Departementet har oversendt professor Henning Jakhellns utredning
av 12. november 2003 til lovavdelingen i samsvar med komiteens ønske.
Komiteen ba særskilt om lovavdelingen vurdering av om situasjonen
ved omdanningen ved Statskonsult må kunne sies å være
av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge
med over i det nye selskapet, samt rettsvirkningene av en slik eventuell
reservasjonsrett. Vedlagt følger lovavdelingens svar av 3. desember
då. Avdelingens konklusjoner er i samsvar med hva AAD har
uttalt i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe v/Karin
Andersen av 28. november.
Departementet la i ovennevnte brev til grunn at omdanningen innebærer
en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel
XII A. Forvaltningsorganet Statskonsult vil fra omdanningstidspunkt
opphøre og de ansatte arbeidstakere vil ikke ha noen statlig
virksomhet å reservere seg i forhold til. Det er imidlertid
ikke første gang denne situasjon oppstår. Ved
omdanningen av kommunalbanken til aksjeselskap ble det i Ot.prp.
nr. 44 (1998-99) uttalt følgende:
"Dei arbeidstakerar som ikke ønskjer å ta
imot tilbod om arbeid i det nye selskapet, vil ha vaneleg oppseiing
og vil behalde førerett til ny statsstilling i inntil eitt år
etter omdanninga."
I Stortingsproposisjon nr. 1 Samferdselsdepartementet Tillegg
nr. 2 (2002-2003) vedrørende omdanningen av Luftfartsverket
til Avinor A.S uttales det om personalmessige forhold:
"De ansatte får tilbud om å følge
med over i det nye selskapet. Dersom noen av de ansatte ikke skulle akseptere
tilbud om ansettelse i det nye selskapet, legges det til grunn at
deres ansettelsesforhold vil kunne bringes til opphør ved
oppsigelse. De ansatte vil da ha fortrinnsrett til ny statsstilling
i inntil ett år, men vil ikke ha rett til ventelønn.
De
ansatte som blir med over i det nye selskapet, foreslås
gitt en overgangsordning hvor de i en periode på tre år
omfattes av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til
nr. 6 om fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter,
jf. lovforslag fremmet i odelstingsproposisjon om lov om omdanning
av Luftfartsverket til aksjeselskap."
Uttalelser om konsekvenser for de ansatte som velger å reservere
seg er gitt i odelstingsproposisjoner vedrørende særlover
om fortrinnsrett og ventelønn for tilsvarende omdanningssituasjoner.
(Se bl.a. Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) pkt. 2 "De arbeidstakere som
ikke vil ta imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet, kommer i en
spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes
etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10".)
AAD vil, som i dag, ha ansvaret for Kriseinfo, og sekretariatet
for Kriseinfo skal fortsatt ligge i Statskonsult. Norge.no skal
styrkes innenfor nåværende oppgaveområder. Øvrige
oppgaver vil bli videreført i Statskonsult AS, herunder
eksisterende ansvarsfordeling med hensyn til EIPA.
Dersom behandlingen i Stortinget av Ot.prp. nr. 5 ikke fullføres
før årsskiftet, vil dette føre til at
den avklaring, videreføring og trygging av rettighetene
til de ansatte i Statskonsult AS som departementet har lagt opp
til, ikke vil foreligge. Dette vil medføre en betydelig
usikkerhet og en uoversiktlig situasjon for de ansatte i selskapet.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 2. desember
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kommunalkomiteens
brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av en utredning
fra professor Henning Jakhelln 12. november 2003 i samsvar
med forespørselen fra Kommunalkomiteen. I Kommunalkomiteens
brev bes det særskilt om vår vurdering av "om
situasjonen ved omdannelsen av Statskonsult må kunne sies å være
av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge
med over i det nye selskapet, og om de ut fra dette fortsatt kan anse
staten som sin arbeidsgiver med den følge at deres opprinnelige
rettigheter etter bl.a. tjenestemannsloven består, herunder
rett til ventelønn".
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ikke på alle
punkter enig i de beskrivelsene av faktiske forhold som legges til
grunn i utredningen fra Jakhelln. Departementets syn er at det i
sitt økonomiske opplegg tar høyde for at det kan
skje en nedbemanning i forbindelse med omstilling av virksomheten, men
at det ikke legger opp til at en slik nedbemanning skal finne sted.
En slik beskrivelse avviker fra den Jakhelln legger til grunn i
sin utredning s. 2. Jakhelln reiser videre spørsmål
om en egenkapital for Statskonsult AS på 103 millioner
kroner egentlig er et fullt ut tilstrekkelig økonomisk
fundament (utredningen s. 3). Departementet kan ikke se at Jakhelln rokker
ved forslaget til egenkapital. Departementet mener også at
Jakhelln går for langt i beskrivelsen av i hvilken grad
det legges opp til at Statskonsults oppgaver er eller vil bli lagt
utenfor aksjeselskapet.
Vi finner det ikke nødvendig å gå nærmere
inn på hvilke beskrivelser av de faktiske forholdene i
saken som er de mest korrekte. Forskjellene i syn på faktabeskrivelsene
får uansett ikke avgjørende betydning for våre
vurderinger i det følgende.
I utredningen drøftes spørsmålet om
"tjenestemenn i Statskonsult [har] reservasjonsrett/valgrett når
Statskonsult omdannes fra forvaltningsorgan til aksjeselskap". Konklusjonen
er "at det foreligger så vidt store usikkerhetsfaktorer
ved det nye aksjeselskap, og det må påregnes så vidt
betydelige endringer av de ansattes arbeidsforhold, at de ansatte
må være berettigede til å velge å henholde
seg til staten som deres arbeidsgiver".
Lovavdelingen er enig i denne konklusjonen. Vi viser i den forbindelse
særlig til at flertallets votum i Rt. 2000 s. 2058 (Miljøtransport)
gir god støtte for at arbeidstakerne i forvaltningsorganet
Statskonsult har en valgrett. I Miljøtransport-saken la
Høyesteretts flertall vekt på "den usikkerhet
i forhold til en overtallighetssituasjon som virksomhetsoverdragelsen innebar".
Arbeidstakerne skulle overføres fra en kommunal særbedrift
til et aksjeselskap på et konkurranseutsatt område
hvor rasjonaliseringer og nedbemanninger ville være en
nærliggende følge. Flertallet mente imidlertid
at de ansatte ikke hadde utøvd valgretten i tide. Vi finner
det ikke nødvendig å gå inn på en
nærmere vurdering av de enkelte momentene som er trukket
frem i utredningen, men nevner likevel at Statskonsult AS vil operere
i et marked der konkurransen er hard, og at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
selv har gått ut fra at det er behov for betydelige midler
til restrukturering og ventelønn i forbindelse med omdanning
av virksomheten til aksjeselskap.
Det følger av dette at de ansatte også har
en reservasjonsrett, dvs. rett til å nekte å arbeide
for den som overtar virksomheten (jf. førstvoterende i
Rt. 1999 s. 977 (Nemko-saken) om forholdet mellom reservasjonsrett
og valgrett).
Ut fra dette er det på det rene at arbeidstakerne fortsatt
kan anse staten som sin arbeidsgiver dersom de ser dette som hensiktsmessig.
Forholdet mellom arbeidstakerne og staten som arbeidsgiver vil være regulert
av det lovverket som gjelder for statens tjenestemenn, herunder
tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, lov om Statens Pensjonskasse
og forvaltningsloven.
En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene
etter de ulike lovene består også etter omdanningen.
Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen
sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere
bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann,
jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13
for fortrinnsrett til ny stilling eller ventelønn.
Vi nevner for ordens skyld at forutsetningen for at arbeidstakerne
i forvaltningsorganet Statskonsult fortsatt kan anse staten som
sin arbeidsgiver, er at de utøver sin valgrett i tide.