Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst (deltakerloven), samt en mindre endring i lov
3. juni 1983 nr. 40 om saltvannfiske mv.
I kapittel 3 blir det foreslått at reglene som i dag gjelder
for tildeling av midlertidig ervervstillatelse for fiskefartøy
når en arving ikke oppfyller det såkalte aktivitetskravet,
skal videreføres og gjøres gjeldende også ved
generasjonsskifte. En viktig forskjell mellom arv og generasjonsskifte
vil likevel være at en arving vil ha rett til midlertidig
ervervstillatelse, mens den som overtar et fartøy ved generasjonsskifte vil
kunne få ervervstillatelse. Generasjonsskiftetilfellene
skal således underlegges en skjønnsmessig vurdering.
Det foreslås også at det blir tatt inn regler
i loven om ektefelles adgang til å få ervervstillatelse
for et fiskefartøy når vedkommende blir sittende
i uskiftet bo.
Det foreslås at det blir presisert i loven at reglene for
arvinger gjelder de som får arv på grunnlag av
arvelovens kapittel I (slektskap) og kapittel II (ekteskap). Registrert
partnerskap etter partnerskapsloven vil være likestilt
med ekteskapittel Det foreslås videre at reglene om generasjonsskifte
ikke bare skal gjelde den som på tidspunktet for generasjonsskiftet
ville hatt arverett, men også alle i en senere generasjon som
kan få arverett etter arvelovens regler om arv på grunnlag
av slektskapittel
Når det gjelder ektefelle i uskiftet bo, foreslås
det at en ervervstillatelse i slike tilfeller ikke skal være tidsbegrenset
til 5 år som arv- og generasjonsskiftetilfellene, men at
denne skal kunne beholdes så lenge uskifteboet består.
I kapittel 4 blir det drøftet om det kan innføres
en ordning hvor eierendringer i foretak som direkte eller indirekte
eier fiskefartøy, kan registreres gjennom en meldingsordning
i stedet for dagens prosedyrer med søknader og vedtak fra
fiskerimyndighetene. For enkelte typetilfeller ligger det til rette
for slike ordninger, mens det i andre tilfeller fortsatt er behov
for å behandle sakene på grunnlag av søknader
og fatte konkrete vedtak om tillatelse til eierendringer. Det foreslås
derfor en videreføring av lovens hovedregel om at eierendringer
ikke kan gjennomføres før myndighetene har gitt
samtykke, men at det i tillegg blir gitt hjemmel for å innføre
meldingsordninger gjennom forskrifter.
I kapittel 5 blir det foreslått å innføre
tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som nye sanksjonsordninger, i tillegg
til dagens hjemler for permanent eller midlertidig tilbakekall av
konsesjoner eller andre tillatelser, samt straff.
Forholdet til Grunnlovens bestemmelse om at ingen kan straffes
uten etter dom, og forholdet til internasjonale menneskerettighetskonvensjoners
regler for behandling av straffesiktelser blir drøftet
i denne forbindelse. Det samme gjelder forbudet mot dobbeltstraff.
Konklusjonen er at disse reglene ikke er til hinder for at det blir
innført administrative sanksjoner som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr,
så lenge man ivaretar visse hensyn ved utforming og praktisering
av reglene.
Forslagene i kapittel 3 om arv og generasjonsskifte mv., i kapittel
4 om meldingsordning ved eierendringer i foretak som eier fiskefartøy
og i kapittel 5 om nye sanksjonsregler bygger på forslag
fra Eierskapsutvalget. Dette utvalget er kort omtalt i proposisjonen.
I kapittel 6 blir det foreslått noen ytterligere endringer
i deltakerloven og i saltvannsfiskeloven. Disse er av teknisk karakter.