Til Odelstinget
Det fremmes i proposisjonen forslag om at sosialtjenesteloven
kapittel 6A i hovedsak videreføres i et nytt og permanent
regelverk - sosialtjenesteloven kapittel 4A.
Det redegjøres for bakgrunnen for gjeldende regler,
jf. Ot.prp. nr. 58 (1994-1995), Ot.prp. nr. 57 (1995-1996), St.
meld. nr. 26 (1997-1998) og Ot.prp. nr. 62 (2000-2001).
Høringsnotat med forslag til regler som skal avløse
de midlertidige reglene i sosialtjenesteloven kapittel 6A, ble sendt
ut i november 2002 med høringsfrist i januar 2003. Det
redegjøres for hovedinnholdet i høringsuttalelsene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, erkjenner at det i enkelte tilfeller
kan være behov for å utøve tvang og makt
i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemming.
Komiteen erkjenner videre at spørsmålet
inneholder mange dilemmaer både av etisk art og i forhold
til spørsmålet om menneskeverd og menneskerettigheter
og den enkeltes rettssikkerhet.
Nettopp av slike årsaker er komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, av
den oppfatning at det er nødvendig med et lov- og regelverk
som regulerer bruk av tvang og makt i de tilfeller der slik bruk
er ansett som nødvendig. Flertallet støtter
derfor departementets forslag om at sosialtjenesteloven kapittel
6A i hovedsak videreføres i et nytt og permanent regelverk – sosialtjenesteloven kapittel
4A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 79 (1995-1996) der Fremskrittspartiet gikk mot
loven. Disse medlemmer vil også denne gangen
gå mot hele lovforslaget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet var svært skeptisk til det første
lovutkastet som kom når det gjaldt bruk av makt og tvang
overfor personer med psykisk utviklingshemming. Dette lovforslaget
ble da også sendt tilbake til Regjeringen. Dette
medlem vil understreke at hensikten med en slik lov måtte,
og må, være å begrense og kontrollere
eventuell nødvendig bruk av tvang og makt, og at alle andre
tiltak av frivillig og positiv art skal være prøvd
først. Videre må aldri bruk av tvang og makt skje
på grunn av et mangelfullt og utilfredsstillende omsorgstilbud.
Dette medlem er tilfreds med at den midlertidige
loven ble utformet ut fra disse grunnholdningene, og at en nå ser
en reduksjon i bruken av tvang og makt. Skal vi opprettholde og
utvikle et samfunn der enkeltmenneskets ukrenkelighet og samfunnets
omsorgsetikk blir ivaretatt og praktisert på en forsvarlig måte,
må loven og retningslinjer ha et slikt klart og restriktivt
utgangspunkt.
Departementet har innhentet årsrapporter fra fylkesmennene
om praktiseringen av regelverket. Statistikken viser en sterk økning
i antall godkjente vedtak om bruk av tvang og makt fra 1999 til
2001. Ut fra tilbakemeldingene for 2002 ser det ut til at denne økningen
er i ferd med å avta. Det uttales at økningen av
antall vedtak ikke er uttrykk for at den reelle tvangsbruken er økt,
men at nødvendig tvangsbruk i større grad utføres
i kontrollerte former etter at andre løsninger er prøvd.
Etter fylkesmennenes syn har regelverket bidratt til å sette
fokus på andre tiltak enn bruk av tvang eller makt. Den
uregistrerte bruken av tvang er redusert siden 1999, men det rapporteres
også for 2002 om at det forekommer slik tvangsbruk. Tallmaterialet
viser at tiltak etter sosialtjenesteloven kapittel 6A ble anvendt
overfor om lag 1 200 personer i 2002. Fylkesmennene godkjente
vedtak for 337 personer.
Det er gitt mange dispensasjoner fra utdanningskravene som loven
stiller.
Fylkesmennene har rapportert om 6 klagesaker som har vært
behandlet av fylkesnemnda for sosiale saker i perioden 1999 til
og med 2002. I tillegg er noen klager trukket tilbake før
saken ble fremmet for nemnda. Fylkesmennenes vedtak ble stadfestet
i alle sakene. Det er rapportert om 11 klager til Fylkesmannen om
kommunens beslutning om skadeavvergende tiltak i enkelttilfeller.
En sak har hittil blitt behandlet av domstolene. Fylkesnemndas vedtak
i saken ble opprettholdt.
I forbindelse med iverksettingen av sosialtjenesteloven kapittel
6A ble det oppnevnt en rådgivende gruppe (Rådet)
som skulle følge med i hvordan loven ble praktisert og
vurdere praksis i forhold til rettssikkerhetsspørsmål
og den faglige utviklingen i den midlertidige virketiden.
Det redegjøres for Rådets virksomhet fra 1. januar
1999 til 30. juni 2002.
Rådet som avga sluttrapport 11. juni 2002, har konkludert
med at loven har bidratt til:
bedret kontroll med bruk av tvang
og makt under tjenesteutøvelsen
høyere erkjennelse av tjenestemottakeres rett til respekt
for sin integritet og selvbestemmelsesrett
redusert bruk av tvang i tjenesteutøvelsen.
Rådet har tilrådd at et nytt regelverk bør
etterfølge sosialtjenesteloven kapittel 6A.
Det redegjøres for aktuelle forsknings- og kartleggingsprosjekter.
Komiteen viser til at Norge siden 1999
har hatt en midlertidig lov som regulerer bruk av tvang og makt.
I denne perioden har en rådgivende gruppe (Rådet)
fulgt med i praktiseringa av loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, registrerer med tilfredshet at alle som
har uttalt seg om virkningen av gjeldende regelverk, uttaler at
dette har virket positivt og har ført til redusert bruk
av tvang. Flertallet er også fornøyd med
at fylkesmennene gir uttrykk for at regelverket har bidratt til å sette
fokus på andre tiltak enn bruk av tvang og makt.
En annen erfaring som er gjort i perioden med den midlertidige
loven, er at det er gitt mange dispensasjoner fra de utdanningskravene
som loven stiller. Flertallet er bekymra for at en
slik dispensasjonspraksis kan bidra til å svekke rettssikkerheten
for tjenestemottakerne, og forutsetter at departementet vil følge
nøye med i utviklinga av dispensasjonspraksisen.
I rundskrivet og forarbeidene til sosialtjenesteloven kapittel
6A er det understreket at spørsmålet om bruk av
tvang og makt må ses i sammenheng med den enkelte utviklingshemmedes
livssituasjon, og at kommunens tilbud til den enkelte skal være
helhetlig og individuelt tilrettelagt.
Det vises til forskning og erfaringer som peker på at
det blir større problemer med beboernes atferd når mange
psykisk utviklingshemmede med atferdsproblemer samles i store boenheter.
Det redegjøres for en arbeidsgruppe nedsatt av Helsetilsynet
for å utrede spørsmål om kompetanseutvikling
og organisering av helsetjenesten til utviklingshemmede
med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser.
Helsetilsynet deler arbeidsgruppens oppfatning om at kompetanseheving
på kommunalt nivå er det mest sentrale virkemiddel
i arbeidet med å bedre tjenestetilbudet til den aktuelle
brukergruppen.
Det vises til at departementet og Sosial- og helsedirektoratet
har gitt tilskudd til et 4-årig utviklings- og samarbeidsprosjekt
mellom Trondheim kommune og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
I 1999 ble det opprettet et nasjonalt, funksjonsrettet kompetansenettverk
for autisme. Det er i 2002 etablert to regionale knutepunkter i
helseregion øst: ett knutepunkt i forhold til mennesker
med autisme og psykiske vansker og et annet knutepunkt i forhold til
utfordrende atferd. Disse fagmiljøene skal i tillegg til å yte
veiledningstjenester til andre fagmiljø i regionen bidra
til å bygge opp innsatsen på disse fagområdene
også i de andre helseregionene.
Det vises til arbeid med forskrift om kvalitet for pleie- og
omsorgstjenestene. Departementet legger til grunn at utvidet tilsyn
med omsorgstjenestene i kommunene vil bidra til utviklingen av bedre
tjenester til den enkelte.
Komiteen vil understreke at en høy
kvalitet på det tilbudet den enkelte utviklingshemmede
får, vil være av avgjørende betydning
for behovet for bruk av tvang og makt. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på at både kompetanseheving
og økt ressurstilgang på kommunalt nivå vil
være avgjørende for kvaliteten på det
tilbudet som kan gis i framtida.
Det vises til at ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven) ble enkelte av menneskerettskonvensjonene,
blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), inkorporert
i norsk lovgivning. Etter departementets vurdering medfører
ikke departementets forslag til endringer av gjeldende regler endret
vurdering i forhold til menneskerettighetene.
Komiteen er opptatt av at lovregler
som åpner adgang til å bruke tvang og makt overfor
enkelte grupper, krever spesiell årvåkenhet for å redusere
risikoen for at loven i forhold til den enkelte bruker anvendes
på en måte som krenker den enkeltes menneskeverd
og menneskerettigheter. Komiteen viser til at Norge
har påtatt seg klare forpliktelser i en slik sammenheng
bl.a. ved at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble inkorporert
i norsk lovgivning ved lov 21. mai 1999.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, deler departementets vurdering av at det
foreliggende forslag til endringer av gjeldende regler ikke vil
medføre endret vurdering i forhold til menneskerettighetene. Flertallet viser
til at dette synspunktet også støttes av Rådet.
Sosialdepartementet sendte i mai 2002 høringsnotat om
lov om rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang
mv. overfor personer med demens ut på høring.
Det påpekes at til tross for store ulikheter mellom de
to brukergruppene er problemstillingene knyttet til manglende samtykke
og bruk av tvang i stor utstrekning de samme. Det er derfor lagt
til grunn at departementet vil se oppfølgingen av høringsnotatet
for demente i sammenheng med evalueringen av sosialtjenesteloven
kapittel 6A. Departementet vil vurdere muligheten for et felles
regelverk i det videre arbeidet med oppfølging av høringsnotatet
med forslag til regler om bruk av tvang overfor demente.
Det framholdes at umyndiggjøringsloven fra 1898 og vergemålsloven
fra 1927 bare i begrenset grad har vært gjenstand for revisjon
siden de ble vedtatt, og at det er nødvendig med en grunnleggende gjennomgang
og modernisering av denne lovgivningen for å bedre rettssikkerheten
til dem som disse lovene tar sikte på å beskytte,
og for å få mer hensiktsmessige og tidsmessige
ordninger. Justisdepartementet har derfor oppnevnt et utvalg til å revidere umyndiggjørings-
og vergemålslovgivningen.
Sosialtjenesteloven kapittel 6A regulerer ikke bruk av tvang
for å gjennomføre medisinsk undersøkelse
og behandling, herunder tannbehandling. Etter departementets vurdering
er det nødvendig å utrede problemstillingene knyttet
til bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp
nærmere. Helsedepartementet arbeider med utkast til regelverk
om medisinsk behandling uten samtykke som vil gjelde flere grupper
pasienter uten samtykkekompetanse. Det tas sikte på å fremme
en proposisjon om medisinsk behandling uten samtykke i 2004.
Regjeringen har nedsatt et lovutvalg som skal utrede og foreslå bedre
harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstrepart og Kristelig Folkeparti,
mener at det er et behov for å få regelverk som
regulerer bruken av tvang og makt for andre grupper enn psykisk
utviklingshemmede. Flertallet viser i denne sammenheng
til at det arbeides med en lov som regulerer bruk av tvang mv. overfor
personer med demens. Flertallet mener at problemstillingene knytta
til bruk av tvang overfor disse to gruppene langt på vei
er de samme, men mener likevel det er riktig å utrede videre
spørsmålet om felles regelverk før en
beslutning om et eventuelt felles regelverk tas.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil også understreke behovet
for å regulere bruken av tvang for å gjennomføre
medisinsk undersøkelse og behandling, herunder tannbehandling.
Dette vil gjelde flere grupper uten samtykkekompetanse. Dette
flertallet er av den oppfatning at det er behov for en bedre
harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen, og
det bør være et langsiktig mål å komme
fram til én felles lov som regulerer bruken av tvang og
makt overfor ulike grupper som av ulike grunner ikke kan gi sitt samtykke.
Dette vil, slik dette flertallet ser det, bedre ivareta
enkeltindividets rettssikkerhet og forenkle både de ansattes
arbeidssituasjon og tilsynsmyndighetenes virksomhet.
Dette flertallet vil videre peke på at
det kan være behov for å regulere tvangsbruk også på andre arenaer
enn i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Dette flertallet vil
i denne sammenheng peke på skolen, barnehagen, arbeidsplasser
og andre steder. Det foreliggende lovforslag omfatter ikke disse
arenaene, og dette flertallet forutsetter at departementet
nøye vurderer spørsmålet om hvorvidt det
er behov for en lovgivning som også omfatter disse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at departementet arbeider med et lovgrunnlag for bruk
av tvang mv. overfor personer med demens.
Dette medlem vil understreke at det er store ulikheter
mellom de to brukergruppene, og at utviklet adferd og livsførsel
i størst mulig grad må respekteres og aksepteres
uansett hvilke brukergrupper det gjelder.
Dette medlem er sterkt skeptisk til å bruke tvang
og makt overfor tilvendt adferd og livsførsel som forsøk
på rehabilitering og endring. Dette medlem ser
imidlertid behovet for sikring av enkeltmenneskers behov for f.eks.
medisinsk undersøkelse og behandling, herunder tannlegebehandling, og
at dette kan måtte skje uten vedkommendes samtykke. I slike
tilfeller kan det være behov for et lovverk som regulerer
bruken av tvang og makt overfor ulike grupper som av ulike grunner
ikke kan gi sitt samtykke i slike situasjoner.
I Sverige er tjenestetilbudet for personer med utviklingshemning
regulert i Lag om stöd och service till vissa funktionshindrade
(1993). Loven gir adgang til å gi nærmere forskrifter
om bruk av tvang for å sikre den enkeltes liv, personlige
sikkerhet og helse, men slike regler er ikke gitt. Loven regulerer
ikke bruk av tvang og makt utover dette.
I Finland er tjenestetilbudet til utviklingshemmede også regulert
i en egen lov. Lag angående specialomsorger om utvecklingsstörda
(1977) gir rettigheter som gjelder utover det som følger
av annet regelverk. Loven gir også adgang til å gi
tjenester uavhengig av vedkommendes vilje. Nye regler som omhandler bruk
av tvang og makt overfor enkelte grupper, herunder mennesker med
psykisk utviklingshemning, vurderes innført.
Danmark har innført liknende regler som de som gjelder
etter kapittel 6A. I lov om social service kapittel 21 er det gitt
regler om "magtanvendelse og andre indgreb i selvbestemmelsesretten
m.v." Reglene trådte i kraft 1. januar 2000.
Komiteen viser til at det er ulik rettstilstand
i de nordiske landene når det gjelder lovgivning som regulerer
bruk av tvang og makt. Mens Sverige ikke har denne type lovgivning,
har Danmark regler som ligner de norske, mens Finland vurderer å innføre
slik lovregulering. Komiteen merker seg at de danske reglene
omfatter både utviklingshemmede og personer som lider av
demens, sinnssykdom eller alvorlig hjerneskade.
Fra gjeldende lovgivning foreslås følgende
i hovedsak videreført:
virkeområdet
vilkårene for bruk av tvang og makt
tilfeller der det kan brukes tvang og makt, med unntak av
"atferdsendrende tiltak" og slik at planlagte skadeavvergende tiltak
i gjentatte nødsituasjoner skilles ut som en egen form
for tiltak
saksbehandlingsregler med enkelte forenklinger og presiseringer
innhold i vedtak/beslutninger
krav om oppnevning av hjelpeverge
prosessuelle rettigheter til hjelpeverger og pårørende
adgangen til å bringe vedtak inn for tingretten
etter reglene i tvistemålsloven
kravene til gjennomføring.
Det foreslås at reglene legges inn som et nytt kapittel
4A i sosialtjenesteloven, slik at de får en mer sentral
plassering i forhold til de generelle rettighetsbestemmelsene.
Departementet har innarbeidet forskriften til kapittel 6A i lovutkastet.
Det foreslås at tittelen på kapitlet endres
til "Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemning".
Begrepet "psykisk utviklingshemning" foreslås videreført.
Departementet foreslår å endre begrepet "alternative
tiltak" til "andre løsninger" og "konkret faresituasjon"
til "nødsituasjon".
Departementet foreslår at bruk av inngripende varslingssystemer
med tekniske innretninger nevnes særskilt under definisjonen
av tvang og makt i § 4A-2 annet ledd.
Departementet mener at vedtaksperioden for planlagte skadeavvergende
tiltak i gjentatte nødsituasjoner skal settes til inntil
12 måneder om gangen. Reglene om vedtaksperiodens lengde
vil dermed være den samme for tiltak etter § 4A-5
tredje ledd bokstavene b og c. Etter departementets vurdering vil dette
sammen med forslag til § 4A-9 om krav til gjennomføring
og evaluering av tiltakene og plikten til å føre
journal etter § 4A-10 innebære en forenkling uten
fare for svekking av tjenestemottakernes rettssikkerhet.
Det foreslås at reglene om dokumentasjonsplikt i helsepersonelloven
kapittel 8 og forskrift om pasientjournal skal gjelde så langt
de passer. Forslaget innebærer en harmonisering av regelverket
for sosial- og helsetjenesten, og vil etter departementets vurdering ivareta
behovet for forsvarlig dokumentasjon på dette området.
Departementet mener det er behov for å begrense adgangen
til å bruke tvang i opplærings-, trenings- og behandlingstiltak
og foreslår at adgangen til å bruke tvang i atferdsendrende
tiltak ikke videreføres som eget grunnlag. Det foreslås
at det presiseres i bokstav c at opplæring og trening kan
brukes i tiltak for å dekke den utviklingshemmedes grunnleggende
behov for mat, påkledning, hvile, søvn, personlig
hygiene og personlig trygghet. Ut over disse tilfellene vil det etter
forslaget ikke være anledning til å bruke planlagte
trenings- og opplæringstiltak.
Departementet foreslår å ikke å videreføre
ordningen med rådgivende gruppe.
Departementet foreslår at adgangen til å klage
på gjennomføringen av vedtak som er overprøvd
av Fylkesmannen, ikke videreføres. Det vises til at den
ordinære ordningen er at innvendinger mot måten
et vedtak gjennomføres på, kan tas opp med tilsynsmyndigheten.
Etter departementets vurdering bør dette være
ordningen også på dette området.
Departementet foreslår å myke opp kravet om
at to tjenesteytere skal være til stede ved gjennomføringen
av planlagte skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke
tjenestemottakerens grunnleggende behov. Kravet kan etter forslaget § 4A-9
annet ledd fravikes dersom dette "er til ugunst for tjenestemottakeren".
Videre foreslår departementet å sløyfe
dagens utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne, og at
det åpnes opp for personell med pedagogisk fagbakgrunn.
Det framholdes at formålet med lovforslaget er todelt:
hindre vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og
makt, og departementet mener at dette fanges opp i den foreslåtte
formålsbestemmelsen på en tydeligere måte
enn i dagens formålsbestemmelse. Det foreslås
videre tatt inn som tredje ledd i formålsbestemmelsen at
"ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende
måte".
Departementet legger til grunn at dersom det skal gis bestemmelser
om bruk av tvang innenfor andre sektorer, bør dette gjøres
gjennom endringer i den enkelte sektorloven. Departementet vil følge
opp spørsmålet om bruk av tvang og makt på andre
arenaer overfor de berørte departementer.
Departementet mener det er særlig viktig å understreke
retten til informasjon og medvirkning i et regelverk som gir hjemmel
for bruk av tvang og makt, og har derfor innarbeidet dette i lovutkastet § 4A-3.
Departementet mener at kravet til forebygging bør tydeliggjøres
og foreslår en bestemmelse om at kommunen plikter å legge
forholdene til rette for minst mulig bruk av tvang og makt og til å gi
nødvendig opplæring, herunder faglig veiledning
og oppfølging i gjennomføring av tiltak.
Etter departementets vurdering er det uheldig at regelverket
i enkelte tilfeller kan føre til løsninger som
i større grad begrenser privatlivet, livsutfoldelse og
bevegelsesfriheten enn nødvendig. Departementet foreslår
derfor at adgangen til å bruke mekaniske tvangsmidler utvides
slik at disse tiltakene også kan brukes for å hindre
fall og hindre at tjenestemottakeren skader seg selv.
Dagens forskrift § 1-5 gir adgang til å skjerme tjenestemottakeren
fra andre personer som et skadeavvergende tiltak, og denne adgangen
er foreslått videreført. Departementet har ikke
foreslått å videreføre kravet om at en
tjenesteyter skal være til stede i rommet eller naborommet
ved gjennomføringen av skjermingen.
Departementet er enig med høringsinstansene i at det
er behov for å tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens
ansvar og rolle ved bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede
og foreslår at spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver
etter dette kapitlet reguleres i en egen bestemmelse.
Departementet foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende
tilsynsregler slik at kommunens internkontrollplikt og Fylkesmannens
tilsyn med kapittel 4A reguleres direkte i loven. Departementet
forutsetter at tilsynet med spesialisthelsetjenesten på dette
området utføres i nært samarbeid mellom
Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylkene.
Departementet mener at Fylkesmannen ikke skal ha plikt til å føre
stedlig tilsyn med tiltak etter kapittel 4A. Etter departementets
syn bør regelmessigheten og utføringen av tilsynet
vurderes av Fylkesmannen i lys av behovet for tilsyn i det enkelte
tilfellet.
Følgende forslag fra Rådet er ikke fulgt opp
i lovforslaget:
utvidelse av vilkårene for
bruk av tvang og makt slik at også vesentlig økt
livskvalitet kan gi rettslig grunnlag for å bruke tvang
og makt
innføring av samtykke som eget hjemmelsgrunnlag
for bruk av tvang eller makt overfor personer over 16 år
adgang til å inngå avtaler med den eller
de som har foreldreansvaret, om bruk av tvang og makt mot barn under
16 år
lovfesting av at kommunen skal ha adgang til å opptre
som hjelpeintervenient til støtte for den private parten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter forslagene i proposisjonen med
hensyn til den gjeldende lovgivning som videreføres i den
nye loven. Flertallet viser til at et solid flertall
av høringsinstansene også er enige i dette.
Flertallet vil understreke at bruk av makt og tvang
bare skal brukes i nødssituasjoner der det er helt nødvendig
for å hindre eller begrense vesentlig skade. Flertallet vil
også sterkt understreke at alle andre tiltak skal være
utprøvd før tvang eller makt blir tatt i bruk.
Det må ikke bli slik at adgangen til å bruke tvang
fører til redusert innsats for å bedre kvaliteten
og omfanget av det omsorgstilbudet som gis til de psykisk utviklingshemmede. Flertallet mener
det er behov for å heve kompetansen hos de ansatte og dermed
også kvaliteten på tilbudet til de psykisk utviklingshemmede
i kommunene. Flertallet vil i denne sammenheng også peke
på viktigheten av et nært og godt samarbeid mellom
kommunene og habiliteringstjenesten.
Flertallet viser til at bruk av tvang og makt
i atferdsendrende tiltak ikke videreføres som eget grunnlag.
Uttalelsene fra høringsinstansene spriker på dette
punktet. Av kommunene og fylkesmennene er det et flertall for ikke å videreføre
atferdsendrende tiltak som eget grunnlag. Det samme er tilfelle
når det gjelder brukerorganisasjonene. Derimot kan det
synes som det er et flertall i spesialisthelsetjenesten som går
inn for beholde dette. Ut fra en samlet vurdering vil flertallet støtte
forslaget i proposisjonen om ikke å videreføre
atferdsendrende tiltak som eget grunnlag, og viser bl.a. til høringsuttalelsen
fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede hvor det heter:
"Erfaringer har vist at slik behandling ikke har den effekt
man hadde håpet, og i ekstreme tilfeller går langt
over lovens uttalte verdigrunnlag og forsvarlighetsnormer for akseptabel
behandling."
Flertallet mener derimot det fortsatt bør
være adgang til bruk av tvang i opplærings- og
treningstiltak, men kun begrensa til de situasjoner der det er nødvendig
for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for
mat, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig
trygghet. Dette er også i samsvar med forslaget i proposisjonen.
Flertallet viser til at et flertall i Rådet
anbefaler at det åpnes for bruk av tvang og makt basert
på samtykke fra tjenestemottaker over 16 år, og
at det kan inngås avtaler med den eller de som har foreldreansvar
om bruk av tvang eller makt for barn under 16 år. Dette
forslaget følges ikke opp i proposisjonen. Flertallet viser
også til at et klart flertall av høringsinstansene
har sluttet seg til departementets vurdering av forslaget fra Rådets
flertall. Om spørsmålet om samtykke uttaler Fylkesmannen
i Oppland bl.a.:
"Vi mener det vil bli svært vanskelig å skulle
gå inn å vurdere om brukeren har samtykkekompetanse."
Komiteen registrerer at brukerorganisasjonene
har ulikt syn på dette og viser til at mens NFU støtter
Rådets forslag, er Landsforbundet for Utviklingshemmede
og Pårørende (LUPE) sterkt imot forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil ut fra en samla vurdering si seg enig
i departementets vurderinger og støtter forslaget om at
det ikke åpnes for bruk av tvang basert på samtykke
fra tjenestemottaker eller avtaler med foresatte for barn under
16 år.
Flertallet viser til at departementet foreslår å myke
opp kravet om at to tjenesteytere skal være til stede ved
gjennomføringen av planlagte skadeavvergende tiltak og
tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov
på en slik måte at dette kan fravikes dersom det
"er til ugunst for tjenestemottaker". Flertallet finner
dette rimelig og støtter derfor dette forslaget, men vil
understreke at det kun må gjelde de tilfeller der det åpenbart
er til tjenestemottakers beste at bare én er til stede. Flertallet registrerer
videre at det foreslås å sløyfe dagens
utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne. Flertallet støtter
dette forslaget, men vil peke på at det gjennom høringene
i komiteen er uttrykt bekymringer for den dispensasjonspraksis som
i dag utøves når det gjelder utdanningskrav. Derfor
vil flertallet understreke at ved å stille
utdanningskrav til kun den ene av de to tjenesteyterne, vil det
måtte bety at det må strammes inn på en
relativt liberal dispensasjonspraksis på området.
Flertallet er sterkt opptatt av at det må føres
et godt og effektivt tilsyn med bruk av tvang og makt i pleie- og
omsorgstjenester overfor psykisk utviklingshemmede for å sikre
seg mot at det utvikles en uheldig praksis som er i strid med lovens
intensjoner. For å sikre dette mener derfor flertallet det
er nødvendig at Fylkesmannen i tillegg til systemrettet tilsyn
også må ha plikt til å føre
stedlig tilsyn med tiltak etter kapittel 4A. Flertallet kan
derfor ikke støtte forslaget om at et slikt stedlig tilsyn
ikke lenger skal være pålagt, og viser i denne
sammenheng til at både et flertall av høringsinstansene
og Rådet mener det er nødvendig med et slikt stedlig
tilsyn.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester skal § 2-6
første ledd nytt annet punktum lyde:
Ved tiltak etter § 4A-5
tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres
stedlig tilsyn."
Flertallet forutsetter at Fylkesmannen ut fra alvorlighetsgraden
til de forskjellige tiltakene, sitt kjennskap til forholdene i kommunen
m.m. i hvert enkelt tilfelle vurderer hvor ofte det er nødvendig å føre
stedlig tilsyn.
Flertallet ser det som positivt at den midlertidige
loven som har regulert bruken av tvang og makt, nå gjøres
permanent. Det er likevel grunn til å følge utviklinga
nøye. Flertallet ser derfor behovet for en
evaluering av de virkningene loven får, og vil be om at
den blir gjenstand for en grundig erfarings- og forskningsbasert
evaluering etter at den har virket i 3 år.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) ble foretatt lovendringer
som innebærer at enkelte henvisninger i proposisjonens
lovforslag må endres, jf. Innst. O. nr. 4 (2003-2004). Komiteen er
ellers gjort kjent med at det i proposisjonens lovforslag er en
uriktig henvisning i § 2-6 tredje ledd, og at
ordene "og drikke" ved en feil er falt ut av forslaget til § 4A-5
tredje ledd bokstav c.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd første punktum skal
lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapitlene
4, 4A, 6 og 7 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold
av lov eller forskrift.
§ 2-4 skal lyde:
Det regionale helseforetakets ansvar
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som spesialisthelsetjenestene er pålagt
etter kapittel 4A, blir utført.
§ 2-6 første ledd første
punktum skal lyde:
Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med kommunens
virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 og
skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene
til loven.
§ 2-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn i
de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen kan
utføre sine oppgaver etter første ledd. I forbindelse
med tiltak etter kapittel 4A kan tilsynet
gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke. Fylkesmannen skal føre tilsyn med tiltak
der spesialisthelsetjenestene har truffet vedtak etter § 4A-13
annet ledd.
Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6
eller 7 drives på en måte som kan ha skadelige
følger for tjenestemottaker eller på annen måte
er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg
om å rette opp forholdet.
§ 4A-5 tredje ledd bokstav c skal lyde:
tiltak for å dekke tjenestemottakerens
grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn,
hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og
treningstiltak."
Det framholdes at forslaget til nytt kapittel 4A i sosialtjenesteloven
i hovedtrekk innebærer en videreføring av gjeldende
regler, og at det legges til grunn at nye regler om bruk av tvang
overfor utviklingshemmede vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser
tilsvarende det som følger av gjeldende regler.
Komiteen viser til merknadene og til
proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak til lov
om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten
i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte
personer med psykisk utviklingshemning)
I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapitlene 4, 4A, 6 og
7er i samsvar med krav fastsatt
i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne
gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.
§ 2-4 skal lyde:Det regionale helseforetakets ansvar
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som
spesialisthelsetjenestene er pålagt etter kapittel 4A, blir
utført.
§ 2-6 skal lyde:§ 2-6 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet
Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med
kommunens virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 og
skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene
til loven. Ved tiltak etter § 4A-5 tredje ledd
bokstavene b og c skal det også føres stedlig
tilsyn.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om tilsynet.
Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn
i de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen
kan utføre sine oppgaver etter første ledd. I
forbindelse med tiltak etter kapittel 4A kan
tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens
samtykke. Fylkesmannen skal føre tilsyn med tiltak
der spesialisthelsetjenestene har truffet vedtak etter § 4A-13
annet ledd.
Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 eller
7 drives på en måte som kan ha skadelige
følger for tjenestemottaker eller på annen måte
er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg
om å rette opp forholdet.
Nytt kapittel 4A skal lyde:
Kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang
og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning
§ 4A-1 Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet
er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg
selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk
av tvang og makt.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for
den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt
som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett.
Ingen skal behandles på en nedverdigende
eller krenkende måte.
§ 4A-2 Virkeområde
Reglene i dette kapitlet gjelder bruk av tvang
og makt som ledd i tjenester etter § 4-2 bokstavene a til d
til personer med psykisk utviklingshemning.
Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet
regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak
som er så inngripende at de uansett motstand må regnes
som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer
med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller
makt etter reglene i dette kapitlet. Alminnelige oppfordringer og
ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger
av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt.
§ 4A-3 Rett til medvirkning og
informasjon
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig
tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med tjenestemottakeren,
jf. § 8-4.
Tjenestemottakeren, pårørende
og verge eller hjelpeverge skal høres før det
treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i dette kapitlet
og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker
som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe
vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten.
Dersom verge eller hjelpeverge ikke allerede er oppnevnt
der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av
tvang og makt etter reglene i dette kapitlet, skal hjelpeverge oppnevnes.
Kommunen skal begjære oppnevning av hjelpeverge dersom
ikke oppnevning er begjært av andre som kan framsette slik begjæring,
jf. vergemålsloven § 90 a. Opplysninger om personlige
forhold som hjelpevergen mottar, kan bare gis videre dersom det
er nødvendig for å utføre hjelpevergeoppdraget.
Som pårørende regnes ektefelle,
samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken og besteforeldre. Det
gjelder et prioritetsforhold i den rekkefølgen som er angitt,
med mindre særlige grunner foreligger.
§ 4A-4 Krav til forebygging
Kommunen plikter å sørge for
at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og
makt. I tillegg til å tilrettelegge tjenestetilbudet i
overensstemmelse med reglene i § 4A-1 annet ledd, jf. også § 4A-5
første ledd, plikter kommunen å gi nødvendig opplæring
etter § 2-3, herunder faglig veiledning og oppfølging
i gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.
§ 4A-5 Vilkår for bruk
av tvang og makt
Andre løsninger enn bruk av tvang eller
makt skal være prøvd før tiltak etter
dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i særlige
tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse.
Tvang og makt kan bare brukes når det
er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig
vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker.
Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig
for formålet, og må stå i forhold til
det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare
brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade.
Det kan anvendes tvang og makt i følgende
tilfeller:
a) skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner,
b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte
nødsituasjoner, eller
c) tiltak for å dekke tjenestemottakerens
grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn,
hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og
treningstiltak.
§ 4A-6 Særlige grenser
for bruk av enkelte tiltak
Mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens
bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær
og liknende kan bare brukes for å gi nødvendig
støtte for fysiske funksjonshemninger, for å hindre
fall og for å hindre at tjenestemottakeren skader seg selv.
I alle tilfeller må vilkårene i § 4A-5
være oppfylt.
Dersom en nødsituasjon etter § 4A-5
annet ledd bokstavene a og b gjør det nødvendig å skjerme
tjenestemottakeren fra andre personer, skal skjermingen foregå i
et ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessige
hensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommende
skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingen skal avbrytes
straks situasjonen er brakt under kontroll.
Det er ikke tillatt med opplærings- og
treningstiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstav c som påfører
tjenestemottakeren smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder
all form for fysisk refselse, eller som innebærer betydelig
fysiske og psykiske anstrengelser for tjenestemottakeren eller medfører
fysisk isolering.
§ 4A-7 Kommunens saksbehandling
Beslutning om bruk av tvang og makt etter § 4A-5
tredje ledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaret
for tjenesten, eller - dersom det ikke er tid til dette - av tjenesteyteren.
Beslutningen skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført.
Reglene i tredje ledd bokstavene a til e og bokstav i
om hva som skal nedtegnes, gjelder tilsvarende. Det skal straks
sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten,
Fylkesmannen, verge eller hjelpeverge og pårørende,
eller på den måten Fylkesmannen beslutter. Meldingen
skal opplyse om adgangen til å klage etter § 4A-11
første ledd.
Vedtak i medhold av § 4A-5 tredje ledd
bokstavene b og c treffes av den som har det overordnete faglige
ansvaret for tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv måneder
om gangen. De spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene
skal sørge for, skal bistå ved utformingen av
tiltakene.
Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde:
a) tjenestemottakerens navn og tid og
sted for vedtaket,
b) beskrivelse av tjenestemottakerens situasjon
og en faglig vurdering av denne,
c) beskrivelse av de tiltakene som skal settes
i verk og den faglige begrunnelsen for disse,
d) fastsettelse av tidsramme for tiltakene,
e) bekreftelse på at vilkårene
i kapitlet er oppfylt, herunder begrunnelse etter § 4A-5
første ledd annet punktum,
f) opplysning om hvilken holdning tjenestemottakeren
og dennes representant har til tiltaket,
g) angivelse av faglig ansvarlig for gjennomføringen av
tiltaket,
h) opplysning om Fylkesmannens overprøvingsmyndighet
og adgang til å uttale seg i saker som skal overprøves
etter § 4A-8, og
i) opplysning om tilsynsmyndighet.
Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøving
etter § 4A-8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenestene,
verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi
uttalelse til Fylkesmannen. Frist for å avgi slik uttalelse
er en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikke iverksettes
før det er godkjent av Fylkesmannen. Dersom vedtaket er
påklaget etter § 4A-11 annet ledd, kan vedtaket
ikke iverksettes før fylkesnemnda for sosiale saker har
godkjent vedtaket.
§ 4A-8 Fylkesmannens overprøving
Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter § 4A-5
tredje ledd bokstavene b og c, jf. § 4A-7 fjerde ledd. Fylkesmannen
skal prøve alle sider av saken.
Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og
pårørende opplysning om klageadgangen etter § 4A-11
annet ledd.
§ 4A-9 Krav til gjennomføring
og evaluering
De spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene
skal sørge for, skal bistå ved gjennomføringen
av tiltak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c.
Tjenestemottakeren har rett til kvalifisert personale
ved gjennomføringen av tiltak etter § 4A-5 tredje
ledd bokstavene b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene
skal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikke
er til ugunst for tjenestemottakeren.
Når tiltak etter § 4A-5 tredje
ledd bokstav b gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne
minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske
fag på høgskolenivå. Når tiltak
etter § 4A-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres,
skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende
eksamen i studieretning for helse- og sosialfag i videregående opplæring.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra
utdanningskravet.
Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks,
dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede
eller det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser
eller å ha uforutsette, negative virkninger.
§ 4A-10 Plikt til å føre
journal
Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt
og forskrift om pasientjournal gjelder så langt de passer.
§ 4A-11 Klage
Beslutning etter § 4A-5 tredje ledd bokstav
a kan påklages av tjenestemottakeren, verge eller hjelpeverge
og pårørende til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal
prøve alle sider av saken.
Vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene
b og c som er overprøvd av Fylkesmannen etter § 4A-8,
kan påklages av tjenestemottakeren, vergen eller hjelpevergen
og pårørende til fylkesnemnda for sosiale saker.
Klageadgangen gjelder også hvis Fylkesmannen har nektet å godkjenne
kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre
tiltaket. Fylkesnemnda skal prøve alle sider av saken.
Det kan oppnevnes et eget utvalg av sakkyndige for
saker som etter reglene i dette kapitlet skal behandles av fylkesnemnda.
For øvrig gjelder reglene i denne lovens § 9-2
og §§ 9-5 til 9-9. Kongen kan gi forskrift om
at disse reglene skal gjelde helt eller delvis.
Klagesaken skal forberedes av Fylkesmannen etter
bestemmelsene i forvaltningsloven § 33 første
til fjerde ledd. Fylkesmannen skal redegjøre for de omstendigheter
som ligger til grunn for vedtaket. De skriftlige uttalelser og forklaringer
som vedtaket bygger på, skal vedlegges. Det skal opplyses
om hvilke personer som skal gi forklaring for fylkesnemnda.
Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding
om beslutning er kommet fram til den som har klagerett etter første
og annet ledd.
§ 4A-12 Overprøving i
tingretten
Vedtak i klagesak etter § 4A-11 annet
ledd kan bringes inn for tingretten, jf. tvistemålsloven § 474. Søksmålsadgangen
gjelder ikke hvis fylkesnemnda for sosiale saker har nektet å godkjenne
kommunens vedtak.
Saksøker er den som tvangsinngrepet er
rettet mot. Vedkommende kan reise sak på egen hånd
dersom han har evne til å forstå hva saken gjelder.
Søksmål kan også reises av pårørende,
verge eller hjelpeverge. Om adgangen for et barn til å reise
søksmål gjelder § 8-3 annet ledd.
Fristen til å reise søksmål
er to måneder fra den dag den som har rett til å reise
søksmål, fikk melding om vedtaket.
Tingretten settes med to meddommere oppnevnt av
dommeren.
Med de særregler som er gitt her, gjelder
tvistemålsloven kapittel 33 ved overprøving av
disse sakene.
§ 4A-13 Spesialisthelsetjenestene
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for
de spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal
sørge for, når de deltar i tiltak etter kommunale
vedtak etter § 4A-7.
Som ledd i spesialisthelsetjenestenes utførelse
av oppgaver etter §§ 4A-7 og 4A-9, kan det treffes
vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet.
Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt
de passer.
Regionalt helseforetak plikter å sørge
for at spesialisthelsetjenestene har den kompetansen og bemanningen
som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand
til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet.
§ 4A-14 Forskrift
Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av reglene i dette kapitlet.
II
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene skal § 6-10 lyde:
§ 6-10 (Rettssikkerhet ved
bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)
Når kommunen yter pleie og omsorg i hjemmesykepleie
eller under opphold i sykehjem eller boform for heldøgns
omsorg og pleie etter § 1-3 første ledd nr. 4,
jf. annet ledd nr. 4 og nr. 6 i denne loven, gjelder kapittel 4A i
lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. tilsvarende.
III
Loven gjelder fra 1. januar 2004.
Oslo, i sosialkomiteen, den 11. november 2003
John I. Alvheim |
Sigbjørn Molvik |
leder |
ordfører |