Arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav
e fastsetter avgiftsplikt for gaver til selskap, legat, stiftelse eller
annen formuesmasse hvor personer som nevnt i § 2
første ledd bokstav a-d gjennom aksjebesittelse eller på annen
måte er interessert på vesentlig samme måte
som en deltaker eller eier. Departementet har i rundskriv av 20. februar
1965 presisert at avgiftsplikten etter denne bestemmelsen gjelder
hele gavebeløpet, ikke bare den del av gaven som tilsvarer
de relevante personers eierandel. Trondheim tingrett har imidlertid
i dom av 11. desember 2002 kommet til at arveavgiftsloven § 2
første ledd bokstav e må tolkes slik at det bare
skal regnes avgift av den del av gave til et aksjeselskap som tilsvarer
de relevante personers eierandel i selskapet. Dommen er ikke påanket.
Regjeringen foreslår at gave til selskap som nevnt i
arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav
e blir avgiftspliktig, i samme utstrekning som de relevante personer
eier aksjer eller andeler eller på annen måte er
interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker.
Det foreslås at bokstav e skal omfatte gave til selskap
i den utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a, b, c eller
d direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig
samme måte som eier eller deltaker. Hvorvidt noen er interessert
på vesentlig samme måte som eier eller deltaker
må bero på en konkret vurdering. En som har rett
til utbytte fra selskapet uten å være eier, vil
normalt omfattes av regelen. Selskapets avgiftsplikt begrenses til
de relevante personers samlede eierinteresse.
Det foreslås at ny bokstav f skal omfatte gave til stiftelse
eller annen formuesmasse når det kan påregnes
at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene a, b, c
eller d eller medlemmer av en eller flere bestemte familier til
gode. Regjeringen foreslår at hele gaven skal være
avgiftspliktig når det er påregnelig at utdelinger
vil skje til de personer som er nevnt. En regel hvor en må fastslå hvor
stor del av gaven som forholdsmessig tilsvarer påregnelige
fremtidige utdelinger, vil bli meget vanskelig å håndheve og
vil kunne medføre tvister om avgiftsgrunnlagets størrelse.
En må da fastsette hvor store utdelinger som kan påregnes
i fremtiden og hvor stor del av disse som blir gitt til den omfattede
personkrets. Det er enklere å fastslå de relevante
personers eierandeler på gavetidspunktet.
En ulempe ved en slik regel er at hele gaven vil bli avgiftspliktig
selv ved beskjedne utdelinger til den nevnte personkrets. Kravet
til at fremtidige utdelinger skal være påregnelige
på gavetidspunktet, vil kunne hindre urimelige utslag av
regelen. Forslaget innebærer en fortsettelse av den regel
som har vært anvendt i praksis. Det vises til forslag om
ny bokstav e og f i arveavgiftsloven § 2 første
ledd.
Forslaget innebærer lempninger i avgiftsplikten. Forslaget
vil innebære at avgiftsmyndigheten må ta stilling
til hvor mye av gaven som er avgiftspliktig. Regjeringen antar imidlertid
at dette ikke vil medføre ekstraarbeid av betydning. Siden
forslaget er en lovfesting av rettsforståelsen i Trondheim
tingretts dom, innebærer lovfestingen i seg selv ikke provenytap.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet bemerker at lovendringen tydeliggjør
hvor enkelt det er å unngå arveavgift i sin helhet
hvis man vil.
Arv og gave til allmennyttig formål som tilfaller offentlig
godkjent stiftelse eller legat som har sete i riket, er fritatt
for arveavgift, jf. arveavgiftsloven § 4 femte
ledd første punktum. Etter andre punktum kan Skattedirektoratet
etter søknad frita også andre gavemottakere eller
arvinger, når midlene blir brukt til allmennyttige formål.
Regjeringen går inn for å beholde avgiftsfritaket for
arv og gaver til allmennyttige formål. I likhet med arveavgiftsutvalget
foreslår Regjeringen at dagens avgrensing til allmennyttige
formål beholdes. Uttrykket "allmennyttig" er blitt innarbeidet
gjennom praksis. Ved valg av et annet avgrensningskriterium ville
en ikke kunne støtte seg på denne praksis.
Regjeringen foreslår at dagens krav om at arv og gave
må gis til allmennyttige formål for å oppnå avgiftsfrihet,
endres til et krav om at midlene må gis til en juridisk
person som har allmennyttig formål.
Etter gjeldende rett kan enkeltpersoner eller juridiske personer
som ikke har allmennyttig formål, motta avgiftsfri arv
og gave hvis midlene brukes til allmennyttig formål. Forslaget
vil fjerne denne muligheten og innebærer en innsnevring
i forhold til dagens ordning.
Når kravet til allmennyttig formål knyttes
til mottakeren av midlene, vil bruken av midlene ikke være relevant
for avgiftsfriheten. Arv og gave vil i utgangspunktet være
avgiftsfri selv om midlene brukes til ikke allmennyttige formål.
Regjeringen fremmer forslag om et visst begrenset unntak fra dette
utgangspunktet.
Regjeringen foreslår at dagens skjønnsmessige samtykkeordning
i § 4 femte ledd annet punktum oppheves, og at
alle typer juridiske personer skal omfattes av det lovbundne fritaket
i første punktum. Det innebærer at arv eller gave
til en juridisk person som har allmennyttig formål skal
gis fritak når vilkårene i loven er oppfylt.
En lovumiddelbarhet innebærer at kompetansen til å innvilge
fritak flyttes fra Skattedirektoratet til skattefogder og tingretter.
Hvis en kommer til at slik myndighet ikke bør overføres,
kan en ikke innføre lovumiddelbarhet. En overføring
av kompetansen til skattefogder og tingretter vil kunne innebære
ulik praktisering av fritaket. Imidlertid vil de avgiftspliktige
kunne klage skattefogdens eller tingrettens avgjørelse
inn for Skattedirektoratet som også kan omgjøre
vedtaket av eget tiltak. I tillegg kan Skattedirektoratet i instrukser
og rundskriv sikre rettsenhet mellom de forskjellige avgiftsmyndighetene.
Regjeringen mener at det vil være uproblematisk i forhold til
lik håndhevelse av reglene å overføre
kompetansen til skattefogdene og tingrettene.
Det antas at innføring av lovumiddelbarhet vil kunne
medføre ikke ubetydelige administrative lettelser ved at
avgjørelsene fattes på ett nivå. Regjeringen
har derfor kommet til at avgjørelseskompetansen bør
overføres til skattefogdene og tingrettene.
En regel om lovumiddelbarhet må omfatte alle typer juridiske
personer og ikke bare stiftelser og legater. Selskaper vil likevel
normalt ikke bli ansett som allmennyttige på grunn av sin
organisasjonsform fordi deltakerne vil kunne oppløse selskapet
og skaffe seg eiendomsretten til selskapsmidlene. Når alle
typer organisasjonsformer omfattes, vil det ikke lenger være
nødvendig med en egen regel for stiftelser og legater.
Etter gjeldende samtykkeregel stilles det ikke alltid et krav
om at styret må ha sete i riket. Regjeringen mener det
vil være uheldig om allmennyttige institusjoner i utlandet
skulle være utelukket fra avgiftsfritak. Regjeringen foreslår
at kravet om at styret skal ha sete i riket, oppheves.
Det foreslås at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette
forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i § 4
femte ledd. Departementet kan i forskriften blant annet kreve at
den juridiske persons formål skal fremgå av vedtektene
og videre stille krav til regnskap og revisjon.
Etter gjeldende rett omfattes bare gaver som er avgiftspliktige
etter arveavgiftsloven § 2 annet ledd av det lovumiddelbare
fritaket i § 4 femte ledd første punktum.
Gaver som er avgiftspliktige etter § 2 første
ledd bokstav b bør også omfattes av et lovumiddelbart
fritak. I dag gis avgiftsfritak for slike gaver med hjemmel i arveavgiftsloven § 46.
Regjeringen foreslår derfor at henvisningen i § 4
femte ledd også bør gjelde § 2
første ledd bokstav b.
Utdeling av midler fra noen som har mottatt avgiftsfri arv etter
reglene i § 4 femte ledd, til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv direkte fra arvelateren,
jf. § 4 femte ledd tredje punktum. Regelen foreslås
videreført. Formålet med regelen er å hindre
omgåelse av avgiftsplikten på arv ved at arvemidlene
kanaliseres gjennom et annet rettssubjekt. Regelen gjelder i dag
imidlertid bare for arv. Regjeringen foreslår at regelen
også bør gjelde for gaver slik at mottaker regnes å ha
mottatt gaven direkte fra giveren.
Hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve-
eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål,
foreslår Regjeringen at arve- eller gavemidlene som omfattes
av bestemmelsen ikke skal omfattes av avgiftsfriheten etter § 4
femte ledd, jf. forslag til nytt fjerde punktum i § 4
femte ledd. All arv som omfattes av en slik bestemmelse vil derfor
bli avgiftspliktig. Hvorvidt gaver som omfattes av en slik bestemmelse
blir avgiftspliktig, beror på om gaven er avgiftspliktig
etter reglene i § 2.
Det stilles ikke formkrav til en slik bestemmelse. Også en
muntlig eller underforstått bestemmelse kan omfattes. Det
vil være et viktig moment ved vurderingen av om det foreligger
en slik bestemmelse om giver eller arvelater har ment å omgå avgiftsplikten.
Det vises til forslag til endring av arveavgiftsloven § 4
femte ledd.
Regjeringen foreslår at lovendringene skal gjelde for
rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10 som skjer fra det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Loven
foreslås satt i kraft fra 1. januar 2004.
Regjeringen antar at forslaget ikke innebærer at antallet
mottakere av avgiftsfri arv eller gave vil endre seg og at forslaget
derfor neppe har provenymessige konsekvenser. En overgang til lovumiddelbarhet og
overføring av avgjørelsen etter § 4
femte ledd til avgiftsmyndigheten, innebærer betydelige
administrative lettelser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.