Deltakerloven - lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten
til å delta i fiske og fangst - fastsetter i § 4 at
et fartøy ikke kan nyttes til ervervsmessig fiske uten
at det er gitt ervervstillatelse. Når et fartøy
overtas ved arv gir lovens § 7 annet ledd hjemmel
for å gi en tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet
i § 6 første ledd er oppfylt, dersom
arvemottakeren ikke oppfyller kravet. Dette gjelder arving etter
loven, og kommer således ikke for eksempel en testamentsarving
til gode. Generasjonsskifte, det vil si situasjoner der fisker ønsker å overføre
fartøy til sine barn eller andre arvinger i sin levetid,
er derimot ikke lovregulert. Det er heller ikke situasjonen for
gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo. Det regjeringsoppnevnte
Eierskapsutvalget ble derfor bedt om å se nærmere
på disse tilfellene og eventuelt fremme forslag om nye
regler.
Fiskeridepartementet sendte den 16. juli 2003 Eierskapsutvalgets
forslag på høring, med høringsfrist 30. september
2003.
Norges Kystfiskarlag har som eneste høringsinstans foreslått å stoppe
lovforslaget, under henvisning til at retten til ervervsmessig fiske
etter lagets mening ikke kan gå i arv. Fiskeridepartementet
vil vise til at deltakerloven § 7 annet ledd allerede
gir en særskilt unntaksregel i deltakerloven for arvesituasjon.
Lovforslaget innebærer således ikke at man innfører
noe prinsipielt nytt, men har kun som siktemål å forbedre
dagens bestemmelse, basert på de praktiske erfaringene
man har gjort seg ved praktiseringen av loven. Departementet ser
derfor ingen grunn til å stanse lovforslaget.
Eierskapsutvalget påpekte at man ved å sette
arvinger i en permanent særklasse i forhold til aktivitetskravet,
over tid ville uthule prinsippet om at fiskeflåten skal
være eid av aktive fiskere. Departementet sa seg i høringsnotatet
enig i dette, men skisserte en mulighet for å fastsette
regler som gir adgang til lavere eierandel i en viss tidsperiode.
Hensikten med dette var å bygge opp under prinsippet om
en fiskereid fiskeflåte, samtidig som det kunne bli enklere å ivareta
samtlige arvingers økonomiske interesser.
Flere høringsinstanser har uttalt seg mot dette forslaget.
Etter en helhetsvurdering av høringsuttalelsene har
departementet kommet til å ville foreslå at dagens regler
videreføres på dette punktet. Dette innebærer at
man prioriterer fleksibilitet for arvingene ved inngangen til den
perioden man har midlertidig ervervstillatelse. Lovforslaget
er således utformet uten krav om at noen av arvingene går
inn i slike funksjoner som omtalt ovenfor.
Departementet ser ikke grunn til å etablere en egen
definisjon av samboere i relasjon til arv av fiskefartøy.
Dersom det på grunnlag av dette generelle arbeidet blir
gjort endringer i arveloven som likestiller ekteskap og samboerskap
i forhold til arv, vil dette med den foreslåtte formuleringen
av deltakerloven § 7 annet ledd komme til anvendelse
også i forhold til arv av fiskefartøy. På denne
bakgrunn er departementets forslag utformet slik at den personkretsen som
skal tildeles midlertidig ervervstillatelse på grunnlag
av arv, vil være de som får arv på grunnlag av
slektskap, jf. arveloven kapittel I, den som får arv på grunnlag
av ekteskap, jf. arveloven kapittel II, og registrerte partnere,
jf. partnerskapsloven § 3.
Eierskapsutvalget foreslo at generasjonsskifte til fordel for
arvinger etter loven skal likestilles med behandlingen av den egentlige
arvesituasjonen i lovteksten, i samsvar med etablert forvaltningspraksis.
Departementet sa seg enig i dette i høringsnotatet, men presiserte
i sitt forslag at reglene ikke bare bør omfatte den som
har arverett på tidspunktet for generasjonsskiftet. Reglene
bør også omfatte den som kan få arverett
etter arveloven kapittel I, dersom man tilhører en yngre
generasjon. Personkretsen blir i så fall egne barn eller
deres livsarvinger, eller egne nevøer/nieser eller
deres livsarvinger.
Formålet med en slik lovfesting av etablert praksis
vil både være å synliggjøre
regelen, og å gi den enkelte sikkerhet for at fremtidige
søknader blir behandlet på samme måte.
En lovfesting av praksis gir således et sikrere grunnlag
for planlegging for fremtiden. På bakgrunn av den oppslutning
forslaget har fått fra høringsinstansene, vil
departementet derfor opprettholde forslaget fra høringsnotatet.
Departementet har valgt å videreføre arveregelen som
en "skal-regel". Det innebærer at den arvemottaker som
faller inn under deltakerloven § 7 annet ledd, har
krav på en midlertidig tillatelse. Derimot bør
regelen i generasjonsskiftetilfellene være en såkalt "kan-regel".
Dette innebærer at forvaltningen har adgang til å gi
en slik midlertidig tillatelse, men søker vil ikke ha krav
på tillatelse.
Eierskapsutvalgets synspunkt er at "gjenlevende ektefelle i uskiftet
bo på alle måter (bør) behandles tilsvarende
som arvinger for øvrig". Blant høringsinstansene
er det et knapt flertall for at gjenlevende ektefelle gis en tidsubegrenset
ervervstillatelse så lenge vedkommende sitter i uskifte.
Etter en helhetsvurdering er Fiskeridepartementet enig i at de beste
grunner tilsier at det kan gis tidsubegrenset ervervstillatelse
for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo. I denne relasjon
vil dermed fiskeri behandles som annen næringsvirksomhet.