Departementet foreslår å endre straffeloven § 135a
om straff for grove rasistiske ytringer slik at bestemmelsen gir
et bedre og mer omfattende vern mot rasistiske og visse andre kvalifisert
krenkende ytringer. Departementet foreslår at bestemmelsen skjerpes
på tre punkter.
For det første går departementet inn for å utvide rekkevidden
av § 135a, slik at den får anvendelse
på flere situasjoner enn i dag. Nytt i forslaget er at
en ytring som ellers oppfyller gjerningsbeskrivelsen, skal kunne
rammes selv om den ikke er offentlig fremsatt i lovens forstand.
Vilkåret er at den settes fram på en måte
som gjør at den er egnet til å nå et
større antall personer. Utvidelsen her ligger i at det
ikke er noe vilkår at ytringen rent faktisk er spredt videre
til en vid personkrets. Endringen får for eksempel anvendelse
på budskap som settes fram i radio, fjernsyn, over åpne
internettsider eller ved oppslag, uavhengig av om budskapet faktisk
når et større antall personer.
For det andre foreslår departementet at skyldkravet
senkes slik at også grovt uaktsomme overtredelser av bestemmelsen
rammes. I dag kreves det at gjerningspersonen har forsett. Endringen
vil bidra til å styrke det vern som bestemmelsen tar sikte
på å gi, først og fremst ved at bevissituasjonen
blir enklere. Mens et krav om forsett innebærer at retten
må ta stilling til forhold som knytter seg til den siktedes
tankeprosess på gjerningstidspunktet, vil vurderingen av om
den siktede har utvist grov uaktsomhet i større utstrekning
knyttes til selve handlingen.
For det tredje fremmer departementet forslag om at strafferammen
heves, slik at overtredelser kan straffes med bøter eller
fengsel i inntil tre år. I dag er den øvre strafferammen
bøter eller fengsel i inntil to år.
I tillegg foreslår departementet at begrepsbruken i
bestemmelsen justeres noe i samsvar med forslagene fra Holgersen-utvalget.
Departementet går ikke inn for å justere terskelen
i bestemmelsens ordlyd for hvor krenkende ytringen må være
for å rammes av § 135 a. Den nærmere
avveiningen mellom bestemmelsens rekkevidde og ytringsfriheten bør
som i dag skje i rettspraksis, blant annet på bakgrunn
av signalene som er gitt i Innst. S. nr. 270 (2003-2004) s. 23.
I samsvar med tilrådingen fra Holgersen-utvalget går
departementet bare inn for mindre justeringer i straffeloven § 349a,
slik at begrepsbruken harmonerer med de tilsvarende justeringene
i forslaget til endringer i § 135a.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 270 (2003-2004)
om endring av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet.
På bakgrunn av denne innstillingen foreslås at begrepsbruken
i loven harmoneres med begrepene i den foreslåtte antidiskrimineringsloven.
Videre foreslås tre skjerpelser på tre punkter
i straffeloven § 135a.
Flertallet støtter at loven gis anvendelse
på flere områder enn i dag og at også grovt
uaktsomme overtredelser rammes av forbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til følgende merknader i Innst. S. nr. 270 (2003-2004):
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke
viktigheten av at diskriminerende holdninger så langt som
mulig bør søkes tilbakevist og diskutert i det
offentlige rom. Å skulle bekjempe en holdning som ikke
kommer til uttrykk er ytterst vanskelig. Bare ved å imøtegå rasistiske
og diskriminerende påstander i offentlighet danner man
grunnlaget for forståelse og innsikt." (…)
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at
en oppramsing av ulike grupper lett kan bli ufullstendig og føre
til at andre grupper uteglemmes. På denne bakgrunn vil
disse medlemmer anbefale en revisjon av straffeloven § 135 a
basert på Ytringsfrihetskonvensjonens vurderinger."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil gå imot straffeskjerpelsen
fra 2 til 3 år. Det viktige er at straffebestemmelsen blir
anvendbar i praksis i de tilfellene der loven blir brutt og at domfellelse
og reaksjon er viktigst. Det er liten grunn til å anta
at en økning i strafferammen vil ha noen betydning for
lovforbudets anvendelse i praksis eller vil avholde noen fra å bryte
loven.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Straffeloven § 135a
første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter
frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter
eller fengsel i inntil 2 år."
Disse medlemmer støtter at begrepsbruken i
straffeloven § 349a harmoneres med begrepene i § 135a.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Syse-utvalget utreder styrkingen av rettsvernet mot
diskriminering av funksjonshemmede og at det arbeidet også vil
omfatte vurdering av eventuell utvidelse av straffelovens bestemmelser. Flertallet mener
det ikke er akseptabelt å ikke gi funksjonshemmede samme
vern mot hatytringer og nekting av varer og tjenester som de gruppene
som i dag omfattes av straffeloven §§ 135a
og 349a. Flertallet viser til brev fra kommunal-
og regionalministeren av 26. januar 2005 der hun skriver
at å avvente Syse-utvalgets arbeid vil innebære
en utsettelse på flere år. Flertallet understreker
at det er viktig å stoppe diskriminering av funksjonshemmede
grunnet holdninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener derfor at det vil være helt
urimelig å vente med å ta inn funksjonshemmede
i disse paragrafene nå, da det er åpenbart at
funksjonshemmede diskrimineres og har krav på samme vern
som andre som er nevnt i loven.
Disse medlemmer viser til merknader og forslag
under behandlingen av alkoholloven i Innst. O. nr. 19 (2004-2005).
Flere funksjonshemmede føler at de ikke er velkomne på utesteder.
Dette angår også grupper som ikke fordrer særskilte
tiltak for fysisk tilgjengelighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Straffeloven § 135
bokstav d skal lyde:
d. funksjonshemming.
Straffeloven § 349a første
ledd første punktum skal lyde:
Med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder
straffes den som i ervervsmessig eller lignende virksomhet på grunn
av en persons religion eller livssyn, funksjonshemming, hudfarge
eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller
tjenester på de vilkår som gjelder for andre."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til sine tidligere merknader angående
utredningsarbeidet som gjøres på området
for styrking av diskrimineringsvernet av funksjonshemmede. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av å avvente
utvalgets innstilling. Disse medlemmer finner det
ikke urimelig at det gås i dybden av problemstillingen
på dette området. Det er, etter disse medlemmers syn,
viktigere at det gjøres ett kvalitativt godt lovforarbeid, enn å fremskynde
prosessen slik enkelte partier ønsker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 1.2.