Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til lov om Statens pensjonsfond.
Flertallet legger stor vekt på at retningslinjene for pensjonsfondets utenlandsdel og innenlandsdel skal ha forankring i Stortinget. Flertallet viser til at det er fast praksis at Stortinget blir orientert ved alle større endringer i det nåværende petroleumsfondet slik at Stortinget har anledning til å gi uttrykk for sitt syn. Flertallet legger til grunn at dette også må gjelde innenlandsdelen av pensjonsfondet. For både pensjonsfondets utenlands- og innenlandsdel legges det derfor til grunn at Stortinget på egnet måte blir orientert om større endringer i retningslinjene før Regjeringen fastsetter disse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke Statens pensjonsfond - Norges betydning og rolle i å styrke innslaget av stabilt, langsiktig eierskap i norsk næringsliv. Flertallet ber Regjeringen legge fram en vurdering av om det vil være ønskelig med en utvidelse av rammene for plasseringsadgangen til Statens pensjonsfond - Norge med sikte på høyest mulig avkastning av fondets kapital. Vurderingen bør blant annet gjelde spørsmålet om utvidet adgang til å foreta investeringer i Norden, og spørsmålet om utvidelse av investeringsområdet i Norge blant annet med hensyn til investeringer i unoterte aksjer, samt ordningen med plassering på kontolån til staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til lov om Statens pensjonsfond i Ot.prp. nr. 2 (2005-2006).
Disse medlemmer deler Regjeringens syn på behovet for en økonomisk politikk som sikrer avsetning av betydelige midler i ekstraordinære gode tider, som kan bidra til å finansiere fremtidige bevilgningsbehov til mange fornuftige og nødvendige formål, herunder også alders- og uførepensjoner. Disse medlemmer viser til tidligere forslag om å fondsbasere særlig deler av forpliktelsene til folketrygdens pensjonssystem og støtter derfor opprettelsen av et Statens pensjonsfond til sikring av folketrygdens pensjonsforpliktelser.
Disse medlemmer minner om at folketrygden i sin tid ble innstiftet med formål om å finansiere pensjoner, men at folketrygdsystemet senere er blitt utvidet flere ganger og inkluderer i dag en rekke andre utbetalinger til ulike sosiale og arbeidsrelaterte ordninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at folketrygdens hovedoppgave må være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall samt pensjon til barn under 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Disse medlemmer bemerker at andre sosialpolitisk begrunnede utbetalinger som i dag inngår i folketrygden, bør belastes de årlige statsbudsjetter hvor formålene klart fremgår. Disse medlemmer understreker også at opptjente rettigheter blant annet til pensjon og tilleggspensjon bør være rettigheter beskyttet gjennom Grunnloven, og som sådanne ikke være mulig å redusere gjennom endringer i lov- og regelverk.
Disse medlemmer registrerer at det ikke er samsvar mellom lovtekstens § 1 vedrørende finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og den foreslåtte bruken av Statens pensjonsfonds avkastning. Regjeringens lovforslag medfører i så måte en videreføring av dagens folketrygdfond og Statens Petroleumsfond som i dag begge opererer, virker og administreres helt uavhengig av folketrygdens inntekter og utgifter. Disse medlemmer mener derfor at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det foreslåtte Statens pensjonsfond på noen måte kan ansees å sikre statens evne til å finansiere de fremtidige pensjonsforpliktelsene eller andre nødvendige statsutgifter som eksempelvis å sikre ressurser til Forsvaret, utdanningssystemet, kommuneøkonomien, politi- og justissektoren, infrastrukturbygging, altså sikre lønninger til alle offentlige ansatte, osv. I så måte kunne et uavhengig fond like gjerne døpes til Statens byråkratifond som Statens pensjonsfond i og med at det kun er en navneendring uten endrede økonomiske realiteter.
Disse medlemmer registrerer Regjeringens stadige presisering av behovet for kapital til fremtidige pensjonsbetalinger, men finner det påfallende at Regjeringen, med bakgrunn i Norges demografiske utvikling, ikke er i stand eller er villig til å kvantifisere det totale behovet. Disse medlemmer mener derfor at pensjonssparing uten kobling til pensjonsforpliktelsene, samtidig som man ikke har kunnskap om det totale behovet, vil skape usikkerhet og invitere til gjentagende debatt om fondets struktur, målsetting og behov. Disse medlemmer forutsetter derfor at dersom det en gang i fremtiden blir et så stort fondsopplegg at avkastningen alene vil sikre alle pensjonsutbetalinger, så bør tilgangen av nye fondsmidler til fondet avskjæres.
Disse medlemmer mener at sparingen i et fremtidig pensjonsfond må være direkte knyttet til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden, og at overføringene fra fondet må være øremerket pensjonsformål.
Disse medlemmer registrerer videre at forslaget til Lov om Statens pensjonsfond innebærer en todelt fondsstruktur, Statens pensjonsfond - utland og Statens pensjonsfond - Norge, og at disse skal operere uavhengig av hverandre. Forslaget innebærer imidlertid at begge fondene må forholde seg til klart inndelte geografiske investeringsområder uten at årsakene til dette er begrunnet eller forklart i proposisjonen. Disse medlemmer ønsker å bemerke at et slikt tilfeldig og utelukkende historisk bestemt skille på investeringsområder verken tar hensyn til konjunkturer i norsk økonomi, norsk næringslivs behov for risikokapital eller tar inn over seg vekslende behov for investeringer i norsk realkapital i form av infrastruktur.
Disse medlemmer registrerer også at andre land med fondsstrukturer knyttet opp mot pensjonsforpliktelser ikke legger tilsvarende begrensninger i sine investeringer, men tvert imot oppmuntrer til investeringer som styrker arbeidsplasser og næringsliv i eget land.
Disse medlemmer slutter seg til at Norges Bank og Folketrygdfondets styre fortsatt skal ha ansvaret for den operative forvaltningen av henholdsvis Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Forvaltningen av Petroleumsfondet bør imidlertid også benyttes til å bygge opp en norsk forvaltningsnæring ved at det stilles krav om lokalisering i Norge og overføring av kunnskap og kompetanse til norske forvaltningsbedrifter etter mønster av de politiske føringer brukt i oljeindustriens første tiår. Når den gamle råvaren olje og gass ble brukt til å legge grunnlaget for vår internasjonale og teknologiske ledende olje- og gassindustri, bør den nye råvaren kapital kunne benyttes til å bygge en norsk internasjonal konkurransedyktig kapitalforvaltningsindustri.
Disse medlemmer viser til at Folketrygdfondets styre i dag ikke har fullmakt til å ansette den administrative lederen for Folketrygdfondet. Dette i motsetning til Petroleumsfondet hvor ledelsen er ansatt av Norges Banks hovedstyre.
Disse medlemmer mener at Folketrygdfondets styre må gis anledning til å ansette og fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ledende ansatte. Dette for å sikre organisasjons- og styringsmessige rammevilkår tilpasset fondets virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil utarbeide en ny forskrift for Folketrygdfondets forvaltning til erstatning for gjeldende reglement. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at fondet i dag har begrensede rammer med hensyn til plasseringer i egenkapitalinstrumenter.
Disse medlemmer mener Folketrygdfondet bør gis utvidet adgang til å investere i slike instrumenter i det nordiske markedet for å øke fondets forventede langsiktige avkastning, for å opprettholde en lav risikoprofil og for at fondet i større grad kan bidra med risikokapital til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at fondet allerede i dag har adgang til å plassere deler av sin kapital i nordiske børsnoterte aksjer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er naturlig at denne andelen økes til minimum 30-50 pst. av fondets kapital, og at 50-70 pst. av fondets kapital kan plasseres i renteinstrumenter tilsvarende de rammer som gjelder for Petroleumsfondet.
Disse medlemmer mener videre at det er naturlig at fondet gis adgang til også å kunne investere i norske unoterte papirer og eierandeler i investeringsfond som investerer i unoterte markeder. Disse medlemmer mener at fondets størrelse tilsier at den nordiske investeringsadgangen også omfatter rentebærende instrumenter, og at det ikke skal settes noen geografiske begrensninger med hensyn til investeringer i det enkelte land.
Disse medlemmer finner ikke grunnlag for Regjeringens påstand om at innbetalingene fra petroleumsvirksomheten har en annen karakter enn statens øvrige virksomheter. Disse medlemmer presiserer at det verken er tjenlig eller mulig å skille mellom inntekter fra petroleumsvirksomhet, inntekter som kommer som en konsekvens av petroleumsvirksomheten eller andre inntekter.
Disse medlemmer ser imidlertid behovet for å etablere en fondsstruktur som sikrer de løpende og fremtidige forpliktelsene i folketrygden. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovsforslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgivere samt fondsavkastning."