Den norske kirke anses tradisjonelt som en del av statsforvaltningen
og ikke som en frivillig organisasjon. Gaver gitt til Den norske
kirke er derfor ikke fradragsberettigede etter skatteloven § 6-50
slik bestemmelsen lyder i dag. Den norske kirke driver imidlertid
i stor grad virksomhet som kan karakteriseres som frivillig.
Regjeringen foreslår å innføre rett
til fradrag for pengegaver til Den norske kirke. Fradragsretten
foreslås samordnet med fradragsretten for gaver til visse frivillige
organisasjoner, jf. skatteloven § 6-50. Forslaget
innebærer at det maksimalt kan gis fradrag for gaver til
Den norske kirke og visse frivillige organisasjoner med til sammen
6 000 kroner årlig.
Fradragsretten for gaver til frivillige organisasjoner er avhengig
av at organisasjonen driver virksomhet innenfor godkjente formål
oppregnet i skatteloven § 6-50 første
ledd. Gjennom sin regnskapsføring må organisasjonen
vise at den har brukt minst like mye midler til formål
innenfor disse kriteriene som den har mottatt som fradragsberettigede
gaver. Derimot stilles det ikke noe krav til nærmere formålsangivelse
eller bruksområde for den enkelte gave. Når realiteten
er at statskirken kan forutsettes å ville overoppfylle
skatteordningens formalkrav til totalforbruk, ser ikke Regjeringen
at det er grunn til å stille opp slike krav for kirken.
Kravene til regnskap og innberetning fra kirken vil bli fastsatt
gjennom en senere endring av § 6-50 i Finansdepartementets
forskrift til skatteloven.
Regjeringen anslår på svært usikkert
grunnlag at den foreslåtte endringen vil gi et provenytap
i størrelsesorden 55 mill. kroner påløpt
og 45 mill. kroner bokført i 2004.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-50.
Lovendringen foreslås å tre i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er glad for at ordningen med skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner nå også er
utvidet til å gjelde gaver til Den norske kirke. En rekke
aktiviteter innenfor Den norske kirke kan karakteriseres som frivillig
og er således ikke omfattet av det statlige og kommunale finansieringsansvaret
for Den norske kirke. Denne utvidelsen av ordningen med skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner vil derfor være
et godt tiltak for å stimulere den frivillige innsatsen
som blir gjort innenfor Den norske kirke.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også viktig
at ordningen har en utforming som er minimalt byråkratisk
og maksimalt rettferdig og treffsikker. På denne bakgrunn,
og for å sikre en mest mulig lik behandling av Den norske
kirke og andre trossamfunn, ber disse medlemmer Regjeringen,
i Revidert nasjonalbudsjett 2004, om å komme tilbake med
en vurdering av praktiske ordninger for trossamfunn som er godkjent
etter Lov om trudomssamfunn, som mottakere av gaver med skattefradrag,
og som samtidig ikke bryter med skattelovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det ikke bør gis skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner, heller ikke den norske kirken. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I lov om endringer i lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres
følgende endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2004."
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004),
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S nr. 1 (2003-2004), avsnitt
2.1.
Disse medlemmer viser til at ordningen med skattefradrag
for frivillige organisasjoner bidrar til økte inntekter
for frivillige organisasjoner. På den andre siden reiser
dette prinsipielle problemstillinger som krever nøye gjennomtenking.
Dette er en type offentlig finansiering av frivillige organisasjoner som
vi ikke har hatt i noe omfang i Norge. I tillegg til ordinær
støtte over budsjettet, vil organisasjonene med en slik
ordning få indirekte støtte gjennom skattefradrag
til enkeltpersoner og bedrifter som velger å støtte
organisasjonene. Disse medlemmer påpeker
at det ikke lenger vil være en politisk prioritering som
avgjør nivået på den offentlige støtten
til de ulike organisasjonene. I stedet er det de organisasjonene som
har velviljen til de mest bemidlede som vinner kampen også om
de offentlige pengene. Disse medlemmer understreker
at nivået på offentlige tilskudd skal bestemmes
gjennom politiske vedtak.
Disse medlemmer understreker at slike skattefradragsordninger
er en trussel mot offentlige inntekter. Med det antydede nivået
er ikke dette dramatisk, men nye typer skattefradrag der alle utgifter til
samfunnsnyttige formål kan trekkes fra etter amerikansk
mønster, kan på sikt bety en alvorlig svekkelse
av skattegrunnlaget. Ikke minst finner disse medlemmer grunn
til å advare mot at dette åpner for helt nye former
for skatteunndragelser f.eks. gjennom etablering av stiftelser e.l.
Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti
i andre sammenhenger jobber for økte midler til organisasjonene
direkte, f.eks. gjennom endringen av tippenøkkelen og økte
tilskudd for øvrig.
Disse medlemmer foreslår derfor å redusere maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000
kroner til 1 800 kroner.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår
utvidelse av ordningen med skattefradrag for frivillige organisasjoner
til også å gjelde gaver til Den norske kirke.
Av de samme grunner som er nevnt ovenfor, vil disse medlemmer gå mot
dette forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 1 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004."
Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt
3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til svar på spørsmål nr. 125 og 126 fra
Senterpartiet datert 27. oktober 2003, der det går
fram at det er gitt avslag til over 165 organisasjoner på deres søknader
om godkjenning. Listen over organisasjoner og stiftelser som er
godkjent teller nå 142, uten at en eneste idrettsorganisasjon
er kommet med. Dette medlem er kjent med at Norges
Idrettsforbund har søkt på vegne av et stort antall
særforbund, som åpenbart hver for seg tilfredsstiller
kravene som stilles om å drive barne- og ungdomsrettet
arbeid, om å være landsomfattende. Dette
medlem er videre kjent med at søknaden ble avslått
av Oslo ligningskontor med begrunnelse om at hvert særforbund
kunne søke på vegne av sine klubber. Idrettsforbundet mener
en slik ordning er vanskelig å praktisere da ca. 7 500
idrettslag er såkalt fleridrettslig og driver med idrettsgrener
som ligger under flere særforbund. Avslaget er derfor blitt
anket, og har vært til behandling i Skattedirektoratet
siden 21. mai 2003. Dette medlem vil påpeke
viktigheten av at det legges til rette for at vanlige idrettslag,
som har tyngden av sin aktivitet rettet mot barn og unge, blir omfattet
av skattefritaksordningen, og ber Regjeringen medvirke til at Norges
Idrettsforbund blir gitt medhold i sin klage til Skattedirektoratet. Dette
medlem anser at en felles søknad fremmet av Norges
Idrettsforbund må være tilstrekkelig til at idrettsorganisasjoner,
som ellers tilfredsstiller kravene, kan omfattes av ordningen med
skattefritak for gaver.
Dette medlem vil videre minne om at Senterpartiet ønsker å utvide
denne ordningen til å omfatte en langt større
del av de frivillige organisasjonene, og også ønsker
at beløpsgrensene skal heves betydelig. Senterpartiet vil
komme tilbake med forslag om å forenkle administrasjon
og dokumentasjon knyttet til dette skattefritaket ved å fjerne
kravet om landsomfattende virksomhet, slik at gaver kan gå direkte
til en lokal organisasjon.