Straffeloven har forbud mot å være beruset
mens man er i tjeneste på større skip. Bestemmelsen
er utformet som en generell skjønnsmessig norm - uten noen
fast promillegrense. Domstolene har lagt seg på 1,5 promille
som en veiledende grense.
Departementet gikk i høringsnotatet inn for å innføre
en fast promillegrense for personer som tjenestegjør på større
skip, og foreslår også etter høringsrunden
en fast promillegrense for større skip. Særlig
legger departementet vekt på hensynet til sikkerheten til sjøs
og på den brede støtte forslaget har fått
under høringen. Det er i dag ikke tilstrekkelig grunnlag
for å fastsette en fast grense for andre rusmidler enn
alkohol. For narkotika og andre berusende og bedøvende midler
foreslår departementet at den samme formuleringen brukes
som i vegtrafikkloven og småbåtloven. Forbudet
vil dermed rette seg mot det å føre skip mv. når
personen er "påvirket".
I høringsnotatet drøftet departementet på hvilket nivå en
fast promillegrense bør ligge, og departementet tok opp
spørsmålet om det bør gjelde en høyere promillegrense
på visse områder. Samtlige høringsinstanser
som uttaler seg om dette spørsmålet, går
inn for å skjerpe promillegrensen i forhold til den veiledende
grensen på 1,5 promille. Hvor mye grensen bør skjerpes,
er det imidlertid delte meninger om.
Departementet foreslår at den faste promillegrensen
for større skip settes til 0,2 promille. Grensen foreslås å skulle
gjelde uavhengig av hvilket farvann skipet befinner seg i. Etter
departementets syn er det prinsipielt sett viktig at personer som
utfører tjeneste av vesentlig betydning for sikkerheten
til sjøs, er edru. Selv om faren for sammenstøt
er mindre utenfor det indre farvann enn innenfor, kan andre problemer
eller ulykker inntre, som forskyvning av lasten eller brann. Og
jo lenger fra land skipet er, desto større kan risikoen
for skade eller tap av liv være dersom ulykken først
inntrer. Håndhevingshensyn taler også for at promillegrensen
er den samme uansett hvor skipet befinner seg. Reglene bør
gjelde likt for norske og fremmede skip i norsk territorialfarvann.
Dette området er nettopp blitt utvidet fra 4 til 12 nautiske mil.
Straffeloven § 422 annet ledd rammer "fører
av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker
eller los". Straffelovrådet foreslo å utvide denne
persongruppen. Rådet mente at kravet burde knyttes til
"vedkommendes funksjon i forhold til skipets framdrift, beredskap
eller sikkerhet". I tillegg fant rådet grunn til å nevne
uttrykkelig noen yrkesgrupper som ble antatt å ha en slik
stilling om bord, som kaptein, styrmann, telegrafist, maskinist,
skipselektriker og los.
Høringsinstansene i høringsnotatet ble oppfordret
til å komme med synspunkter på hvilke persongrupper
på et skip som for øvrig har funksjoner som er
av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, og hvilke
som ikke har det. Departementet ønsket også synspunkter
på om flere persongrupper burde nevnes uttrykkelig i lovteksten.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot å endre
beskrivelsen av den personkretsen som skal omfattes av promilleregelen.
Departementet går inn for å videreføre
forslaget i høringsnotatet om hvem som skal omfattes av
promilleregelen. De fleste yrkesgrupper som er omfattet av dagens
regel, vil også være omfattet av den nye bestemmelsen.
Men dagens kasuistiske oppregning omfatter dels for mange, dels
for få yrkesgrupper i forhold til formålet med
regelen, nemlig å styrke sjøsikkerheten. Departementet
holder fast ved at formuleringen "den som utfører ... tjeneste
som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs"
er den enkleste og mest treffende formuleringen.
Straffeloven § 422 annet ledd rammer i dag ikke medvirkning.
Et særskilt ansvar for eier og den som har rådigheten
over hhv. en småbåt eller en motorvogn på eierens
vegne, er derimot nedfelt i småbåtloven og vegtrafikkloven.
Disse personene må påse at den som bruker båten
eller motorvognen, fyller vilkårene for å føre
den. Et av vilkårene er at føreren ikke skal være
påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende
middel. Departementet tok i høringsnotatet opp spørsmålet
om en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for større
skip, men gikk foreløpig ikke inn for å innføre
en generell medvirkningsbestemmelse. Det ble bedt om høringsinstansenes
syn, og det var ulike syn på dette i høringsrunden. Departementet
går ikke inn for å foreslå en medvirkningsbestemmelse.
Departementet er av den oppfatning at det primært er den
som beruser seg, som bør bære ansvaret for overtredelse
av promilleregelen. Departementet kjenner ikke til at det har skapt
store problemer at dagens promillebestemmelse ikke har noe medvirkningstillegg.
Spørsmålet bør imidlertid holdes under
oppsikt.
Straffelovrådet gikk inn for at den nye promilleregelen
skulle plasseres i en ny paragraf rett etter den gjeldende bestemmelsen
om bruk av rusmidler ved ferdsel til sjøs - som ny § 422
a i straffeloven. Rådet mente at en endelig vurdering av
spørsmålet om hvor bestemmelsen mest hensiktsmessig
bør inntas, burde overlates til Straffelovkommisjonen.
Ingen høringsinstanser hadde merknader til spørsmålet
om plassering.
Departementet er under tvil blitt stående ved at reglene
bør plasseres i sjøloven. De argumenter som anføres
for en plassering i sjødyktighetsloven, har meget for seg.
Men et offentlig utvalg nedsatt av Kongen i statsråd 24.
oktober 2003 er gitt i oppdrag å revidere sjødyktighetsloven.
Utvalget skal etter planen avgi sin utredning senest 30. juni 2005.
Det synes da mest hensiktsmessig inntil videre å nedfelle
promillereglene i sjøloven. Regjeringen vil påse
at utvalget vurderer spørsmålet om å ta
promillereglene inn i en ny sjødyktighetslov, noe som uansett
ligger innenfor rammen av utvalgets mandat.
Straffelovrådet foreslo at promillegrensen til sjøs skulle
håndheves av Kystvakten. Dette ble fremhevet som særlig
aktuelt overfor havgående fartøyer, især fiskeflåten.
Bakgrunnen var at Kystvakten allerede har politimyndighet overfor
denne flåten i relasjon til fiskerilovgivningen.
Departementet går inn for å åpne for
at Kystvakten skal kunne håndheve promillereglene slik
det ble foreslått i høringsnotatet. Forslaget
har fått bred støtte blant de høringsinstansene
som har uttalt seg om det. Selv om Kystvakten gis kompetanse til å håndheve
promillereglene til sjøs, vil politiet beholde sin kompetanse.
Dermed vil det være opp til politiet og Kystvakten å finne
en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Politiet har eneansvaret for å håndheve
promillereglene for småbåter. I de områder
hvor småbåter særlig ferdes, som i havner
og indre farvann, vil det dermed være naturlig at politiet
tar hovedansvaret for håndhevingen.
Straffeloven gjelder for norske skip hvor de "enn befinner seg".
Loven omfatter med andre ord også handlinger som er begått
på norske skip både på det åpne
hav og innenfor andre staters sjøterritorium. Selv om
straffebestemmelsen for føring av skip i alkoholpåvirket
tilstand foreslås overført til sjøloven, vil
ikke det geografiske virkeområdet bli endret. Departementet
foreslår ingen endring på dette punkt.
Straffelovrådet foreslo å strafflegge etterfølgende
alkoholnytelse også til sjøs etter mønster
av vegtrafikkloven. Bestemmelsen kan særlig ha praktisk betydning
der politiet foretar pågripelse forholdsvis kort tid etter
en ulykke og den som risikerer straff etter promillebestemmelsen,
påstår at han har drukket alkohol eller inntatt
annet berusende eller bedøvende middel først etter
at ulykken skjedde. Departementet sluttet seg i høringsnotatet
til Straffelovrådets forslag.
Forslaget har fått bred støtte av høringsinstansene,
og departementet fremmer derfor forslag om et forbud mot etterfølgende
alkoholnytelse i samsvar med forslaget i høringsnotatet.