2.1 Definisjoner

2.1.1 Sammendrag

Departementet har merket seg at begrepet "assi­stert befruktning" har blitt stadig mer innarbeidet ved omtalen av behandling for ufrivillig barnløse og foreslår at dette begrepet nyttes i stedet for "kunstig befruktning" som brukes i gjeldende lov. Videre foreslås det at begrepet "kunstig inseminasjon" endres til "inseminasjon". For øvrig finner ikke departementet grunn til å endre definisjonsbestemmelsen og foreslår den videreført uten materielle endringer.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen stiller seg positiv til at departementet anbefaler å erstatte begrepet "kunstig befruktning" med "assistert befruktning" i det nye lovutkastet i tråd med ønsker som er framkommet i høringsrunden fra en rekke høringsinstanser, deriblant Foreningen for ufrivillig barnløse.

Komiteen vil imidlertid påpeke at begrepet ikke er brukt gjennomgående i proposisjonsteksten. Komiteen oppfatter begrepet "assistert befruktning" som verdinøytralt, mens begrepet "kunstig befruktning" kan oppfattes som stigmatiserende for de som mottar tilbudet. Komiteen er av samme årsak enig i at begrepet "inseminasjon" benyttes alene, og ikke med ordsammenstillingen "kunstig inseminasjon". Komiteen vil anmerke at dette gjennomgående er gjort i alle flertallsmerknader i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) der det ikke dreier seg om ren sitatbruk.

Komiteen registrerer imidlertid at der departementet omtaler flertallsinnstillingene i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) er likevel begrepet "kunstig befruktning" og "kunstig inseminasjon" brukt flere steder, selv om disse begrepene ikke er brukt av flertallet i innstillingen. Komiteen vil vektlegge at ordet "assistert" konsekvent erstatter "kunstig" i tråd med departementets egen anbefaling også der departementet selv har anvendt ordet "kunstig".

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 2.9.2 angående preimplantasjonsdiagnostikk. Disse medlemmer mener at den nye bioteknologiloven i likhet med dagens lov skal inneholde en definisjon av preimplantasjonsdia­gnostikk, og fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-1 bokstav d lyde:

preimplantasjonsdiagnostikk: genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren.

2.2 Krav til samlivsform

2.2.1 Sammendrag

Departementet mener det er riktig å holde fast ved dagens begrunnelse for helsetjenestens tilbud om assistert befruktning og har ikke funnet grunnlag for å foreslå utvidelser når det gjelder hvem som kan få et slikt tilbud. Det skal etter forslaget fortsatt være en forutsetning for assistert befruktning at kvinnen er gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at en forutsetning for assistert befruktning i eksisterende lov er at kvinnen er gift eller samboer med en mann i ekteskap eller ekteskapslignende forhold. Tilbudet om assistert inseminasjon gis dermed ved dagens lovgivning i de forhold der mannen er befruktningsudyktig. Komiteen registrerer at dette videreføres i foreliggende lovforslag.

Komiteen registrerer at det i lovforslaget fremmes forslag om at det skal gis tilbud om donorsæd ved in vitro fertilisering (altså i de sjeldne tilfelle der mannen er befruktningsudyktig, samtidig som kvinnen ikke har normal eggløsning, slik at egget må befruktes etter uthenting for at graviditet skal kunne oppstå). Komiteen vil påpeke at departementets lovendringsforslag er i tråd med komiteens tilrådning i Innst. S. nr. 238 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at inseminasjon med donorsæd tilbys i tilfeller der mannen er befruktningsudyktig, eventuelt at han selv har eller er bærer av en alvorlig arvelig sykdom. Denne formen for assistert befruktning tilbys med andre ord på grunnlag av en medisinsk indikasjon for å bøte på manglende befruktningsevne hos mannen. Barnløshet hos par av samme kjønn skyldes imidlertid ikke medisinske forhold som infertilitet. En utvidelse av tilbudet om assistert befruktning til lesbiske par innebærer at dette helsetilbudet utvides til personer som ikke er barnløse av medisinske årsaker. Flertallet mener at dette representerer en sykeliggjøring av barnløshet som ikke er ønskelig. Både Helsetilsynet og et flertall i Bioteknologinemnda støtter departementets forslag om at nåværende krav til samlivsform videreføres. Det bemerkes fra Helsetilsynets side at "assistert befruktning nå er en hjelp til å oppnå befruktning i de tilfeller der naturlig befruktning p.g.a. infertilitet ikke kan skje".

Videre påpeker komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet at behovet for helsetjenester er svært omfattende, og at dette krever prioritering av begrensede ressurser. Disse medlemmer vurderer at det ikke er forsvarlig å prioritere etablering av et helsetilbud til personer som ikke er syke fremfor en forbedring av helsetilbudet til personer som har behov for behandling av medisinske årsaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Stortingets enstemmige merknad i Innst.S. nr. 238 (2001-2002):

"Assistert befruktning er et tilbud til ufrivillig barnløse, noe som betinger at det minst hos den ene av partnerne foreligger manglende fruktbarhet. Dette framstår etter komiteens mening som en helt rasjonell betingelse som også bør videreføres. Assistert befruktning er ressurskrevende og kan etter komiteens mening bare ansees fornuftig som behandlingsmetode når svangerskap ikke kan oppnås på annen måte.

Komiteen mener at det skal foreligge en forutgående og grundig kartlegging av partnernes motivasjon før in vitro fertilisering igangsettes, og støtter at dagens krav til hvem som kan motta dette tilbudet, videreføres."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at diskusjoner og oppfatninger om homofiles samlivs- og familieforhold fortsatt er preget av mange fordommer og mangel på kunnskap. Problemstillingene er ofte tabubelagt og omgitt av øredøvende taushet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke på dette tidspunkt å åpne for assistert befruktning til lesbiske.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en i Sverige har fått en bred debatt av slike spørsmål bl.a. på grunnlag av en Offentlig utredning (SOU 2001:10) om "Barn i homoseksuelle familier". Disse medlemmer mener også det er på tide å bryte tausheten omkring homofiles familieforhold og barn som vokser opp med homofile foreldre. Disse medlemmer vil derfor be om at det tas initiativ til en offentlig utredning om disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en offentlig utredning om barn som vokser opp med homofile foreldre."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det kan være formålstjenlig å få et bedre kunnskapsgrunnlag omkring barns oppvekstforhold der foreldrene er homofile, og støtter derfor dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er til barnets beste at det vokser opp i en familie hvor det kan forholde seg til mors og fars rolle. Dette er begrunnelsen for at disse medlemmer går imot å gi assistert befruktning til lesbiske par.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilbudet om inseminasjon gjennom fremmed donor altså tar utgangspunkt i sterilitet hos mannen, fordi paret dermed ikke kan få barn. En endring av dette vilkåret til å gjelde fravær av mannlig partner, ikke sterilitet hos en av partene, betyr at vilkåret utvides fra å gjelde medisinske til også å gjelde sosiale forhold.

Disse medlemmer vil påpeke at adopsjonsloven åpner for at homofile i et parforhold skal kunne adoptere på gitte vilkår når dette framstår som best for barnet. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dette ikke kan sidestilles med inseminasjon, siden det da vil være de kommende foreldres barneønske som skal ivaretas, ikke hensynet til barnet.

Disse medlemmer mener at ønsket om å ha egne barn er et forståelig ønske uansett om personen som har dette ønsket, lever alene eller i et etablert parforhold, og uavhengig av om partner har samme eller ulikt kjønn. Disse medlemmer mener at dette dermed ikke handler om å skille mellom "legitime" og "illegitime" ønsker, men om å definere på hvilke vilkår et helsetjenestetilbud skal kunne gis.

Disse medlemmer er usikre på hvorvidt en kombinasjon av opphevelse av sædgivers anonymitet og et tilbud til lesbiske par om donorinseminasjon vil kunne påvirke rekrutteringen av sædgivere.

Disse medlemmer merker seg at Norsk Sykepleierforbund mener at kravet til samlivsform er av underordnet betydning fordi det er parets egnethet som er viktigst. Disse medlemmer merker seg også at Norges Ingeniørorganisasjon mener at bestemmelsen diskriminerer mennesker som lever i partnerskap. Organisasjonen viser til at det viktige i denne sammenheng er egnethet til å fungere som foreldre og hvorvidt paret lever i stabile forhold, og ikke hvorvidt man lever i et heterofilt parforhold.

Disse medlemmer merker seg også at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring uttaler:

"LLH mener Stortinget og Departementet her forfekter et syn som hører fortiden til. Dagens samfunn består ikke lenger bare av kjernefamilien med mor og far. I dag kan lesbiske og homofile inngå partnerskap og adoptere den annens barn. I tillegg opplever lesbiske og homofile en stadig større forståelse og aksept i dagens samfunn.

Som et ledd i denne utviklingen bør lesbiske og heterofile par likestilles ved vurderingen av om kunstig befruktning skal tilbys. Det avgjørende må være om paret ikke er i stand til å få barn ved ordinært samleie, uavhengig av om årsaken er medisinsk eller ikke."

Disse medlemmer mener at den enkeltes omsorgsevne må sees uavhengig av hvorvidt omsorgspersonen er heterofil eller homofil, eller hvorvidt man lever alene eller i et parforhold. For det barn som vokser opp, vil imidlertid oppvekstvilkårene ikke være uavhengig av om barnet har én eller to foreldre. Det er rimelig å anta at det for et barn er en fordel å ha to foreldre, når dette kan planlegges på forhånd, og man står overfor et valg. Det har inntil nå også vært en allmenn oppfatning at det vil være en fordel for barnet å vokse opp med foreldre av ulikt kjønn, fordi dette har vært det "normale".

Disse medlemmer deler imidlertid den oppfatningen som framkommer fra nevnte tre organisasjoner. Familierelasjonene er i endring, og barn opplever at de er i endring. Barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn, vil ikke oppleve dette som unaturlig så lenge det samfunnet de vokser opp i, møter slike familierelasjoner med toleranse. Aksepten for adopsjon av partners barn har åpnet opp for familierelasjoner med foreldre av samme kjønn.

Disse medlemmer vil anmerke at den forsk­ningen som er gjort på barn som vokser opp med to foreldre av samme kjønn i Norge, til nå har konkludert med at disse barna har en like god oppvekst som barn som lever med foreldre med ulikt kjønn. Også i forbindelse med innføringen av mulighet til å søke om å få adoptere for homofile/lesbiske i Sverige ble det gjort et svært omfattende arbeid med å samle tilgjengelige forskningsresultater. Konklusjonen var den samme.

Disse medlemmer vil som en konsekvens av ovenstående argumentasjon gå inn for at også kvinner som lever i partnerskap eller partnerskapslignende forhold, skal kunne tilbys donorinseminasjon. Disse medlemmer mener at krav til at det skal foreligge et etablert parforhold er rimelig ut fra vurderingen om at det sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges.

Disse medlemmer viser til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) gikk inn for at sæddonor ikke lenger skal være anonym, og departementets lovutkast tar utgangspunkt i dette i tråd med komitéflertallets ønske. Barn som blir født ved donorinseminasjon etter den nye lovens ikrafttredelse, vil dermed ha rett til kunnskaper om sitt biologiske opphav ved fylte 18 år. Disse medlemmer vil påpeke at barnet dermed ved fylte 18 år vil kunne oppta kontakt med sitt mannlige biologiske opphav, dersom barnet selv skulle ønske dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-2 lyde:

Krav til samlivsform

Assistert befruktning kan bare utføres på kvinner som er gift, lever i registrert partnerskap eller som er samboer i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold."

2.3 Vilkår for inseminasjon

2.3.1 Sammendrag

Det foreslås ikke materielle endringer i bestemmelsen om vilkår for inseminasjon.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at § 2-3 også vil omfatte de sjeldne tilfellene der kvinner har antistoffer mot mannens sædceller. I en slik situasjon vil mannen være befruktningsudyktig sammen med sin kvinnelige partner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det fremgår av § 2-3 i forslaget til lovtekst at den eneste grunnen til at et medisinsk problem hos kvinnen kan berettige inseminasjon, er at hun er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom der det er aktuelt å behandle spermiene for å påvirke fosterets kjønn. Disse medlemmer vil vise til at kvinner i visse sjeldne tilfeller kan ha antistoffer mot mannens sædceller, og det kan da være aktuelt å forsøke donorinseminasjon i stedet for sæd fra ektefelle. Etter disse medlemmers mening er det vanskelig å forstå og akseptere at dette ikke skulle være tillatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 2.2.2. Som en konsekvens av at disse medlemmer går inn for at det i loven skal åpnes for inseminasjon også for kvinner som lever i partnerskap eller partnerskapslignende forhold, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-3 lyde:

Vilkår for inseminasjon

Assistert inseminasjon til en kvinne som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapslignende forhold, kan bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom.

Assistert inseminasjon kan i særlige tilfeller finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf. § 2-13.

Assistert inseminasjon kan finne sted til en kvinne som lever i registrert partnerskap eller partnerskapslignende forhold."

2.4 Vilkår for befruktning utenfor kroppen

2.4.1 Sammendrag

Det foreslås at det skal tillates å benytte donorsæd også ved befruktning utenfor kroppen.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteen gikk inn for at bruk av donorsæd sidestilles med inseminasjon og med befruktning utenfor kroppen. Bakgrunnen var at komiteen ikke kunne se at det fantes noen logisk begrunnelse for dette skillet, siden egget i begge tilfeller vil stamme fra den kvinnen som ønsker å oppnå graviditeten. Forskjellen vil være rent teknisk ved at egget hentes ut for å befruktes ved in vitro fertilisering, mens det ved inseminasjon søkes å oppnås graviditet gjennom at egget befruktes i livmoren. Når IVF er akseptert som metode, foreligger det altså etter komiteens syn ikke noe etisk skille for bruken av donorsæd ved inseminasjon og ved IVF.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) påpekte at når framtidige barn heretter vil ha rett til å kjenne til sitt biologiske opphav, vil sæddonasjon verken ved inseminasjon eller ved in vitro fertilisering medføre uklarheter om biologisk opphav. Flertallet merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Flertallet er tilfreds med dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at menn som er befruktningsudyktige enten dette skyldes erektil dysfunksjon eller fordi de har gjennomgått kreftbehandling, i begge tilfeller vil kunne ha tilstander som definert under § 2-4. Dette flertallet legger til grunn at disse tilstandene ligger innenfor lovforslagets rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget til § 2-4 der det heter at befruktning utenfor kroppen bare kan finne sted når kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet. Disse medlemmer er blitt informert om at i enkelte tilfeller kan befruktning ved samleie være vanskelig å oppnå fordi mannen har erektil dysfunksjon, og selv om inseminasjon med sæd fra mannen i noen tilfeller vil løse problemet, bør det etter disse medlemmers mening være anledning til å gi befruktning utenfor kroppen i enkelte tilfeller.

Disse medlemmer vil peke på at i en del tilfeller sørger menn som skal gjennomgå cellebeskadigende behandling for visse kreftformer (eksempelvis testikkelkreft), for at det fryses ned sæd før behandlingen påbegynnes med henblikk på befruktning etter at en behandling som kan gi genetisk skade, er påbegynt. Det er etter disse medlemmers mening ingen rimelig grunn til å begrense bruken av slik sæd til inseminasjon dersom befruktning utenfor kroppen kan gi større muligheter for en vellykket behandling. Slik disse medlemmer ser det, bør heller ikke denne situasjonen forbys i norsk lov. En pasient som har overlevd kreftbehandling, må ha mulighet til å befrukte sin hustru på denne måten.

Disse medlemmer vil også peke på at dersom en av ektefellene lider av AIDS, ville et ubeskyttet samleie medføre risiko for overføring av sykdommen til den friske part. Det bør ikke innføres noe forbud mot å få barn for AIDS-pasienter, og muligheten for befruktning utenfor kroppen også i denne situasjonen bør opprettholdes.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot proposisjonens forslag til § 2-4.

2.5 Informasjon og samtykke

2.5.1 Sammendrag

Etter departementets vurdering er det svært viktig at paret er godt informert både om medisinske og rettslige virkninger og om risiko ved assistert befruktning. Det foreslås at det også skal gis informasjon om adopsjon som et alternativ til assistert befruktning.

Behandlende lege skal etter lovforslaget ha plikt til å påse at det foreligger skriftlig samtykke fra begge ektefeller/samboere foran hvert enkelt behandlingsforsøk.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002), der komiteen uttalte følgende:

"Når så vel ubefruktede og befruktede egg som sæd vil kunne fryses ned, vil selve svangerskapet etter dagens lovgivning kunne gjennomføres opptil tre år etter at uthenting av eggene finner sted. I mellomtiden kan parets samliv ha endret karakter slik at det ikke lenger er gitt at begge partnere har sammenfallende interesser når det gjelder framtidige, felles barn. Det framstår derfor etter komiteensmening som rimelig at det skal gis samtykke fra begge partnere foran alle de assisterte befruktningsforsøk som gjennomføres, og ikke bare ved oppstart av det første."

Komiteen merker seg at lagringstiden for befruktede egg i det nye lovutkastet (§ 2-16) utvides fra tre til fem år i tråd med komiteens anbefaling i Innst. S. nr. 238 (2001-2002). Dette muliggjør en forlengelse av tiden for innsetting av befruktede egg ved IVF uten behov for uthenting av nye egg før etter fem år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener dette forsterker behovet for samtykke fra begge partnere før hvert forsøk, siden en forlenget lagringstid øker mulighetene for at partnernes oppfatning om framtidige, felles barn kan endre karakter i behandlingsperioden.

Flertallet registrerer med tilfredshet at departementets lovutkast ivaretar dette hensynet.

Komiteen merker seg at den informasjonen paret skal motta, også skal inneholde informasjon om adopsjon som alternativ til assistert befruktning. Komiteen mener at det er viktig at paret er kjent med de alternativer til assistert befruktning som foreligger, før slik behandling gjennomføres, men at informasjonen skal gis på en verdinøytral måte, som ikke søker å legge føringer for parets valg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at informasjon om adopsjon som alternativ til assi­stert befruktning må gis på et så tidlig tidspunkt at paret kan treffe reelle valg, mest naturlig hos allmennlegen før oppstart av behandling. Flertallet mener at slik informasjon ikke lenger framstår som naturlig når paret har startet behandling med assistert befruktning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at det før in vitro fertilisering settes i gang, foreligger en grundig kartlegging av partnernes motivasjon, og antar at vurdering av ulike alternativer vil være en del av det. Disse medlemmer legger vekt på at paret får informasjon om behandlingen om de medisinske og rettslige virkningene behandlingen kan få.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det etter forslaget til § 2-5 kreves fornyet skriftlig samtykke ved hvert nytt forsøk på assistert befruktning. Dette fortoner seg som unødvendig og krenkende anstaltmakeri overfor par som er i en vanskelig situasjon slik disse medlemmer ser det, og det harmonerer ikke med praksis for øvrig innenfor norsk medisin. Disse medlemmer vil derfor stemme imot siste ledd i forslaget til § 2-5.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer også går inn for at kvinner som lever i lesbisk parforhold, skal kunne tilbys assistert befruktning. Disse medlemmer foreslår som en konsekvens av dette at ordlyden i § 2-5 annet ledd endres fra "kvinnen og hennes ektemann eller samboer" til "begge parter".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-5 annet ledd første punktum lyde:

Før behandlingen påbegynnes, skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra begge parter."

2.6 Avgjørelse om behandling

2.6.1 Sammendrag

Beslutningen om å tilby behandling med sikte på assistert befruktning skal etter gjeldende lov treffes av lege basert på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det foreslås at det i denne vurderingen også skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for at parets omsorgsevne og barnets beste også skulle vurderes før oppstart av assistert befruktning.

Komiteen merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen støtter departementet i at avgjørelsen om tilbud om assistert befruktning skal være basert på medisinske og psykososiale vurderinger av paret foretatt av lege, der det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forslaget til § 2-6 fremheves at det skal legges vekt på barnets beste, og at det skal tas hensyn til parets omsorgsevne. Dersom angjeldende setning skal være med, bør også kvinnens, parets og familiens beste vektlegges slik disse medlemmer ser det. Disse medlemmer vil derfor foreslå en endring i § 2-6 første ledd tredje punktum, og fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-6 første ledd tredje punktum lyde:

Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets, kvinnens, parets og familiens beste."

2.7 Sæddonasjon

2.7.1 Sammendrag

Departementet foreslår å oppheve sædgivers anonymitet.

Barnet skal etter forslaget være fylt 18 år før det kan be om opplysninger om sædgiver. Det understrekes at foreldre som har fått barn ved hjelp av donorsæd, har et særlig ansvar for å gi barnet mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav, men departementet har ikke funnet grunnlag for å innføre en opplysningsplikt i loven.

Departementet mener det vil være hensiktsmessig å bygge opp et sentralt register over sædgivere som kun skal inneholde opplysninger om sædgivers identitet.

På bakgrunn av forslaget om å oppheve anonymiteten for sædgiver har departementet funnet det hensiktsmessig å utarbeide forslag til en ny bestemmelse som retter seg mot aktuelle sædgivere, og det foreslås å lovfeste et vilkår om at sædgiver skal være myndig. Det skal etter forslaget være krav om skriftlig samtykke fra sædgiver om at sæden kan brukes til befruktning, og sædgiver skal ha adgang til å trekke tilbake samtykket så lenge sæden ikke har blitt benyttet til befruktning. I tillegg er det foreslått å ta inn i lovteksten at sædgiver må samtykke til at hans identitet registreres i donorregisteret.

Når det gjelder spørsmålet om sædgiver skal kunne få opplyst parets eller barnets identitet, viser departementet til adopsjonsloven hvor det framgår at barnets biologiske foreldre ikke skal opplyses om identiteten til adoptivforeldrene. Det foreslås at dette reguleres tilsvarende når det gjelder sædgivere.

Departementet understreker at sædgiver ikke vil kunne få rettigheter og plikter som far overfor barn som han som sædgiver er biologisk opphav til.

For å sikre at det skal være mulig for barnet etter fylte 18 år å finne fram til sædgivers identitet uavhengig av hvilket system for registrering som opprettes, foreslår departementet å lovfeste at sædbanken har et ansvar for at opplysningene om sædgivers identitet registreres og meldes til et donorregister.

Departementet foreslår å videreføre bestemmelser om godkjenningsordning for at virksomheter skal kunne lagre sæd, og om at import av sæd bare skal kunne skje etter særskilt godkjenning.

Det foreslås at sæd ikke skal kunne benyttes til befruktning etter at sædgiver er død.

Det foreslås at departementet i forskrift skal kunne gi nærmere regler om organisering av sædbanker, bruk av donorsæd samt registrering og melding av opplysninger om sædgiver.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for at sædgivers anonymitet skulle oppheves, og at barnet på forespørsel kunne få opplyst biologisk fars navn ved fylte 18 år.

Flertallet merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet vil påpeke at FNs barnekonvensjon artikkel 7 sier at "så langt gjørlig" har barnet rett til å få kjennskap til hvem foreldrene er. Norge har sluttet seg til denne konvensjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Barneombudet har reist spørsmålet om "barnets beste" i forhold til sæddonasjon overfor FN. På dette området kunne ikke FN gi noen anbefaling.

Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 14 (2002-2002) der departementet uttaler:

"Spørsmålet om forholdet til barnekonvensjonen ble også berørt forrige gang bioteknologiloven ble behandlet i Stortinget. Det ble imidlertid konkludert med at hemmeligholdelse av sædgivers identitet ikke er i strid med konvensjonen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, deler departementets syn om at sæd ikke skal utleveres for bruk til assistert befruktning etter sædgivers død, begrunnet i at den ene av barnets to biologiske opphav i så fall vil være død når barnet unnfanges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde et reelt tilbud om assistert befruktning ved hjelp av sæddonasjon og mener at en forutsetning for dette er at eksisterende anonymitetsprinsipp opprettholdes. Disse medlemmer viser til at sæd som brukes ved assistert befruktning her i landet, for det meste er importert fra Danmark hvor sæddonor er anonym. Denne importen vil stoppe dersom en opphever anonymitetsprinsippet. Disse medlemmer er redd for at dette vil sette sterke begrensninger for denne behandlingsmåten i Norge og dermed vanskeliggjøre situasjonen for infertile par som ønsker barn.

Disse medlemmer mener at man også ivaretar hensynet til barnets beste ved å opprettholde anonymiteten for sædgiverne. En opphevelse av anonymitetsprinsippet vil kunne bety en endring av forholdet mellom barn og den sosiale far som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av.

Disse medlemmer viser til at det er den sosiale far som har alle plikter og rettigheter i forhold til barnet. Disse medlemmer viser videre til at donor ikke har hatt noe ønske om å få barnet, men å hjelpe det barnløse paret. Det er derfor ikke naturlig å sammenlikne den anonyme sædgiver med biologiske foreldre som på grunn av spesielle omstendigheter og en ofte vanskelig sosial situasjon bortadopterer et barn.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot proposisjonens forslag til lovendring §§ 2-7 – 2-12, og ønsker å opprettholde nåværende lovgivning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal følgende bestemmelser lyde:

§ 2-7:

Sædgivers, barnets og parets identitet

Helsepersonellet plikter å sørge for at sædgivers identitet blir holdt hemmelig.

En sædgiver kan ikke gis opplysninger om parets eller barnets identitet.

§ 2-10:

Valg av sædgiver

Behandlende lege velger egnet sædgiver.

§ 2-11:

Lagring og import av sæd

Bare institusjoner som etter § 7-1 har adgang til å utføre assistert befruktning, kan nedfryse eller på annen måte lagre sæd.

Import av sæd kan bare skje etter særskilt godkjenning fra Statens helsetilsyn."

Disse medlemmer vil stemme mot proposisjonens forslag til §§ 2-8, 2-9 og 2-12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser at logikken i forslaget til § 2-11 som bestemmer at sæd ikke skal utleveres til bruk ved assistert befruktning etter givers død, er vanskelig å forstå fordi giver ikke fremstår som juridisk person i forhold til ektepar og det barn som blir født. Sannsynligheten for at giver i alle fall dør i løpet av de første 18-19 år etter at sæd er avgitt, er i alle fall til stede, og disse medlemmer vil stemme imot tredje ledd i forslaget til § 2-11.

Disse medlemmer mener videre at forslaget til § 2-12 gir departementet svært vide fullmakter og vil stemme imot denne paragrafen.

2.8 Behandling av sæd før befruktning

2.8.1 Sammendrag

Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov om at behandling av sæd før befruktning for å velge barnets kjønn bare er tillatt dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, skal videreføres uten materielle endringer. Det foreslås videre at teknikker for å velge kjønn i forbindelse med assistert befruktning må godkjennes før bruk.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at gjeldende lov om valg av kjønn kun ved alvorlig kjønnsbundet sykdom videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter dette fordi metoden kan sikre tilbud til familier ved alvorlig kjønnsbundet sykdom som alternativ til preimplantasjonsdiagnostikk som det ikke er adgang til i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet foreslår at behandling av sæd før befruktning for å påvirke barnets kjønn fortsatt bare skal være tillatt dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom.

Disse medlemmer har videre merket seg at bestemmelsen regulerer behandling av så vel ektefelles/samboers sæd som donorsæd. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer finner imidlertid forslaget om ikke å tillate samme type behandling når det gjelder undersøkelser av egg i de tilfeller der moren er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom, som lite konsistent. Disse medlemmer er i tillegg redd for at denne mangel på konsistens vil gi par som ønsker en slik behandling, et dårligere tilbud enn hva tilfellet er i dag. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det forhold at preimplantasjonsdiagnostikk har vi med utgangspunkt i gjeldende lovverk erfaring med, mens teknikken med behandling av sæd foreløpig er dårlig utviklet.

2.9 Genetisk undersøkelse av befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk)

2.9.1 Sammendrag

Etter departementets vurdering innebærer dagens forbud mot forskning på befruktede egg at preimplantasjonsdiagnostikk ikke kan utføres i Norge, og at preimplantasjonsdiagnostikk derfor er forbudt uten at dette framgår eksplisitt av gjeldende lov. Etter departementets syn bør det ikke etableres nye tilbud som innebærer en mulighet for sortering av befruktede egg ut fra egenskaper, og det foreslås at det eksplisitt nedlegges et forbud mot genetisk undersøkelse av befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk) i loven.

2.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at det som i realiteten er et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk uttrykkes eksplisitt i lovteksten. Dette er en endring i forhold til gjeldende lov.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for at nevnte lovendring skulle gjøres.

Flertallet viser til at behovet for denne dia­gnostikken antas å være svært begrenset. Dette er en svært ressurskrevende høyteknologidiagnostikk som flertallet mener at det ikke er faglig grunnlag for å bygge opp i Norge. I den forbindelse vil flertallet vise til Statens helsetilsyns avslag på søknaden fra Haukeland sykehus, IVF-kvinneklinikken, om å etablere et slikt tilbud.

Flertallet anser det som mer hensiktsmessig i de få tilfellene der dette tilbudet etterspørres, å kjøpe dette i utlandet etter henvisning fra helsepersonell i Norge innenfor bioteknologilovens bestemmelser.

Flertallet mener at begrepet alvorlig arvelig sykdom kan være vanskelig å avgrense, og tilstander som tidligere var uforenlig med liv, kan gjennom ny viten og nye behandlingsmetoder over tid innebære bedrede leveutsikter. Flertallet mener derfor at det er viktig å trekke en skarp grense for hvilke tilstander som skal kunne undersøkes, for å unngå at metoden brukes til seleksjon av gitte egenskaper som både er forenlig med liv, og som vil kunne behandles.

Flertallet mener at det vil være mulig å trekke en slik skarp grense for kjønnsbundet alvorlig arvelig sykdom, fordi sykdomsdisposisjonen vil være direkte relatert til barnets kjønn, der framtidige jentebarn vil være friske, mens guttebarn vil ha 50 prosent sjanse for å utvikle sykdom når mor har arveanlegg for sykdommen.

Flertallet viser til at behandling av sædcellen før befruktning representerer en alternativ metode ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom. Flertallet viser imidlertid til at metoden beskrives som så eksperimentell i Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) at dette per dato ikke vil representere noe alternativ for de par som til nå har fått tilbud om preimplantasjonsdia­gnostikk i utlandet. Flertallet vil derfor i påvente av at metoden med behandling av sæd før befruktning videreutvikles, gå inn for at preimplantasjons­diagnostikk ved alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmuligheter kan gjøres i spesielle tilfeller. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med et forslag til lovforbud når det eksisterer alternative behandlingsmuligheter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-14 lyde:

Genetisk undersøkelse av befruktede egg

Genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren, herunder undersøkelse for å velge barnets kjønn (preimplantasjonsdiagnostikk), kan bare gjøres i spesielle tilfeller ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmuligheter.

Før slik preimplantasjonsdiagnostikk foretas, skal kvinnen eller paret gis genetisk veiledning og informasjon."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at et flertall av høringsuttalelsene ønsker at preimplantasjonsdiagnostikk skal tillates i forbindelse med alvorlige arvelige sykdommer. Disse medlemmer vil vise til Norges forskningsråds uttalelse der det heter:

"Ved alvorlige tilstander hos embryo/foster vil preimpantasjonsdiagnostikk være et bedre alternativ enn fosterdiagnostikk med påfølgende provosert abort. Derfor bør det åpnes for forskning på befruktede egg med formål å oppnå gode metoder for preimplantasjonsdiagnostikk. De etiske sidene ved disse metodene krever ekstra oppmerksomhet når det gjelder bruk av forskningsresultater."

Disse medlemmer vil også vise til Sosial- og helsedirektoratets uttalelse:

"Det er vanskelig å innføre et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk uten å se dette i sammenheng med at befruktning utenfor kroppen kan finne sted når en av partene er bærer av alvorlig arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter. Man kan tenke seg en situasjon hvor kvinnen/paret gjennomgår en IVF, etterfulgt av fosterdiagnostisk undersøkelse, som fastslår at barnet vil få den alvorlige sykdommen. Hvis sykdommen er tilstrekkelig alvorlig, og for eksempel medfører død under eller umiddelbart etter fødsel, må man kunne anta at kvinnen vil få innvilget sen abort. En slik behandlingssyklus vil etter vår mening være en så stor belastning for kvinnen og paret, at det verken er etisk eller medisinsk forsvarlig. Konsekvensen av å forby PGD kan følgelig bli at bærere av alvorlig sykdom ikke får tilbud om kunstig befruktning."

Disse medlemmer mener det bør åpnes for preimplantasjonsdiagnostikk i Norge, og at det må bygges opp fagkompetanse på dette felt ved ett eller flere av våre universitetssykehus.

Disse medlemmer legger til grunn at preimplantasjonsdiagnostikk etter dagens lovgivning kun skal anvendes i forbindelse med alvorlige, progressive arvelige sykdommer som leder til tidlig død, og der ingen behandling er tilgjengelig.

Disse medlemmer ønsker på dette grunnlaget å opprettholde dagens lovgivning og fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-14 lyde:

Preimplantasjonsdiagnostikk

Et befruktet egg kan bare undersøkes genetisk i spesielle tilfeller ved alvorlig arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter, jf. § 2-4. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for adgangen til preimplantasjonsdiagnostikk.

Det er forbudt å undersøke et befruktet egg for å velge barnets kjønn, unntatt i særskilte tilfeller ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom.

Før det gis adgang til preimplantasjonsdiagnostikk, skal kvinnen eller paret gis genetisk veiledning og informasjon."

2.10 Anvendelse og tilbakeføring av befruktede egg

2.10.1 Sammendrag

Det foreslås å videreføre bestemmelsen i gjeldende lov om at befruktede egg bare kan anvendes for tilbakeføring i den kvinnen de stammer fra.

Departementet foreslår en hjemmel som gir adgang til å gi forskrift om tilbakeføring av befruktede egg til kvinner som får utført befruktning utenfor kroppen, og uttaler at det i forskriften bør fastslås at det som hovedregel kun skal tilbakeføres ett befruktet egg, men at det må gjøres en individuell medisinskfaglig vurdering.

2.10.2 Komiteens merknader

I Innst. S. nr. 238 (2001-2002) uttalte komiteens flertall at

"det skal være en lovmessig forutsetning for den assisterte befruktningen at det biologiske opphavet klart kan defineres som én biologisk mor og én biologisk far. Eggtransplantasjon vil ikke innfri et slikt krav, og skal derfor etter flertallets syn ikke tillates."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at lovutkastet er i tråd med flertallets syn, ved at befruktede egg bare kan anvendes for tilbakeføring til den kvinnen eggcellen stammer fra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bioteknologiloven ikke regulerer hvor mange befruktede egg som kan tilbakeføres til kvinnen ved assistert befruktning, og at det i dag er opp til behandlende leges medisinske skjønn og etablert praksis i fagmiljøet.

Disse medlemmer viser til at fagmiljøene mener at antall IVF-behandlinger der bare ett egg føres tilbake, bør kunne økes i takt med økt kunnskap om hvilke kvinner som har høy sannsynlighet for å bli gravide ved tilbakesetting av bare ett befruktet egg. Disse medlemmer har merket seg at departementet på denne bakgrunn ønsker å videreføre forslaget i høringsnotatet om en forskriftshjemmel med adgang til å gi forskrift om tilbakeføring av befruktet egg til kvinner som får utført befruktning utenfor kroppen. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke skjer før teknikken er god nok og fins i praksis.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dagens finansieringsbestemmelser om at par bare skal kunne gis tre forsøk, kan ha innflytelse på hvor mange egg som tilbakeføres, fordi en med flere egg øker mulighetene for graviditet. Disse medlemmer vil likeledes vise til at i Belgia har IVF-miljøet laget et forslag om å redusere tvillingsvangerskap (ved bare å legge ett egg tilbake ) mot at staten betaler for de første forsøk med assistert befruktning. Disse medlemmer ber om at slike forhold og ulike finansieringsformer vurderes når forskrifter skal utformes. Disse medlemmer forutsetter at fagmiljøene vil bli tatt med ved utforming av nye forskrifter.

2.11 Lagring av befruktede egg

2.11.1 Sammendrag

Departementet foreslår at første ledd i bestemmelsen om lagring av befruktede egg gis en ordlyd slik at det framgår at det må søkes om godkjenning.

Det foreslås at maksimal lagringstid utvides fra tre til fem år.

Departementet ser at det kan oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt for et par å skifte behandlingssted i Norge, og mener at det i slike situasjoner bør kunne skje en overføring av befruktede egg mellom virksomhetene i Norge.

2.11.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteen gikk inn for en utvidet lagringstid for befruktede egg fra gjeldende tre år til fem år. Lagringstiden er etter komiteens syn ikke et spørsmål av etisk karakter når først lagring aksepteres i lovgivningen, men et spørsmål om hvorvidt eggene ved lagring tar skade av å lagres eller ikke. Når nye metoder medfører at eggene kan lagres lenger, finner komiteen det rimelig at lagringstiden utvides.

Komiteen merker seg at komiteens innstilling er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen er også enig med departementet i at uttatte egg kan overføres mellom behandlingssteder når de som mottar behandling, flytter. Komiteen ser dette som hensiktsmessig fordi dette i kombinasjon med den utvidede nedfrysningstiden på fem år vil redusere behovet for nye uttak av egg når en ny klinikk må overta behandlingen.

2.12 Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev

2.12.1 Sammendrag

Departementet foreslår å oppheve gjeldende forbud mot lagring av ubefruktede egg, og det foreslås å åpne for lagring av eggstokkvev. Etter forslaget skal kun institusjoner som er godkjent til å utføre befruktning utenfor kroppen, kunne lagre ubefruktede egg. Forslaget innebærer at ubefruktede egg og eggstokkvev bare kan tas ut og lagres i tilfeller hvor kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet eller hvor kvinnen skal gjennomgå behandling som vil kunne skade befruktningsdyktigheten. Det foreslås videre en bestemmelse om at eggene skal destrueres dersom kvinnen dør.

Forskning på ubefruktede egg har etter departementets syn ikke de samme etisk problematiske sidene som forskning på befruktede egg, og bør etter departements mening kunne utføres. Det uttales at dersom hensikten er å befrukte egget, faller det innenfor forbudet mot forskning på befruktede egg, mens forsk­ning vil kunne tillates dersom det ikke er hensikten å befrukte egget.

Det foreslås en bestemmelse om at eggene skal destrueres dersom kvinnen dør.

2.12.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det i lovforslaget legges opp til at forbudet mot å lagre ubefruktede egg oppheves, og at eggstokkvev skal kunne lagres. Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 238 (2001-2002) der en enstemmig komité gikk inn for en slik lovendring, og til at departementets forslag er i tråd med dette. Komiteen støtter derfor forslaget.

2.13 Forbud mot eggdonasjon og transplantasjon av organer/vev som produserer kjønnsceller

2.13.1 Sammendrag

Departementet mener at eggdonasjon fremdeles ikke bør være tillatt, og foreslår forbud mot eggdonasjon.

Departementet finner grunn til å spesialregulere transplantasjon av kjønnscelleproduserende organer og vev slik at det ikke omfattes av de generelle bestemmelsene i transplantasjonsloven.

Departementet foreslår at det skal framgå av bestemmelsen om forbud mot eggdonasjon mv. at det heller ikke er adgang til å donere deler av egg.

2.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for at uttatte egg kun skal kunne tilbakeføres til den kvinnen som eggene ble hentet ut fra, og at det samme skal gjelde for kjønnscelleproduserende vev som eggstokkvev. Flertallet viser til merknad under pkt. 2.10.2 som begrunner standpunktet.

Flertallet merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at høringsinstansene er delt i dette spørsmålet, men at et flertall ber departementet å åpne for eggdonasjon. I et flertall av høringsuttalelsene vises det til at kjønnscellene må få lik etisk verdi, og at forbud mot eggdonasjon mens tillatelse av sæddonasjon er en usaklig forskjellsbehandling mellom befruktningsdyktige menn og befruktningsudyktige kvinner.

Disse medlemmer har merket seg at departementet argumenterer med at det er stor forskjell på mannens og kvinnens rolle og funksjon i forbindelse med svangerskap, og at eggdonasjon vil innebære brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet. Disse medlemmer mener slike synspunkter og holdninger vitner om et kulturelt etterslep der bærerne av disse synspunktene verken har tatt inn over seg de fremskritt en har gjort på det medisinske feltet eller på likestillingsområdet.

Disse medlemmer viser til at eggdonasjon er tillatt i de fleste europeiske land, og at det er en anerkjent behandlingsmetode for barnløse. Disse medlemmer mener at eggdonasjon og sæddonasjon bør vurderes likt, og viser til at formålet med eggdonasjon er å hjelpe kvinner som ikke selv er befruktningsdyktige, eller som er bærere av alvorlig arvelig sykdom. Disse medlemmer legger vekt på at dette vil innebære likestilling mellom infertile kvinner og menn og gi mannen mulighet til å bli biologisk far selv om kvinnen ikke er befruktningsdyktig. Disse medlemmer går inn for at det i bioteknologiloven åpnes for eggdonasjon på bestemte vilkår:

Disse medlemmer er enige med de høringsinstansene som mener at det norske fagmiljøet bør få erfaringer med denne behandlingsmetoden slik at det også kan delta internasjonalt i utformingen av etiske rammer og inklusjonskriterier.

Disse medlemmer går inn for at eggdonasjon tillates i Norge og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for muligheten for eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det foretas en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i andre land, og komme med forslag til hvordan dette kan gjennomføres i Norge."

2.14 Godkjenning av behandlingsformer

2.14.1 Sammendrag

Bestemmelsen i gjeldende lov om godkjenning av behandlingsformer i forbindelse med assistert befruktning foreslås videreført. Departementet understreker at godkjenningsinstansen ved vurderinger av om nye metoder skal tillates, særlig må ha fokus på risikoen og konsekvensene for barnet. Departementet presiserer at kravet om godkjenning også gjelder for utprøving av nye metoder som tilbys som ledd i klinisk forskning. Det foreslås at det presiseres i lovteksten at også behandling av sæd i forkant av assistert befruktning, lagring og import av sæd og lagring av befruktede egg eller ubefruktede egg/eggstokkvev omfattes av kravet om godkjenning.

2.14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. S. nr. 238 (2001-2002) til St.meld. nr. 14 (2001-2002) der komiteens flertall gikk inn for at dagens ordning med krav til godkjenning av behandlingsformer ved assistert befruktning, inkludert inseminasjon, videreføres.

Komiteen merker seg at flertallsinnstillingen er fulgt opp av departementet, og at lovutkastet er i tråd med Stortingets tilrådning. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen merker seg at metoden ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) på ny er gitt midlertidig godkjenning, denne gang for fem år, mens midlertidig godkjenning forrige gang ble gitt for tre år. Komiteen mener at med så lang godkjenningstid framstår det nå som mer hensiktsmessig å gi permanent godkjenning for metoden, og vil be departementet vurdere om slik permanent godkjenning kan gis.

Etter komiteens syn må det med bakgrunn i Bioteknologinemndas uavhengighet være opp til nemnda selv å ta stilling til hvorvidt den ønsker å uttale seg i de ulike sakene som omhandler bioteknologiske spørsmål. Komiteen mener at nemndas tilgang til informasjon ikke skal endres, og at den praksis som gjelder i dag, hva angår at alle søknader om godkjenning skal forelegges Bioteknologinemnda, videreføres.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. skal § 2-19 annet ledd lyde:

Før departementet avgjør om godkjenning skal gis, skal søknaden forelegges Bioteknologinemnda."

Komiteen mener også at ICSI kombinert med uthenting av spermier fra testiklene og bitestiklene bør tillates, slik det også er i de fleste vestlige land. Komiteen vil peke på at gjennom denne metoden vil behov for donorsæd minske, og mange menn med tette sædledere vil kunne bli biologiske fedre. Komiteen viser videre til at behovet for denne behandlingsmetoden vil øke dersom man opphever sædgivers rett til anonymitet.

2.15 Endringer i barnelova

2.15.1 Sammendrag

Samlebegrepet for inseminasjon og befruktning utenfor kroppen er i henhold til lovforslaget "assistert befruktning", og departementet foreslår at begrepet "inseminasjon" i barnelova endres til "assistert befruktning".

2.15.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sin merknad under pkt. 2.1.2, der komiteen støtter departementets syn om at begrepet assistert befruktning brukes som samlebetegnelse for befruktning utenfor kroppen og inseminasjon. Komiteen oppfatter at den endringen som departementet foreslår for barnelova, er en konsekvens av dette. Komiteen støtter endringsforslaget.