter kapittel 4A. Etter departementets
syn bør regelmessigheten og utføringen av tilsynet
vurderes av Fylkesmannen i lys av behovet for tilsyn i det enkelte
tilfellet.
Følgende forslag fra Rådet er ikke fulgt opp
i lovforslaget:
utvidelse av vilkårene for
bruk av tvang og makt slik at også vesentlig økt
livskvalitet kan gi rettslig grunnlag for å bruke tvang
og makt
innføring av samtykke som eget hjemmelsgrunnlag
for bruk av tvang eller makt overfor personer over 16 år
adgang til å inngå avtaler med den eller
de som har foreldreansvaret, om bruk av tvang og makt mot barn under
16 år
lovfesting av at kommunen skal ha adgang til å opptre
som hjelpeintervenient til støtte for den private parten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter forslagene i proposisjonen med
hensyn til den gjeldende lovgivning som videreføres i den
nye loven. Flertallet viser til at et solid flertall
av høringsinstansene også er enige i dette.
Flertallet vil understreke at bruk av makt og tvang
bare skal brukes i nødssituasjoner der det er helt nødvendig
for å hindre eller begrense vesentlig skade. Flertallet vil
også sterkt understreke at alle andre tiltak skal være
utprøvd før tvang eller makt blir tatt i bruk.
Det må ikke bli slik at adgangen til å bruke tvang
fører til redusert innsats for å bedre kvaliteten
og omfanget av det omsorgstilbudet som gis til de psykisk utviklingshemmede. Flertallet mener
det er behov for å heve kompetansen hos de ansatte og dermed
også kvaliteten på tilbudet til de psykisk utviklingshemmede
i kommunene. Flertallet vil i denne sammenheng også peke
på viktigheten av et nært og godt samarbeid mellom
kommunene og habiliteringstjenesten.
Flertallet viser til at bruk av tvang og makt
i atferdsendrende tiltak ikke videreføres som eget grunnlag.
Uttalelsene fra høringsinstansene spriker på dette
punktet. Av kommunene og fylkesmennene er det et flertall for ikke å videreføre
atferdsendrende tiltak som eget grunnlag. Det samme er tilfelle
når det gjelder brukerorganisasjonene. Derimot kan det
synes som det er et flertall i spesialisthelsetjenesten som går
inn for beholde dette. Ut fra en samlet vurdering vil flertallet støtte
forslaget i proposisjonen om ikke å videreføre
atferdsendrende tiltak som eget grunnlag, og viser bl.a. til høringsuttalelsen
fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede hvor det heter:
"Erfaringer har vist at slik behandling ikke har den effekt
man hadde håpet, og i ekstreme tilfeller går langt
over lovens uttalte verdigrunnlag og forsvarlighetsnormer for akseptabel
behandling."
Flertallet mener derimot det fortsatt bør
være adgang til bruk av tvang i opplærings- og
treningstiltak, men kun begrensa til de situasjoner der det er nødvendig
for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for
mat, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig
trygghet. Dette er også i samsvar med forslaget i proposisjonen.
Flertallet viser til at et flertall i Rådet
anbefaler at det åpnes for bruk av tvang og makt basert
på samtykke fra tjenestemottaker over 16 år, og
at det kan inngås avtaler med den eller de som har foreldreansvar
om bruk av tvang eller makt for barn under 16 år. Dette
forslaget følges ikke opp i proposisjonen. Flertallet viser
også til at et klart flertall av høringsinstansene
har sluttet seg til departementets vurdering av forslaget fra Rådets
flertall. Om spørsmålet om samtykke uttaler Fylkesmannen
i Oppland bl.a.:
"Vi mener det vil bli svært vanskelig å skulle
gå inn å vurdere om brukeren har samtykkekompetanse."
Komiteen registrerer at brukerorganisasjonene
har ulikt syn på dette og viser til at mens NFU støtter
Rådets forslag, er Landsforbundet for Utviklingshemmede
og Pårørende (LUPE) sterkt imot forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil ut fra en samla vurdering si seg enig
i departementets vurderinger og støtter forslaget om at
det ikke åpnes for bruk av tvang basert på samtykke
fra tjenestemottaker eller avtaler med foresatte for barn under
16 år.
Flertallet viser til at departementet foreslår å myke
opp kravet om at to tjenesteytere skal være til stede ved
gjennomføringen av planlagte skadeavvergende tiltak og
tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov
på en slik måte at dette kan fravikes dersom det
"er til ugunst for tjenestemottaker". Flertallet finner
dette rimelig og støtter derfor dette forslaget, men vil
understreke at det kun må gjelde de tilfeller der det åpenbart
er til tjenestemottakers beste at bare én er til stede. Flertallet registrerer
videre at det foreslås å sløyfe dagens
utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne. Flertallet støtter
dette forslaget, men vil peke på at det gjennom høringene
i komiteen er uttrykt bekymringer for den dispensasjonspraksis som
i dag utøves når det gjelder utdanningskrav. Derfor
vil flertallet understreke at ved å stille
utdanningskrav til kun den ene av de to tjenesteyterne, vil det
måtte bety at det må strammes inn på en
relativt liberal dispensasjonspraksis på området.
Flertallet er sterkt opptatt av at det må føres
et godt og effektivt tilsyn med bruk av tvang og makt i pleie- og
omsorgstjenester overfor psykisk utviklingshemmede for å sikre
seg mot at det utvikles en uheldig praksis som er i strid med lovens
intensjoner. For å sikre dette mener derfor flertallet det
er nødvendig at Fylkesmannen i tillegg til systemrettet tilsyn
også må ha plikt til å føre
stedlig tilsyn med tiltak etter kapittel 4A. Flertallet kan
derfor ikke støtte forslaget om at et slikt stedlig tilsyn
ikke lenger skal være pålagt, og viser i denne
sammenheng til at både et flertall av høringsinstansene
og Rådet mener det er nødvendig med et slikt stedlig
tilsyn.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester skal § 2-6
første ledd nytt annet punktum lyde:
Ved tiltak etter § 4A-5
tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres
stedlig tilsyn."
Flertallet forutsetter at Fylkesmannen ut fra alvorlighetsgraden
til de forskjellige tiltakene, sitt kjennskap til forholdene i kommunen
m.m. i hvert enkelt tilfelle vurderer hvor ofte det er nødvendig å føre
stedlig tilsyn.
Flertallet ser det som positivt at den midlertidige
loven som har regulert bruken av tvang og makt, nå gjøres
permanent. Det er likevel grunn til å følge utviklinga
nøye. Flertallet ser derfor behovet for en
evaluering av de virkningene loven får, og vil be om at
den blir gjenstand for en grundig erfarings- og forskningsbasert
evaluering etter at den har virket i 3 år.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) ble foretatt lovendringer
som innebærer at enkelte henvisninger i proposisjonens
lovforslag må endres, jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004). Komiteen er
ellers gjort kjent med at det i proposisjonens lovforslag er en
uriktig henvisning i § 2-6 tredje ledd, og at
ordene "og drikke" ved en feil er falt ut av forslaget til § 4A-5
tredje ledd bokstav c.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd første punktum skal
lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapitlene
4, 4A, 6 og 7 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold
av lov eller forskrift.
§ 2-4 skal lyde:
Det regionale helseforetakets ansvar
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som spesialisthelsetjenestene er pålagt
etter kapittel 4A, blir utført.
§ 2-6 første ledd første
punktum skal lyde:
Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med kommunens
virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 og
skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene
til loven.
§ 2-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn i
de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen kan
utføre sine oppgaver etter første ledd. I forbindelse
med tiltak etter kapittel 4A kan tilsynet
gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke. Fylkesmannen skal føre tilsyn med tiltak
der spesialisthelsetjenestene har truffet vedtak etter § 4A-13
annet ledd.
Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6
eller 7 drives på en måte som kan ha skadelige
følger for tjenestemottaker eller på annen måte
er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg
om å rette opp forholdet.
§ 4A-5 tredje ledd bokstav c skal lyde:
tiltak for å dekke tjenestemottakerens
grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn,
hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og
treningstiltak."