3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) - A) om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med fortakssammenslutninger (konkurranseloven) - sendes tilbake til Regjeringen for ytterligere utredning.

Forslag 2

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 9 e

Påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter.

§ 10 første ledd ny f)

Prosjektsamarbeid med tydelig utviklings- og innovasjonspreg unntas fra reglene a-e.

§ 10 tredje ledd

Bestemmelsene i første og annet ledd får ikke anvendelse på avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom produsenter eller produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske i tilknytning til:

a) salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter

b) innkjøp av innsatsfaktorer til produksjon av produkter som nevnt i bokstav a.

§ 10 nytt fjerde ledd

Forbudet i § 10 første ledd er ikke til hinder for at to eller flere ervervsdrivende samarbeider om enkeltprosjekter og inngir felles anbud eller tilbud for felles levering av varer eller tjenester. Unntaket gjelder bare dersom det i tilbudet opplyses om hva samarbeidet går ut på og hvem som samarbeider.

§ 25 nytt sjette ledd

Foretak som kontrolleres av Konkurransetilsynet skal ha rett til kopier av alle dokumenter.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 3 annet ledd annet punktum

Kongen i statsråd skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 4

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å fremme virksom konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom konkurranse der forholdene ligger til rette for det og konkurranse ikke kommer i konflikt med viktige samfunnsmessige hensyn.

§ 16 femte ledd

Konkurransetilsynet kan kreve at partene i en fusjon skal oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak om inngrep etter første eller andre ledd. Forvalteren oppnevnes av og får omkostninger dekket av de parter som vedtaket retter seg mot i henhold til nærmere avtale mellom dem vedtaket retter seg mot og forvalteren. Forvalteren skal alltid ha muligheten til å inngå avtaler på vegne av dem vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalterens stilling.

§ 18 Melding om foretakssammenslutninger mv.

Kongen kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger. En foretakssammenslutning kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare om det kan bli aktuelt med inngrep etter § 6.

Konkurransetilsynet kan i enkelttilfeller pålegge melding. Slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter endelig avtale er inngått. Kongen kan fastsette nærmere regler om melding av foretakssammenslutninger, herunder hvilke sammenslutninger som skal være meldepliktige, krav til meldingens innhold og offentliggjøring av meldingen.

§ 24 fjerde ledd

Beslag i henhold til denne bestemmelsen skal begrenses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.

§ 25 femte ledd

Beslag i henhold til denne bestemmelsen skal begrenses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 5

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 21 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Departementet tillate en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter § 16. Det kan settes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsen i § 16 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse ikke gis før klagebehandlingen er avsluttet.

Dersom vilkårene i § 16 første ledd er oppfylt, kan Departementet i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19. Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke for vedtak truffet etter dette ledd. Departementet kan likevel ikke gripe inn mot en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler senere enn 12 måneder etter at det er inngått endelig avtale eller kontroll er overtatt.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 3 andre ledd

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for bestemte markeder eller næringer.

§ 8

Konkurransemyndighetene er Kongen, Konkurranseklagenemnden og Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelser i enkeltsaker. Kongen kan pålegge Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling. Konkurranseklagenemnden kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvaltningsloven § 35 gjelder ikke for Konkurranseklagenemndens omgjøring av Konkurransetilsynets vedtak etter denne lov.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Konkurransetilsynets og Konkurranseklagenemndens organisasjon og virksomhet.

§ 12 tredje ledd

Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning om å gi pålegg etter første ledd. Avslag kan påklages til Konkurranseklagenemnden.

§ 20 fjerde og femte ledd

Et vedtak om inngrep kan påklages innen 15 virkedager. Konkurransetilsynet skal bringe klagen inn for Konkurranseklagenemnden senest 15 virkedager etter at den er mottatt. Konkurranseklagenemnden må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen er mottatt. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer.

Frister i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndens saksbehandling slutter å løpe dersom noen av de involverte foretak etter å ha mottatt skriftlig krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Partene skal informeres om at fristen har sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe igjen når Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnden mottar de etterspurte opplysninger.

§ 22

Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnden skal offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse om vedtakets hovedinnhold.

§ 27 andre ledd

Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak om overtredelse av §§ 10, 11 og 12. For at innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse, skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på begjæring om innsyn kan påklages til Konkurranseklagenemnden. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 7

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelse lyde:

§ 12 første ledd

Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller 11, å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med sak om ny vurdering om de nye nasjonale reglene, inkludert terskelverdien, for anbudsinnkjøp når det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser er vedtatt.

Forslag 10

I lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) skal følgende bestemmelser lyde:

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

§ 10 nytt femte ledd

Offentlig foretak unntas fra denne bestemmelse.

§ 18 Melding om foretakssammenslutning mv.

A. Hvilke erverv skal meldes

Ved erverv av eierandeler i et norsk foretak i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av mer enn en tredel eller minst en halvdel, eller minst to tredeler av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eierandeler, skal erverver sende melding til departementet dersom:

1. foretaket har

  • a) over 50 ansatte, eller

  • b) en omsetning siste år på over 50 millioner kroner, eller

  • c) mottatt offentlig støtte til forskning og utvikling på over 5 millioner kroner til minst ett enkeltprosjekt i løpet av de siste 8 år.

2. foretaket direkte eller indirekte eier mer enn en tredel av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eierandeler i foretak som nevnt i nr. 1.

3. erververen også har ervervet eierandeler i et slikt antall som angitt innledningsvis i denne paragraf, i andre foretak som tilhører samme konsern, og foretakene til sammen oppfyller betingelsen i nr. 1.

Ved erverv av aktiva som innebærer overtakelse av en virksomhet, skal erververen sende melding til departementet dersom virksomheten oppfyller betingelsen i første ledd nr. 1.

Departementet kan gi utfyllende regler om hvilke erverv som er meldepliktige.

B. Konsolidering av eierandeler

Meldeplikt inntrer også når to eller flere etter forutgående innbyrdes avtale, blir innehavere av eierandeler eller aktiva som samlet overstiger grensene.

Ved anvendelse av forrige paragraf skal eierandeler eller aktiva som tilhører følgende personer eller selskap, regnes sammen med erververens egne eierandeler eller aktiva:

a) erververens ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

b) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje, samt søsken,

c) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje, samt søsken til person nevnt i bokstav a,

d) selskap innen samme konsern som erververen,

e) selskap der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a - d, har slik innflytelse som nevnt i aksjelovens §1-2 første og annet ledd eller selskapslovens §1-2 annet ledd,

f) noen som erververen har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær eller deltager,

g) et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap hvor erververen har eierinteresser.

Departementet avgjør i tvilstilfeller om eierandeler eller aktiva som erververen ikke eier, skal likestilles med eget erverv.

C. Omgåelse

Dersom det foreligger omstendigheter som gjør det sannsynlig at eierandeler eller aktiva er ervervet av en annen enn den formelle erververen, skal rettigheten anses for å tilhøre den antatt reelle erververen.

Dersom det må anses sannsynlig at andre enn erververen har rettigheter som innebærer at erververens rett til å råde over eierandelene eller aktiva, eller rett til å få det økonomiske utbyttet av dem, er vesentlig beskåret, skal eierandelene eller aktiva anses for å tilhøre rettighetshaveren.

D. Unntak fra meldeplikt på grunn av erververens stilling

Melding som nevnt i denne lov, er ikke nødvendig når:

a) erververen er eierens ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i et ekteskapslignende forhold,

b) erververen er beslektet eller besvogret med vedkommende i oppadstigende eller nedadstigende linje eller i første sidelinje til og med barn av søsken,

d) overdragelsen skjer ved skifte av ekteskapelig felleseie,

e) erverver er staten,

f) erverver er den fylkeskommune eller kommune, hvor foretaket ligger,

g) erverver er finans- eller forsikringsinstitusjon og ervervet finner sted for å redde en fordring som er sikret ved pant i aktiva eller eierandeler i foretaket. Den ervervede rettighet må videreselges innen 2 år. Dersom salg ikke har funnet sted innen denne tid, kommer bestemmelsene under Hvilke erverv skal meldes til anvendelse. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet eller fra tidspunktet for inngåelsen av salgsavtalen.

Er det tidligere gitt godkjenning for ervervet, skal de fastsatte vilkår også gjelde for den nye erverver.

E. Hvilke opplysninger skal meldes

Meldingen skal inneholde følgende:

a) kopi av avtalen om ervervet,

b) informasjon om erververen, herunder beskrivelse av erververs virksomhet, antall ansatte, årsoppgjør og firmaattest,

c) begrunnelsen for og intensjonen med ervervet, herunder investeringsplaner,

d) ervervets betydning for fremtidig virksomhet og sysselsetting,

e) kopi av protokoll fra møtet hvor de ansatte ble informert om ervervet,

f) informasjon om det foretak det er ervervet eierandeler i, eller de aktiva som er ervervet, herunder beskrivelse av virksomheten, antall ansatte, årsoppgjør og firmaattest.

Departementet kan i tillegg kreve fremlagt andre opplysninger som det anser som nødvendige for å vurdere saken.

F. Frist for innsendelse

Melding skal sendes departementet innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om erverv av eierandeler eller aktiva som nevnt i denne lov, eller erververen ble innehaver av slike eierandeler eller aktiva. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet eller fra tidspunktet for inngåelse av salgsavtalen. Domstolloven § 146 annet ledd, § 148 første ledd og § 149 gjelder tilsvarende.

Departementet kan i særlige tilfeller gi utsettelse med innsendelse av melding.

Når ytterligere opplysninger er nødvendige, kan det settes frist for innsendelse av slik informasjon.

G. Når nærmere prøving kan finne sted

Dersom departementet har grunn til å anta at ervervet kan ha vesentlige negative virkninger for foretaket, bransjen eller samfunnet for øvrig, herunder sysselsettingsmessige virkninger, kan ervervet undergis nærmere prøving.

H. Ytterligere opplysninger

Departementet kan når som helst under prøvingsperioden, kreve fremlagt de opplysninger som det anser som nødvendige for å vurdere saken.

I. Høring

Før departementet tar endelig stilling til et erverv som undergis nærmere prøving, skal de ansatte, samt kommunen og fylkeskommunen hvor foretaket ligger, gis anledning til å uttale seg til departementet.

J. Godkjenning av erverv

Med mindre allmenne hensyn taler imot, skal ervervet godkjennes.

Når godkjenning ikke gis, kan departementet pålegge erververen å avhende de eierandeler eller aktiva som det meldepliktige ervervet omhandlet, innen en nærmere fastsatt frist.