Vi viser til brev datert 28.11.då. til Arbeids- og administrasjonsminister
Victor D. Norman, som statsråden har bedt meg besvare.
Etter vurdering er lovforslaget funnet ikke å være i
strid med Grunnlovens § 97, jf. vedlagte brev
av 2.ds. fra Justisdepartementets lovavdeling.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 28. november
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kommunalkomiteens
brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av saken. I
Kommunalkomiteens brev bes det om en vurdering av om det lovforslaget som
er fremmet i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) Forslag til midlertidig lov
om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult
AS, kan være i strid med Grunnloven § 97.
Grunnloven § 97, som sier at "[i]ngen
Lov maa gives tilbagevirkende Kraft", setter etter praksis og teori
visse grenser for lovgivernes adgang til å gripe inn i
bestående rettsforhold med virkning fremover i tid til
skade for individene. Hvor sterkt dette vernet er, beror på en
nærmere vurdering. I nyere rettspraksis er det lagt til
grunn at Grunnloven § 97, iallfall på visse
rettsområder, rammer slike inngrep i bestående rettsforhold
hvis inngrepet er "klart urimelig eller urettferdig, jf. særlig
Rt. 1996, s. 1415 på s. 1430. Det samme utgangspunktet
må gjelde i saken her.
Vi presiserer at spørsmålet om eventuell grunnlovsstrid
gjelder bestemte rettigheter eller rettsposisjoner for de enkelte
arbeidstakerne. Det er altså ikke spørsmål
om loven som sådan, dersom den blir vedtatt, er i strid
med Grunnloven § 97. Det er heller ikke spørsmål
om hvilke endringer i rettstilstanden som må tåles
uavhengig av inngrepet i beskyttede rettsposisjoner, jf. pkt. 2
nedenfor.
Grunnlovsspørsmålet har i første rekke
vært reist i forbindelse med tjenestemannslovens ordning
med ventelønn. Drøftelsen er i hovedsak begrenset
til dette spørsmålet. Vi kan ikke se at andre
rettigheter kommer i en mer utsatt stiling. Drøftelsen
er videre begrenset til tilfeller der de ansatte i dagens Statskonsult
ikke ønsker å ta imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet.
Vi ser det med andre ord ikke som nødvendig å drøfte
situasjonen for dem som tar imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet.
Det kan etter ordlyden i tjenestemannsloven § 13 nr.
6 være noe uklart om loven gir tjenestemennene er rettskrav
på ventelønn. Vi har ikke funnet det nødvendig å ta
stilling til dette spørsmålet for å løse grunnlovsspørsmålet.
Vi har heller ikke funnet grunn til å undersøke om
særlige problemer oppstår dersom Statskonsult AS
skulle gå konkurs eller liknende.
Spørsmålet er om den nye loven gjør
inngrep i etablerte rettigheter eller posisjoner til skade for individene.
Etter Lovavdelingens syn er dette en forutsetning for at Grunnloven § 97
gir noe vern i det foreliggende tilfellet, jf. Rt. 1996 s. 1415
på s. 1424. Først dersom det foreligger et slikt
inngrep, blir det spørsmål om inngrepet er sterkt
urimelig eller urettferdig.
Ordningen med ventelønn, som det eventuelt er tale om å gripe
inn i, har sitt grunnlag i tjenestemannsloven § 13
nr. 6. I den utstrekning retten til ventelønn måtte
gå tapt i forbindelse med omdanningen av Statskonsult,
er dette en konsekvens av at de allerede gjeldende vilkårene
i tjenestemannsloven § 13 nr. 6 ikke er oppfylt,
og ikke av at bestemmelsen endres ved den nye loven. Det gjøres
heller ikke endringer i andre regler i tjenestemannsloven, for eksempel
reglene om vilkårene for oppsigelse, på en slik måte
at en kan si det er skjedd et inngrep i retten til ventelønn.
Det er dermed vanskelig å se at det skjer noe inngrep i
et bestående rettsforhold ved at loven vedtas. Vi tilføyer
at det behovet for nedbemanning som kan sette spørsmålet
om ventelønn på spissen, kan gjøre seg
gjeldende uavhengig av om nedbemanning skjer i tilknytning til at
Statskonsult omdannes til aksjeselskap.
Et mulig grunnlag for at Grunnloven § 97 skulle gi
beskyttelse for retten til ventelønn, kunne være
at det forelå en etablert rettighet eller rettsposisjon
som vernet mot visse negative økonomiske følger
av selve omorganiseringen av statlig virksomhet, herunder tap av
retten til ventelønn, og at den nye loven grep inn i den
etablerte rettigheten eller rettsposisjonen. En slik generelt utformet
rettighet eller rettsposisjon som eventuelt skulle nyte beskyttelse
etter Grunnloven § 97, er det ikke grunnlag for,
verken i tjenestemannsloven eller avtaleverket.
På den bakgrunn mener Lovavdelingen at det foreliggende
lovforslaget ikke griper inn i ordningen med ventelønn
etter tjenestemannsloven i strid med Grunnloven § 97.
Heller ikke andre rettigheter berøres på en slik
måte at det foreliggende lovforslaget på noe punkt
er i strid med Grunnloven § 97.
Det kan reises spørsmål om tilbud om arbeid
i Statskonsult AS utgjør "annet høvelig arbeid"
dersom det er nærliggende at Statskonsult AS må gjennomgå omfattende
nedbemanninger meget kort tid etter omorganiseringen. Vi finner
ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet,
idet vårt syn på forståelsen av Grunnloven § 97
gjelder uavhengig av tolkingen av tjenestemannsloven § 13
nr. 6 på dette punktet.
Avslutningsvis vil vi bemerke at Stortinget har en betydelig
rolle å spille når det nærmere innholdet
av Grunnloven § 97 skal fastlegges på området
for økonomiske rettigheter. Etter Høyesteretts
praksis vil domstolene, dersom Stortinget klart har vurdert og bygd
på at en vedtatt lov ikke kommer i strid med Grunnlovens
bestemmelser til vern om økonomiske rettigheter, etter
omstendighetene legge stor vekt på Stortingets vurdering.
Bare dersom det er hevet over rimelig tvil at loven fører
til resultater som står i strid med Grunnloven, vil domstolene
overprøve Stortingets vurdering av lovens forhold til Grunnloven,
jf. Rt. 1976 s. 1 på s. 6.