Det gjeld i dag ein avgrensa rett til å trekkje frå inngåande
meirverdiavgift på kjøp og drift o.a. av kjøretøy
som etter meirverdiavgiftslova blir definert som personkjøretøy,
jf. meirverdiavgiftslova § 22 første
ledd nr. 3, jf. § 14 tredje ledd. Bakgrunnen for dette
er mellom anna faren for urettmessig frådrag på grunn
av privat bruk som det er vanskeleg å kontrollere.
Såleis er det berre rett til å trekkje ifrå inngåande meirverdiavgift
ved kjøp og drift av slike kjøretøy til bruk
som salsvare, som utleigekjøretøy i verksemd med
utleige av slike kjøretøy eller som middel til å transportere
personar mot vederlag i persontransportverksemd (til dømes
kjøp av ei drosje). Innkjøp av personkjøretøy
til anna verksemd gir med andre ord ikkje rett til frådrag
for inngåande meirverdiavgift på kjøretøyet,
sjølv om verksemda elles har frådragsrett for
inngåande meirverdiavgift.
Varebilar blir etter dagens meirverdiavgiftsreglar ikkje definert
som personkjøretøy. For varebilar gjeld dermed
ikkje dei same stengslene i retten til å trekkje ifrå inngåande
meirverdiavgift. Ein avgiftspliktig kan såleis kjøpe
ein varebil og trekkje ifrå inngåande meirverdiavgift
dersom kjøretøyet skal nyttas i den avgiftspliktige
verksemda. Desse reglane blir i dag utnytta ved at stadig fleire
avgiftspliktige næringsdrivande kjøper ein varebil
(klasse 1) og trekkjer ifrå meirverdiavgifta. Deretter
vert kjøretøyet gjort om/omklassifisert
til personbil etter kort tid utan at dette får nokon verknad
for meirverdiavgifta som er trekt ifrå. I mange tilfeller
ventar ein heller ikkje med å omklassifisere kjøretøyet
før det blir brukt som ein personbil, blant anna ved at
baksetet i bilen vert slått opp.
Varebilar klasse 1 betaler same eingongsavgift (særavgift
som skal betalast ved registrering første gong i det sentrale
motorvognregisteret) som personbilar.
Ein varebil klasse 1 er kort fortalt ei stasjonsvogn der baksetet
ikkje må kunne nyttast (ikkje noko krav om å fjerne
dei) og der det er ein 40 cm høg vegg/gitter bak
førarsetet. I ein varebil klasse 2 må derimot seta
vere fjerna og det må vere ein heil vegg frå golv til
tak bak førarsetet. Og ikkje minst gjeld det for slike
kjøretøy strenge krav til storleiken på lasterommet,
som må kunne romme ei kasse i dimensjon 140x90x105 cm (i
lengde, bredde, høgde). Varebilar klasse 1 har dessutan
kvite og ikkje grøne skilt slik som varebilar klasse 2.
Sett i samanheng med dei strenge reglane som gjeld frådragsrett
for personbilar, er det uheldig at personbilar i realiteten kan
kjøpast utan meirverdiavgift. Personbilar som er skaffa
og reinsa for meirverdiavgift på ein slik måte,
vil dessutan ha store fordelar i marknaden for brukte bilar.
Når det gjeld varebilar klasse 2, utgjer ikkje omklassifisering
frå varebil til personbil det same problemet. Dette skyldast
mellom anna at varebilar klasse 2, i motsetning til varebil klasse
1, ikkje betaler full eingongsavgift. Dersom ein varebil klasse
2 skal omgjerast til ein personbil, må difor differansen
i eingongsavgift mellom varebil klasse 2 og personbil betalast.
Når det gjeld varebil klasse 1, er desse likestilte med
personbilar etter reglane om eingongsavgift, og ein betaler såleis
full eingongsavgift slik som for personbilar.
Departementet ønskjer på denne bakgrunn å endre
reglane slik at varebilar klasse 1 frå 1. juli
2004 blir behandla som personkjøretøy også i
høve til reglane om meirverdiavgift.
Departementet er i lova gitt fullmakt til mellom anna å gi
forskrift om kva som meinast med personkjøretøy,
jf. meirverdiavgiftslova § 14 fjerde ledd. Dette
er gjort i forskrift nr. 49 til meirverdiavgiftslova, som vil bli
endra som følgje av dette forslaget. Departementet ønskjer
i tillegg at endringa kjem til uttrykk i lova. Ein presiserer at
det ikkje blir gjort framlegg om endring av reglane for varebil
klasse 2.
Departementet legg til grunn at endringa vil gi ein provenygevinst
på om lag 50 mill. kroner påløpt, og
om lag 35 mill. kroner bokført for 2004.
Ein viser til framlegg til endring av meirverdiavgiftslova § 14
tredje ledd tredje punktum. Departementet foreslår at endringa
trer i kraft 1. juli 2004.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet finner det helt urimelig å avskjære
avgiftspliktige næringsdrivende muligheten til å trekke
fra merverdiavgiften på varebiler som skal benyttes i avgiftspliktig
virksomhet, med den begrunnelse at det er noen som misbruker systemet. Disse
medlemmer mener at om Regjeringen ser et eventuelt misbruk
som et problem, bør det legges frem forslag som rammer
det eventuelle misbruket, og ikke slik at det rammer alle de som har
et legitimt behov for denne type kjøretøy.
Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag.
Etter meirverdiavgiftslova § 62 skal det betalast meirverdiavgift
ved innførsel av varer frå utlandet, Svalbard
og Jan Mayen. For tenester gjeld slik avgiftsplikt berre ved innførsel
frå utlandet, jf. meirverdiavgiftslova § 65
a. At Svalbard og Jan Mayen ikkje er omtalt i samband med tenester,
må sjåast som ein inkurie som i det seinaste har
ført til at enkelte tenesteleverandørar (særleg
teleselskap) ønskjer å etablere seg på Svalbard,
slik at dei kan yte tenester til kundar på fastlandet utan
at det skal betalast meirverdiavgift.
Dette er uheldig og vil virke konkurransevridande i forhold til
tenesteleverandørar som er etablert på fastlandet
og som må betale meirverdiavgift av si omsetning til dei
same kundane. Dersom ein ikkje likestiller kjøp av tenester
frå utlandet og Svalbard/Jan Mayen, er det forventa
eit press mot at fleire verksemder ønskjer å flytte
personell og andre ressursar (til dømes teknisk utstyr)
til Svalbard, slik at dei kan omsette tenester utan meirverdiavgift
til kundar på fastlandet.
Departementet ønskjer ikkje at Svalbard blir nytta til å levere
tenester avgiftsfritt til kundar på fastlandet på ein
slik måte, og vil derfor foreslå at § 65
a straks vil bli utvida slik at også kjøp av tenester
frå Svalbard og Jan Mayen blir omfatta av lova. Departementet
vil presisere at endringa ikkje vil gjelde tenester som blir omsett
på Svalbard, da forbruk av varer og tenester på Svalbard
framleis skal skje utan meirverdiavgift.
Kjøp av tenester frå Svalbard og Jan Mayen
har ikkje vore særleg utbreitt fram til no, og forslaget
vil derfor ikkje ha særlege provenyverknader.
Ein viser til framlegg til endring av meirverdiavgiftslova § 65
a første punktum.
Departementet foreslår at endringa trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I samband med innføringa av meirverdiavgift på persontransport
frå 1. mars 2004 vart frådragsreglane for
personkjøretøy utvida slik at verksemder som bruker
slike kjøretøy som middel til å transportere personar
mot vederlag, skulle ha høve til å trekkje frå inngåande
meirverdiavgift ved kjøp og drift av slike kjøretøy.
Det er ønskeleg å presisere i lova at kjøretøyet
må nyttast som middel til å transportere personar
mot vederlag. Når kjøretøyet blir nytta
til andre føremål, til dømes til bruk
i verksemda sin administrasjon osv., er det ikkje grunn til at retten
til å trekkje ifrå inngåande meirverdiavgift
skulle vere annleis enn i andre verksemder som ikkje driv med persontransport.
Departementet foreslår å endre ordlyden i meirverdiavgiftslova § 14
tredje ledd første punktum. Endringa trer i kraft straks.
Som det er gjort merksam på er forslaget ei presisering
av gjeldande rett, og det vil såleis ikkje ha provenyverknad.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.