5.1 Sammendrag

Departementet mener at loven bør ha en formålsbestemmelse om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Loven må hjemle en offentlig arbeidsmarkedsetat og definere dens hovedoppgaver. Det bør lovfestes at Aetat har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken, herunder å bistå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft samt forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsløshet.

Loven bør også angi de viktigste virkemidlene som kan anvendes overfor ulike brukergrupper. Departementet foreslår å ta inn en hjemmel for departementet til å bestemme at lovens virkemidler kan anvendes utenfor landets grenser når dette er hensiktsmessig for å fremme lovens mål.

Aetats ansvar for å forvalte dagpenger under arbeidsløshet og ytelser under yrkesrettet attføring i henhold til folketrygdloven kapittel 4 og 11, videreføres. Det foreslås også at det skal gå fram av loven at Aetat skal føre kontroll med forvaltningen av disse ytelsene.

De fleste av Aetats oppgaver og tjenester vil gjelde overfor registrerte arbeidssøkere og overfor arbeidsgivere i visse sammenhenger, se nærmere nedenfor under pkt. 6, 7 og 8. Aetat har også en rolle overfor publikum generelt, og departementet ønsker å gjøre dette tydeligere ved å lovfeste at den som henvender seg til Aetat har rett til informasjon om hvilke tjenester Aetat kan tilby.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det foregår uakseptabel diskriminering i arbeidslivet og at det er viktig at Aetat både i egen virksomhet og i kontakten med arbeidslivet sikrer mot diskriminering.

Flertallet viser til at Regjeringen selv har bedt tre ulike utvalg utrede antidiskrimineringsbestemmelser. Lovutvalget for lov mot etnisk diskriminering, Holgersen-utvalget og Arbeidslivslovsutvalget har avgitt sine innstillinger. Regjeringen nedsatte 29. november 2002 et utvalg for å utrede spørsmålet om en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. Dette arbeidet skal være ferdig innen 31. desember 2004.

Flertallet viser til at Arbeidslivslovsutvalget anbefaler sterkt at de aktuelle utvalgsarbeider og lovforslag ses i sammenheng. Dette er imidlertid ikke til hinder for å innføre en antidiskrimineringsbestemmelse i ny lov om arbeidsmarkedstjenester nå. Gjennomgang av alle bestemmelser vil selvsagt medføre at alle slike bestemmelser i eksisterende lovverk må vurderes i en slik totalgjennomgang.

Flertallet kan ikke se at innføring av en antidiskrimineringsbestemmelse kan oppfattes å komme i konflikt med Aetats oppgave i å prioritere enkelte grupper og personer som trenger ulike tiltak i og med at dette arbeidet må sies å være innrettet nettopp på å oppnå samfunnsmessig likestilling til personer og grupper som midlertidig eller permanent ikke er i en slik stilling nå.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"§ 1 skal lyde:

Lovens formål er å bidra til et inkluderende og ikke diskriminerende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at grunnen til at det ikke er foreslått noen diskrimineringsbestemmelse i loven er at det har skjedd en styrking generelt i regelverket mot diskriminering de siste årene. Den diskriminering det i praksis er snakk om på dette området er i hovedsak ivaretatt ved det regelverket som forplikter arbeidsgiver å påse at det ikke skjer diskriminering ved ansettelser m.m. Dette regelverket gir langt på vei et tilfredsstillende vern også på lovforslagets område. Videre bør Aetat ikke tillegges kontrolloppgaver knyttet til regelverk mot diskriminering, som allerede tilligger andre forvaltningsorganer. Det er videre slik at arbeidsmarkedspolitikken i stor grad er basert på at det skjer en positiv særbehandling over kortere eller lengre tid av enkelte grupper som står svakt på arbeidsmarkedet. Særbehandlingen gis i form av prioritering av ulike målgrupper, slik som for eksempel innvandrere, ungdom eller langtidsledige. En eventuell innføring av en diskrimineringsbestemmelse er derfor ikke kurant og det ville uansett være svært viktig å foreta en grundig vurdering av hvilke presiseringer og avgrensinger som må foretas for å kunne videreføre og utvikle dagens arbeidsmarkedspolitikk. Dersom en skulle ta inn en diskrimineringsbestemmelse, synes det hensiktsmessig å avvente lovgivning som vil bli vedtatt på bakgrunn av Lovutvalget som for lov mot etnisk diskriminering, Arbeidslivslovutvalget og utvalget som ser på en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke bør tas inn noen diskrimineringsbestemmelse i lov om arbeidsmarkedstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

§ 1 skal lyde:

Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke noe klart behov for bestemmelser eller formuleringer om antidiskriminering i loven.

Disse medlemmer vil på generelt grunnlag motsette seg at det i stadig flere lover tas inn egne bestemmelser om positiv særbehandling av mennesker basert på rase, etnisk tilhørighet eller nasjonal opprinnelse, religion, seksuell legning eller kjønn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et overdrevet fokus gjennom lovverket på antidiskriminering snarere kan skape mer diskriminering enn det motvirker.

Disse medlemmer er allikevel av den oppfatning at enkelte grupper på annet kriteriegrunnlag enn nevnt over bør prioriteres av Aetat for å skaffes arbeid eller tiltaksplass. Grupper som bør prioriteres av Aetat er etter disse medlemmers syn yrkeshemmede og langtidsledige.

Komiteen slutter seg for øvrig til formålsbestemmelsen. Skal målsettingen om høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsløshet nås, forutsetter det at alle offentlige myndigheter gjennom sin virksomhet forpliktes på å sikre inkluderende arbeidsliv.

Komiteen viser til at formålsbestemmelsen er generell og at ingen grupper er nevnt i formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve viktighetene av at ingen spesielle grupper får lovfestet prioritet. Behovet for aktuelle prioriteringer vil og bør variere med tiden, og det vil være lite hensiktsmessig å forandre loven i takt med disse endringene. Selv om det legges til grunn, ønsker disse medlemmer å fremheve at innsatsen for yrkeshemmede vil være en permanent hovedoppgave for Aetat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Rikstrygdeverket i sin høringsuttalelse mener det er behov for at yrkeshemmede bør synliggjøres bedre i loven.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser at det kan være behov for å lovfeste rettigheter for enkelte grupper som yrkeshemmede, langtidsledige og ungdom utover det som i dag er hjemlet i ulike lover og forskrifter og vil komme tilbake til dette under behandlingen av oppfølgingen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Komiteen viser til at attføringsarbeidet er en integrert del av arbeidsmarkedspolitikken. I utformingen av arbeidsmarkedspolitikken legges det vekt på at Aetats tjenester skal være tilpasset brukernes behov. Komiteen er på dette grunnlag enig i at gjeldende lov § 6 om at det skal være særlige tjenester overfor yrkeshemmede ikke foreslås videreført i ny § 3. Komiteen understreker videre forutsetningen om at slike tjenester skal være til stede og tilgjengelige som en integrert del av all Aetats virksomhet.

Det er nødvendig at Aetat har personell med kompetanse på disse områdene i hele sin organisasjon.

Komiteen forutsetter at Regjeringen sørger for at dette skjer og at det blir gitt tilbakemelding om endringer til Stortinget.