Departementet viser til at Banklovkommisjonen i lovutkastet § 8d-4
foreslår en adgang for pensjonsinnretningen til å etablere
en fellesordning eller fellesordninger. Bestemmelsen innebærer
ingen plikt for et livsforsikringsselskap eller konsernpensjonskasse
til å ta inn en pensjonsordning i en fellesordning for
ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, selv om forutsetningene
for dette er tilstede. Banklovkommisjonen foreslår videre
at det skal være opp til det enkelte foretak som har en
ytelsesbasert pensjonsordning etter foretakspensjonsloven om denne pensjonsordningen
skal inngå i en fellesordning eller ikke. Premieutjevning
i en fellesordning bygger således på frivillighet
både hos pensjonsleverandør og foretak.
Departementet har merket seg at med unntak av LO er også høringsinstansene
tilfredse med at det foreslås et system basert på valgfrihet.
Flere høringsinstanser understreker dessuten viktigheten
av at regelverket kun kan gjelde ved frivillig tilslutning til ordningen.
Departementet slutter seg til forslaget om at etablering av fellesordninger
for premieberegning skal være frivillig for den enkelte
pensjonsinnretning. Det er etter departementets vurdering viktig
at den enkelte pensjonsleverandør selv kan vurdere om man ønsker å gjøre
de nødvendige investeringer for å tilby fellesordninger
for premieutjevning, og i tilfelle hvilke pensjonsordninger som
skal tilbys å delta i en slik fellesordning. Et spørsmål
som kan oppstå på sikt er også om livsforsikringsselskapet
skal kunne si opp eller stille nye krav til deltakere i en fellesordning. Dette
spørsmålet er ikke særskilt drøftet
av Banklovkommisjonen. Departementet legger i så måte
til grunn at lovreglene ikke er til hinder for at livsforsikringsselskapet
sier opp eller stiller nye krav til deltakelse, men at nærmere
vilkår om dette på vanlig måte avtales
mellom partene.
Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag
om at det skal være opp til det enkelte foretak som har
en ytelsesbasert pensjonsordning etter foretakspensjonsloven om
denne pensjonsordningen skal inngå i en fellesordning eller
ikke. Ved at lovbestemmelser i forsikringsloven (og i den nåværende
forsikringsvirksomhetsloven) ikke stiller krav om at forsikringspremier
ved ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger skal utjevnes i fellesordninger,
men at eventuelle løsninger med fellesordninger er valgfri, åpner
forslaget fra Banklovkommisjonen for at det enkelte foretak kan
velge det tilbud foretaket anser for å være det
beste. Flytteadgang åpner videre for at foretakene kan
flytte pensjonsordningen ut av en fellesordning dersom foretaket
ikke er fornøyd med utviklingen i fellesordningen.
Fellesordninger påvirker den premie hver enkelt pensjonsordning
må betale til pensjonsleverandøren. Enhver fellesordning
vil innebære en viss kryssubsidiering mellom de foretak
som har sine pensjonsordninger i fellesordningen. Omfanget av denne
kryssubsidieringen vil bero på hvor likeartede de enkelte pensjonsordningene
i fellesordningen er med hensyn på blant annet alders-
og kjønnsfordeling. Bare dersom en pensjonsordning forsikringsteknisk
sett tilsvarer fellesordningen (for eksempel samme alders- og kjønnsfordeling),
vil ordningens totale premie være upåvirket når
den trer inn i en fellesordning. Fellesordningenes evne til å "pulverisere"
de kostnadene som oppstår dersom et av foretakene i fellesordningen
for eksempel ansetter en kvinne eller en eldre arbeidstaker, er
uavhengig av om det er stor innbyrdes forskjell i alders- og kjønnssammensetningen
i pensjonsordningene som inngår i en fellesordning. Dersom
fellesordningen er stor i forhold til størrelsen på den
enkelte pensjonsordning, vil merkostnader ved ansettelse av en kvinne
fremfor en mann, eller en eldre fremfor en yngre arbeidstaker, fordeles
i fellesordningen, og i svært liten grad belastes det foretak som
ansatte det nye medlemmet av pensjonsordningen. Utgjør
derimot denne pensjonsordningen en stor andel av fellesordningen,
vil naturlig nok påvirkning fra fellesordningen tilbake
på foretaket være større.
Finansdepartementet mener i likhet med Banklovkommisjonen at
det ikke er hensiktsmessig å gi nærmere regler
om sammensetning og størrelse på fellesordningen.
Lovpålagte minstekrav til størrelse og sammensetning
av fellesporteføljen vil kunne gjøre det vanskelig
for forsikringsselskaper å etablere fellesordninger for
ytelsesbasert foretakspensjon. Dette vil virke begrensende på konkurransen
i denne delen av forsikringsmarkedet. Finansdepartementet har derfor
funnet det hensiktsmessig å følge Banklovkommisjonens
forslag på dette punkt. Det vises til lovforslaget § 10A-4
første ledd.
Banklovkommisjonen foreslår i lovutkastet § 8d-1
tredje ledd at en kommunal pensjonsordning kan inngå i
en fellesordning med pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon.
Banklovkommisjonens forslag reiser etter departementets vurdering problemstillinger
som må utredes videre, herunder uoversiktlighet i utjevningen
samt skattemessige problemstillinger.
Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn ikke å følge
Banklovkommisjonens forslag om at kommunale pensjonsordninger og
ytelsesbaserte (private) foretakspensjonsordninger skal kunne inngå i
samme fellesordning. Departementet foreslår derimot at
fellesordningene i utgangspunktet bare kan inneholde pensjonsordninger
som er regulert av lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon.
Det vises til lovforslaget § 10A-1 annet ledd.
I hvilken grad det vil finne sted en utjevning av pensjonskostnadene
for de enkelte pensjonsordninger, beror i stor grad på hvilke
kriterier som legges til grunn ved fordelingen innenfor en fellesordning.
Etter Finansdepartementets vurdering er det ønskelig å velge
en fordelingsnøkkel som har minst mulig utjevningsvirkninger
når det gjelder de samlede pensjonskostnader for de enkelte
pensjonsordningene. Banklovkommisjonen foreslår at den
rett til alderspensjon som medlemmene opptjener i løpet
av året, skal benyttes som fordelingsnøkkel for
det samlede premievolumet i fellesordninger for ytelsesbasert foretakspensjon.
En fordel med å velge opptjente pensjonsrettigheter i løpet
av året som fordelingsnøkkel, er som Banklovkommisjonen
påpeker at denne fordelingsnøkkelen reflekterer
forskjellen i ytelsesnivå i de enkelte pensjonsordninger,
og at man derfor kan la pensjonsordninger med pensjonsplaner som
gir forskjellig ytelsesnivå for alderspensjon inngå i
samme fellesordning. Finansdepartementet har merket seg at også FNH
og Aktuarforeningen stiller seg bak dette forslaget til fordelingsnøkkel.
Finansdepartementet har merket seg Norske Pensjonskassers Forenings
uttalelse om virkning på incentiver til skadeforebyggende
tiltak. Som foreningen påpeker, vil forskjeller i uføretilbøyelighet
ikke gi seg utslag i tilsvarende forskjeller i utliknet premie for
foretaket ved den foreslåtte premieberegning. Dette innebærer
at incentiver til skadeforebyggende tiltak i det enkelte foretak
vil avta. Finansdepartementet påpekte i Ot.prp. nr. 11
(2003-2004) at det kan stilles spørsmål ved om
det er hensiktsmessig å utjevne premieforskjeller som ikke
direkte er knyttet til at selskapene benytter kjønn og
alder som indikatorer på risiko. Finansdepartementet pekte
videre på at utilsiktede utjevningseffekter i liten grad
synes å være kartlagt, men at utjevningseffekter
vil kunne evalueres og lovreglene eventuelt justeres når
systemet har virket en periode.
Norske Pensjonskassers Forening påpeker også i sin
høringsuttalelse at netto årlig opptjent pensjon ikke
er en fullstendig aldersnøytral fordelingsnøkkel ettersom
unge arbeidstakere har en lengre pensjonsgivende tjenestetid, og
dermed vil tjene opp en mindre andel av full pensjon hvert år
enn arbeidstakere med færre år igjen til pensjonsalder.
Slike forskjeller reflekterer imidlertid det faktiske forhold at årlig opptjening
i ordningene avhenger av medlemmets alder. Dersom en skal nøytralisere
slike forskjeller, bør dette gjøres gjennom å endre
systemene for opptjening av pensjon, og ikke ved premieutjevning
mellom ordningene. Det er ikke aktuelt å vurdere noen endring
i systemet for opptjening av pensjon.
Finansdepartementet finner ikke grunnlag for å endre
Banklovkommisjonens forslag, og gir derfor sin tilslutning til forslaget
om at ordinær årspremie fordeles ut fra den rett
til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året.
Det vises til § 10A-5 første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i forsikringsloven § 9-1 første
ledd og forsikringsloven nye §§ 10A-1, 10A-4
første ledd og 10A-5 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre deler Regjeringens syn om at også private
aktører i forsikringsbransjen skal gis mulighet
til å tilby fellesordninger for ytelsesbaserte foretakspensjoner. Disse medlemmer understreker
imidlertid at slike ordninger skal være frivillige, og
at det må være opp til det enkelte foretak som
har en ytelsesbasert pensjonsordning etter foretakspensjonsloven
om denne skal inngå i en fellesordning eller ikke.
Disse medlemmer er innforstått med at
alle former for fellesordninger for pensjoner innebærer en
viss form for kryssubsidiering mellom foretak, og at slik subsidiering
kan oppfattes som urettferdig, og bidra til at foretakene søker
den løsningen eller fellesordningen som er økonomisk
mest lønnsom for foretaket. Da lønnsomheten vil
avhenge av alderssammensetningen blant foretakets ansatte, vil man kunne
risikere ustabilitet i ordningen. Disse medlemmer mener
imidlertid at politikernes fremste oppgave er å tilrettelegge
for reell konkurranse og like rammevilkår for alle markedsaktører,
og mener det må være opp til hvert enkelt foretak å vurdere
fordelene og ulempene ved å delta i fellesordning for pensjoner.
Finansdepartementet mener i likhet med Banklovkommisjonen at
det er nødvendig å stille visse krav til likhet
mellom pensjonsordningene som deltar i en fellesordning. Dette er
nødvendig som følge av de store variasjonene i
ytelsessammensetningen for de ytelsesbaserte pensjonsordningene
i privat sektor. Krav til en viss likhet gjør at man unngår
at utjevningseffektene mellom pensjonsordningene blir for store
og uoversiktlige. Fordelingsnøkkelen som er valgt for fordeling
av ordinær årspremie gjør imidlertid
at det ikke er nødvendig å stille krav om samme ytelsesnivå i
alle ordningene, noe som vil gjøre det likhetskravet som
stilles lettere å oppfylle enn det som ellers ville vært
tilfellet. Finansdepartementet foreslår derfor i tråd
med Banklovkommisjonens forslag at det ikke stilles krav om at ytelsesnivået
er det samme, jf. lovforslaget § 10A-4 tredje
ledd. Finansdepartementet er ikke enig med Den Norske Aktuarforening
i at fellesordninger bare kan bli en realitet for grupper av arbeidsgivere
med standardiserte pensjonsordninger, men ser at innføring
av fellesordninger kan trekke i retning av at ytelsessammensetningen
blir mer lik i ulike pensjonsordninger enn det som er tilfellet
i dag.
De som har pensjonsordninger som koster mindre enn gjennomsnittet
i en fellesordning, vil ha et incitament til å flytte (gå ut
av fellesordningen). Dette incitamentet vil være mindre
i en fellesordning bestående av pensjonsordninger som er
risikomessig tilnærmet like, enn i en fellesordning med
mer variert sammensetning. Finansdepartementet antar at utjevningen
av pensjonskostnadene for de enkelte pensjonsordningene vil holde
seg på et beskjedent nivå i et marked med konkurranse.
Dette som følge av at arbeidsgiverne kan velge å tre
ut av fellesordninger dersom utjevningsvirkningene blir større
enn det disse kan akseptere. Risikobildet i en pensjonsordning kan
imidlertid endres over tid ved at gjennomsnittsalderen øker
i perioder med liten utskiftning av arbeidstakerne og at denne igjen
går ned i perioder med stor utskiftning. En pensjonsordning
i en fellesordning kan derfor gå over fra å subsidiere
til å bli subsidiert og motsatt. Dette kan gjøre
det vanskelig å kontrollere om pensjonsordningene i en
fellesordning til enhver tid er tilnærmet like.
Norske Pensjonskassers Forening peker i sin høringsuttalelse
på at pensjonsordninger som har hatt en risikomessig endring
kan bli tvunget ut av fellesordningen for å overholde krav
til likhet. Departementet ser at dette i teorien kan være
en problemstilling, men antar at problemet i praksis vil være
av svært begrenset betydning.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
at ytelsessammensetningen skal være den samme i pensjonsordningene
som deltar i fellesordningen. Videre slutter departementet seg til forlaget
om at forholdet mellom alderspensjonsytelse og etterlattepensjonene
skal være det samme. Disse kravene er viktige for å hindre
at en del av premiebelastningen for pensjonsordninger med høyere
ytelser overføres til de øvrige pensjonsordningene
i fellesordningen. Det vises til lovforslaget § 10A-4
annet ledd.
På bakgrunn av høringsinstansenes merknader, er
det behov for å klargjøre om kravet til likhet
i beregningsgrunnlaget skal vurderes ut i fra beregningsgrunnlaget
for premier eller beregningsgrunnlaget for avsetninger.
Etter forsikringsloven § 9-3 skal et forsikringsselskap
benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko
som overtas, og i forhold til selskapets økonomi. Forsikringsselskapet
garanterer for oppfyllelsen av forsikringsavtalen. Dette innebærer
at selskapet garanterer for de forutsetninger som er lagt til grunn
i forsikringens beregningsgrunnlag. At premiene på betalingstidspunktet
står i et rimelig forhold til den risiko som er overtatt,
er i seg selv ikke nok til å sikre at selskapet har de
midler som er nødvendige når utbetaling skal foretas.
Strømmen av premieinntekter må derfor i første
omgang gjøres om til en beholdning av midler i selskapet.
Fordi forsikringsytelsene etter forsikringsavtalen i utgangspunktet
er spesifisert, kan en ut fra disse beløpene - og ved bruk
av beregningsgrunnlaget - avlede hvilket beløp selskapet
må sette av for å dekke forpliktelsene. Ved beregning
av forsikringsfondets minsteverdi for de enkelte forsikringskontrakter,
har en i praksis hittil benyttet samme beregningsgrunnlag som ved
beregning av premien, men prinsipielt er dette (grunnlagsrente og beregningsrente)
to ulike rentesatser.
Forskjeller i beregningsgrunnlaget for avsetninger vil gjenspeile
historiske forskjeller i beregningsgrunnlaget for premier, og slik
sett kan dette være ulikt også mellom ordninger
som på nåværende tidspunkt benytter samme
beregningsgrunnlag for fastsettelse av premier. Hensikten bak et
krav om likhet i beregningsgrunnlagene til ordninger som inngår
i fellesordningen, må etter departementets vurdering være å unngå utjevning
av premieforskjeller som ikke knytter seg til kjønn og
alder. Ulikt beregningsgrunnlag for avsetninger vil påvirke
det overskudd som tilføres ordningene, men vil ikke ha
betydning for de premiene som betales for ordningene. Departementet
anser på dette grunnlag at kravet til likhet i beregningsgrunnlaget
knyttet til beregningsgrunnlaget for premier og ikke beregningsgrunnlaget
for avsetninger.
Banklovkommisjonen har i lovutkastet § 8d-4 annet
ledd annet punktum foreslått at pensjonsordningene i en
fellesordning skal benytte "i hovedsak" samme beregningsgrunnlag.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det ikke skal
være et krav at beregningsgrunnlaget er likt, og foreslår
derfor å fastsette at et krav om i hovedsak samme beregningsgrunnlag
i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen. Det vises
til lovforslaget § 10A-4 annet ledd tredje punktum.
I 2003 endret Finansdepartementet forskrift 15. september
1997 nr. 1 005 om premier og forsikringsfond
i livsforsikring. Endringene innebærer at premier på livsforsikringskontrakter
etter 1. januar 2004 ikke kan beregnes på grunnlag
av en årlig avkastning på forvaltet kapital som
er høyere enn tre prosent. Kredittilsynet skal i henhold
til bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven og forskrift om premier
og forsikringsfond i livsforsikring fastsette en lavere maksimal
grunnlagsrente i livsforsikring enn tre prosent (som gjelder i dag)
dersom 60 pst. av effektiv rente på langsiktige statsobligasjoner
utgjør mindre enn tre prosent. Kredittilsynet fattet på bakgrunn
av dette i november 2005 beslutning om at maksimal grunnlagsrente
for nye livsforsikringskontrakter som etableres etter 1. januar
2006 skal være 2,75 pst.
Ettersom pensjonsinnretningene selv har valgt generelt å legge
seg på den maksimalt tillatte grunnlagsrenten, er problematikken
knyttet til ulik beregningsrente i ulike ordninger for tiden ikke
særlig aktuell. En kan imidlertid ikke se bort fra en utvikling
i retning av ulike grunnlagsrenter under den maksimalt tillatte
grunnlagsrenten fastsatt av myndighetene. Utjevning av ulikheter
i premier som skyldes ulike beregningsrenter er imidlertid uheldig,
og departementet støtter derfor av preventive hensyn kravet Banklovkommisjonen
foreslår om like grunnlagsrenter i pensjonsordningene som
skal inngå i en fellesordning. Det vises til lovforslaget § 10A-4
tredje ledd tredje punktum.
Etter foretakspensjonsloven § 3-9 kan man i
regelverket for pensjonsordningen bestemme at arbeidstakere eller
bestemte grupper av slike arbeidstakere som har mindre enn et fastsatt
antall år (inntil ti år) igjen til pensjonsalderen
ved ansettelse, ikke skal tas opp som medlemmer i pensjonsordningen
eller bare skal opptas på særskilte vilkår.
Et spørsmål som her må vurderes, er om
foretakene skal kunne benytte denne muligheten etter foretakspensjonsloven,
når de velger å la sin pensjonsordning inngå i
en fellesordning.
Departementet er i utgangspunktet i tvil om det er ønskelig å åpne
for at man skal kunne unnlate å ta opp arbeidstakere med
mindre enn ti år igjen til pensjonsalder i en pensjonsordning
når pensjonsordningen inngår i en fellesordning
for premieberegning. Tvilen skyldes at bakgrunnen for opprettelse
av en slik fellesordning bl.a. er at premiekostnadene ikke skal
variere med alder. Departementet viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen
fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som departementet tolker
dit hen at YS mener at også arbeidstakere med mindre enn
ti år igjen til pensjonsalderen bør opptas i den
ytelsesbaserte pensjonsordningen.
Det kan etter departementets vurdering stilles spørsmål
ved om det generelle behovet for en adgang i foretakspensjonsloven
til å unnta personer med under ti år igjen til
pensjonsalderen fra opptak i en pensjonsordning, er det samme som
da denne adgangen ble vurdert ved innføringen av foretakspensjonsloven,
jf. at lov om obligatorisk tjenestepensjon nå krever at
slike arbeidstakere skal være medlem i en innskuddsordning.
Når Banklovkommisjonen her har forutsatt at det må være
like regler, men slik at arbeidstakere med mindre enn ti år
igjen til pensjonsalder ved ansettelse fremdeles skal kunne unntas
fra medlemskap, må dette ses i sammenheng med at denne
adgangen blir mye brukt i pensjonsordninger regulert etter foretakspensjonsloven,
slik at det kan oppstå overgangsproblemer for foretak som ønsker å la
pensjonsordningen inngå i en fellesordning, eller som ønsker å trekke
seg ut av en slik ordning. Et annet moment som taler for slik adgang,
er at fellesordninger blir mindre attraktive uten denne adgangen.
Et krav om medlemskap for nyansatte eldre i pensjonsordninger som
inngår i en fellesordning vil således kunne utgjøre
utilsiktet "terskel" for å la pensjonsordningen inngå i
en fellesordning for premieberegning, og man derfor kan anta at
denne typen ordninger vil bli enda mindre utbredt uten en slik adgang
enn det som ellers ville være tilfellet.
Etter en samlet vurdering, er departementet på bakgrunn
av overgangsproblematikken og ut i fra et ønske om å gjøre
fellesordninger for premieberegning til et reelt alternativ til
særskilt premieberegning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger,
kommet frem til at det bør være adgang - så lenge
denne adgang finnes i foretakspensjonsloven, jf. ovenfor - til å unnta
arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen
fra opptak også i pensjonsordninger som deltar i en fellesordning.
Finansdepartementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør
kreves at alle pensjonsordningene i en fellesordning har samme regler
om opptak av medlemmer som har mindre enn ti år igjen til
nådd pensjonsalder. Departementet er også enig
i at alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha like regler
om rett til medregning av tjenestetid fra tidligere arbeidsforhold
for slike arbeidstakere når de opptas som medlemmer. Disse
kravene er viktige for å hindre at en pensjonsordning kan
skyve en forholdsvis stor andel av premien for opptak av eldre arbeidstakere,
eller medregning av tidligere tjenestetid for disse, over på pensjonsordninger
som ikke har tilsvarende ytelser i sin pensjonsplan. Departementet viser
videre til at ingen høringsinstanser har merknader til
disse kravene til likhet mellom pensjonsordningene som inngår
i en fellesordning. Det vises til lovforslaget § 10A-6.
Etter at NOU 2003:28 ble avgitt er lov om obligatorisk tjenestepensjon
utredet, vedtatt og trådt i kraft. Etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon skal foretak som benytter foretakspensjonsloven § 3-9 opprette
en innskuddspensjonsordning for den aktuelle gruppe av ansatte som
holdes utenfor ytelsesordningen, jf. § 5 fjerde
ledd. Denne innskuddspensjonsordningen skal oppfylle minimumskravet
på to prosent årlig innskudd, jf. lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 4. Det stilles således
allerede krav om opprettelse av en innskuddsordning for disse arbeidstakerne
dersom de holdes utenfor den ytelsesbaserte ordningen, men det er
ikke et krav om at innskuddsordningen skal praktiseres som en parallell
ordning.
I foretakspensjonsloven er det inntatt bestemmelser om såkalte
parallelle pensjonsordninger (foretakspensjonsloven kapittel 2,
del II). Departementet foreslår ikke å stille
krav om at innskuddspensjonsordningen for arbeidstakere med mindre
enn ti år igjen til pensjonsalderen som unntas fra medlemskap i
den ytelsesbaserte ordningen skal praktiseres som en parallell ordning,
og viderefører således ikke Banklovkommisjonens
utkast til § 8d-6 annet ledd. Dette forslaget
fra Banklovkommisjonen griper direkte inn i denne gruppens rett
til pensjon, og skiller seg sånn sett i vesentlig grad
fra de øvrige forslag i NOU 2003:28.
FNH peker i sin høringsuttalelse på at en innskuddsordning
for arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder
uansett ikke kan praktiseres som en parallell ordning. Finansdepartementet
er enig i denne vurderingen. Dette skyldes at det er gitt regler
om parallelle ordninger i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
som innebærer at parallelle ordninger skal være
av samme kvalitet, og at den enkelte ansatte skal kunne velge mellom
den ytelsesbaserte og den innskuddsbaserte ordningen. Det vises
i denne sammenheng til at bl.a. bestemmelsene om at medlemmet skal
kunne velge hvilken pensjonsordning hun/han skal være
med i, ikke passer.
I tillegg til at bestemmelsene om parallelle pensjonsordninger
ikke passer, vil en slik pensjonsordning oftest være mer
kostnadskrevende for foretaket enn en innskuddsordning som tilfredsstiller
minimumskravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Et krav
om opprettelse av en parallell pensjonsordning vil derfor kunne
utgjøre et hinder for å la ytelsesordningen inngå i
en fellesordning.
Departementet legger ikke opp til å følge Banklovkommisjonen
med hensyn til å pålegge foretakene et krav om
innskuddspensjon utover de minstekrav som følger av lov
om obligatorisk tjenestepensjon når unntaksadgangen i foretakspensjonsloven
benyttes. Som nevnt bør en i tilfellet fjerne unntaksadgangen
i foretakspensjonsloven. Departementet vil komme tilbake til den
generelle adgangen i foretakspensjonsloven til å unnta
nyansatte med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder
fra medlemskap i ordningen som egen sak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til forsikringsloven nye §§ 10A-4
annet og tredje ledd og 10A-6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre registrerer at flere av høringsinstansene
sår tvil om hvorvidt de foreslåtte endringene
i forsikringsloven vil ha den tilsiktede effekt. Flere instanser
fremhever at Regjeringens intensjoner om et mer kjønnsnøytralt
og aldersuavhengig pensjonssystem i liten grad samsvarer med foretakenes
hovedmålsetning om å tjene penger. Disse
medlemmer ønsker i den sammenheng å særlig
sitere Kredittilsynets uttalelse:
"Et ideologisk basert ønske i norsk næringsliv
om å delta i et pensjonsmessig utjevningsfellesskap mht kjønn
og alder er neppe særlig utbredt".
Disse medlemmer registrerer også at enkelte
høringsinstanser mener de foreslåtte endringene
i forsikringsloven vil ytterligere økte kompleksiteten
i et allerede vanskelig tilgjengelig regelverk, men at svært
få har kommet med innvendinger mot lovendringenes realiteter.
Finansdepartementet har merket seg at høringsinstansene
ikke synes å ha innvendinger mot at årlig premie
for en pensjonsordning skal inndeles i ordinær årspremie,
reguleringspremie og andre engangspremier. Departementet slutter
seg til utvalgets vurdering, og foreslår en bestemmelse
i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, jf. lovforslaget § 10A-2
første ledd.
Departementet kan imidlertid ikke se at det, som Banklovkommisjonen
skriver, kan være aktuelt å benytte engangspremier
i forbindelse med avtalefestet pensjon (AFP). Årets premie
skal, slik Finansdepartementet ser det, kun omfatte foretakenes
kostnader som er direkte forbundet med pensjonsordningen til foretaket.
AFP er ikke en ytelse etter foretakspensjonsloven og kostnader forbundet
med AFP skal ikke betales til foretakenes pensjonsordning.
Departementet har merket seg at høringsinstansene ikke
synes å ha betydelige motforestillinger mot at premiene
i utgangspunktet beregnes etter vanlige forsikringstekniske prinsipper.
Bestemmelser om tidspunktet for premieberegning ble tatt inn
i loven for kommunale pensjonsordninger, og det er etter departementets
vurdering konsistent å ta inn tilsvarende for ytelsesbaserte
ordninger i privat sektor.
I utredningen fra Banklovkommisjonen og i flere av høringsmerknadene
omtales systemet som foreslås av Banklovkommisjonen som
et system med kjønns- og aldersnøytrale premier.
Spørsmålet om kjønns- og aldersnøytrale
premier reiser vanskelige avgrensnings- og definisjonsspørsmål.
Departementet legger til grunn at dette kan være årsaken
til at høringsinstansene kan ha en ulik omtale av de foreslåtte regler.
Det er derfor etter departementets vurdering nødvendig
med en nærmere omtale av på hvilken måte
premien utjevnes på kjønn og alder.
Systemet som foreslås av Banklovkommisjonen gir en utjevning
av bruttopremien for pensjonsordningene i en fellesordning. Bruttopremien
for en pensjonsordning tilsvarer som tidligere nevnt summen av forsikringsteknisk
beregnet pensjonskostnad, men med fradrag for beregnet kapitalavkastning
og beregnet dødelighetsarv. Bruttopremiens størrelse
avhenger således blant annet av størrelsen på den
pensjonsytelse som skal sikres, men også av garantert kapitalavkastning
(beregningsrenten) frem til denne ytelsen skal utbetales. Beregningsrenten
fører til at den ordinære årspremien
for alderspensjon blir lavere for en yngre arbeidstaker enn for
en eldre arbeidstaker. Et annet moment som trekker i samme retning
er at forventet antall utbetalingsår for alderspensjon øker frem
mot pensjonsalder.
Netto pensjonskostnaden knyttet til en pensjonsordning tilsvarer
brutto pensjonskostnaden fratrukket tilførsel av overskudd/avkastning.
Det foreslåtte system utjevner kjønns- og aldersrelaterte
forskjeller i bruttopremie, men inneholder ikke forslag til regler for
utjevning av overskudd. Eldre arbeidstakere har gjerne en høyre
premiereserve enn yngre arbeidstakere, og kvinner har gjerne en
noe høyere premiereserve enn menn på samme alder.
I år hvor avkastningen i pensjonsordningen er større
enn det selskapet garanterer (beregningsrenten), tilbakeføres
dette overskuddet til pensjonsordningene etter bidragsprinsippet,
noe som innebærer at størrelsen på premiereservene
vil være avgjørende for størrelsen på det
tilbakeførte overskudd. Selv om bruttopremien er kjønns-
og aldersnøytral, kan dermed nettopremien variere med kjønn
og alder. Utjevningssystemet vil således gi en fullstendig
utjevning av kostnadsforskjeller knyttet til kjønn og alder
ved ansettelse av nye arbeidstakere som ikke har bygget opp en premiereserve.
For arbeidstakere som allerede har bygget opp en premiereserve vil
imidlertid ikke nødvendigvis nettopremien være
kjønns- og aldersnøytral.
Departementet har merket seg at forslaget fra Banklovkommisjonen
baserer seg på utjevning av bruttopremier (før
tilbakeføring av overskudd), og at utjeningsvirkningene
kan bli noe annerledes dersom en ser på nettopremien. Siden
store premiereserver gir grunnlag for tilbakeføring av
store overskudd og store premiereserver forekommer hyppigere blant
eldre enn blant yngre arbeidstakere, antar departementet at forslaget
kan føre til at nettopremiene i enkelte år med
store overskudd blir høyere for yngre enn for eldre arbeidstakere.
Departementet legger imidlertid til grunn at regler om fastsetting
av kjønns- og aldersnøytrale nettopremier i betydelig
grad vil komplisere regelverket ytterligere, og at en derfor helt
klart bør følge Banklovkommisjonens forslag om
at utjevningen derfor knyttes til bruttopremier.
Departementet har etter en samlet vurdering sluttet seg til Banklovkommisjonens
forslag til bestemmelser. Det vises til lovforslaget § 10A-5.
Departementet viser til at Banklovkommisjonen i utkast til § 8d-5
har foreslått regler om hvordan premieberegningen i en
fellesordning skal gjennomføres.
Banklovkommisjonen foreslår i første ledd at
en fellesordning hvert år skal tilføres premier
tilsvarende summen av ordinær årspremie fastsatt
etter forsikringstekniske beregninger for samtlige pensjonsordninger
som inngår i fellesordningen. Dette innebærer at
pensjonsordningen vil få innbetalt en samlet premie for
fellesordningen som er beregnet etter vanlige forsikringstekniske
metoder. Imidlertid blir denne premien utjevnet mellom pensjonsordningene
i fellesskapet, slik at den enkelte pensjonsordnings andel av samlet
premie fordeles i forhold til årlig opptjent rett til alderspensjon.
Kommisjonen foreslår videre at kostnader for tjenester
kan unntas fra fordeling i fellesordningen. Også for kommunale
pensjonsordninger kan kostnader for tjenester beregnes og belastes særskilt
for hver pensjonsordning. Departementet mener at det ikke vil tjene
formålet å utjevne slike kostnader, og er derfor
enig med Banklovkommisjonen i at disse kostnadene skal holdes utenfor
utjevningen. Departementet har merket seg at heller ingen av høringsinstansene
har hatt merknader til dette. Det vises til lovforslaget § 10A-5
første ledd.
Banklovkommisjonen har i utkastet til § 8d-5
annet ledd foreslått at dersom det opptas en arbeidstaker som
medlem av en pensjonsordning i løpet av året, belastes
det tilleggspremie for den delen av året som gjenstår.
Tillegget beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet årspremie
til fellesordningen og den prosentvise økning av pensjonsordningens
beregningsgrunnlag som det nye medlemmet representerer. Dette innebærer
at pensjonsinnretningen ikke får tilført en premie
beregnet etter vanlige forsikringstekniske prinsipper,
og premien kan således være større eller
mindre enn det som svarer til forsikringsteknisk beregnede
avsetninger. Forslaget innebærer altså at pensjonsinnretningen
har plikt til å gi henstand for premie i en begrenset periode.
Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår etter Banklovkommisjonens
forslag ved beregningen av ordinær årspremie til
fellesordningen det påfølgende året.
Banklovkommisjonen skriver i spesialmerknaden at metoden gjelder
tilsvarende ved beregning av hvor stor andel av forskuddsbetalt
premie som skal refunderes ved en arbeidstakers fratreden i løpet
av året. Banklovkommisjonen foreslår også at
bestemmelsen skal gjelde ved arbeidstakers skifte av stilling som
medfører endret lønnsnivå. Departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Det vises til lovforslaget § 10A-5
annet ledd.
I § 10A- 5 tredje ledd foreslås det
at dersom det i løpet av forsikringsåret opptas
en ny pensjonsordning i fellesordningen, skal den ordinære årspremien for
pensjonsordningen for resten av året beregnes ut i fra
den samlede ordinære årspremie til fellesordningen
og den prosentvise økningen av det samlede beregningsgrunnlaget
som pensjonsordningen medfører. Pensjonsinnretningens risiko
knyttet til opptak av en ny pensjonsordning vil være større
enn risikoen knyttet til opptak av en enkelt arbeidstaker. Dersom risikoen
ved opptaket er større enn det pensjonsinnretningen er
villig til å påta seg, vil opptaket måtte skje
ved årsskiftet.
Dersom det i slike tilfeller ble gitt adgang til å beregne
forsikringsteknisk premie, ville dette etter departementets vurdering
kunne tenkes å medføre flyttearbitrasje, ved at
ordninger som får forhøyet sine pensjonsutgifter
i kollektive ordninger kan komme gunstigere ut ved beregning av
ordinær forsikringsteknisk premie. I praksis er dette lite
trolig. Finansdepartementet foreslår imidlertid ikke egne
bestemmelser som regulerer tilfellet der arbeidstakere og pensjonsordninger
trer ut av en fellesordning i løpet av forsikringsåret.
Det vises i den forbindelse til at slike forhold heller ikke reguleres
i forsikringsloven kapittel 10 (den nåværende
forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8b) om kommunale pensjonsordninger.
Departementet legger til grunn at dersom det mot formoding skulle
vise seg å være nødvendig med regler om
dette, kan slike regler i tilfellet gis i forskrift med hjemmel
i lovforslagets § 10A-1 femte ledd.
Ved stortingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov
om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
mv. (kommunale pensjonsordninger mv.) gjorde Stortinget en endring i
forsikringsvirksomhetsloven § 8b-6 i forhold til
det som var foreslått i proposisjonen. Endringen innebar at
kravet, som lå inne i proposisjonens forslag om utjevning
av premie i forbindelse med lønnsregulering og G-regulering,
ble gjort frivillig. Det skal etter den vedtatte § 8b-6
femte ledd fastsettes i forsikringsavtalen om reguleringspremie
skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning, eller
helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning. Forsikringsvirksomhetsloven § 8b-6
er videreført i forsikringsloven § 10-6. Banklovkommisjonen
tok hensyn til forslaget i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) (om kommunale
ordninger) når kommisjonen etterpå utarbeidet
sitt forslag for private ordninger i NOU 2003:28. Utredningen fra
Banklovkommisjonen ble imidlertid avgitt før Stortingsbehandlingen
av Ot.prp. nr. 11 (2003-2004), slik at endringen i stortingsbehandlingen
ikke ble fanget opp av Banklovkommisjonen.
Ved særskilt beregning, skal reguleringspremien i kommunale
pensjonsordninger beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen
ut fra den prosentvise økning av premiereserven for pensjonsordningen
som er påkrevd som følge av oppregulering av medlemmenes
opptjente pensjonsrettigheter ut i fra lønnsutviklingen.
Reguleringspremien for oppregulering av pensjoner under utbetaling
og av opptjent rett til arbeidstakere som har fratrådt
sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes
i forhold til den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettigheter.
Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen hvert år
tilføres reguleringspremier tilsvarende summen av årlige
reguleringspremier for samtlige pensjonsordninger som inngår
i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet
reguleringspremie til fellesordningen beregnes for kommunale ordninger
ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene
på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene.
Finansdepartementet er enig med Banklovkommisjonen i at det er
hensiktsmessig med samsvar mellom lovbestemmelsene om fellesordninger
for kommunale pensjonsordninger og fellesordninger for ytelsesbaserte
foretakspensjonsordninger, og foreslår derfor å gjøre
utjevning av reguleringspremie i fellesordninger for ytelsesbasert
foretakspensjon frivillig i tråd med de endringer som ble
gjort i bestemmelsen om reguleringspremier ved stortingsbehandlingen
av Ot.prp. nr. 11 (2003-2004), som altså ikke ble fanget
opp i Banklovkommisjonens forslag.
Finansdepartementet ser at fordeling av reguleringspremie i en
fellesordning vil kunne medføre utjevningsvirkninger ut
over det som kan anses å ha sammenheng med utjevning knyttet
til kjønn og alder. Slike utjevningsvirkninger vil kunne
ha sammenheng med at oppreguleringen av pensjonsrettighetene i de
ulike pensjonsordningene varierer i omfang fordi lønnsutviklingen
ikke vil være den samme for alle arbeidsgivere. Finansdepartementet
legger imidlertid til grunn at konkurranse i markedet vil gjøre
det mulig for arbeidsgivere som mener at de rammes av slike utjevningsvirkninger, å flytte
til en fellesordning hvor lønnsutvikling antas i hovedsak å ligge
på linje med egen pensjonsordning, eller til en fellesordning
uten utjevning av reguleringspremien.
Selv om Finansdepartementet i utgangspunktet ønsker
samsvar mellom bestemmelsene for kommunale ordninger og bestemmelsene
for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor, foreslås
likevel en mindre endring i fordelingsnøkkelen for premiereserve
i ytelsesbaserte ordninger i privat sektor i forhold til bestemmelsene
som gjelder for kommunale ordninger. Endringen består i
at det foreslås å åpne for at pensjonsordningene
kan velge å unnta premiereserve for pensjoner under utbetaling
(løpende premier) i fordelingsnøkkelen for reguleringspremie.
Dette representerer også en endring i forhold til forslaget
fra Banklovkommisjonen i NOU 2003:28.
Bakgrunnen for forslaget om å åpne for å unnta premiereserve
for pensjoner under utbetaling fra fordelingsnøkkelen,
er at Finansdepartementet ser at pensjoner under utbetaling ofte
vil være forbundet med relativt store premiereserver, noe
som kan føre til at ordninger med mye løpende
pensjon vil komme til å bære en relativt stor
andel av reguleringspremiene dersom reguleringspremien fordeles
på pensjonsordningene ut fra forholdet mellom samlet premiereserve
på tidspunktet for oppreguleringen av pensjonsrettighetene.
Etter Finansdepartementets vurdering, kan dette være en
utilsiktet premieutjevning som ordningene bør kunne unngå,
selv om de velger å utjevne reguleringspremier.
Behovet for fratrekk for premiereserven knyttet til løpende
pensjoner fra fordelingsnøkkelen for reguleringspremie
i kollektive ytelsesordninger i privat sektor, kan også begrunnes
ut i fra at foretakene ikke har plikt til å skyte til midler
til oppregulering av løpende pensjoner i slike ordninger.
Med bakgrunn i de uheldige virkningene en uforholdsmessig utjevning
kan få, går departementet inn for at ordningene
skal kunne unnta premiereserver for pensjoner under utbetaling når
ordningenes andel av fellesordningenes reguleringspremie beregnes,
jf. lovforslaget § 10A-5 fjerde ledd.
Premie for pensjonsregulering av løpende pensjoner (ut
over det overskuddsfondet dekker) er som Finansnæringens
Hovedorganisasjon (FNH) påpeker ikke omtalt i Banklovkommisjonens
utredning. Finansdepartementet legger til grunn at lovregler på dette
punktet bør være klare. Finansdepartementet mener
at særskilt betaling av premie for regulering av løpende
pensjoner er en god løsning. Dette som følge av
at det er det enkelte foretak som avgjør om de løpende
pensjonene skal reguleres mer enn det pensjonistenes overskuddsfond
dekker. Dersom kostnader knyttet til regulering av løpende
pensjoner skal utjevnes i fellesordningen, må man innføre
regler om at reguleringen av løpende pensjoner skal være
lik i alle pensjonsordningene som inngår i fellesordningen. Slike
regler vil være nødvendige for å unngå at
foretak kan velge å regulere de løpende pensjonene
i sin ordning mer enn den gjennomsnittlige reguleringen i fellesordningen,
og dermed få deler av sin reguleringspremie betalt av de øvrige
foretakene i fellesordningen. Finansdepartementet foreslår
derfor å fastsette i en egen bestemmelse at premie knyttet
til regulering av løpende pensjoner betales særskilt
for hver enkelt pensjonsordning. Det vises til lovforslaget § 10A-5
femte ledd.
Banklovkommisjonen foreslår valgfrihet med hensyn på i
hvilken grad engangsbetalte premier til dekning av pensjonsrettigheter
som ikke premiesettes på forhånd ut fra forsikringstekniske
beregninger, skal utjevnes. Kommisjonen foreslår at beregningsmåten
for engangsbetalte premier skal fastsettes i forsikringsavtalen,
jf. lovutkastet § 8d-5 femte ledd. Dette tilsvarer
den løsning som gjelder for kommunale pensjonsordninger,
og de samme problemstillinger som ble tatt opp i Ot.prp. nr. 11
(2003-2004) knyttet til slik utjevning, vil i stor grad gjøre
seg gjeldende for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.
Departementet vil i denne sammenheng peke på at dersom
engangspremier belastes den enkelte pensjonsordning, unngår
man at forsikringstakerne gjennom året blir sittende med
en åpen risiko knyttet til forhold som ikke angår
egen pensjonsinnretning. En utjevning av engangsbetalte premier
kan dessuten skape problemer knyttet til flytting på andre
tidspunkter enn ved hovedpremieforfall. Premieutjevning kan også innebære
uheldige incentiveffekter ved at arbeidsgivere som setter i verk
tiltak for å hindre tidlig avgang blant eldre mv. ikke
opplever utslag på betalt forsikringspremie. Effektene
av eventuell uheldig utjevning er dessuten i liten grad kartlagt
og dokumentert.
På den annen side kan kanskje slike engangspremier i
noen tilfeller bli betydelige, og enkelte foretak kan kanskje med
bakgrunn i dette finne det hensiktsmessig at slike kostnader utjevnes
over kollektivet. Finansdepartementet har under noe tvil, og med
henvisning til at utjevning av premie vil bli evaluert på et senere
tidspunkt, valgt å foreslå en bestemmelse i tråd
med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til lovforslaget § 10A-5
sjette ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til forsikringsloven nye §§ 10A-2,
10A-3 og 10A-5 andre til sjette ledd, og har sluttet seg til ny § 10A-5 første
ledd ovenfor under punkt 5.1.2.
Finansdepartementet er enig med Kommisjonen i at det er ønskelig
med mest mulig ensartede innbetalingsregler for området
kollektiv pensjon. Dette vil gjøre det lettere for kundene å sammenligne
selskapene og dermed fremme konkurransen i markedet.
Finansdepartementet mener imidlertid at det er mer hensiktsmessig å innføre
denne typen bestemmelser i forskrift enn å ta slike bestemmelser
inn i forsikringsloven. Dette er ikke til hinder for at en lager
mest mulig ensartede regler. Departementet viser i den sammenheng
til Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) om kommunale ordninger punkt 7.1.3,
og stortingsbehandlingen av denne. Bestemmelser om innbetaling av
premier ble ikke tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven for kommunale
ordninger. Det ble derimot tatt inn en forskriftshjemmel, slik at
departementet kan fastsette nærmere regler om innbetaling
av premier i forskrift, jf. § 8b-9 annet ledd.
Forsikringsvirksomhetsloven § 8b-9 er videreført
i forsikringsloven § 10-9. Slike regler om innbetaling
av premier er fastsatt i forskrift 22. desember 2003 nr.
1 753 om innbetaling av premier for kommunale pensjonsordninger.
Selv om departementet er enig med Banklovkommisjonen i det materielle
innhold i bestemmelsene som foreslås om innbetaling av
premier, foreslår Finansdepartementet at det ikke gis bestemmelser om
premieinnbetaling i forsikringsloven, men at departementet i likhet
med for kommunale ordninger gis en hjemmel til å fastsette
slike bestemmelser i forskrift. Det vises til lovforslaget § 10A-7
annet ledd.
Banklovkommisjonen foreslår at dersom premie for et
forsikringsår ikke blir innbetalt ved årets utgang
eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt premievarsel,
bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som
den manglende premien skulle dekke. En slik bestemmelse er etter
Finansdepartementets vurdering viktig for å avgrense pensjonsinnretningens
rettsforpliktelser på en klar måte. Bestemmelsen
har stor betydning for ansvarsdeling mellom foretak og pensjonsinnretning
i tilfeller hvor foretakene ikke fullt ut har betalt premie for
medlemmenes opptjente pensjon. I det foretakspensjonsloven i all hovedsak
krever premie for opptjent pensjon, vil slike situasjoner med manglende
premiebetaling normalt bare oppstå ved forsinkelser og
i enkelttilfeller ved at pensjonsinnretningen ikke sender riktig
premievarsel eller foretaket ikke betaler dette
rettidig.
Imidlertid spesifiseres det også i foretakspensjonsloven
enkelte særskilte tilfeller hvor premie kan fordeles over
en periode. Banklovkommisjonen nevner her at reguleringspremie i
visse tilfeller kan fordeles over tre år. I tillegg vil
departementet vise til at foretakene etter overgangsreglene i foretakspensjonsloven
er gitt ti år på å bringe premiereservene opp
til det nivå som svarer til en lineær opptjent
pensjon. Etter departementets vurdering klargjør Banklovkommisjonen
med sitt lovforsalg ansvarsfordelingen mellom foretak og pensjonsinnretningen
på en hensiktsmessig måte i slike tilfeller. Finansdepartementet
foreslår derfor å følge forslaget fra
Banklovkommisjonen på dette punkt, og viser til lovforslaget § 10A-7
første ledd.
Etter departementets vurdering, bør en bestemmelse som
foreslått av Banklovkommisjonen om inntektsføring
av premiekrav, eventuelt fastsettes i årsregnskapsforskriften
for forsikringsselskaper om periodisering av krav på premie.
Dette gjelder tilsvarende for kommunale pensjonsordninger. Departementet
vil foreta en nærmere vurdering av om det er ønskelig å ta
inn en bestemmelse i samsvar med Banklovkommisjonens utkast i årsregnskapsforskriften
for forsikringsselskaper.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til forsikringsloven ny § 10A-7.
Sammenhengen mellom den premie som betales av foretaket som har
opprettet pensjonsordning etter foretakspensjonsloven, og den premiereserven
pensjonsinnretningen plikter å ha for samme ordning, blir
naturlig nok ikke så direkte gjennom etablering av fellesordninger.
Departementet mener imidlertid at en bestemmelse om premiereserven
som foreslått av Banklovkommisjonen, ikke nødvendigvis
virker klargjørende ettersom det i foretakspensjonsloven
er gitt enkelte unntak fra bestemmelsen om plikten til premiereserve.
Det vises i den forbindelse til foretakspensjonsloven § 9-2
annet og tredje ledd.
Finansdepartementet mener at plikten til å føre premiereserve
er tilstrekkelig regulert i forsikringsloven § 9-15
(forsikringsvirksomhetsloven § 8-2) og i foretakspensjonsloven § 9-1.
Videre vises det til at det allerede følger av forslaget
til § 10A-7 første ledd at selskapets
forpliktelse bortfaller ved unnlatt premiebetaling. Departementet
foreslår på denne bakgrunn ikke en egen bestemmelse
om minstekrav til premiereserve.
Komiteen tar dette til orientering.
I lovbestemmelsene som gjelder for kommunale pensjonsordninger
er det tatt inn bestemmelser om blant annet bransjeinndeling, overskuddsfordeling, kapitalforvaltning,
investeringsvalg samt flytting og opphør av pensjonsordningen.
Banklovkommisjonen antar at det ikke er behov for å fastsette
særlige bestemmelser for foretakspensjonsordninger som
inngår i en fellesordning på disse områdene
ettersom disse forholdene allerede er regulert i foretakspensjonsloven.
Banklovkommisjonen ser ikke behov for å behandle fellesordninger
som egen bransje innenfor private kollektive pensjonsordninger.
Banklovkommisjonen skriver bl.a. følgende under punkt 5.6:
"Gjennomsiktigheten og oppsplittingen mellom fellesordningene
samt i forhold til kollektivbestanden for øvrig, kan sikres
tilstrekkelig ved et krav om at det skal føres særskilt
regnskap for hver enkelt fellesordning. Det vises til lovutkastet § 8d-1
fjerde ledd. Banklovkommisjonen vil bemerke at selv et krav om særskilt
regnskap kan være unødvendig dersom utbredelsen
av fellesordninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger blir svært
begrenset. Ikrafttredelsestidspunktet for denne bestemmelsen bør
derfor vurderes ved vedtakelsen av loven."
Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering om at det
ikke er nødvendig med egne bestemmelser for foretakspensjonsordninger
som inngår i en fellesordning innenfor felt som allerede
er regulert i foretakspensjonsloven.
Det er etter departementets vurdering viktig å skille
forsikringsselskapers virksomhet knyttet til pensjonsordninger med
utjevning i fellesordning fra annen type virksomhet. Dette gjelder
særlig i forhold til reglene om regnskapsføring
og overskuddsdeling.
Departementet mener i likhet med Banklovkommisjonen i at det
er tilstrekkelig å stille krav om at det skal føres
særskilt regnskap for hver fellesordning. Etter departementets
vurdering er det ønskelig å sette dette kravet
i kraft fra samme tidspunkt som de øvrige bestemmelsene
som foreslås av Banklovkommisjonen.
Komiteen tar dette til orientering.
Departementet foreslår at loven kan tre i kraft når forsikringsloven
helt eller delvis settes i kraft.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til lov om endringer i forsikringsloven II om ikrafttredelse.