Frå 1. januar 2004 er det innført
ei generell kompensasjonsordning for meirverdiavgift i kommunesektoren.
Den generelle kompensasjonsordninga er heimla i lov 12. desember
2003 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner
mv. (kompensasjonslova). Etter departementet si vurdering er det ønskeleg å gjere
enkelte mindre endringar i denne lova.
For det første ønskjer ein å presisere
at kompensasjonslova også gjeld ved innførsel
av varer frå utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Meirverdiavgiftslova § 62
slår fast at meirverdiavgift skal betalast ved innførsel
av varer frå utlandet. Om meirverdiavgifta ved kjøp
av varer frå utlandet ikkje vart kompensert, ville kompensasjonsordninga
ulovleg kunne motivere til kjøp av varer i Noreg. Departementet
foreslår derfor at kompensasjonslova § 3
får eit nytt andre ledd som fastslår at det òg
ved import av varer frå utlandet, Svalbard og Jan Mayen
vert ytt kompensasjon for meirverdiavgifta. Ved import av til dømes
datamaskiner frå Sverige vil ei verksemd som har rett på kompensasjon
få kompensert meirverdiavgifta på same måte
som om maskinene var kjøpt i Noreg.
Når det gjeld kjøp av tenester frå utlandet, ønskjer
ein òg å presisere at kompensasjonslova gjeld. Ved
innførsel av tenester er meirverdiavgiftsplikta regulert
av meirverdiavgiftslova § 65a, jf. forskrift 15.
juni 2001 nr. 684 (Forskrift nr. 121) om plikt til å betale
meirverdiavgift ved kjøp av tenester frå utlandet.
Dette vert omtalt som avgift innbetalt ved snudd avregning. Dersom
denne meirverdiavgifta ikkje vart kompensert, kunne kompensasjonsordninga
verke ulovleg favoriserande på kjøp av tenester
frå Noreg. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at det går fram i kompensasjonslova § 3
andre ledd at det òg vert ytt kompensasjon for den meirverdiavgifta
ein betaler ved kjøp av tenester frå utlandet.
For eitt tilfelle er det naudsynt å utvide den tida som
går før eit krav på kompensasjon blir
forelda. Dette gjeld for dei verksemdene som kan sende inn krav
på kompensasjon ein gong i året, jf. kompensasjonslova § 6
tredje ledd. Til dømes kan ein tenkje seg at ei verksemd
som vel å sende inn årsoppgåve for 2004
gløymer å ta med eit krav. Verksemda kan då ta
dette kravet med på neste oppgåve, jf. kompensasjonslova § 9.
Neste oppgåve verksemda vil levere (for heile 2005) kan
først leverast 1. januar 2006, jf. kompensasjonslova § 7
andre ledd. Då er det gløymde kravet forelda,
jf. kompensasjonslova § 10 første ledd.
For å unngå ein slik situasjon kan ein utvide
den tida som kan gå før eit krav vert forelda
for dei verksemdene som kan levere inn årsoppgåve.
Departementet foreslår derfor at det i kompensasjonslova § 10
vert gitt eit nytt andre ledd der det går fram at krav
frå slike verksemder må setjast fram innan to år rekna
frå utgangen av det kalenderåret kompensasjonskravet
oppsto.
Ein treng òg å innføre eit tvangsgrunnlag
for utlegg for dei tilfella det har blitt utbetalt for mykje i kompensasjon.
Det følgjer av kompensasjonslova § 11
at dersom det er utbetalt kompensasjon i strid med denne lova eller
forskrift heimla i denne lova, skal det uriktige utbetalte beløp
tilbakebetalast. Dette påbodet inneheld ikkje nokon heimel
for å tvangsfullbyrde kravet. Departementet meiner at meirverdiavgiftslova § 59 heller
ikkje gir tilstrekkeleg heimel som tvangsgrunnlag for slike krav
som er nemnde i kompensasjonslova § 11.
Departementet meiner at ein heimel som etablerer eit særleg
tvangsgrunnlag, jf. tvangslova § 4-1 tredje ledd,
jf. § 7-2 bokstav e, bør takast inn i
kompensasjonslova. Dersom det ikkje vert gitt særleg tvangsgrunnlag
for dei krava som spring ut av kompensasjonslova § 11,
må ein drive dei inn med tvang gjennom den alminnelege
namsmannsordninga etter at det er skaffa eit vanleg tvangsgrunnlag.
Departementet meiner dette ville vere lite føremålstenleg.
På denne bakgrunn foreslår departementet at kompensasjonslova § 11
får eit nytt andre ledd der det går fram at dei
krava som spring ut av første ledd med tillegg av renter,
er tvangsgrunnlag for utlegg. For å effektivisere inndrivinga
foreslår departementet at krava etter § 11
er tvangskraftige, sjølv om grunnlaget er klaga på eller
teke inn for domstolane.
Departementet legg til grunn at forslaga til endringar i kompensasjonslova
ikkje gir vesentlege provenyverknader eller administrative verknader.
Departementet viser til forslaga om nytt andre ledd i kompensasjonslova §§ 3,
10 og 11.
Departementet foreslår at endringane blir sett i kraft
straks.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.