Stortinget vedtok i juni 2000 at regjeringen skulle evaluere
tomtefesteloven § 15 og legge dette frem for Stortinget
som egen sak.
Ved oppsummeringen av denne evalueringen viser departementet
til at om lag 300 000 husstander i Norge fester tomt til
bolig- eller fritidshus. Av boligfestene ligger om lag tre fjerdedeler
i by eller tettsted. Disse, samt fritidsfestene som ligger i populære
kystfylker, er i økende grad preget av konflikter mellom fester
og grunneier. Mange av avtalene er gamle, og inngått på en
tid da tomtefeste var et godt alternativ for dem som ikke kunne
låne penger for å kjøpe tomt, og før
samfunnsutviklingen presset eiendomsprisene i sentrale strøk
til nivåer som ingen kunne forutse. Festetomtene må i
dag anses varig omdisponert gjennom festerens opparbeiding av tomten
og betydelige investeringer i hus på tomten. På grunneiersiden
ser man både tradisjonelle bortfestere, f.eks. innen landbruksnæringen,
men bortfeste har også tatt form av profesjonell eiendomsforvaltning
med mange festekontrakter på grunneierens hånd.
Noe av det viktigste evalueringen har vist, er etter departementets
oppfatning et klart behov for forenkling av innløsningsreglene.
Flere høringsinstanser og andre som har henvendt seg til
departementet, har påpekt at regelverket nå er
så komplekst at partene ofte ser seg nødt til å søke
juridisk bistand for det som i utgangspunktet skulle være
en enkel transaksjon. Behovet for forenkling av reglene må ses
i sammenheng med at fire av fem boligfestekontrakter og halvparten av
fritidsfestekontraktene er inngått før 1976. En
rekke av disse kontraktene vil gå ut i årene framover. Spørsmål
knyttet til innløsning av festetomter vil derfor trolig
bli stadig mer aktuelle.
Responsen på departementets høringsbrev i form av
skriftlige innspill og innlegg på det åpne høringsmøtet,
samt henvendelser ellers til Justisdepartementet og oppslag i media,
har vist at den utvidede adgangen til oppregulering av festeavgiften
som tomtefesteloven § 15 gir, har ledet til klart
høyere avgifter for festerne i flere festeforhold. På den
andre siden har en del grunneiere fått økt avkastning
på festekontrakter som har vært prisregulert i
en årrekke. Resultatene fra spørreundersøkelsen
med hensyn til antall kontrakter som faktisk er underlagt konsumprisindeksregulering,
det gjennomsnittlige nivået pr. dekar, samt det gjennomsnittlige
nivået på festeavgifter som er regulert etter
lovens ikrafttredelse, tilsier etter departementets oppfatning at
tomtefesteloven § 15 ikke har gitt utilsiktede
resultater. Tallene viser også at det gjennomsnittlige
festeavgiftsnivået for avgifter som er regulert etter lovens
ikrafttredelse 1. januar 2002 samsvarer med det som ble
forutsatt da § 15 ble endret i 2000. Likevel mener
departementet at gjeldende regler om regulering av festeavgift bør
endres. Lovforslaget baseres på en fornyet vurdering av
de reelle forhold etter vedtakelsen av § 15 annet
ledd i 2000.