De særskilte etterforskingsorganenes organisering er
nærmere regulert i påtaleinstruksen. Særskilte etterforskingsorganer
(SEFO) er opprettet i hvert statsadvokatdistrikt med unntak av Oslo
statsadvokatdistrikt hvor det er opprettet tre organer. Hvert organ
har i utgangspunktet et varaorgan bestående av tre varamedlemmer.
Departementet drøftet i høringsnotatet tre
alternative organisasjonsmodeller:
Utvidelse av dagens ordning med etablering
av Sentralenhet for SEFO
Sentralt landsdekkende organ
Sentralt organ organisert i avdelinger etter geografisk
prinsipp
Ingen høringsinstanser går inn for å beholde SEFO-ordningen
slik den er i dag. Høringsinstansene er delt i synet på hvilken
av de foreslåtte modellene som er best egnet for etterforskingen
i disse sakene.
Samlet sett finner departementet, på bakgrunn av høringsrunden,
at det bør opprettes en sentralisert ordning for etterforsking
av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten
som bør organiseres i avdelinger etter geografisk prinsipp.
Det foreslås at det nye organet gis navnet Spesialenheten
for politisaker. Organet bør ha politimyndighet. Politimyndigheten
bør tildeles etter nærmere bestemmelse av Justisdepartementet.
Komiteen mener det er viktig at den
nye organiseringen sikrer en rettssikker og ensartet behandling
av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten.
Ordningen må videre ivareta rettssikkerheten til dem som
blir beskyldt for ulovlige handlinger.
Komiteen ønsker å påpeke
at det nye organet må sikre høy faglig kompetanse
hos dem som skal utføre etterforskningen. Det er videre
grunnleggende for å gi allmennheten tillit til etterforskningen
i disse sakene at ordningen sikrer uavhengighet for organet som
skal lede etterforskningen og avgjøre påtalespørsmålet.
Dette innebærer at det må være nødvendig
organisatorisk avstand mellom etterforsker og anmeldt embets- eller
tjenestemann.
Komiteen støtter langt på vei
Regjeringens organisasjonsmodell, men mener det skal lovfestes at etterforskningen
av ansatte i politiet og påtalemyndigheten ledes av et
sentralt organ, og vil foreslå dette nedenfor. Enheten
skal bestå av et visst antall fast ansatte som vil forestå etterforskningen. Komiteen vil
derfor foreslå følgende:
"Straffeprosessloven § 67 sjette ledd første
punktum skal lyde:
I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn
i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått
en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskningen
foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere
fastsatte regler."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, går videre inn for at det forskriftsfestes
at det ved behov kan opprettes regionale enheter som kan bistå med
etterforskning, og at de ansatte i disse enhetene er sikret uavhengighet
til politi og påtalevirksomhet. Den foreslåtte
karantenetid tiltres, dog slik at dette gjelder for dem som rekrutteres
fra annen type virksomhet enn politiet. Flertallet foreslår
etter dette følgende:
"Straffeprosessloven § 67 nytt syvende ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at det etableres regionale kontorer
underlagt den sentrale enheten hvor de som utøver etterforsking
er ansatt i etterforskingsenheten og uavhengig fra politi- og påtalemyndigheten.”
Komiteen tar til etterretning at det
nye organet gis navnet Spesialenheten for politisaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at SEFOs organisering også tidligere har vært
diskutert, blant annet som følge av et privat forslag fra
representanten fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil,
nå som da, hevde at et landsdekkende sentralt organ vil
være den beste måten å organisere den
nye enheten på. Disse medlemmer vil vise
til at dette også er i tråd med Politiets Fellesforbunds ønske
om organisering.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
”Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som skal
ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot ansatte i politiet
og påtalemyndigheten.”