Med aktivitetsplikt menes i denne sammenhengen en plikt til å arbeide
aktivt, målrettet og planmessig for å fremme like
muligheter og rettigheter uavhengig av etnisitet, religion mv.
Departementet går ikke videre med utvalgets forslag
om en aktivitetsplikt med tilhørende rapporteringsplikt,
som var foreslått å gjelde for offentlige virksomheter,
for arbeidsgivere innen både offentlig og privat virksomhet,
samt for arbeidslivets organisasjoner. Det vises til at forslaget
ventes å føre til økt byråkratisering,
og betydelig merarbeid i forbindelse med rapportering som ikke står
i samsvar med den effekt tiltaket kunne hatt. Norges internasjonale
forpliktelser til å motvirke diskriminering kan oppfylles gjennom
andre og mer målrettede tiltak, som nevnt i Regjeringens
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Det legges
også opp til at det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet
skal veilede arbeidsgivere både innen offentlig og privat virksomhet
om hvordan etnisk mangfold på arbeidsplassen kan fremmes.
Departementet støtter utvalgets vurdering om at det
ikke bør innføres en generell hjemmel i lov om forbud
mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
(diskrimineringsloven) for å registrere opplysninger om
etnisitet. Departementet viser til de muligheter som allerede følger
av gjeldende rett til å registrere opplysninger om etnisitet,
religion mv., og finner at dette er tilstrekkelig.
Offentlig sektor har i kraft av sin posisjon som innkjøper
av varer og tjenester mulighet til å stille krav til leverandørene.
Dette er et virkemiddel som anvendes i flere land for å fremme
etnisk likebehandling.
Departementet viser til at et av tiltakene i Regjeringens Handlingsplan
mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er å utforme
krav om at ikke-diskriminering skal ivaretas hos leverandører
til statlige virksomheter. Moderniseringsdepartementet er ansvarlig
for å følge opp dette tiltaket.
Departementet anser at det etter dette ikke er behov for ytterligere
utredninger.
Departementet har vurdert behovet for lovregulering for å sikre
dialog om likebehandling mellom partene i arbeidslivet og med frivillige
organisasjoner på grunnlag av bestemmelsene i EUs rådsdirektiver
2000/43/EF og 2000/78/EF. Departementet
mener at dialog ikke behøver å lovfestes fordi
det ikke er tradisjon for å lovfeste slike forhold i Norge.
Dette er i tråd med løsningen i Sverige og Danmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
og forslag om innføring av aktivitetsplikt under kapittel 9.2.
Flertallet påpeker at det offentlige
kjøper varer og tjenester for ca. 230 mrd. kroner hvert år.
Det er derfor av vesentlig betydning for samfunnsutviklingen at
denne kjøpekraften blir brukt til å sikre ikke-diskriminering
og standarder som ivaretar viktige samfunnshensyn som for eksempel
helse og miljø. Diskrimineringshensynene må også omfatte
funksjonshemmede.
Flertallet mener at ikke-diskrimineringsklausuler
må inn i alle lover, forskrifter og regelverk for alle
offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at utredning av ikke-diskrimineringsklausul
i forbindelse med statlige innkjøp er i gang. Ett av tiltakene
i Regjeringens handlingsplan mot rasisme (2002-2006) er å utforme krav
om at ikke-diskriminering skal ivaretas hos leverandør
til statlig virksomhet. Disse medlemmer vil også fremheve
at moderniseringsdepartementet har igangsatt arbeidet med å implementere nye
EU-direktiv om offentlig anskaffelse og revidere den nasjonale delen
av regelverket slik at hensynet til ikke-diskriminering blir ivaretatt
på en effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 1.2.