4.1 Sammendrag

Det er viktig at regelverket virker på en konkurransenøytral måte i forhold til markedsaktørene. Dette tilsier at regelverket utformes i hovedsak som et rammeverk med lik adgang for alle til å tilby de produkter rammeverket åpner for, noe som taler for generelle lovregler som foreslått av Banklovkommisjonen.

Finansdepartementet har merket seg at Banklovkommisjonen har foreslått regler om premieberegning som baserer seg på det som er vedtatt for kommunal sektor. Slik Finansdepartementet ser det, ville det kunne tenkes andre metoder for å oppfylle en målsetning om et finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere enn en metode utformet etter den modell som KLP har benyttet for kommunale pensjonsordninger. Departementet viser i likhet med kommisjonen til at kjønnsnøytrale premietariffer ble utredet i NOU 2001:27 Om kjønnsnøytralitet i privat sektor (Kvidalutvalget). Utvalget konkluderte med at utstøting av kvinnelig arbeidskraft ikke synes å være et problem i foretak som har opprettet ytelsesbaserte ordninger.

Banklovkommisjonen peker i NOU 2003:28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger på at pensjonspremie avviker svært lite som følge av kjønn når man ser på alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon under ett. Videre legger kommisjonen til grunn at premieforskjeller grunnet alder er betydelig større enn premieforskjeller grunnet kjønn. Departementet påpeker i den sammenheng at ulikheter i forsikringsmessig risiko mellom eldre og yngre arbeidstakere bare er én årsak til premieforskjellene. Departementet viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 11 (2003- 2004) avsnitt 6.1.3, der departementet skriver følgende, som vil ha tilsvarende relevans for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor:

"Pensjonsinnretninger opererer med en såkalt grunnlagsrente. Grunnlagsrenten er den beregningsrente som legges til grunn for at premien kan fastsettes slik at en når de kontraktsfastsatte ytelser. Grunnlagsrenten representerer den årlige avkastning som pensjonsinnretningen garanterer på innbetalte midler, og avhenger verken av alder eller kjønn. Generelt kan en si at effekten av denne grunnlagsrenten er slik at premien blir lavere jo lenger frem i tid en ytelse skal utbetales og jo høyere grunnlagsrenten er. Så lenge en har en positiv grunnlagsrente, vil dette føre til at premien for en ung arbeidstaker som har mange år igjen til utbetaling, blir lavere enn for en eldre arbeidstaker som har færre år igjen til utbetaling, gitt samme opptjening av pensjon. En kommunal arbeidsgiver vil merke denne grunnlagsrenten på flere måter. De viktigste effektene er kanskje at den generelt bidrar til å redusere premiene (lavere grunnlagsrente innebærer høyere premier). I forhold til en eventuell målsetting om "aldersnøytrale" premietariffer er det imidlertid vel verdt å merke seg at grunnlagsrenten kan ha vesentlig større betydning for yng­re arbeidstakere enn for eldre, og at grunnlagsrentens størrelse kan være en viktig forklaringsfaktor bak ulike forsikringspremier for yngre og eldre arbeidstakere. Grunnlagsrenten påvirker også premien på en annen, og mer uforutsigbar måte, ved at avkastning ut over grunnlagsrenten føres tilbake til forsikringstakerne eller de forsikrede, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 8-1. Pensjonsutgifter for ansatte med stor opptjent pensjon, som ofte, men ikke nødvendigvis, er eldre arbeidstakere, kan gjennom dette reduseres betraktelig i år med høy finansavkastning.

Det kan etter Finansdepartementets oppfatning stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å utjevne premieforskjeller som ikke direkte er knyttet til at selskapene benytter kjønn og alder som indikatorer på risiko. Man kunne eventuelt tenke seg at opptjeningsprofilen for pensjoner ble vurdert, dersom det er et mål at eldre og yngre arbeidstakere skal betale tilnærmet samme pensjonspremie."

Finansdepartementet viser til at flere høringsinstanser har vært kritiske til om metoden med premieutjevning som foreslått av Banklovkommisjonen er den mest hensiktsmessige i privat sektor. Departementet vil i den sammenheng understreke at Banklovkommisjonen i sitt mandat ikke var bundet til å foreslå en tilsvarende løsning som for kommunal sektor. Banklovkommisjonen stod fritt i henhold til mandatet til å foreslå andre modeller for å oppnå kjønns- og aldersnøytralitet i premiefastsettelsen. Banklovkommisjonen mente imidlertid enstemmig at dette var en god løsning som i tillegg hadde vist seg å være praktisk gjennomførbar via KLP-ordningen, og som også Stortinget la til grunn for lovvedtakene om kommunale ordninger.

Det vises videre til departementets vurdering av denne typen system for premieberegning i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) avsnitt 6.1.3:

"Utjevning av premie vil innebære et brudd med tidligere prinsipper om at premie skal stå i et rimelig forhold til forsikringsrisiko som overtas, og departementet antar det kan stilles spørsmål ved om adgangen til å opprette fellesordninger vil innebære kamuflering av økonomiske sammenhenger, mindre innsyn og mindre påvirkning på kostnader i egen pensjonsordning. Finansdepartementet vil også peke på at utjevningen av premie kan omfatte andre elementer enn kjønn og alder, og at utilsiktede utjevningseffekter i liten grad synes å være kartlagt. Imidlertid vil utjevningseffekten, når systemet har virket i en periode, kunne evalueres og lovreglene eventuelt justeres."

Departementet legger til grunn de samme forhold som gjør seg gjeldende ved innføring av fellesordninger for ytelsesbasert tjenestepensjon.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til Regjeringens understrekning av at regelverket innenfor forsikringsbransjen må virke på en konkurransenøytral måte i forhold til markedsaktørene. Dette innebærer at det bør gis lik adgang for alle aktører å tilby og nyttiggjøre seg de produkter som rammeverket åpner for.

Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag at konkurranse i markedet skal tilstrebes, og at ulik tilgang til forsikringsprodukter kan skape skjevheter og dårligere og dyrere tilbud til brukerne.