1.1 Sammendrag

Det fremmes i proposisjonen forslag om at sosialtjenesteloven kapittel 6A i hovedsak videreføres i et nytt og permanent regelverk - sosialtjenesteloven kapittel 4A.

Det redegjøres for bakgrunnen for gjeldende regler, jf. Ot.prp. nr. 58 (1994-1995), Ot.prp. nr. 57 (1995-1996), St. meld. nr. 26 (1997-1998) og Ot.prp. nr. 62 (2000-2001).

Høringsnotat med forslag til regler som skal avløse de midlertidige reglene i sosialtjenesteloven kapittel 6A, ble sendt ut i november 2002 med høringsfrist i januar 2003. Det redegjøres for hovedinnholdet i høringsuttalelsene.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, erkjenner at det i enkelte tilfeller kan være behov for å utøve tvang og makt i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming.

Komiteen erkjenner videre at spørsmålet inneholder mange dilemmaer både av etisk art og i forhold til spørsmålet om menneskeverd og menneskerettigheter og den enkeltes rettssikkerhet.

Nettopp av slike årsaker er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, av den oppfatning at det er nødvendig med et lov- og regelverk som regulerer bruk av tvang og makt i de tilfeller der slik bruk er ansett som nødvendig. Flertallet støtter derfor departementets forslag om at sosialtjenesteloven kapittel 6A i hovedsak videreføres i et nytt og permanent regelverk – sosialtjenesteloven kapittel 4A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 79 (1995-1996) der Fremskrittspartiet gikk mot loven. Disse medlemmer vil også denne gangen gå mot hele lovforslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var svært skeptisk til det første lovutkastet som kom når det gjaldt bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming. Dette lovforslaget ble da også sendt tilbake til Regjeringen. Dette medlem vil understreke at hensikten med en slik lov måtte, og må, være å begrense og kontrollere eventuell nødvendig bruk av tvang og makt, og at alle andre tiltak av frivillig og positiv art skal være prøvd først. Videre må aldri bruk av tvang og makt skje på grunn av et mangelfullt og utilfredsstillende omsorgstilbud.

Dette medlem er tilfreds med at den midlertidige loven ble utformet ut fra disse grunnholdningene, og at en nå ser en reduksjon i bruken av tvang og makt. Skal vi opprettholde og utvikle et samfunn der enkeltmenneskets ukrenkelighet og samfunnets omsorgsetikk blir ivaretatt og praktisert på en forsvarlig måte, må loven og retningslinjer ha et slikt klart og restriktivt utgangspunkt.