Jeg viser til brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
av 4. ds., der det reises flere spørsmål på bakgrunn
av medieoppslag. Spørsmålene har blitt vurdert
av Lovavdelingen i Justisdepartementet. Vedlagt følger
kopi av Lovavdelingens svarbrev av 5.12.03.
Som det fremgår av svarbrevet fra Justisdepartementets
Lovavdeling, er dette i overensstemmelse med hva Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
lagt til grunn i Ot.prp. nr. 45 (2003-2040) om Statskonsult.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 4. desember
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kristelig Folkepartis
stortingsgruppes brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering
av de fire spørsmålene som er reist i brevet fra
Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.
"I Aftenposten 4.12.03 fremholdes det at lovavdelingen i Justisdepartementet
er enig med Professor H. Jakhelln i at "de ansatte må være
berettigede til å velge å henholde seg til staten
som deres arbeidsgiver". Medfører det riktighet at AAD
som fagdepartement er forpliktet til å skaffe de ansatte
som velger å reservere seg, annet arbeid i staten?"
Lovavdelingen oppfatter spørsmålet slik at
det gjelder ansatte som utøver valgrett, det vil si rett
til "å holde fast ved den opprinnelige arbeidskontrakt
på tross av virksomhetsovergangen", jf. Rt. 1999 s. 977 (Nemko).
Spørsmål 1 tar utgangspunkt i at Lovavdelingen er
enig i professor Jakhellns konklusjon om at "de ansatte må være
berettigede til å velge å henholde seg til staten
som deres arbeidsgiver". Vi vil presisere at Jakhellns og vår
konklusjon utelukkende knytter seg til spørsmålet
om de ansatte i Statskonsult har en valgrett. Hvilke rettslige konsekvenser
utøvelsen av denne valgretten innebærer for de
ansattes rettsstilling, ble ikke nærmere vurdert. Vi viser
i denne sammenheng til side 2 nest siste avsnitt i vårt
brev 3. desember 2003 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet:
"En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene
etter de ulike lovene består også etter omdanningen.
Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen
sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere
bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann,
jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13
for fortrinnsretten til ny stilling eller ventelønn".
Spørsmålet om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er forpliktet til å skaffe
de ansatte som utøver valgretten annet arbeid i staten,
er regulert i tjenestemannsloven § 13, som lyder:
§ 13 Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.
1. Før en tjenestemann blir
sagt opp fordi:
a) stillingen blir inndratt
eller arbeidet er falt bort,
b) vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket
til forsvarlig å utføre sin tjeneste,
c) vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er
nødvendige eller foreskrevet for stillingen,
skal tjenestemannen om mulig tilbys annen passende stilling
i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende
tjeneste. Det samme gjelder tjenestemann som sies opp etter § 10
nr. 4.
2. Blir tjenestemannen likevel sagt opp, skal vedkommende
så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten,
jfr. § 5 nr. 4. Rett til ny stilling har bare fast tjenestemann
som har vært tilsatt sammenhengende i minst to år,
eller midlertidig tjenestemann med sammenhengende tjeneste i minst
fire år.
3. Fortrinnsretten gjelder bare der tjenestemannen har de
nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen.
Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning,
kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen
tas innen en fastsatt frist.
4. Kongen fastsetter ved forskrift nærmere regler om
fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde
den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger,
og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere
bestemte stillinger.
5. Tjenestemann som nevnt under 1 skal, ved oppsigelse eller
varsel om oppsigelse, gjøres kjent med sine rettigheter
etter denne paragraf. Det kan da samtidig pålegges tjenestemannen
innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort
gjeldende.
Får tjenestemannen tilbud om ny, passende stilling og
det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig
bort.
Kan tjenestemannen tilbys ny stilling i samme virksomhet, tilsettes
vedkommende av tilsettingsorganet uten at stillingen kunngjøres
ledig og etter at innstillingsorganet har uttalt seg om tjenestemannens
skikkethet for stillingen.
6. Blir tjenestemann som nevnt i nr. 1 sagt opp og det antas
at det ville være vanskelig å skaffe annet høvelig
arbeid, kan vedkommende gis ventelønn om det ikke foreligger
krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for
høyst tre år om gangen. Ventelønnen gis
ikke til fast tjenestemann med mindre enn to års tjeneste
eller midlertidig tjenestemann med mindre enn fire års
tjeneste. Nærmere regler om ventelønn fastsettes
av Kongen ved forskrift.
7. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende også for
embetsmenn uansett tjenestetid.
Paragrafen regulerer blant annet arbeidsgiverens omplasseringsplikt,
henholdsvis "den interne fortrinnsretten" innad i virksomheten i
nr. 1 og "den eksterne fortrinnsretten" i staten i nr. 2. Omplasseringsplikten
forutsetter at det foreligger en oppsigelsessituasjon, og bakgrunnen
må være en av de grunner som er nevnt i § 13
nr. 1 bokstav a til c. Ved den foreslåtte omdanningen av
Statskonsult til aksjeselskap er det § 13 nr. 1 bokstav
a om bortfall av arbeidet som er aktuell. Hjemmelen for oppsigelsen
er § 10 nr. 1, jf. vårt svar på spørsmål
2 nedenfor. Både § 10 og § 13 stiller
krav til tjenestetid. Vi ser imidlertid bort fra dette her og forholder
oss til de alternativer som er gunstigst for tjenestemannen.
Etter § 13 nr. 1 skal tjenestemannen "om mulig tilbys
annen passende stilling i virksomheten" (den interne fortrinnsretten).
Denne omplasseringsplikten gjelder før en eventuell oppsigelse.
"Virksomheten" er forvaltningsorganet Statskonsult og ikke f.eks.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet
med underliggende etater, jf. vårt svar på spørsmål
3 nedenfor. Med kriteriet "om mulig tilbys" menes at det må foreligge
en ledig stilling. Det vil imidlertid ikke være noen virksomhet
igjen i forvaltningsorganet Statskonsult. Dermed utløser
den foreslåtte omdanningen ikke noen intern fortrinnsrett
etter § 13 nr. 1 for de ansatte som velger å utøve
valgretten.
Dersom det blir gitt varsel om oppsigelse, eller det fattes vedtak
om oppsigelse med bakgrunn i at arbeidet har falt bort, jf. § 10
nr. 1, skal de ansatte som utøver valgretten "så vidt
mulig tilbys annen passende stilling i staten" (den eksterne fortrinnsretten),
jf. § 13 nr. 2 og § 5 nr. 4.
For å avgjøre hva som er passende stilling, må det
foretas en nærmere vurdering av den tilbudte stillings
lønns- og arbeidsforhold samt dens geografiske plasseringen,
se nærmere Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett,
2000, side 551-555 og 559. Fortrinnsretten til en annen passende
stilling gjelder staten generelt. Tjenestemannen har imidlertid
selv en aktivitetsplikt. Vedkommende plikter å søke
på ledige stillinger og gjøre fortrinnsrett gjeldende,
se Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett,
2000, side 558-559. Arbeidsgiveren skal gjøre tjenestemannen
kjent med vedkommendes rettigheter etter § 13.
Den eksterne fortrinnsretten gir ikke tjenestemannen mer enn en
fortrinnsrett til ledige stillinger. Den gir ikke tjenestemannen
krav på at det opprettes stillinger eller at ledige stillinger
besettes for å skaffe vedkommende arbeid.
Når det gjelder den foreslåtte omdanningen
av Statskonsult, må vi ta forbehold for at vi ikke kjenner til
om det er inngått avtaler som stiller tjenestemennene sterkere
enn tjenestemannsloven § 13 nr. 2 gjør.
"Vil de ansatte som reserverer seg mot å bli med over
i aksjeselskapet, kunne risikere å bli sagt opp av forvaltningsorganet
før omdanningen?"
Reglene om oppsigelse for de ansatte som utøver valgrett
og dermed velger å forholde seg til sin nåværende
arbeidsgiver, finnes i tjenestemannsloven §§ 9 og
10. Etter § 10 nr. 1 kan fast tilsatte tjenestemenn med
mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte
tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste
sies opp "når stillingen inndras eller arbeidet faller
bort". Ved den foreslåtte omdanningen vil arbeidet i forvaltningsorganet
Statskonsult falle bort. Tjenestemenn som har utøvd valgrett
ved at de har mottatt et tilbud om å gå over til
aksjeselskapet og avslått det, kan i forkant av omdanningen
sies opp som overtallige med virkning fra omdanningstidspunktet
dersom dette ligger lenger frem i tid enn utløpet av oppsigelsesfristen.
Vi går ikke inn på spørsmålet
om det er adgang til å si dem opp med virkning fra et tidligere
tidspunkt enn omdanningstidspunktet.
Tilsvarende gjelder etter tjenestemannsloven § 9 for
fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende
tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års
sammenhengende tjeneste. Disse kan sies opp "når det har
saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold". Denne
formuleringen fanger opp det tilfellet at oppsigelsen skyldes at
arbeidet har falt bort.
Saksbehandlingsreglene i tjenestemannsloven §§ 17
og 18 må følges ved oppsigelsen.
"Det har vært reist spørsmål om det
statlige virksomhetsbegrep. Medfører det riktighet at forvaltningsorganet
Statskonsult frem til omdanningen, er å anse som en selvstendig
virksomhet i relasjon til oppsigelsesregler mv i tjenestemannsloven?"
Begrepet "virksomhet" benyttes flere steder i tjenestemannsloven.
I det følgende har vi særlig bestemmelsen om intern
fortrinnsrett i § 13 nr. 1 for øyet.
For en generell omtale av virksomhetsbegrepet i tjenestemannsloven
viser vi til omtalen i Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk
tjenestemannsrett, 2000, side 756 flg.
Statskonsult er i dag et direktorat under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Det er geografisk plassert ett sted og har et begrenset antall ansatte. Statskonsult
har også vært oppført under et eget budsjettkapittel
i statsbudsjettet. Vår konklusjon er at vi ut fra dette
ikke finner det tvilsomt at Statskonsult må anses som en
selvstendig virksomhet i forhold til tjenestemannsloven § 13
nr. 1. Om betydningen av dette for bestemmelsen om intern fortrinnsrett
viser vi til vårt svar på spørsmål
1.
"Det blir i pressen hevdet at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) medfører
at Stortinget inviteres til "å vedta en lov som vil bryte
tjenestemannsloven". Er påstanden riktig?"
Ved drøftelsen kan det være hensiktsmessig å dele
de tjenestemennene som i dag arbeider i forvaltningsorganet Statskonsult,
i to grupper:
de som ved omdanning av Statskonsult
går over til aksjeselskapet, og
de som utøver valgretten og blir værende
i staten.
En følge av omdanningen er at den første gruppen
går fra å være underlagt tjenestemannsloven
til å bli underlagt arbeidsmiljøloven. Ot.prp.
nr. 5 (2003-2004) inneholder forslag om at denne gruppen skal gis
visse rettigheter i tillegg til de rettighetene som følger
av arbeidsmiljølovens regler, jf. forslaget § 3. I
forhold til denne gruppen blir det dermed ikke riktig å si
at lovforslaget, dersom det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven".
Lovforslaget har ingen bestemmelser om arbeidstakerne i den andre
gruppen. Som nevnt i vårt brev 3. desember 2003
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil deres forhold fortsatt
reguleres av tjenestemannsloven slik disse bestemmelsene lyder allerede
i dag. Det er dermed ikke mulig å si at lovforslaget, dersom
det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven" i forhold til disse
arbeidstakerne.