Når det gjelder forbudet mot forskning på befruktede
egg, vises det til at Stortinget nylig har behandlet og vedtatt
gjeldende lovbestemmelser, jf. Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) og Innst.
O. nr. 25 (2002-2003), og departementet går ikke inn i
noen nye vurderinger i proposisjonen. Fordi det fremmes forslag
til en ny lov, foreslår departementet likevel en teknisk
endring ved at kapittel 3a, om forbud mot bruk av teknikker med
sikte på å framstille arvemessig like individer, tas
inn i kapittel 3, som ny § 3-3.
Etter departementets vurdering er det ønskelig å tydeliggjøre
i loven at enhver framstilling av menneskeembryoer for ikke-reproduktive
formål er forbudt, og at framstilling av mennesker som
verken er kloning eller assistert befruktning, skal omfattes av lovens
regulering. Departementet foreslår at bestemmelsene i gjeldende
lovs kap. 3 og kap. 3a videreføres uten materielle endringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002)
der komiteens flertall gikk inn for en videreføring av
forbudet mot forskning på befruktede egg.
Flertallet merker seg at flertallsinnstillingen er
fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd
med Stortingets tilrådning. Flertallet er
tilfreds med dette.
Flertallet viser til komitéflertallets
begrunnelse for å gå inn for et forbud mot forskning
på befruktede egg slik dette framgår av Innst.
S. nr. 238 (2001-2002). Forskning på befruktede egg er
etter dette flertallets syn problematisk fordi det gjør
liv til et middel i stedet for et mål i seg selv.
Flertallet mener at Norge har muligheter til å utvikle
seg til et foregangsland gjennom valg av teknologier som ikke stiller
oss overfor betydelige etiske dilemmaer. Gjennom selvstendige veivalg
i Norge på dette området vil norske fagmiljøer
kunne tilføre utlandet verdifull viten som andre land vil
kunne nyttiggjøre seg. Argumentet om at Norge passivt nyttiggjør
seg utenlandsk forskning som er forbudt i Norge, vil dermed etter flertallets syn
være et lite holdbart argument, fordi den norske lovgivningen
på området dermed kan bidra til ny viten i andre
land. Dette medfører også etter flertallets syn
at norsk forskningsinnsats på de aktuelle områdene
både skal videreføres og intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet viser til at det er knyttet store forventninger
til fremtidens muligheter for genterapi. Forskningen er intens over hele
verden, og forhåpningene til hva det kan bety, er store. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til hvilken betydning
stamcelleforskningen har; sykdommer som til nå har vært
uhelbredelige, aner en behandlingsmuligheter for.
Disse medlemmer mener det er en etisk forpliktelse å bidra
til kunnskapsutvikling på områder som kan gi behandlingsmuligheter
til svært syke mennesker. Disse medlemmer finner
på denne bakgrunn Norges forbud mot å forske på befruktet egg
og forbud mot somatisk kjernetransplantasjon (såkalt terapeutisk
kloning) meget problematisk. Disse medlemmer viser
til at forskning på befruktet egg skjer i de fleste land.
Det er bare Norge, Østerrike og Tyskland som forbyr slik
forskning.
Disse medlemmer viser til at metoder for befruktning
utenfor kroppen bygger på forskning på befruktede
egg, og mener det vil være inkonsekvent å forby
forskning på befruktet egg når vi tar i bruk behandlingsmetoder
som er utviklet på grunnlag av slik forskning. Disse
medlemmer legger vekt på den betydning kunnskap
basert på forskning på stamceller fra befruktede
egg vil ha for behandling av en rekke alvorlige sykdommer.
Disse medlemmer viser til at et flertall av tidligere
høringsinstanser og lekmannskonferansen i november 2001
gikk inn for at det på visse vilkår skulle åpnes
for forskning på befruktede egg, og at et flertall av høringsinstansene
vil tillate terapeutisk kloning. Disse medlemmer deler
flertallets syn og viser samtidig til at norsk lovgivning vedrørende stamcelleforskning
er mer restriktiv enn den er i de land det er naturlig å sammenlikne
oss med. Disse medlemmer er bekymret for at Norge
vil sakke akterut i forhold til et internasjonalt kunnskaps- og forskningsområde. Disse
medlemmer finner det videre problematisk urimelig at Norge
skal gjøre bruk av disse medisinske nyvinningene som etter hvert
kommer, uten selv å bidra til kunnskapsutviklingen på dette
området, og endog forbyr den samme forskning. Disse
medlemmer vil åpne for muligheten av å forske
på befruktet egg og tillate somatisk kjernetransplantasjon
på visse vilkår.
Disse medlemmer mener også at forskning på befruktede
egg bør tillates på visse vilkår; at
slik forskning bare må skje på overtallige egg,
at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning,
ikke må tilbakeføres til kvinnen, men tilintetgjøres,
og at det må være forbud mot å fremstille
befruktede egg til forskningsformål.
Disse medlemmer viser til at forskning på befruktede
egg på et tidlig stadium er tillatt i mange av de land
vi ofte sammenligner oss med. Disse medlemmer vil
peke på at det er ikke begrunnet hvorfor vi i Norge skulle
ha behov for en mer restriktiv lovgivning. Disse medlemmer mener
det er inkonsekvent å ta i bruk nye behandlingsformer uten å ha
lov til å delta i forskning. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn stemme imot forslaget til § 3-1
om forbud mot forskning på befruktede egg m.m.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
heller ikke at forbudet mot terapeutisk kloning har noen etisk begrunnelse. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens henvisning i odelstingsproposisjonen til filosofen
Kant, når det gjelder å definere egg som et menneske,
imøtegås klart av en ledende norsk etiker på side
7 i Aftenpostens morgennummer 7. august 2003, professor
Jens Saugstad. Disse medlemmer viser videre til Aftenpostens
kronikk søndag 24. august 2003 der filosofiprofessor Øyvind
Baune slår fast at det er usikkerhet omkring den moralske
status for befruktede menneskelige eggceller, og at det derfor vil
være begrensninger på bruken av dem, eksempelvis
i kosmetikkindustrien. Han fremhever imidlertid at begrensningene
ikke bør ramme viktig medisinsk forskning. Disse
medlemmer mener det er all grunn til å lytte til
fremtredende professorer i etikk og filosofi i vårt land
når de fremhever at avgjørelser i denne sammenheng
bør ha en bredest mulig basis i et flerkulturelt og demokratisk
samfunn som vårt. Når det gjelder forslaget om
forbud som rammer viktig medisinsk forskning som kunne fått
positive konsekvenser for behandling av sykdom, mener disse
medlemmer det ikke er noen grunn til å tro at dette
har et bredt flertall i folket. Det er etter disse medlemmers mening
snarere slik at det nye lovforslaget representerer synet til en
liten gruppe mennesker med svært restriktivt syn, som ikke
uten videre bør få lov å diktere nasjonens
holdning til det som kan bli viktige medisinske fremskritt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet mener at konsekvensen av Regjeringens
ytterst restriktive syn i denne sammenheng kan bli vidtrekkende
og bl.a. føre til at bioteknologisk forskning og industri
som det satses på i land vi ellers sammenligner oss med, vil
bli hindret på avgjørende måte i Norge.
Det er, slik disse medlemmer ser det, viktig at
man ikke får et forbud mot anvendelse av overtallige befruktede
egg til fremstilling av stamceller for behandling av håpløs
sykdom. Disse medlemmer vil understreke at det i
dag er mye som tyder på at forventningene en hadde for
relativt kort tid siden til stamceller fra fødte individer,
var for optimistiske, og at det vil være behov for stamceller
av føtal opprinnelse for å oppnå signifikant
medisinsk effekt. Disse medlemmer viser til tidsskriftet
Nature for 4. april 2002 og mener spørsmålet
bør underkastes grundig faglig vurdering. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot forslaget
til § 3-2.
Disse medlemmer vil peke på at det ved
celledeling kan oppstå eneggede tvillinger som er arvemessig
like individer, og går ut fra at det i § 3-3
er ment fremstilling ved kloning. Med dette utgangspunktet vil disse
medlemmer, som ønsker forbud mot "kopiering" av
mennesker, støtte forslaget til § 3-3.