Interne retningslinjer og metodeveiledning i Aetat
sikrer i dag langt på vei gode saksbehandlingsrutiner på sentrale
områder. Departementet ser likevel et behov for å klargjøre
for brukerne hva de har krav på og kan forvente av service
fra Aetat og hvilke begrensninger som gjelder i deres formelle rettigheter.
Departementet foreslår å lovfeste dagens praksis vedrørende
registrering i ny lov om arbeidsmarkedstjenester, slik at det slås
fast at enhver har rett til å la seg registrere som arbeidssøker
i Aetats register, jf. lovforslagets § 10.
Meldeplikten for arbeidssøkere er et viktig redskap
for å følge opp den enkelte arbeidssøker
med tilbud om jobb eller tiltak, men også for å gi
grunnlag for korrekte utbetalinger av dagpenger eller andre økonomiske
ytelser. Meldeplikten er også viktig for at Aetat skal
kunne finne fram til reelle arbeidssøkere til arbeidsgivere
som etterspør arbeidskraft. Videre er meldeplikten sentral
for å utarbeide ledighetsstatistikk.
Departementet foreslår å lovfeste at alle registrerte
arbeidssøkere må melde seg til Aetat for å bekrefte
registreringen som arbeidssøker, også personer
som i dag ikke er omfattet av en meldeplikt. Etter departementets
syn er det ikke tilstrekkelig begrunnet at enkelte mindre grupper
holdes utenfor meldeplikten. Sett i forhold til den nytten en gjennomført meldeplikt
vil ha, er det rimelig å pålegge et slikt minimum
av aktivitet for å fortsatt stå registrert som
arbeidssøker.
Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av
meldeplikten, er det lagt opp til Aetat skal kunne bestemme hvordan
og hvor ofte meldingen skal gis.
Departementet vil samtidig foreslå at dagens generelt
utformede bestemmelse i sysselsettingsloven § 37
om opplysningsplikt presiseres, slik at det angis mer konkret hvilke
personer og instanser som har opplysningsplikt.
I dag blir den løpende vurderingen av arbeidssøkernes
behov for bistand foretatt på en uformell måte. Fordi
det som vurderes i forbindelse med en registreringssamtale i forbindelse
med registreringen i Aetats register over arbeidssøkere
og i videre samtaler i en arbeidssøkerprosess, ofte vil
være av avgjørende betydning for hvilke tjenestetilbud
arbeidssøkeren senere får, ønsker departementet å styrke
disse vurderingenes formelle karakter. Departementet foreslår
derfor at alle arbeidssøkere skal ha krav på en
skriftlig behovsvurdering.
Konkret foreslås det at Aetat i en slik behovsvurdering
skal ta stilling til:
om arbeidssøkeren har behov
for de tjenester Aetat forvalter for å skaffe
seg eller beholde arbeid,
hvilke tjenester som i så fall er å anse
som nødvendige og hensiktsmessige,
når det skal skje en oppfølging i saken
dersom målet om arbeid ikke blir nådd,
hvilken aktivitet som er forventet fra arbeidssøkerens
side.
Den behovsvurderingen Aetat foretar, må ses i forhold
til tilgjengelige og relevante virkemidler i Aetat og situasjonen
på arbeidsmarkedet. Det er ikke forutsatt at behovsvurderingen
skal gi krav på en konkret tjeneste, men den vil kunne
forplikte Aetat til en konkret innsats eller form for service.
Det at disse vurderingene endres fra å være
uformelle som i dag, til å gis en formell karakter gjennom et
skriftlig vedtak, vil klargjøre rollene, bidra til å gi realistiske
forventninger og skjerpe bevisstheten rundt prosessen både
hos arbeidssøkeren og saksbehandleren i Aetat. Dersom arbeidssøkeren
har behov for bistand fra andre offentlige organer eller eksterne instanser,
vil dette komme tydeligere fram.
Et formelt vedtak vil motvirke feil i registreringer både
når det gjelder objektive fakta og skjønnspregede
vurderinger fordi brukeren ofte kan være den beste kvalitetssikrer
av vurderinger av egen person. Departementet antar at formelle vedtak
vil føre til at brukerne vil bli mer tilfredse og at Aetat
vil måtte håndtere færre uformelle beklagelser.
Utover kravene til enkeltvedtak som følger av forvaltningsloven,
foreslås det ingen andre formkrav til behovsvurderingen.
Departementet legger til grunn at Arbeidsrådgivningskontorene,
som er en del av Aetat, konsesjonsfritt kan registrere sensitive
personopplysninger som kommer fram i forbindelse med utredning av
brukere, slik opplysningene blir registrert i dag.
Dagens praksis legger opp til at en oppfølging av den
første registreringssamtalen skal skje innen tre måneder.
Dette er i de fleste tilfeller et godt utgangspunkt, men departementet ønsker
ikke å lovfeste noe bestemt tidspunkt for når
oppfølgingen skal skje. Tidspunktet for når oppfølging
er hensiktsmessig vil variere fra bruker til bruker og må også ses
i lys av arbeidsmarkedet til enhver tid. I de fleste tilfeller bør det
gå en viss tid. I den første perioden etter registrering
vil det ofte være mest hensiktsmessig at arbeidssøkeren
bruker tiden på å søke ny jobb uten at
Aetat tar i bruk spesielle tiltak eller virkemidler.
For brukerne kan det imidlertid være viktig å vite når
de kan forvente at Aetat vil ta et initiativ i deres sak. Det foreslås
derfor å lovfeste at det i behovsavklaringsvedtaket skal
fastsettes en frist for når videre oppfølging
skal skje. I tillegg vil departementet foreslå en bestemmelse
om at det ved vesentlige endringer i arbeidssøkerens situasjon
i forhold til arbeidsmarkedet, skal foretas en ny behovsvurdering.
Etter kommunalkomiteens forslag i forbindelse med behandling
av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) om endringer i sysselsettingsloven,
jf. Innst. O. nr. 77, vedtok Stortinget å be Regjeringen
legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. Komiteen mener
at brukermedvirkning må lovfestes i sysselsettingsloven
"slik at Aetat blir pålagt å sikre brukernes rettigheter
og interesser blant annet gjennom et formalisert samarbeid med brukernes
organisasjoner".
Departementet foreslår at det lovfestes en plikt som
bidrar til å sikre brukermedvirkning i Aetat, jf. lovforslagets § 4.
Departementets forslag om brukermedvirkning er en styrking og videreføring
av dagens praksis. Etter departementets syn bør en ikke binde
helt opp i lovteksten hvordan brukermedvirkningen konkret skal sikres.
Det kan i dag synes hensiktsmessig at brukermedvirkningen skjer
ved en modell som knyttes opp mot det nye nasjonale brukerforumet
som Aetat etablerte i 2001, eventuelt også ved å bygge
dette ut med lokale brukerfora. Aetat bør imidlertid
ha mulighet til å benytte seg av andre modeller som gir
like gode eller bedre løsninger.
I henhold til gjeldende sysselsettingslov er det opprettet et
partssammensatt råd for Aetat. På denne bakgrunn
og sett i sammenheng med forslaget om en brukermedvirkningsbestemmelse,
foreslår departementet at plikten til å opprette
et råd ikke videreføres i forslaget til ny lov
om arbeidsmarkedstjenester. Departementet påpeker dessuten
at det ikke er nødvendig med noen lovhjemmel verken for å opprette
et råd for Aetat som i dag eller å etablere andre
kontaktformer. Kontakten mellom Aetat og partene i arbeidslivet
kan fritt organiseres uten å forankre dette i en lovbestemmelse.
Det er foreslått en ny bestemmelse som fastslår
at Aetat skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse
de oppgavene som etaten er pålagt, jf. lovforslagets § 6.
Forslaget følger opp dagens vektlegging av Aetats samarbeid
med andre offentlige etater og private aktører.
De konkrete oppgavene kan følge av andre lover enn denne
nye loven. Det vises for øvrig til utkastet til ny lovs § 21,
folketrygdloven § 25-10 og sosialtjenesteloven § 3-2
som pålegger etatene å gi gjensidig bistand i
klientsaker.
Eksempler på offentlige samarbeidspartnere for Aetat
er trygdeetaten, sosialtjenesten, helsetjenesten, innvandringsmyndighetene,
utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen. I tillegg kommer kommunene
som både er samarbeidspartnere som arbeidsgivere og i forbindelse
med utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram
i henhold til lov om introduksjonsordning.
Komiteen mener det er behov for å styrke
brukernes rettssikkerhet og innflytelse i vurderinger av behov for
bistand og tjenester. Komiteen slutter seg til at
alle arbeidssøkere skal ha krav på en skriftlig
behovsvurdering. Det skal vurderes om søkeren har behov
for Aetats tjenester for å skaffe seg eller beholde arbeid,
hvilke tjenester som i så fall er å anse som nødvendige
og hensiktsmessige, når det skal skje en oppfølging
av saken dersom vedkommende ikke er kommet i arbeid og hvilke aktiviteter
som er forventet fra arbeidssøkers side.
Komiteen viser til proposisjonen der det står:
"Når Aetat i vurderingen nevner konkrete arbeidsmarkedstiltak
som aktuelle, må det normalt forutsettes at Aetat skal
arbeide med det mål at vedkommende faktisk vil bli tilbudt
slike tiltak."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at når Aetat
deretter tilbyr konkret arbeid eller tiltak, vil disse medlemmer understreke
behovet for at de arbeidsledige stiller opp på disse tilbudene
og ber Aetat i tråd med lovgivningen å håndheve
bestemmelsene om stans i dagpengene overfor dem som eventuelt nekter å ta
tilvist arbeid eller tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at for arbeidsføre skal arbeidsplikt være en hovedregel.
Komiteen peker på at behovsvurderingen
ikke gir rettigheter til konkrete tjenester fra Aetat, men forutsettes å skjerpe
bevisstheten rundt prosessen både hos arbeidssøker
og hos Aetat.
Komiteen viser for øvrig til regelverk
for dagpenger for praktiseringen av bestemmelsene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at ordningen blir
evaluert etter ett år for å se om ordningen bidrar til
bedre oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber om at ordningen blir evaluert
etter at den har fungert i noen tid. Disse medlemmer mener at
det er nyttig å vurdere hvordan retten til behovsvurdering
fungerer.
Komiteen viser til at Regjeringen anser
at retten til behovsvurdering for personer med rett til yrkesrettet
attføring er oppfylt gjennom vurdering som gjøres
knyttet til folketrygdloven § 11-5 og 11-6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader under pkt. 1 om eventuell lovfesting av oppfølging
for enkelte brukere og vil komme tilbake til dette under behandlingen
av en felles arbeids- og velferdsetat.
Komiteen slutter seg til forslagene
om registrering og meldeplikt. Komiteen vil imidlertid
understreke at i den praktiske gjennomføringen av bestemmelsen
om meldeplikt skal Aetat ha rutiner som tar hensyn til enkelte arbeidssøkeres
yrkeshemming, funksjonshemming eller andre forhold som krever særlig
tilrettelegging eller eventuelt fritak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det er opplæringsmyndighetene som har hovedansvaret for å informere
om rettigheter etter lov om grunnskole og etter opplæringslova. Flertallet påpeker
også at informasjon om innholdet i slike rettigheter og
hvordan denne retten kan tas ut, er en naturlig og viktig del også av
Aetats informasjonsansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i hovedsak er utdanningsmyndighetene
som har ansvaret for å informere om rettigheter etter lov
om grunnskolen og den videregående opplæringen
(opplæringsloven). Å presisere eller utdype innholdet
av rettigheter etter opplæringsloven hører mest
naturlig hjemme i de organer som har til oppgave å forvalte
denne loven.
Aetats ansvar er i første rekke å samarbeide
med utdanningsmyndighetene og gi yrkesveiledning til ungdom som
faller ut av skolen og voksne som ikke har rett til yrkesveiledning
etter opplæringsloven. Dersom Aetat antar at vedkommende
bruker har rettigheter etter opplæringsloven, vil det være
aktuelt å henvise vedkommende til rette instans for nærmere informasjon
om rettigheter etter opplæringsloven. Etaten må derfor
ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne henvise videre. Ettersom
Aetat ikke har ansvaret for gjennomføringen av opplæringsloven,
ville en informasjonsplikt utover den eksisterende kunne innebære
en risiko for ufullstendig og/eller upresis informasjon.
Utdanningsmyndighetene har i dag ansvaret for å gi informasjon
om rettigheter etter opplæringsloven, og bør ut
fra sin rolle også ha det i fremtiden. Det er lite hensiktsmessig å bygge
opp en kompetanse i Aetat som overlapper kompetanse og oppgaver
som allerede tilligger utdanningsmyndighetene.
Komiteen slutter seg til at det skal
settes en frist for når oppfølging skal finne
sted.
Komiteen understreker at en slik frist ikke må oppfattes
som et ønsket intervall for når oppfølging skal
skje, og at det vil være naturlig å ta opp oppfølgingstidspunkter
som en del av behovsvurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke behovet for at Aetat sikrer at oppfølgingsarbeidet
særlig for yrkeshemmede organiseres slik at en ansvarsperson
har ansvar for og oversikt over tilbudet og oppfølgingen
av den enkelte bruker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti ser at det kan ha mange fordeler dersom én
ansvarsperson i Aetat kan følge opp den enkelte bruker. Disse
medlemmer mener allikevel at dette ikke bør detaljreguleres
på dette nivået. Både dagens lovgivning
og lovforslaget bygger på at det er opp til arbeidsdirektøren å organisere Aetats
virksomhet. Disse medlemmer viser til at dette gir
bedre fleksibilitet og mulighet til å organisere tjenesten
på best mulig måte. Dette vil også best
kunne ivareta hensynet til den enkelte bruker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Stortinget har pålagt Regjeringen å lovfeste og
gjennomføre brukermedvirkning i Aetat. Flertallet forutsetter at
dette skjer ved et systematisk samarbeid på systemnivå med
brukernes organisasjoner. Som en del av brukermedvirkningen forutsetter
komiteen at Aetat og Arbeidsdirektoratet sender nye rundskriv
til brukerorganisasjonen og sørger for at all relevant
informasjon blir gitt.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 4 skal lyde:
Aetat skal ha et samarbeid med brukerne og deres organisasjoner
i forbindelse med planlegging, iverksettelse og evaluering av Aetats
virksomhet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at systematisk brukermedvirkning
allerede er implementert i Aetat, med det formål at etaten
skal kunne nyttiggjøre seg brukerorganisasjonenes erfaringer
i arbeidet med planlegging, utvikling, og evaluering av tjenestetilbud
i Aetat. Det er opprettet et sentralt brukerforum og lokale brukerfora
i alle fylker i landet. Disse medlemmer viser til
at departementet foreslår at det lovfestes en plikt, som
bidrar til å sikre slik brukermedvirkning i Aetat, jf.
lovforslagets § 4. Disse medlemmer mener
at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste hvordan brukermedvirkningen
konkret skal gjennomføres. Lov om endring i sysselsettingsloven
av 21. juni 2002, jf. Ot.prp. nr. 70 (2001-2002), hadde
blant annet som formål at loven ikke lenger i detalj skulle
angi hvordan Aetat skal være organisert. Denne fullmakten
ble lagt til Arbeidsdirektoratet. Hensikten med endringen var å oppnå bedre
brukerorientering ved å gi økt handlefrihet til
enheter som arbeider nær brukerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 4 skal lyde:
Aetat skal sørge for at brukerrepresentanter blir hørt
i forbindelse med planlegging og evaluering av Aetats tjenester."
Komiteen viser til brev fra arbeids-
og sosialministeren til kommunalkomiteen av 9. november 2004
der det går fram at ILO-konvensjon nr. 88 krever at det
etableres et samarbeid med arbeidslivets parter gjennom rådgivende
komiteer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er uenig med
Regjeringen i at behovet for et partssammensatt råd er
bortfalt som en følge av lovfestet brukermedvirkning og
mener rådet bør bestå inntil en ny organisering
av arbeids- og velferdstjenestene er opprettet. Flertallet viser
til at et slikt råd kan oppnevnes uavhengig av en slik
lovbestemmelse og ber derfor Regjeringen sørge for å videreføre
rådet inntil ny organisering er på plass og sørge
for at brukerorganisasjonene får plass i rådet.
Flertallet mener at det er naturlig at Rådet
for Aetat har uttalerett til styringsbrevet fra Arbeidsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i Rådet for
Aetat, som er lovpålagt etter gjeldende sysselsettingslov,
er de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene representert. Fra
ulike hold er det blitt reist spørsmål om hensiktsmessighetene
av dette forumet, blant annet fra partene i arbeidslivet. Forslaget
om å oppheve plikten til å opprette Rådet
for Aetat er i liten utstrekning begrunnet med at brukermedvirkning
lovfestes. Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at lovfesting av
en bestemt kontaktform blir unødig rigid. Disse
medlemmer mener at det ikke bør bindes opp i lov hvordan
kontakten mellom Aetat og arbeidslivets parter organiseres. Dette
bør Aetat i samarbeid med partene vurdere fortløpende.
Hvilke kontaktformer som er hensiktsmessige vil kunne variere over
tid og vil blant annet være avhengig av andre arenaer for kontakt.
Det påpekes dessuten at det ikke er nødvendig
med noen lovhjemmel verken for å opprette et råd for
Aetat som i dag eller å etablere andre kontaktformer. Kontakten
mellom Aetat og partene i arbeidslivet kan fritt organiseres uten å forankre
dette i en lovbestemmelse.
Komiteen har ellers ingen merknader
til de foreslåtte lovbestemmelsene.