5.1 Sammendrag

I medhold av utlendingsloven § 38 første og tredje ledd kan departementet instruere politiet, utenriksstasjon og UDI om lovtolkning, skjønnsutøvelse og utfall når det gjelder saker som vedrører hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Der UDI avslår i en slik sak, kan vedtaket på vanlig måte påklages til UNE. Departementet har imidlertid samme instruksjonsmyndighet overfor nemnda som overfor direktoratet i disse sakene. Det har hittil vært få saker som vedrører slike hensyn.

Departementet foreslår at Kongen i statsråd skal være klageorgan i saker som vedrører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, jf. forslag til § 38 tredje ledd.

Kongen i statsråd er den høyeste klageinstansen i forvaltningen. Det har lenge vært tradisjon at Kongen i statsråd er klageinstans for vedtak truffet av departementene.

Departementets forslag innebærer at Kongen i statsråd skal overprøve vedtak som ikke er fattet av et departement, men av et direktorat (eventuelt av politi eller utenriksstasjon).

Det er særlig to forhold som taler for å la Kongen i statsråd være klageinstans for saker som vedrører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn:

Det første forholdet er viktigheten av å ha en reell klagebehandling. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltningsrett å ha en toinstansbehandling av saker. Dette blir ivaretatt med dagens klageordning for utlendingssaker. Det er imidlertid viktig at klagebehandlingen av slike saker er mest mulig reell. Dagens klageordning, der departementet kan instruere både førsteinstansen og klageinstansen i saker som vedrører rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn, kan medføre tvil om klagebehandlingen er reell. Ved å la Kongen i statsråd være klageinstans for disse sakene, vil man bedre denne situasjonen. Departementet vil fungere som sekretariat for Kongen i statsråd ved klagebehandlingen.

Det andre forholdet er den karakter disse sakene har. I motsetning til andre utlendingssaker vil sakene normalt ha en utpreget utenriks- eller sikkerhetspolitisk karakter. Kongen i statsråd vil derfor være mer egnet til å overprøve denne type saker enn Utlendingsnemnda (eventuelt Utlendingsdirektoratet, der politi eller utenriksstasjon er førsteinstans).

Enkelte høringsinstanser er skeptiske til realiteten i klagebehandling når Kongen i statsråd er klageinstans, og departementet sekretariat. Departementet vil til dette bemerke at forslaget vil innebære en langt mer reell klagebehandling enn dagens ordning der departementet har instruksjonsmyndighet over så vel UDI som UNE i saker som vedrører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Selv om departementet foreslås å fungere som sekretariat for Kongen i statsråd, vil det være Kongen i statsråd som fatter selve vedtaket på selvstendig grunnlag.

Departementet foreslår at Kongen i statsråd skal være klageinstans i saker som vedrører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, men bare i de tilfeller der departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet. Saker hvor instruksjonsmyndigheten ikke har vært benyttet, vil oftest ikke være av særlig større interesse, og av den grunn uegnet til å bringes inn for Kongen i statsråd.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om at Kongen i statsråd er klageinstans i saker som gjelder sikkerhetspolitiske eller utenrikspolitiske hensyn der departementet har benyttet sin instruksjonsmyndighet. Komiteen vil påpeke at departementet i dag kan instruere UDI i slike saker, og at negative saker kan klages til UNE. Komiteen viser til at det er naturlig at det er Kongen i statsråd som blir klageinstans i stedet for UNE. Dette for å få en mest mulig reell toinstansbehandling. Komiteen viser videre til at departementet også i dag instruerer UNE i slike saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser egentlig ikke et stort behov for at Kongen i statsråd etableres som klageorgan for de saker hvor departementet har benyttet sin instruksjonsrett. Likevel er disse medlemmer av den oppfatning at en slik praksis antageligvis vil bli benyttet svært sjelden og at det ikke finnes nevneverdige problemer med dette. Disse medlemmer vil derfor under tvil støtte dette forslaget.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:47 (2003-2004) om særregler for rikets sikkerhet og til komiteens innstilling i saken.