Sammendrag

Når det gjelder dagens krav til hvem som bør oppnevnes som medlemmer, vises det til påtaleinstruksen § 34-1 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 4 (1994-95) om lov om endringer i straffeloven m.m. hvor departementet uttaler at til organet vil det bli oppnevnt fortrinnsvis to, men i alle fall ett medlem, som ikke tidligere har arbeidet i politi eller påtalemyndighet.

Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det kan synes uheldig dersom man i en ordning for etterforsking av denne type saker kun har medlemmer med politi- og påtalebakgrunn. Det har ut fra hensynet til publikums tillit til ordningen og for å sikre en uhildet behandling, også vært et mål å rekruttere personer uten politi- og påtalebakgrunn til etterforskingsorganene. Bakgrunnen har vært antakelsen om at ikke bare ansatte, men også tidligere ansatte innen politiet og påtalemyndigheten har et habilitetsproblem.

Høringsinstansene er overveiende positive til at den sammensetning av kompetanse man har under dagens ordning, med personer med bakgrunn som dommere, forsvarsadvokater og politietterforskere, videreføres. Betydningen av etterforskingskompetanse understrekes av langt de fleste høringsinstansene.

Departementet ser det slik at Spesialenheten bør kunne anmode om bistand og bestille tjenester fra ulike kompetansemiljø på de fagfelt hvor denne selv ikke kan forventes å knytte til seg egen kompetanse. For eksempel besitter politiets særorganer særlig god kompetanse innen sine fagområder, noe som kan være en ressurs også i Spesialenhetens saker.

Departementet har merket seg de prinsipielle og praktiske argumentene mot forslaget om karantenetid. Samtidig taler en rekke argumenter for en slik regel fremfor en regel om at en viss andel skal være uten erfaring fra politi- og påtalemyndighet. Det sentrale bør, slik departementet ser det, være å fremskaffe de best kvalifiserte personene, samtidig som man gjennom karantenetid kan ivareta hensynet til tilliten. Departementet finner det således hensiktsmessig å foreslå karantenetid på 2 år for de av avdelingenes medlemmer som rekrutteres fra stillinger som dommere eller advokater.

Departementet vurderer det samlet sett dit hen at de regionale avdelingene i hovedsak bør få politifaglig etterforskingskompetanse fra tidligere polititjenestemenn. Slik vil man muligens kunne unngå noe kritikk i form av at polititjenestemenn etterforsker kolleger. De tidligere polititjenestemennene som rekrutteres til verv, bør derfor ha en tilsvarende karantenetid som de øvrige medlemmene.

Da det for bemanning av ledelsen og avdelingen som omfatter Østlands- og Oslofjordområdet vil være tale om stillinger på heltid, fremstår det ikke som naturlig å operere med verken karantenetid eller lignende for ansatte med bakgrunn i politiet eller påtalemyndigheten, da dette ikke forekommer i andre deler av straffesakssystemet. Det samme gjelder i den grad en ansetter etterforskere på heltid til de øvrige avdelingene.

Departementet antar at det vil være behov for om lag 10 personer i full stilling ved avdelingen som omfatter Østlands- og Oslofjordområdet. Dette bør være både personer med erfaring som politietterforsker og med erfaring som dommere eller forsvarsadvokater. Av hensyn til saksmengden anses det ikke å være behov for ansatte i full stilling i de øvrige regionale avdelinger. Personer med erfaring som dommere, advokater og politietterforskere vil fortsatt være de mest aktuelle gruppene for å inneha denne type verv.

Departementet ser det som helt nødvendig at lederen av Spesialenheten har juridisk embetseksamen og bred juridisk erfaring for å kunne utøve påtaleansvaret. I utøvelsen av påtaleansvaret vil lederen og eventuelt de andre som tildeles påtalemyndighet være underordnet riksadvokaten. Lederen av enheten bør etter departementets oppfatning ikke ta del i etterforskingsledelsen i de konkrete saker, men vurdere påtalespørsmålet når innstilling foreligger fra en av de regionale avdelinger.

Komiteens merknader

Komiteen ser det som avgjørende at rekrutteringen til organet ivaretar at det er godt kvalifiserte personer som ansettes, samtidig som det er nødvendig organisatorisk avstand til dem som etterforskes.

Komiteen finner det nødvendig å understreke at målet med omorganiseringen er å sikre en rettsikker og ensartet behandling av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. For å oppnå dette er det avgjørende at de ansatte er uavhengige og at det er nødvendig organisatorisk avstand mellom etterforsker og anmeldt embets- eller tjenestemann. Å sikre at allmennheten har tillitt til etterforskningen av disse sakene er et viktig mål for omorganiseringen.

Komiteen støtter forslaget om at Spesialenheten skal kunne anmode om bistand og bestille tjenester fra ulike kompetansemiljø på de fagfelt hvor denne selv ikke kan forventes å knytte til seg egen kompetanse.