Gjeldende selvangivelsesfrist for næringsdrivende er
innen utgangen av februar i året etter inntektsåret.
I praksis gis det utsettelser både i enkelttilfeller og
ved rammeavtale med regnskaps- og revisororganisasjonene. Rammeavtalen
har som formål å forplikte de næringsdrivendes
hjelpere til å levere inn oppgaver i tilstrekkelig omfang
til at ligningsarbeidet går rasjonelt, samtidig som de
selv oppnår nødvendig utsettelse. Avtalene forutsetter
at revisorene/regnskapsførerne inngår
egne avtaler med det enkelte ligningskontor om puljevis innlevering
for de næringsdrivende som inngår i deres portefølje.
Erfaringen viser at ordningen med puljevis innlevering ikke etterleves.
De reelle innleveringstidspunktene er enda senere enn det som følger
av puljeavtalene. Dette er noe av bakgrunnen for at gjeldende fristbestemmelser
i ligningsloven § 4-7 har vært til vurdering.
Etter Regjeringens syn bør selvangivelsesfristen for
næringsdrivende være bedre tilpasset næringslivets
syklus for utarbeidelse av regnskaper. Fristen bør også være
bedre tilpasset skatteetatens system for elektronisk innrapportering
og behandling av selvangivelser og andre ligningsoppgaver fra næringsdrivende
som er under utvikling (SLN-systemet), samt bidra til å realisere
skatteetatens målsetning om økt innsats overfor
næringsdrivende skattytere. Sistnevnte synes å forutsette
en lengre og mer sammenhengende ligningsperiode. Gjeldende selvangivelsesfrist
og årssyklusen for behandling av selvangivelsene som følger
av denne fristen, sikrer heller ikke optimal ressursbruk hos ligningsetaten
ved behandlingen av de næringsdrivendes selvangivelser.
Hensynet til fremdriften av ligningsarbeidet og produksjon av et
tidligere skatteoppgjør og hensynet til næringsdrivendes
behov for romslige frister til å forberede innsendelse
av ligningsoppgaver, trekker i forskjellig retning. Selvangivelsesfristen
vil derfor være et kompromiss mellom de ulike hensynene.
Etter Regjeringens syn bør selvangivelsesfristen for næringsdrivende
settes til et tidspunkt som i betydelig grad reduserer behovet for å gi
fristutsettelser og som samtidig både muliggjør
et tidligere skatteoppgjør og sikrer ressursbruken i etaten.
Regjeringen foreslår derfor at ny hovedregel for selvangivelsesfristen
for næringsdrivende settes til 31. mai i året
etter inntektsåret.
Det vises til utkast til endring i ligningsloven § 4-7
nr. 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
På bakgrunn av erfaringene med dagens puljeordning antas
det også etter forslaget om ny selvangivelsesfrist 31. mai å være
et visst behov for å kunne gi utsettelse. Behovet for utsettelse
vil imidlertid være betydelig redusert i forhold til gjeldende
selvangivelsesfrist.
Etter Regjeringens oppfatning tillater den nye årssyklusen
bare at det i begrenset grad gis fristutsettelser og at det enkelte
ligningskontor er nærmest til å vurdere den konkrete
fristutsettelsen og i hvilket omfang dette kan innvilges. Søknaden
fra den enkelte regnskapsfører eller revisor må begrunnes
og må gjelde navngitte klienter. Regjeringen antar at utsettelse
av fristen først og fremst vil være aktuelt for
klienter som ikke har levert regnskapsbilag eller har levert ufullstendige
bilag til sin regnskapsfører/revisor. Utsettelsesadgangen
må ikke praktiseres slik at den skal komme gjengangere
til unnsetning år etter år. I slike tilfeller
må regnskapsfører eller revisor vurdere å si
fra seg oppdraget for vedkommende klient. Utsettelsesadgangen her
vil også omfatte skattytere som leverer selvangivelse på papir.
Regjeringen mener at det bør åpnes for en begrenset
adgang til å gi utsettelse med innleveringen av selvangivelsen
for klienter av regnskapsfører og revisor. Etter Regjeringens
syn er det viktig at fristutsettelse ikke skaper problemer for produksjonen
av skatteoppgjøret. Dette innebærer at fristutsettelsen
ikke bare må begrenses i omfang, men også i tid.
Regjeringen anbefaler at fristutsettelse etter søknad fra
regnskapsfører og revisor kan gis med inntil en måned.
Det vises til utkast til ligningsloven § 4-7
nytt nr. 6.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Gjeldende regler angir kun én innleveringsfrist for
selvangivelse for næringsdrivende som praktiseres liberalt.
Forslaget om ny hovedregel for selvangivelsesfrist for næringsdrivende
er en tilpasning til flere viktige hensyn. Dels er det en tilpasning
til innføringen av elektroniske systemer for levering og
behandling av selvangivelser med vedlegg i skatteetaten (SLN), dels
imøtekommes ønsker og behov hos skattyterne og
deres rådgivere og hjelpere som med forslaget vil få bedre
tid til å forberede selvangivelse og andre ligningsoppgaver.
Regjeringen legger til grunn at en del næringsdrivende
fortsatt i noen tid fremover vil levere selvangivelse med vedlegg
i papirformat. For ligningsåret 2004 vil disse selvangivelsene
bli behandlet manuelt og vil ikke bli lagt inn i samme system som
skal behandle de elektroniske oppgavene (SLN). Det vil ta lengre
tid å behandle papiroppgavene, og det vil være nødvendig
med en tidligere innleveringsfrist. Som nevnt er det lagt til grunn
at andelen papiroppgaver vil være synkende i årene
som kommer. Skattedirektoratet mener at fristen for papiroppgaver
bør settes så tidlig som 31. mars. Bakgrunnen
for dette er at papiroppgavene bør være ferdig
basislignet (dvs. undergitt grunnkontroll etter den nye årssyklusen)
før 1. juni da arbeidet med de elektronisk leverte selvangivelsene
starter.
Regjeringen viser til at oppstartsfasen for SLN kan være
sårbar. Et risikodempende tiltak i en overgangsfase vil
derfor være om selvangivelser på papir blir innlevert
så tidlig at de fleste papiroppgavene er ferdig basislignet
innen 1. juni. Regjeringen vil bemerke at det også i
dag opereres med forskjellige frister for innlevering av selvangivelse.
Skattedirektoratet mener videre at andelen som vil levere papiroppgave
i 2004 vil være større enn tidligere antatt. Regjeringen
legger til grunn at denne situasjonen vil være av forbigående
art. Andelen papiroppgaver vil reduseres gradvis og vil trolig være
nede i ca. 10 pst. i løpet av en 5-6 års periode.
Regjeringen viser til at behovet for en tidligere innleveringsfrist
for papiroppgaver vil være tidsbegrenset og ha karakter
av en overgangsordning. På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen at det i ligningsloven § 4-7 i nytt
nr. 8 åpnes for at Skattedirektoratet kan bestemme at skattyter
som leverer selvangivelse i papirformat, skal ha tidligere selvangivelsesfrist
enn det som er foreslått som hovedregel i ligningsloven § 4-7
nr. 1. Tidligere frist enn utgangen av mars måned anses
i denne forbindelse uaktuelt.
Det vises til utkast til ligningsloven § 4-7
nytt nr. 8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ligningen ved sentralskattekontorene følger reglene
i ligningsloven. Ligningen ved Oljeskattekontoret følger
særskilte saksbehandlingsregler i petroleumsskatteloven
i tillegg til ligningsloven som gjelder der annet ikke følger
av særlov. Gjeldende kompetansefordeling mellom Oljeskattekontoret
og Oljeskattenemnda vil være vanskelig å forene
med en ny årssyklus for næringsdrivende. Regjeringen
går derfor inn for at forslaget til ny årssyklus
skal gjelde for sentralskattekontorene, men ikke Oljeskattekontoret.
Hensynet til mer effektiv utnyttelse av elektroniske løsninger
og bedre rammebetingelser for ligningsarbeidet og for næringslivet
gjør seg også gjeldende for skattytere som lignes
ved sentralskattekontorene og ved Oljeskattekontoret. Regjeringen
går derfor inn for at skattyterne som lignes ved disse
kontorene, også skal kunne levere selvangivelse med vedlegg
elektronisk. Dette tilsier at innleveringsfristen settes senere
enn den som følger av dagens praksis.
Etter Regjeringens syn bør hensynet til enhetlige regler
tillegges vekt der det ikke er tungtveiende hensyn som krever andre
løsninger. Sentralskattekontorene har i hovedsak sammenfallende
ligningsperiode som de ordinære ligningskontorene og har
tilsvarende kompetansefordeling mellom kontor og nemnder. Regjeringen
anbefaler at ny årssyklus gis anvendelse for sentralskattekontorene
med selvangivelsesfrist 31. mai året etter inntektsåret.
Ligningsarbeidet ved Oljeskattekontoret avviker i stor grad fra
det som gjelder for andre ligningskontor. Oljeskattekontoret forbereder
ligningen, men den formelle ligningsfastsettelsen foretas av ligningsnemnda.
Dette skyldes at Oljeskattekontoret ikke er tildelt ligningskompetanse,
og nemnda har ikke adgang til å delegere sin myndighet.
Behandlingen i ligningsnemnda skjer på høsten
og avsluttes i oktober. Etter Regjeringens vurdering tilsier disse
forhold at gjeldende ligningssyklus og kompetansefordeling ved Oljeskattekontoret
videreføres, men med senere selvangivelsesfrist for skattyterne
som lignes ved kontoret.
Regjeringen foreslår at selvangivelsesfristen for skattyterne
ved Oljeskattekontoret settes til 30. april. Dette har
sin bakgrunn i at skattytere ved Oljeskattekontoret også skal
kunne levere selvangivelse elektronisk, og systemet trenger noe
tid til å klargjøre mottaket av disse selvangivelsene
før selvangivelsesfristen for de øvrige næringsdrivende.
Det vises til utkast til ligningsloven § 4-7 nytt
nr. 3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Etter ligningsloven § 4-7 nr. 5 har Skattedirektoratet
hjemmel til å gi utsettelse med selvangivelsesfristen med
inntil en måned for grupper av skattytere og for enkelte
skattytere som skal levere selvangivelse til mer enn 10 kommuner.
Denne utsettelsesadgangen gjelder i forhold til selvangivelsesfristen
for næringsdrivende som i dag er utgangen av februar og
i forhold til de som leverer forhåndsutfylt selvangivelse.
Regjeringen foreslår at denne ordningen videreføres
samt at den utvides til også å gjelde for skattytere som
leverer selvangivelse på papir.
Det vises til utkast til ligningsloven § 4-7
nytt nr. 7.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Ligningslovens system er at endringer som gjøres før
skatteoppgjør/utlegg anses som en del av ordinær
ligning og følger reglene i ligningsloven kapittel 8. Under
ordinær ligning er det ligningskontoret som treffer alle
avgjørelser med mindre kompetansen i lov eller forskrift
er lagt til annen ligningsmyndighet, jf. ligningsloven § 8-4
nr. 1. Bestemmelsen ble endret med virkning fra 2001. Tidligere
lå avgjørelsesmyndigheten til ligningsnemnda som
i stor utstrekning delegerte sin myndighet til ligningskontoret.
Ordinær ligning er etter gjeldende årssyklus perioden
fra innlevering av selvangivelsen frem til skatteoppgjør/utlegg.
Endringssaker etter dette tidspunktet anses som formelle endringssaker
og følger reglene i ligningsloven kapittel 9. Ligningskompetansen
er da lagt til ligningsnemnda.
Forslaget til ny årssyklus for ligning av næringsdrivende
baserer seg på en tilsvarende kompetansefordeling mellom
ligningskontor og ligningsnemnd som etter dagens system. Men med
en senere innleveringsfrist for selvangivelsen og et tidligere skatteoppgjør
vil en del av ligningsarbeidet måtte foretas etter utleggstidspunktet.
For å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene i ligningsperioden
foreslås at reglene om ligningskompetanse endres
slik at ligningskontoret kan foreta første gangs endring
av ligning innenfor en 12-månedersperiode regnet fra selvangivelsesfristen.
En konsekvens av forslaget er at en del av det arbeidet som i
dag inngår i den ordinære ligningsbehandlingen
for næringsdrivende før utlegg, vil bli flyttet
til etter utleggstidspunktet. Forslaget vil derfor bryte med det
gjeldende systemet i ligningsloven ved at det foretas ligning etter
skatteoppgjøret. Forslaget bygger på behovet for å ha
en lengre og mer sammenhengende ligningsperiode for ligning av næringsdrivende.
I rapporten er det lagt opp til at ligningsperioden skal strekke
seg over en 12-månedersperiode som løper fra selvangivelsesfristen
i innleveringsåret og til selvangivelsesfristen året
etter. Eventuelle endringer etter denne 12-månedersperioden
vil følge samme regler som gjelder for endring av ligning
i dag. Den tyngste delen av ligningsbehandlingen vil etter forslaget
i rapporten skje etter skatteoppgjør og vare frem til selvangivelsesfristen året
etter. Det er derfor viktig at saksbehandlingsreglene i denne perioden
bidrar til å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene
på ligningskontorene.
Etter Regjeringens syn vil en lengre og sammenhengende ligningsperiode
bidra til å sikre en kvalitativ heving av ligningen av
næringsdrivende. Endringer etter denne 12-månedersperioden
skal derimot følge gjeldende regler i ligningsloven kapittel
9 hvor ligningsnemnda er tillagt endringskompetansen.
Det er usikkerhet rundt hvor stor andel av selvangivelsene som
vil bli fraveket etter utlegg. Siden ligningsarbeidet vil foregå over
en lengre periode enn i dag, har ligningsmyndighetene bedre tid
og kan foreta mer inngående analyser mv. Med slike rammebetingelser
er det ikke usannsynlig at det kan bli funnet flere feil. På den
annen side må det antas at senere leveringsfrist gir bedre
oppgavekvalitet. Vissheten om at ligningsmyndighetene har øket
innsatsen overfor næringsdrivende kan også anspore
skattyterne og deres hjelpere til å levere korrekte oppgaver.
Regjeringen legger likevel til grunn at det blir en viss økning i
antallet endringssaker, men at det ikke vil gi seg slike utslag
at det nødvendiggjør endringer i forskuddsutskrivingen.
Regjeringen viser til at Danmark har hatt tilsvarende modell i mange år.
Forskuddsutskrivingen foregår på tilsvarende måte
der som i Norge. Regjeringen presiserer at resultatet av ligningen
vil foreligge omtrent på samme tid som i dag eller noe før
og vil utgjøre grunnlaget for skatteoppgjøret.
I likhet med i dag blir ligningen pr. skatteoppgjøret et endelig
resultat. Ligningen kan bli endret etter klage fra skattyter eller
etter initiativ fra ligningsmyndighetene slik tilfellet også er
i dag. Etter Regjeringens forslag vil det bli lagt opp til at alle
endringsvedtak som ligningskontoret har kompetanse til å avgjøre,
i hovedsak skal være klare innen selvangivelsesfristen året
etter.
Regjeringen foreslår at endringer i selvangivelsen som
foretas etter skatteoppgjøret skal underkastes noe strengere
saksbehandlingsregler enn det som i dag gjelder under den ordinære
ligningsbehandling før skatteoppgjøret. Etter
skatteoppgjøret foreslås det derfor en ubetinget
plikt til å varsle skattyter om at ligningskontoret vil
foreta endringer med rett for skattyter til å gi tilsvar
med utfyllende opplysninger mv.
Etter Regjeringens vurdering vil det lovteknisk være
enklere å innpasse de nødvendige endringene i ligningsloven
kapittel 9 fremfor i ligningsloven kapittel 8. På denne
bakgrunn foreslår Regjeringen at ligningsloven § 9-8
nr. 4. endres slik at ligningskompetansen under ordinær
ligning frem til selvangivelsesfristen året etter tillegges
ligningskontoret. I tråd med dette foreslår Regjeringen
også at ligningskontoret kan ta sakene opp til endring
uten å måtte foreta den vurderingen som ligningsloven § 9-5
nr. 7 foreskriver.
Det vises til utkast til ligningsloven § 9-5
nr. 7 nytt 3. punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Etter Regjeringens syn bør det være en absolutt varslingsplikt
før det gjøres endring i et gjennomført skatteoppgjør.
Dette er en annen løsning enn det som følger av
gjeldende regler om ordinær ligning i ligningsloven kapittel
8. Regjeringen presiserer at den nåværende varslingsbestemmelse
i ligningsloven § 9-7 vil komme til anvendelse
på de endringer som det er foreslått at ligningskontoret
skal kunne foreta etter utlegg, men innenfor ligningsperioden på 12 måneder.
Det vil således ikke være behov for lovendring
på dette punkt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurdering.
Etter Regjeringens syn er ikke formreglene i ligningsloven kapittel
8 så godt egnet for endringer av ligning som skjer etter
at det foreligger et skatteoppgjør. Bakgrunnen for dette
er at det i slike tilfeller vil dreie seg om endring i et allerede
gjennomført skatteoppgjør. Samtidig er det viktig
at hensynet til en rasjonell saksbehandling også ivaretas
på dette stadium av ligningsarbeidet. Etter Regjeringens
vurdering vil det først og fremst være i de tilfeller
skattyteren har inngitt tilsvar til varselet om endring at det vil
være størst behov for et begrunnet vedtak. Regjeringen foreslår
derfor at reglene om vedtaks form og underretning skal gjelde i
de tilfeller skattyter har kommet med tilsvar til varselet om endring.
Dersom det ikke er inngitt tilsvar til varselet, vil skattyteren
normalt akseptere endringen. Er skattyteren uenig i endringen, kan
denne likevel påklages. I de tilfellene det ilegges tilleggsskatt
bør likevel reglene om vedtak gjelde som i dag under ordinær
ligning.
Det vises til utkast til ligningsloven § 3-11
nytt nr. 4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår at ligningskontoret får
myndighet til å endre ligningen etter utlegg innenfor en 12
måneders frist. Det foreslås at overligningsnemnda
skal være klageinstans for slike endringer. Dette vil være
samme ordning som i dag når ligningskontoret treffer endringsvedtak
etter delegasjon fra ligningsnemnda, jf. ligningsloven § 9-2
nr. 1 bokstav b. Regjeringen foreslår at dersom ligningen
har vært endret en gang etter utlegg, men innenfor 12-månedersfristen,
skal overligningsnemnda være klageinstans.
Regjeringen vil presisere at klagefristen skal regnes fra det
tidspunkt avgjørelsen om endring er kommet frem til skattyter.
Dette følger allerede av gjeldende bestemmelse i ligningsloven §§ 9-2
nr. 5 og 3-7. Der skattyter ikke har kommet med innsigelser til varselet
om endring, vil utgangspunktet for beregning av klagefristen være
tidspunktet for mottatt underretning om det endrede skatteoppgjøret.
Regjeringen viser til at endringer avgjort av ligningskontoret
eller ligningsnemnda kan påklages til overligningsnemnda.
Regjeringen foreslår at første gangs endring etter
utlegg gjøres av ligningskontoret og at klage på slik
endring går til overligningsnemnda. Dette er i samsvar
med dagens ordning der en har to klagerunder på endringer
som gjøres før utlegg og en klagerunde på endringer
som gjøres etter utlegg, jf. ligningsloven § 9-2
nr. 1 bokstav b. Dette krever således ingen lovendringer.
Regjeringen har vurdert særskilt om videreføring av
gjeldende ordning gir skattyterne god nok rettsbeskyttelse også under
den foreslåtte årssyklusen. I forslaget er det
lagt opp til at dagens system med forhåndskontroll skal
videreføres og forsterkes. Ved at selvangivelsesfristen
settes senere, vil de næringsdrivende og deres rådgivere
få bedre tid til å forberede oppgaveinnleveringen.
Regjeringen legger til grunn at dette vil medføre en kvalitetsforbedring
på skatteoppgjøret. Likevel antas klagefrekvensen å øke
noe som følge av forslaget, trolig mest i oppstartsfasen
av ny årssyklus. Erfaringen med gjeldende klageordning
er gode og viser en meget lav klagefrekvens til overligningsnemnda.
Klageordningen i ligningsforvaltningen er i samsvar med grunnprinsippene
for rettssikkerhet som man har i forvaltningen ellers. Dette sammenholdt
med at ligningskontoret vil få en mer omfattende plikt
til å gi begrunnelse for sine ligningsavgjørelser,
jf. utkast til ligningsloven § 3-11 nytt nr. 4,
innebærer etter Regjeringens oppfatning at skattyternes
rettssikkerhet er vel ivaretatt. Regjeringen er derfor kommet til
at overligningsnemnda bør være klageorgan for
ligningsvedtak i endringssak også om det påklagede
vedtaket er truffet av ligningskontoret under den fortsatte ligningsbehandlingen
etter utlegg i den nye ligningssyklusen. I dette ligger at Regjeringen
ikke ser noe behov for å innføre en ny klageordning
med både ligningsnemnd og overligningsnemnd som klageorgan
etter endringsvedtak truffet av ligningskontoret.
Regjeringen mener at der ligningskontoret har foretatt endring
av ligningen etter utlegg innenfor 12-månedersfristen,
jf. forslaget til nytt nr. 4 i § 9-8, skal kompetanse
til å foreta neste endring i utgangspunktet ligge til nemndene.
Regjeringen legger her vekt på at lovens hovedordning er
at endringskompetansen tilligger nemndene, men med en viss delegasjonsmyndighet
til ligningskontoret.
Det vises til utkast til ligningsloven § 9-8
nytt nr. 4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag.
Skatteoppgjøret vil som under gjeldende årssyklus
bli lagt ut på høsten i året etter inntektsåret.
Det er ikke lagt opp til at forslaget skal medføre forskyvninger
over årsskiftet av inn- og utbetalinger til stat og kommune.
Den foreslåtte ordningen vil heller ikke ha andre økonomiske
konsekvenser.
For næringslivet vil forslaget innebære at
de vil motta skatteoppgjøret om lag en måned tidligere
enn etter gjeldende ordning og at flere næringsdrivende vil
få senere innleveringsfrist for selvangivelsen. Dette antas å ikke
ha økonomiske konsekvenser av betydning.
I forhold til gjeldende årssyklus vil forslaget til ny årssyklus
innebære at skatteoppgjøret i noe større grad
baseres på skattyters opplysninger og enkelte maskinelle
kontroller. I denne perioden av ligningsfasen vil de fleste ressurser
bli satt inn på å produsere et tidlig skatteoppgjør.
Etter skatteoppgjøret vil det tyngre ligningsarbeidet bli
prioritert med bilagskontroll og bokettersyn mv. Dette vil imidlertid
ikke ha andre administrative konsekvenser enn at disponeringen av
ressursene på det enkelte ligningskontor vil kunne bli
noe annerledes enn i dag. Regjeringen kan ikke se at forslaget vil
ha andre administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen tar dette til orientering.
Forslaget i dette kapitlet gjør det nødvendig å rette
opp lovhenvisningene i ligningsloven §§ 4-7
og 9-8. Det vises til forslagene til endring.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår at endringene i dette kapitlet trer
i kraft 1. januar 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.