Til Odelstinget
Forslaget til ny plan- og bygningslov tar utgangspunkt i at gjeldende
lov som ble iverksatt i 1986, fortsatt skal bestå av en felles plan-
og bygningslov – med en plandel og en bygningsdel. Arbeidet med
loven har vært delt mellom Miljøverndepartementet, med utgangspunkt
i Planlovutvalgets lovforslag i NOU 2003:14, og Kommunal- og regionaldepartementet,
med utgangspunkt i Bygningslovutvalgets lovforslag i NOU 2005:12.
I proposisjonen her legger Miljøverndepartementet fram forslag til
første og andre del av loven og enkelte bestemmelser i tredje del
(bestemmelser om innløsning, erstatning og dispensasjon).
Fjerde del om byggesak, og de øvrige bestemmelsene om gjennomføring
og ulovlighetsoppfølging, fremmes av Kommunal- og regionaldepartementet
i en egen proposisjon.
Lovforslaget her gir loven en ny struktur som skal gjøre den
enklere å forstå og bruke. Loven har et bredt samfunnsmessig perspektiv,
og skal være et virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling til beste
for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging
skal gi felles rammer for bruk og vern av arealressurser regionalt
og kommunalt, og sikre at privat planlegging og utbygging skjer
innenfor disse rammene. Prinsippet om universell utforming skal
ivaretas i planleggingen, og kravene til det enkelte tiltak. Det
samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk
utforming av omgivelsene.
Loven skal gi politiske myndigheter et egnet redskap til å fastlegge
mål. Den skal legge til rette for en styrking av den sektorovergripende,
samfunnsrettede planleggingen – med samordning av interesser og hensyn
på tvers av sektorer og samfunnsområder innenfor lovens system,
og den skal bl.a. ivareta langsiktige miljøhensyn.
Klimaproblemet har betydning for utformingen av plansystemet
og planer. Det pekes i proposisjonen på at en gjennom arealplanlegging
har mulighet til å påvirke utslipp av klimagasser, særlig fra transport og
stasjonær energibruk. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven
er derfor et viktig supplement til nasjonale virkemidler for reduksjon
av klimagassutslipp.
Det skal legges til rette for utstrakt bruk av elektroniske medier
i planleggingen, og som vil forenkle arbeidet for forvaltningen
og for brukerne.
Det skal legges større vekt på innsats i en tidlig fase av planleggingen
– med sikring av bred medvirkning og utredning av konsekvenser.
Endrede rammebetingelser og nye oppgaver gjør at løsninger på tvers
av kommunegrenser blir aktuelt på stadig nye områder.
Den overordnede kommunale og regionale planleggingen skal vektlegges.
Plandelen av loven skal fortsatt være felles for hele landet.
Lovforslaget legger opp til stor grad av fleksibilitet og valgfrihet
i bruken av planredskapene, slik at omfanget av planleggingen kan
tilpasses utfordringene og planoppgavene i den enkelte kommune eller
region, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Den skal bygge
på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring.
Dette underbygges i loven ved at planer skal ha handlingsdeler som
skal klargjøre ansvar for gjennomføring, og som knyttes til økonomiplaner
og avtaler mellom partene.
Lovforslaget innebærer et nytt, helhetlig plansystem gjennom
nye planbestemmelser i plan- og bygningsloven, forslag til bestemmelser
i en del tilknyttede sektorlover og enkelte tilrådinger om videre oppfølgingsarbeid
med lover, forskrifter og andre administrative tiltak. Flere av
Planlovutvalgets forslag har allerede dannet utgangspunkt for endringer
i gjeldende lov, som blir ivaretatt gjennom forslaget til ny plan-
og bygningslov. Dette gjelder:
Tidsfrister i planleggingen (Lov 9. mai
2003 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002)).
Bestemmelser om stedfestet informasjon (Lov 9. mai 2003
nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002)).
Innskjerping av reglene for innsigelse og klage (Lov 7. mai
2004 nr. 24, jf. Ot.prp. nr. 31 (2003-2004)).
Endringer av bestemmelsene om konsekvensutredninger (Lov
24. september 2004 nr. 72, jf. Ot.prp. nr. 47 (2003-2004)).
Bestemmelser om utbyggingsavtaler (Lov 27. mai 2005 nr.
30, jf. Ot.prp. nr. 22 (2004-2005)).
Det er i proposisjonen gitt en oversikt over planlovgivningen
i de andre nordiske landene og forholdet til planlovgivningen i
EU-landene generelt. Planlovgivningen inngår ikke i fellesskapsretten
i EU, og er da heller ikke del av EØS-samarbeidet. Flere EU-direktiver
gir imidlertid direkte eller indirekte føringer. Dette gjelder blant
annet direktiver om konsekvensutredninger, medvirkning, miljøinformasjon, rettssikkerhet
mv. Norge er også forpliktet gjennom ratifisering av Den europeiske
landskapskonvensjonen.
Proposisjonen gir en oversikt over gjeldende rett, Planlovutvalgets
mandat og forslag til nye lovbestemmelser, høringsinstansenes syn
på forslaget og departementets vurderinger og hovedinnretningen
av forslaget til nye planbestemmelser.
Departementet viser til at det lenge har vært en ambisjon å forenkle,
samle og strukturere de mange lovverk som gir regler om samfunnsplanlegging
og om bruk og vern av arealer og andre ressurser. På områder som
gjelder samfunnstema som helse, sosial, kultur, økonomi mv., er
lovsamordningen allerede i hovedsak gjennomført i forbindelse med
de særlovsharmoniseringer som er foretatt. På områder hvor det gjenstår
behov for lovsamordning, foreslås det i proposisjonen samordningsløsninger
i tråd med flere av forslagene fra Planlovutvalget. Dette vil innebære
visse endringer i form av justeringer i andre lover.
Det foreslås i proposisjonen at plan- og bygningsloven nå skal bestå av fem hoveddeler:
-
Første del. Alminnelig del: Felles for både plan- og bygningsdelen av loven, og omfatter blant annet formål, virkeområde, byggeforbudsbestemmelsene langs sjø og vassdrag og krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon.
-
Andre del. Plandel: Inndelt slik at de første kapitlene gir de grunnleggende bestemmelsene om oppgaver, myndighet, redskaper og medvirkning i planleggingen. Deretter gis det nærmere bestemmelser om planer og planbehandling på de ulike plannivåene. Kravet til konsekvensutredninger av planer er innarbeidet i bestemmelsene om den enkelte plantype, mens konsekvensutredninger for tiltak etter annet lovverk og verneplaner framgår av et eget kapittel.
-
Tredje del. Gjennomføring: Inneholder bestemmelser med betydning for både plan- og bygningsdelen.
-
Fjerde del. Bygningsdel: Inneholder bestemmelser om byggesaksbehandling.
-
Femte del. Ulovlighetsoppfølging: Inneholder bestemmelser med betydning for både plan- og bygningsdelen.
Lovforslaget omfatter krav om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning
for alle berørte interesser og myndigheter (lovens formål § 1-1).
Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og vesentlige konsekvenser
for miljø og samfunn skal beskrives.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale
og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern
av ressurser.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen
og kravene til det enkelte tiltak. Dette er en utvidelse av dagens
formålsparagraf.
Når ikke annet er bestemt skal loven gjelde for hele landet,
herunder vassdrag (§ 1-2). I sjøområder er loven utvidet til en
nautisk mil utenfor grunnlinjene, blant annet for å imøtekomme EU-krav
til virkeområdet for Vanndirektivet. Kongen kan bestemme at bestemmelsene
om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak
utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene, og videre at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.
Forholdet til energitiltak er omtalt spesielt i proposisjonen.
For å sikre en effektiv og forutsigbar behandling av de store anleggene
for produksjon og overføring av elektrisk energi, foreslås det en
lovfesting av at kraftledninger i sentral- og regionalnettet bare
trenger konsesjonsbehandling, og ikke skal omfattes av planbestemmelsene
i plan- og bygningsloven. Det åpnes videre for at det kan besluttes
i den enkelte sak at konsesjon etter energiloven, vannressursloven
og/eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning
som statlig plan. Det vil heller ikke være plikt til å utarbeide
reguleringsplan for anlegg for produksjon av elektrisk energi etter
energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Sentralnettet og regionalnettet for overføring av elektrisk energi
foreslås unntatt fra loven (§ 1-3). For anlegg for overføring eller
omforming av elektrisk energi skal bare bestemmelsene om kart mv.
og konsekvensutredninger gjelde.
Rørledninger i sjø for transport av petroleum skal ikke omfattes
av loven.
Forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen
(jf. lovforslagets § 1-8) er i dagens lov hjemlet i § 17-2. Forbudet
gjelder også oppføring og vesentlig endring av bygning, konstruksjon,
anlegg eller innhegning, og for fradeling av ubebygd del av eiendom.
Området for forbudet beregnes fra strandlinjen målt i horisontalplanet
ved alminnelig høyvann og 100 meter innover. Forbudet gjelder ikke i
tettbygd strøk eller i områder som omfattes av reguleringsplan eller
strandplan. Det samme gjelder områder som i arealdelen av kommuneplan
er lagt ut til byggeområder og områder for råstoffutvinning. Bestemmelsen
gjelder heller ikke tiltak som er i samsvar med bestemmelser om
spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle
om et område skal anses som tettbygd strøk. Bygninger, konstruksjoner,
anlegg og innhegning som er nødvendige for primærnæringene, samferdsel,
Forsvaret mv. omfattes heller ikke av forbudet i 100-metersbeltet.
I lovforslaget opprettholdes og forutsettes det at utbygging
i strandsonen skal skje etter plan. Kommunene skal vurdere hvilke
vassdrag som skal ha byggeforbud.
I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas
særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og
andre allmenne interesser (§ 1-8).
For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø-
og friluftsinteresser, skal kommuneplanens arealdel fastsette grense
på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være
tillatt.
Det skal foreligge et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de
formål som omhandles i loven (§ 2-1).
Det blir innført krav om kommunalt planregister (§ 2-2) for å
lette tilgangen til planinformasjon og elektronisk behandling av
plan- og byggesaker.
Departementet kan gi forskrift om kart, kommunalt planregister
og om bruk av stedfestet informasjon.
Kravet til konsekvensutredning av planer er innarbeidet i bestemmelsene
om den enkelte plantype, mens reglene om konsekvensutredninger for
tiltak etter annet lovverk framgår av et eget kapittel.
Innledende bestemmelser er innholdsmessig i hovedsak en videreføring
av gjeldende bestemmelser, men organisert på en annen måte. De viktigste
endringene i forhold til gjeldende rett er at oppgaver og hensyn
i planleggingen (kap. 3 i loven) er framhevet som en utdyping av
lovens formålsparagraf når det gjelder planlegging. Det er klargjort
at Sametinget har samme rolle i forhold til planlegging som statlige organer.
Det er inntatt en bestemmelse om felles planleggingsoppgaver. Myndigheter
med ansvar for større samferdselsanlegg og infrastrukturanlegg er her
gitt samme rett til å utarbeide og fremme planforslag som vegmyndighetene
har i dag.
Det er inntatt en ny paragraf (§ 3-1) om oppgaver og hensyn i
planleggingen. Formålet med bestemmelsen er å vise hvilke oppgaver
planlegging etter loven skal ivareta, og paragrafen utfyller formålsparagrafen
mht. lovens plansystem spesielt. Paragrafen skal gi veiledning for
myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål
med – og grunntanker bak – plansystemet.
Samiske interesser og kriminalitetsforebygging er to av de hensynene
som er framhevet i lovforslaget. Departementet viser til at samisk
kultur og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på
mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst
planlegging i kommuner og fylker. Plan- og bygningslovens regler,
og hvordan loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan
de samiske interessene blir ivaretatt. I denne sammenheng er Norge
også forpliktet gjennom internasjonale konvensjoner.
Det er inntatt en tilføyelse i loven som skal klargjøre Sametingets
rolle ved behandling av planer. I proposisjonen redegjøres det for
øvrig for de konsultasjonene som er gjennomført med Sametinget i
forbindelse med utarbeidingen av lovforslaget.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional,
statlig og privat virksomhet i planområdet.
I proposisjonen omtales en del viktige prinsipper som skal ivaretas
i plansystemet – bl.a. rolledelingen i planleggingen. Det vektlegges
at planleggingen skal skje mest mulig desentralt, nærmest mulig
de som berøres av beslutningene. Forenkling, effektivitet og fleksibilitet
i plansystemet er hensyn som kan ha innebygde motsetninger. Samtidig
må de ivaretas for at planleggingen skal kunne tilpasse seg behov
for endringer i samfunnet og politiske prioriteringer. Motsetningene
må løses gjennom medvirkningskravene i den konkrete plansaken.
Behovet for bedre tilpasning av planleggingen til ulike planbehov
i kommunene omtales spesielt. Plandelen av loven skal fortsatt være
felles for hele landet, men kan praktiseres fleksibelt. Det vil
i stor grad være opp til kommuner og regioner å tilpasse planleggingen
etter behovet. Veiledning om de mulighetene som ligger i systemet
vil derfor bli viktig.
I proposisjonen omtales virkninger av planer. Planer og planvedtak
er dels retningsgivende handlingsgrunnlag og direktiver for myndigheter,
og dels bindende areal- og byggebestemmelser med krav til det fysiske
ytre miljø, som både private og myndigheter må følge. Hensynet til
rettssikkerhet vil bli bedre ivaretatt når planers virkninger er
formulert klart i loven. Innholdsmessig beholdes hovedprinsippene
i rettsvirkningsbestemmelsene i gjeldende lov. Planers virkninger
som ekspropriasjonsgrunnlag og som grunnlag for erstatning i visse
situasjoner, foreslås i hovedsak videreført som i gjeldende lov.
Statlige og regionale myndigheter kan starte arbeid med planer
etter loven der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen
har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning.
Dette er en ny bestemmelse (§ 3-6) som skal fange opp Planlovutvalgets
forslag til særlige planleggingsoppgaver. En nærmere presisering
av paragrafen skal skje gjennom forskrift.
Aktuelle oppgaver er samordnet areal- og transportplanlegging,
planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder
omkring byer og tettsteder, kystsoneplanlegging mv.
Statlig eller regional myndighet kan helt eller delvis overta
de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet
har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag (§ 3-7).
Man utvider den ordningen Veivesenet i dag har til å gjelde flere
nasjonalt viktige oppgaver. Statlige organer med ansvar for samferdselsanlegg
og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen fremme utkast
og legge slike planer ut til offentlig ettersyn.
Bestemmelsene om generelle utredningskrav (kap. 4 i loven) omfatter
generelle bestemmelser om planbeskrivelse, planprogram og konsekvensutredning.
De er innholdsmessig en videreføring av gjeldende lov og forskrift.
Det nye i lovforslaget er at reglene for tiltak og planer som avklares
etter plan- og bygningsloven, er innarbeidet i bestemmelsene om
behandling av de enkelte plantypene. Nytt er også kravet om samfunnssikkerhet
og risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planer.
Generelle utredningskrav er bestemmelser som dels ligger i dagens
lov og i forskrift om konsekvensutredninger, men disse er nå samlet
som rammebestemmelser for planleggingen (§ 4-1 og § 4-2).
Det kan gis forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger,
herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.
Samfunnssikkerhet er et område som blir stadig mer fokusert.
Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige i større
grad innpasser beredskapsmessige hensyn i den alminnelige samfunnsplanleggingen
etter plan- og bygningsloven.
Lovforslaget inneholder en ny bestemmelse om krav til samfunnssikkerhet
og risiko- og sårbarhetsanalyse (§ 4-3). Sårbarhetsvurderinger
og sårbarhetsreduserende tiltak skal inngå som et sentralt element i
all planlegging, og det skal være obligatorisk å foreta vurderinger
av dette i forbindelse med planforslag.
Bestemmelsene om medvirkning (kap. 5 i loven) omfatter de generelle
bestemmelsene om medvirkning, høring og offentlig ettersyn, regionalt
planforum og innsigelse. Hvordan medvirkning skal ivaretas i planprosessene,
framgår av bestemmelsene til den enkelte plantype. Bestemmelsen
om regionalt planforum er ny, den praktiseres allerede i mange fylker.
Bestemmelsene om innsigelse er i hovedsak en videreføring av gjeldende
rett, Sametinget blir imidlertid innsigelsesorgan for å kunne ivareta
viktige interesser i forhold til samisk kultur og næringsutøvelse
i plansaker.
Det vises til at hver region bør ha et regionalt planforum, hvor
statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes
samordnet i forbindelse med regional og kommunal planlegging. Regionalt
planforum skal opprettes av den regionale planmyndigheten, og her
vil statlige, regionale og kommunale myndigheter som er berørt av
den aktuelle sak, delta (§ 5-3).
Retten til å fremme innsigelse skal bortfalle dersom kravet til
deltagelse i planprosessen ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten
har oppfylt varslingsplikten og krav til varsling for vedkommende plantype
(§ 5-5).
Nasjonale planoppgaver (kap. 6 i loven) utvides med en bestemmelse
om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
Dette er en moderert utgave av forslaget fra Planlovutvalget. Utover det
videreføres innholdet av gjeldende bestemmelser med nye betegnelser.
Planlovutvalgets forslag om særlig rettsvirkning av arealplan ved
statlig vedtak er ikke fulgt opp, men muligheten for å begrense
adgangen til å endre en plan for en nærmere bestemt periode, er
innarbeidet i bestemmelsene om kommuneplanens arealdel.
Bestemmelsene om statlige planretningslinjer og planvedtak skal
ha til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen.
For å fremme en bærekraftig utvikling skal det hvert fjerde år utarbeides
et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne loven
og legges til grunn for statens deltaking (§ 6-1).
Muligheten for å bestemme at kommunale planer ikke kan endres
innenfor en fastsatt tidsramme er innarbeidet i bestemmelsene om
kommuneplanens arealdel.
Det skal kunne gis statlige planretningslinjer for landet som
helhet eller for et geografisk avgrenset område (§ 6-2). Disse skal
gjøres kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner
og institusjoner og for allmennheten.
Bestemmelsene om statlig arealplan er hovedsakelig en videreføring
av gjeldende lov. Imidlertid er det tatt inn en ny bestemmelse om
at departementet kan bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg
etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven
uten videre skal ha virkning som en statlig arealplan og myndigheten
her overføres til Olje- og energidepartementet (jf. § 6-4).
Planlegging på regionalt nivå er nødvendig for å løse oppgaver
og ivareta interesser som går ut over kommunenivået, på en tilfredsstillende
måte. Viktige oppgaver knyttet blant annet til samferdsel, bolig-
og næringsutbygging og viktige miljøvernoppgaver, lar seg ofte ikke
løse på en god måte innenfor rammen av den enkelte kommune, og krever
felles løsning gjennom regionale planer. Dette skal ivaretas gjennom bestemmelsene
for utarbeidelse, vedtak og virkning av regionale planer, og for
interkommunalt plansamarbeid.
Det er inntatt nye bestemmelser om at regional planmyndighet
skal utarbeide regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige
organer, organisasjoner og institusjoner som berøres av planarbeidet (§ 7-1).
– Regional planstrategi skal bl.a. inneholde beskrivelse av viktige
regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter,
ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre
regional planlegging, angi hvordan prioriterte planoppgaver skal
følges opp og beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet.
Bestemmelsene om regionale planer skal erstatte fylkesplanbestemmelsene
i dagens lov (§ 8-1). Regionale planer kan gjelde for en hel region,
delområder eller tema, og de skal ha et handlingsprogram om gjennomføringen.
Fylkesplan og fylkesdelplan skal slås sammen (regional plan), innholdskravene
skal fjernes fra lovteksten, og planer kan egengodkjennes dersom
det ikke foreligger konflikter med statlige myndigheter og kommuner.
Regionale planer kan pålegges av regjeringen. Regionale planbestemmelser fastsettes
av regional planmyndighet, de skal gjelde for inntil 10 år – med
mulighet for forlengelse (§ 8-5).
Det innføres nye bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid
(kap. 9 i loven). De omfatter bestemmelser om organisering av planarbeidet,
planinnhold og planprosess, og om hvordan uenighet mellom partene
kan løses. Kommuner bør samarbeide og samordne planleggingen over
kommunegrenser. Vedtak av interkommunale planer må gjøres i de respektive
kommunestyrene, og kan ikke delegeres til annet organ. Interkommunalt
plansamarbeid er en måte å gjennomføre omforente regionale strategier på,
som et alternativ til en regional plan. Bestemmelsene kan også brukes
ved plansamarbeid mellom regioner og kommuner.
Kommunal planlegging omfatter kommunal planstrategi, kommuneplan
og reguleringsplaner. Bestemmelsene er delvis nye og delvis omarbeidede i
forhold til gjeldende rett. Forslaget om kommunal planstrategi og
bestemmelser om gjennomgående arealformål og hensynssoner er nye
elementer i planloven.
Kommunal planstrategi (kap. 10 i loven) har til formål å vurdere
de viktigste planutfordringene kommunen står overfor ved utvikling
av kommunesamfunnet og langsiktig arealbruk, og ta stilling til
hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategien skal bidra
til å målrette kommunens planarbeid og gjøre at det ikke blir mer
omfattende enn nødvendig.
Kommuneplanen skal skille klarere mellom samfunnsdel og arealdel.
Samfunnsdel og kommunedelplaner skal ha handlingsdeler som vurderes
årlig. Kommuneplanens arealdel skal ha en noe annen formålsinndeling
enn i dag, den skal skille klarere mellom hovedformål og underformål.
Hovedformålene er også gjort gjennomgående og felles for både kommuneplan
og reguleringsplan.
Hensynssoner skal innføres som et nytt element i kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan. Dette medfører at det knyttes to "lag"
med bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de
tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelser, som forteller
hvilket formål arealet kan brukes til. I tilegg er det et lag som
ikke følger bruksformålene, men som tar utgangspunkt i egenskaper
ved området, enten naturgitte eller funksjonelle, og som vil innebære en
begrensning eller et vilkår for bruken av arealet. Et annet grunnlag
for hensynssoner er vedtak etter andre lover. Hensynssoner vil da
være informasjon om vedtak som gjelder for arealbruken. Hensynssoner kan
også angi nærmere krav til infrastruktur, saksbehandling m.m. (§ 11-8).
Hensikten med hensynssonene er å angi spesielle forhold uavhengig
av bruksformålet som skal vektlegges for å detaljplanlegge et område
eller avgjøre om en bestemt bruk er i samsvar med planen. Hensynssoner
kan brukes til å klargjøre de interesser en må legge vekt på når
en skal ta stilling til tillatt bruk. Det kan f.eks. angis fareområder,
jordvernsoner, soner med særlige hensyn til kulturvern, kulturlandskap,
naturvern eller friluftsliv, og differensierte jordbruks-, skogbruks-
og reindriftssoner eller områder med særlige krav til teknisk infrastruktur.
Når det gjelder reindriften spesielt, setter reindriftsloven og etablerte
rettigheter rammer for hva som kan bestemmes i kommuneplanen. Forskjellige
typer av viktige reindriftsområder kan prioriteres og markeres som hensynssoner
i planen, og det kan gis retningslinjer om hvordan hensynet til
reindriften kan ivaretas. Kommuner med reindriftsområder bør angi
hensynssoner for dette i planen. For slike soner kan det, med unntak
av randsoner rundt verneområder, bare gis retningslinjer.
Plankartet skal vise soner med særlige hensyn og restriksjoner
som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Innholdet i hensynssoner
kan presiseres gjennom retningslinjer eller bestemmelser.
Det kan gis generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel,
som skal erstatte dagens bruk av kommunale vedtekter. Generelle
bestemmelser kan blant annet omfatte innhold av utbyggingsavtaler, krav
om utarbeiding av reguleringsplan, krav til kvaliteter i utearealer,
universell utforming eller parkering mv.
Kongen kan fastsette begrensninger i adgangen til å endre kommuneplanens
arealdel når nasjonale eller regionale interesser tilsier det.
Det innføres to "typer" reguleringsplaner (kap. 12 i loven).
– En "områderegulering" skal være en detaljplan for et avgrenset
område innenfor kommunen, og som krever felles avklaring og fastlegging
av bindende rammer for flere eiendommer som grunnlag for utbygging
og vern. – En "detaljregulering" knyttes opp til konkrete utbyggingsprosjekter,
den kan utarbeides av private og behandles samtidig med byggesøknad.
Det innføres "oppstartsmøte" med planmyndighetene ved private planforslag.
Detaljreguleringer får en tidsbegrensning på fem år i de tilfeller
planlagt utbygging ikke gjennomføres.
Det foreslås en mer konkret oppregning av de forhold hvor det
kan gis reguleringsbestemmelser for å skape et klarere rettslig
grunnlag. Det foreslås videre en ny bestemmelse om felles behandling
av reguleringsplanforslag og byggesøknader, som forventes å bidra
til at den samlede plan- og byggesaksbehandlingen for et prosjekt
kan bli betydelig redusert i forhold til dagens praksis.
Bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter
annet lovverk (kap. 14 i loven) er, med noen små justeringer, en
videreføring av gjeldende rett. Det samme gjelder bestemmelsen om midlertidig
forbud mot tiltak (kap. 13 i loven).
Bestemmelsen om dispensasjon (kap. 19 i loven) opprettholdes
i hovedsak som i dag, men vilkårene for å gi dispensasjon skal klargjøres.
Det kreves begrunnet søknad for dispensasjon. Begrepet "særlige
grunner" skal fjernes, bestemmelsen her er utformet slik at det
skal bli tydeligere hvilken avveining som må foretas. Dette gjelder
hvilke hensyn som skal tillegges vekt og hvilke krav til interesseovervekt
som må være oppfylt når en skal ta stilling til om det er grunnlag
for å gi dispensasjon. Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale
og regionale rammer og mål skal legges til grunn for interesseavveiningen.
Samtidig er det presisert at kommunen ikke bør gi dispensasjon der
berørt statlig eller regional myndighet går imot at det gis dispensasjon
fra planer og lovens bestemmelser om planer. Dispensasjon kan ikke
gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens
formål blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene må være klart større
enn ulempene, og det skal legges særlig vekt på konsekvenser for
helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Det skal være adgang til å stille vilkår for å gi dispensasjon
i tråd med det som har vært gjeldende rett. Det kan ikke dispenseres
fra saksbehandlingsregler.
Det foreslås at det gjennom forskrift skal være adgang til å
legge myndigheten til å gi dispensasjon i spesielle tilfeller til
statlig eller fylkeskommunal myndighet – i forhold til nærmere angitte
deler av strandsonen og fjellområder. Bestemmelsen kan være aktuell
å benytte der intensjonene bak byggeforbudet i strandsonen i de
angitte områdene, eller vedtatte planer for å ivareta villreininteressene,
blir uthult gjennom enkeltdispensasjoner. Dispensasjonsbestemmelsene
er felles for plansaker og byggesaker.
Det foreslås i proposisjonen også endringer i enkelte andre lover
(kap. 35 i loven). Endringene gjelder både samordningsbestemmelser
og rene lovtekniske forhold, som følge av nye betegnelser på plantyper
i plan- og bygningsloven.
Det foreslås også en del overgangsbestemmelser (kap. 34 i loven).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal,
fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Venstre, lederen Gunnar
Kvassheim, viser til at Regjeringen la frem forslag til ny
plan- og bygningslov (plandelen) den 15. februar 2008. Komiteen slutter seg til at det er et
stort behov for å modernisere plansystemet i dagens plan- og bygningslov.
Komiteen viser til at loven skal
være et verktøy for en langsiktig, samfunnsøkonomisk og effektiv
utvikling av samfunnet hvor hensynet til helhetlige løsninger vektlegges.
Planleggingen skal baseres på endringer og nye oppgaver i samfunnet. Komiteen vil vektlegge betydningen av
at planleggingen etter plan- og bygningsloven skal være et effektivt verktøy
for folkevalgte organer til å styre utviklingen av samfunnsutviklingen,
og arealdisponeringen skal foregå på basis av en bærekraftig utvikling
og et helhetlig vurderingsgrunnlag.
Komiteen ser det som avgjørende at
lovens intensjoner om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning legges
tilgrunn for alt planarbeid, herunder private planer, som skal utføres
i henhold til denne lov. Komiteen ser
det som viktig at universell utforming skal være førende i all planlegging
fremover.
Komiteen er tilfreds med at universell
utforming er tatt med i forslaget til formålsparagraf i den nye
plan- og bygningsloven. Komiteen mener
at det er viktig at hele byggebransjen, både private og offentlige
aktører, tar inn over seg og anerkjenner prinsippene om universell
utforming. Det er viktig at de kommunale plan- og bygningsmyndighetene
blir kjent med, forstår og tar strategien om universell utforming
i aktiv bruk.
Komiteen peker imidlertid på at selv
om hensynet til universell utforming kommer inn i formålsparagrafen
i den nye plan- og bygningsloven, så utgjør nye bygg og større ombygninger,
som vil bli omfattet av den nye plan- og bygningsloven, kun en liten del
av samfunnets totale bygningsmasse. Selv om alle nye bygg og anlegg
umiddelbart blir utformet i tråd med prinsippene, vil det gå lang
tid før våre fysiske omgivelser tilfredsstiller målene for universell utforming.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det derfor
også er viktig at det legges til rette for ombygninger av eksisterende
bygg og anlegg, gjennom blant annet at det settes av økonomiske
midler i de kommende budsjetter til dette.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen strammes
inn. I mange områder er strandsonen under sterkt press for utbygging.
Innstrammingen vil derfor være viktig for å sikre allmennheten tilgang
til attraktive strandområder langs sjø og vann for framtiden. Flertallet mener det skal utarbeides
statlige planretningslinjer for en geografisk differensiert strandsonepolitikk,
som tar hensyn til ulikhetene langs kysten.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at politiske
avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Derfor er
lokaldemokratiet bærebjelken i et levende folkestyre. Det lokale
selvstyret må styrkes ved at kommuner og fylkeskommuner får en reell
mulighet til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensynet
til individuelle rettigheter, behov for nasjonale minstestandarder,
eller spesielle nasjonale interesser, tilsier at politikken må bestemmes
på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Dette flertallet vil vise til at
et reelt lokalt selvstyre vil kunne skape et mangfold av løsninger
på innbyggernes behov. Ved mulighet til å velge ulike løsninger
kan det bli større engasjement i lokalpolitikken, men det innebærer
også at vi må akseptere ulikhet mellom kommunene.
Dette flertallet mener plan- og bygningsloven
er et av de mest langsiktige virkemidlene til å påvirke utslipp
av klimagasser i Norge i dag. Gjennom arealplanleggingen har kommunen
et ansvar for å vurdere tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, særlig
fra transport og stasjonær energibruk. Loven skal i tillegg være
et viktig verktøy for å vurdere behov for tiltak som eventuelt følger
av menneskeskapte klimaendringer, som f.eks. stigning av havnivå
og rasutsatte områder som følge av mer ekstremvær.
Dette flertallet viser til den pågående
behandling av ny lov om motorferdsel i utmark, hvor plan- og bygningsloven
vil være sentral for utarbeidelse av motorferdselsplaner. Dette flertallet slutter seg til denne
vurderingen, og mener at kommunal og regional planmyndighet skal
anvise motorferdsel i utmark gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av at all planlegging etter denne lov skal styres av
folkevalgte organer etter demokratiske og involverende prosesser.
Kongen er øverste planmyndighet, mens fylkestingene er regional
planmyndighet og kommunestyrene kommunal planmyndighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er genuint opptatt av å utvikle det kommunale selvstyret,
og mener lokaldemokratiet skal bestå av mer enn å administrere budsjetter.
Kommunene må derfor til stadighet slippe å la lokale, demokratiske
vedtak overprøves av fylkesmannen. Samtidig må det selvsagt ikke
være slik at enhver kommune skal kunne pulverisere norsk lov ved
å kunne vise til det lokale skjønnet. Disse medlemmer mener
kommunene må ha en utbredt anledning til å bruke skjønn, men det
skjønnet må ligge innenfor lovens rammer.
Disse medlemmer er opptatt av nærhetsprinsippet,
og mener kommunen i størst mulig grad må kunne bestemme over hvordan
kommunens arealer forvaltes. Dette inkluderer politikk i forhold
til strandsonen, vindmølleparker, nasjonalparker, sjøarealforvaltning
og verneområder.
Disse medlemmer mener at det er kun
i helt spesielle tilfeller, hvor åpenbare og viktige nasjonale prosjekter
må sikres gjennomført, at kommunene ikke selv skal disponere sine
arealer. Eksempler på slike nasjonale tiltak kan være kraftfremføring,
bygging av større kraftproduserende- og petroleumsanlegg, riks-
og europaveiutbygging. I slike tilfeller bør de ansvarlige departementer
ha rett til å be om statlig regulering av arealer.
Disse medlemmer er grunnleggende
negative til forslaget om å gi fylkene en lovfestet rolle som overkommune
i plan- og arealsaker.
Disse medlemmer har tillit til at
innbyggere i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslutninger
som vil gi det beste utgangspunkt for et godt liv for seg og sine.
Når beslutninger fattes nærmest dem det angår, av dem det angår,
vil løsningene tilpasses det enkelte lokalsamfunn og enkeltmennesket på
den beste måten.
Disse medlemmer viser til at det
er store variasjoner mellom kommunene. Kommunene vil derfor velge
ulike løsninger for å dekke ulike behov. Mangfold er ikke en trussel,
men skaper utvikling og fremgang.
Disse medlemmer mener det er betenkelig at
viktige avgjørelser som gjelder bruk og vern av menneskers og lokalsamfunns
nærområde, eiendom og livsgrunnlag i stor grad fattes av ikke-folkevalgte organer.
Både fordi disse organene representerer sektorinteresser, og ikke
helheten, og fordi vedtakene mangler den legitimitet som følger
av at det er et folkevalgt organ som fatter det.
Disse medlemmer har merket seg at
prosessene de siste 10 årene har flyttet råderett over store arealer
og verdier fra lokale myndigheter til statlige myndigheter. Det
oppleves mange steder at denne prosessen samtidig medfører en form
for tillitskrise mellom mange lokalsamfunn og sentrale styringsmyndigheter.
Disse medlemmer mener derfor at det
er viktig å gjenreise et tillitsforhold mellom lokalbefolkningen
i berørte kommuner og storsamfunnet. Disse
medlemmer mener at det må etableres en ny nasjonal strategi
som skaper rom for lokal utvikling i kommuner med store verneområder
og verdier for hele det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at plan- og bygningsloven og dens praktisering har stor praktisk
betydning og berører veldig mange mennesker og virksomheter. Muligheten
til å fatte vedtak og gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven
må derfor skje så nær opp til den berørte som mulig, og tillegges
kommunene så langt råd er.
Disse medlemmer viser her til Dokument nr.
8:10 (2007-2008) representantforslag fra representantene Erna Solberg,
Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland,
Bent Høie og Olemic Thommessen, der det ble foreslått at det må
etableres en ny nasjonal strategi som skaper rom for lokal utvikling
i kommuner med store verneområder og verdier for hele det norske
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om
å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr.
8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Etter som en
slik ordning ikke er etablert, bør innsigelsesrett ikke kunne delegeres
til andre enn departement eller Kongen.
Disse medlemmer mener at kommunene bør
få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark i medhold av
plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener
dette vil medføre økt vilje i kommunene til å gjennomføre god kommunal
planlegging og kartlegging av de mest sårbare naturområdene, kanalisere
ferdsel utenfor disse områdene, redusere støy for de områdene i
kommunen som ønskes avholdt til støyfritt friluftsliv og beskytte
sårbart dyreliv. Disse medlemmer er
skuffet over at dette – til tross for løfter fra posisjonen – ikke
er ivaretatt i forslaget til ny plan- og bygningslov fra Regjeringen.
Komiteen vil vektlegge
betydningen av medvirkning på alle nivå i planleggingen også når
det gjelder private planer. Komiteen mener
det er avgjørende viktig at deltakelse og involvering skjer på et
så tidlig tidspunkt som mulig. Komiteen mener planleggingen
må styrkes ved å gjøre den mer målrettet og fleksibel. Planleggingen
skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier, og det må være
rom for ulike planleggingsformer ut i fra de utfordringene den enkelte
region står overfor. Komiteen mener forskjellige
planutfordringer har behov for ulik detaljeringsgrad og involvering
fra ulike parter i planleggingen.
Komiteen vil understreke
betydningen av bærekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling
menes her blant annet sikring av verdifulle landskaps-, natur- og
kulturmiljøer. Loven skal også ivareta hensynet til estetikk og
god byggeskikk. Loven skal sikre at planer og vedtak om forvaltning
av ressurser og om virksomhet, utbygging og vern bygger på en allsidig
og langsiktig vurdering, og på forutsigbarhet, åpenhet og medvirkning
fra alle berørte interesser og myndigheter.
Komiteen vil presisere at det er
de folkevalgte organene i kommunene og fylkeskommunene som i hovedregel
har ansvaret og vedtaksmyndighet i planprosessene etter denne loven.
Komiteen ser betydningen
av at viktige nasjonale oppgaver og ansvarsforhold som fremkommer gjennom
anlegg for overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spenning
og som er underlagt konsesjon, unntas fra bestemmelsene i denne
lov, med unntak av kapittel 2 i proposisjonen, som omhandler krav
om kartgrunnlag m.m., samt kapittel 14 som omhandler konsekvensutredninger
for tiltak og planer etter annet lovverk. Likeledes at rørledninger i
sjø for transport av petroleum skal være unntatt bestemmelsene i denne lov.
Komiteen vil med unntaket etter denne
bestemmelse understreke betydningen av at de berørte parter blir
involvert i beslutningsprosessen på en god måte, og vil understreke
at all annen planlegging skal skje etter denne lov.
Komiteen viser til at anlegg for
produksjon av elektrisk energi fortsatt vil omfattes av planbestemmelsene
i ny plan- og bygningslov. Komiteen vil presisere
at kommunene etter den nye loven ikke vil ha en plikt til å regulere,
men kan regulere anlegg for produksjon av elektrisk kraft dersom
kommunen selv ønsker dette.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Retningslinjer
for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. I den forbindelse
ble fylkeskommunene oppfordret til å starte regionalt planarbeid
for vind- og småkraftanlegg. I de tilfeller der slike planer foreligger,
skal disse tillegges stor vekt i forbindelse med den videre konsekvens-
og konsesjonsbehandling.
Flertallet vil også understreke vertskommunenes
rolle som en viktig part og sentral høringsinstans i dette arbeidet. Flertallet mener at vertskommunenes vurderinger
må tillegges stor vekt av konsesjonsmyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at selv om
større vannkraftutbygginger og overføringsnettet for elektrisk kraft
kan vedtas som statlig arealplan, er det viktig at myndigheter og
utbygger har en god dialog med lokalsamfunnet, og at man i fellesskap
finner en god utbyggingsløsning som har støtte i lokalmiljøet.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har merket seg
at bestemmelsen om tiltak etter denne lov er av opplysende karakter.
Selve lovteksten kan virke mer rigid enn hva som har vært praksis
i gjeldende lov.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det vil være
riktig at dagens lovpraksis, som hovedregel, legges til grunn for
forståelsen av ny lovtekst. Unntaket er tiltak innenfor bestemmelsene
i lovforslagets § 1-8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under § 1-8.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 1-6 første ledd andre punktum strykes."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen vil presisere
at bygging i strandsonen, etter denne lov, må avklares gjennom kommunale
planer.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at reglene om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen strammes
inn, og unntakene for bygging innenfor 100-metersbeltet fjernes.
Kommunen kan innføre bestemmelser som tillater nødvendige bygninger
for stedbunden næring, som for eksempel landbruk, fiske og reindrift,
og kommunen skal også vurdere hvilke vassdrag som eventuelt skal
ha byggeforbud.
Flertallet mener det skal utarbeides
statlige planretningslinjer for en geografisk differensiert strandsonepolitikk
som tar hensyn til ulikhetene langs kysten. Det vil være enklere
å få tillatelse til å bygge i områder uten press enn i områder der
presset er stort. Det vil gi kommuner utenfor pressområdene mulighet
til å inkludere strandsonen i sine helhetlige utviklingsstrategier.
Flertallet forventer at de statlige
planretningslinjene i særlige pressområder for strandsonen forsterker
lovens restriktive intensjon.
Flertallet vil peke på at det i strandsonen, innenfor
100-metersbeltet, er foretatt en rekke terrenginngrep som vil være
irreversible. Et eksempel på dette er kunstig anlagte strender,
og som er å oppfatte som tiltak etter § 1-6. Flertallet vil
påpeke at slike tiltak, kun unntaksvis, skal kunne bli godkjent
i strandsonen.
Flertallet mener at å ivareta sammenhengende
kystområder med tilgang for befolkningen fra hele landet til å utøve
friluftsliv og oppleve naturverdier er av nasjonal interesse. Dette
tilsier at større deler av politikken må bestemmes nasjonalt i de
områdene som er under stort press. Her må allemannsretten gå foran
andre interesser. Et gjennomgående prinsipp er å bygge på innsiden
av kyststripen, mens denne skal ligge som et fellesgode for alle
mot sjøen.
Flertallet synes Regjeringens forslag
til innstramming og målretting av praksisen med byggeforbudet i
strandsonen er positivt og nødvendig. En målretting av praksisen
er etter flertallets mening viktig for
å ivareta tilliten og den alminnelige rettsfølelse når byggeforbudet
i strandsonen håndheves. Flertallet vil
påpeke at det i motsetning til de områder med sterkt press på strandsonen,
må det i andre områder kunne være andre restriksjoner når det gjelder
bygging i strandsonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at for mange kommuner representerer de sjønære
arealene de mest attraktive områdene. Et totalforbud mot bygging
av fritidsboliger og boliger i dette området mener disse
medlemmer vil være en alvorlig innskrenkning av det kommunale
selvstyret og kommunenes rett til selv å forvalte sine arealer.
Disse medlemmer mener det lokale
skjønn må gis avgjørende betydning, og vil fremheve de store variasjoner
som finnes langs kysten i Norge.
Disse medlemmer peker på at topografiske forhold
gjør at et såkalt "100-metersbelte" ikke er en meningsfull parameter
for forvaltningen av strandsonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"§ 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, første ledd
skal lyde:
I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært utøvd friluftsliv
skal det ved regulering tas hensyn til allmennhetens mulighet til
fri ferdsel."
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 1-8 annet, tredje og fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen må ta høyde for
lokale variasjoner, også når det gjelder byggeforbud ved vann og
vassdrag i innlandet. Disse medlemmer mener
at en økt lokal forvaltning av strandsonene på en bedre måte vil
kunne ivareta de lokale utfordringer knyttet til dette.
Disse medlemmer støtter ambisjonen
i proposisjonen om å få på plass et differensiert regelverk for
forvaltningen av strandsonen. Disse medlemmer er
imidlertid skeptiske til en mer restriktiv statlig politikk for
utbygging i strandsonen og langs sjøer og vassdrag. Disse medlemmer mener dette forvaltes
best lokalt, og at det er behov for mer lokalt skjønn, ikke mindre
– slik det legges opp til i proposisjonen.
Disse medlemmer peker på at mange
kystkommuner i dag har fokus på kulturell identitet, næringsmessig
utvikling og bosetting knyttet til havet og til kystsonen. For å
legge til rette for utviklingsmuligheter i kystsonen, både næringsmessig
og kulturelt, må vedtak og dispensasjoner ivaretas av de lokale
myndigheter så langt det er mulig. Det er store geografiske forskjeller
i Kyst-Norge, og dette må det tas hensyn til. En aktiv, bærekraftig
forvaltning av 100-metersbeltet langs kysten vil etter disse medlemmers syn være bestemmende
for et "være" eller "ikke være" når det gjelder bosetting og bolyst.
En slik bærekraftig forvaltning må basere seg på en fornuftig og
realistisk avveining mellom økologiske, økonomiske og kulturelle
faktorer.
Disse medlemmer mener at det er store
lokale variasjoner også når det gjelder naturen langs vassdrag. Disse medlemmer mener at skal tas særlig
hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre
allmenne interesser også langs vassdrag, men at hvordan dette sikres
må overlates til den enkelte kommune som en del av deres arealforvaltning. Disse medlemmer ønsker ingen lovbestemmelse
der kommunene pålegges å sette en grense på inntil 100 meter langs
vassdrag der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.
Disse medlemmer går derfor imot siste
ledd i § 1-8.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til at i det i deler av landet, eksempelvis
rundt Oslofjorden, på Sørlandet og på Sør-Vestlandet, er et økende
press på strandsonene til tross for at byggeforbud har vært innført.
Viktige natur-, kultur- og friluftslivsverdier er truet.
Disse medlemmer ser at det i deler
av landet er så stort strandsoneareal i forhold til folketallet
at allemannsretten ikke blir svekket, selv om man åpner for en noe
lempeligere praksis når det gjelder tilrettelegging for bolig- og
næringsformål i disse områdene. Færre restriksjoner her kan være
et fornuftig distriktspolitisk tiltak. En tilpasset praktisering
av lovverket vil også styrke legitimiteten til en stram strandsonepolitikk.
Disse medlemmer vil imidlertid peke
på at det i alle deler av landet finnes attraktive strand- og kystområder
under press. Det er nødvendig å også sikre disse områdene gjennom
en langsiktig strandsonepolitikk, som ivaretar verdiene både i fjordområder
og i den ytre skjærgården.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage, tredje ledd
skal lyde:
Berørt statlig organ, herunder Sametinget, og kommune kan påklage
enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende
myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der
vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen mener lovteksten
er utfyllende og underbygger formålsparagrafen. Det er viktig at planarbeidet
gjennomføres effektivt, det er derfor viktig at man ved endret planstrategi
foretar grundige analyser om hvilke planer som eventuelt må justeres.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen
merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at plan- og bygningsloven primært skal og bør handle om arealbruk
og bygningsmasse. Disse medlemmer stiller
seg på den bakgrunn svært undrende til Regjeringens forslag til
§ 3-1 som tilkjennegir svært vidtrekkende og ambisiøse mål for norsk
planlovgivning.
Disse medlemmer peker på at disse
målene ikke er veldig konkrete og direkte knyttet til arealdisponering. Disse medlemmer frykter at mange av målene
og hensynene i Regjeringens forslag, sett i sammenheng med den svært
vide forskriftsretten Regjeringen ønsker å gi seg selv, vil være
egnet til i enda større grad enn i dag å overprøve det kommunale
skjønnet på enda flere områder.
Disse medlemmer slutter seg ikke
til at enkelte næringer skal ha noen særstilling i plan- og bygningsloven,
men mener at det er viktig å "legge til rette for verdiskaping og
næringsutvikling" for alle næringer.
Disse medlemmer går på dette grunnlag imot
Regjeringens forslag i § 3-1 første ledd bokstavene a, b, c og f.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging
etter loven, annet ledd skal lyde:
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og
interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid
om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige og
kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten."
"§ 3-1 femte ledd skal lyde:
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, statlig
og privat virksomhet i planområdet."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"§ 3-2 første ledd skal lyde:
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene
og Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7."
"§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging
etter loven."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer
i Norge. Disse medlemmer vil derfor
avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste
kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av dagens
fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer avviser
nye regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner.
Disse medlemmer vil derfor avvikle
de lovfestede fylkesplanene, og går også i mot eventuelle nye former
for regionale planer. En ny kommunestruktur med færre og større
kommuner vil gjøre planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers
av administrative grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. Disse medlemmer vil gi kommunene større
selvråderett i plan- og arealsaker. Disse
medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til § 3-4 i
proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til § 3-4:
"§ 3-4 Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet skal lyde:
To eller flere kommuner kan samarbeide om planlegging etter denne
lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet
kan omfatte alle kommunale plantyper."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under § 3-4. Disse medlemmer ønsker ikke noe regionalt
planarbeid, og dermed er det heller ikke noe behov for å føre tilsyn
med dette.
Disse medlemmer går imot § 3-5 første
og fjerde ledd.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
Departementet har det administrative hovedansvaret for statens
planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at de vedtak
som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den kommunale planleggingen."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at lovbestemmelsen
må ta hensyn til at kommunal planmyndighet på et så tidlig tidspunkt
som mulig involveres i planarbeidet, der hvor dette igangsettes
av statlig eller regional myndighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 3-6 Felles planleggingsoppgaver, første ledd skal lyde:
Statlig myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov
på områder der staten og kommunene sammen har ansvar for å løse
planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, herunder samordnet
areal- og transportplanlegging, planlegging av større sammenhengende
natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet
vannplanlegging og kystsoneplanlegging."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringens forslag til § 3-6 vil kunne medføre unødvendig overstyring
av lokaldemokratiet. De viktige nasjonale hensyn ivaretas godt i
øvrige paragrafer i loven.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser positivt
på at det kan tas statlig planinitiativ for å få til helhetlig og
samordnet planlegging, spesielt viktig er en samordnet og helhetlig
planlegging av samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke at regional planmyndighet skal ha noen
slik rolle.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig myndighet;
første, annet og tredje ledd skal lyde:
Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig myndighet helt
eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen
har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.
Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen
om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen.
Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og
fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge
slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende
plantype. Gjeldende kommunale planstrategier skal vurderes i forbindelse
med planarbeidet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på at det i noen tilfeller skal kunne tas statlige planinitiativ.
Dette vil være et viktig instrument for å kunne sikre en helhetlig
planlegging av nasjonal og regional infrastruktur.
Disse medlemmer vil dog understreke
at dette gjelder for reguleringer av infrastrukturtiltak som er
av viktighet for større områder enn den enkelte kommune. Disse medlemmer menet at statlig planforberedelse
skal kunne igangsettes når det ikke oppnås enighet mellom departementet
og kommunene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 4-1 Planprogram, første ledd skal lyde:
For alle kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige
virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av
planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet."
"§ 4-1 Planprogram, fjerde ledd skal lyde:
Dersom berørte statlige myndigheter på grunnlag av forslag til
planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale
eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen
til forslaget til planprogram."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, annet ledd skal
lyde:
For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig
utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger
for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering
og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for
miljø og samfunn."
Disse medlemmer understreker at "universell
utforming" er ett av de hensyn som inngår i begrepet "samfunn" i
andre ledd i § 4-2.
Komiteen vil understreke
betydningen av at hensynet til samfunnssikkerhet gjennomgående gis stor
oppmerksomhet i all planlegging og utvikling. Gode rutiner knyttet
til risiko og sårbarhetsanalyser er derfor av største betydning.
Komiteen er av den formening at lovbestemmelsen
gir en formalisering av planmyndighetens ansvar for samfunnssikkerhet
i planleggingen. Komiteen vil påpeke
at i områder der hensynet til samfunnssikkerhet er uavklart eller
under avklaring, må det legges til grunn en særskilt aktsomhetsadferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at det er uklart hvor omfattende kravet
er til å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen
ved utarbeidelse av arealdelen til kommuneplanen. Analysen bør i
tilfelle gjelde for begrensede temaer og områder.
Disse medlemmer mener at det vil
være behov for å få utarbeidet forskrift om temaet sårbarhets- og
samfunnssikkerhet, gjerne inneholdende metode for å utføre en slik
oversikt på oversikts- og detaljplannivå. Også her må det være kommunen
som avgjør hva som er nødvendige analyser for det plannivået som
velges.
Komiteen vil understreke
betydningen av at medvirkning i planleggingen fra grupper og interesser
som ikke er i stand til å delta direkte, skal skje så tidlig som
mulig. Komiteen oppfatter medvirkning
etter denne bestemmelsen til å omfatte direkte deltakelse. I de
tilfellene der disse hensyn ikke er ivaretatt, må planarbeidet i
ettertid innrettes slik at medvirkning etter denne bestemmelsen
oppfylles.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 5-2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd skal lyde:
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring,
skal forslaget sendes til alle statlige og kommunale myndigheter
og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner,
som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser ingen grunn til å opprette noe "regionalt planforum."
Et slikt organ vil etter disse medlemmers mening
medføre et ekstra byråkrati, og vil legge til rette for økt unødvendig innblanding
i kommunalt planarbeid. Der kommunene selv ønsker det kan et slikt
planforum opprettes uten at dette trenger å lovfestes.
Disse medlemmer vil avvikle fylkeskommunen
som forvaltningsnivå. Større og mer robuste kommuner eller kommuner
i samarbeid kan overta de fleste av dagens fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer avviser også nye regioner
til erstatning for dagens fylkeskommuner. På denne bakgrunn ser
heller ikke disse medlemmer noe behov
for et regionalt planforum.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 5-3.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil presisere at Sametingets
innsigelsesrett etter lovens bestemmelser kun kan komme til anvendelse
der dette er av vesentlig og direkte betydning for samisk kultur
eller samisk næringsutøvelse.
Flertallet har for øvrig ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at en paragraf om myndighet til å fremme innsigelse til planforslag
er nødvendig, blant annet for å ivareta andre kommuners interesser. I
lys av den strenge praksis kommunene opplever å bli møtt med i dag,
og med de konsekvenser det har for lokale politikeres motivasjon
til å drive med god arealplanlegging i egen kommune, ønsker disse medlemmer imidlertid å begrense
myndigheten til å fremme innsigelse.
Disse medlemmer mener myndighetenes innsigelsesrett
bør være begrenset til lovlighetskontroll.
Disse medlemmer er opptatt av at
næringslivet, herunder reindriftsnæringen, blir hørt i reguleringsspørsmål. Disse medlemmer ser imidlertid ingen
grunn til at en etnisk gruppe skal ha noen særskilt rett til å bli
hørt i plansaker.
Disse medlemmer reagerer også på
at det i lovforslaget står at:
"Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer som
er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse
(...)",
mens det i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) står at det må være opp
til Sametinget selv å vurdere hva som er av "vesentlig betydning
for samisk kultur eller næringsutøvelse". Dette vil medføre en "carte
blanche"-fullmakt til Sametinget – om å inngi innsigelse i alle plansaker
i mer enn halve Norge, også i områder hvor samene utgjør mindre
enn 1 pst. av befolkningen.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 5-4 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse
for innbyggerne og et levende demokrati. Kommunene skal derfor ha
en mer sentral rolle i lokal samfunnsutvikling. Disse medlemmer vil
derfor styrke det lokale selvstyret. Disse
medlemmer mener statens bruk av innsigelse må begrenses til
der det er absolutt nødvendig av hensyn til overordnete nasjonale
hensyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer for øvrig følgende forslag:
"§ 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag, første
ledd skal lyde:
Berørt statlig organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan dersom planforslaget er i strid med
bestemmelser i lov, forskrift, overordnet plan eller nasjonale mål vedtatt
av Stortinget."
Disse medlemmer går imot § 5-4 fjerde ledd.
Komiteen er tilfreds med
at innsigelsesretten faller bort dersom deltakelse i planprosessen
etter § 3-2 tredje ledd ikke er oppfylt. Forutsetningen for slikt
bortfall av innsigelsesretten henger sammen med at planmyndigheten
har oppfylt varslingsplikten.
Komiteen mener at denne bestemmelsen
skal være absolutt dersom planmyndigheten har oppfylt varslingsplikten.
Komiteen vil understreke
betydningen av at meklingen etter denne bestemmelse skal foregå
av nøytral og upartisk instans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at lang saksbehandlingstid med å ta en endelig
avgjørelse etter at innsigelse er fremmet og mekling ikke har ført
frem gir betydelig usikkerhet og liten forutsigbarhet i de berørte
kommuner, og at kommunens arbeid med oppdatering av sin kommuneplan
blir forsinket. Det kan blant annet komplisere forholdet til aktuelle
utbyggere. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at det innføres en tidsfrist for endelig beslutning i departementet
dersom kommunens beslutning når det gjelder kommuneplan skal overprøves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet, første ledd andre
og tredje punktum skal lyde:
Departementet avgjør, senest innen 6 måneder etter at frist før
høring av planforslaget er utløpt, om innsigelsen skal tas til følge
og planen endres. Dersom det ikke er truffet noen avgjørelse innen
denne fristen regnes innsigelsen for ikke å ha blitt tatt til følge,
og planen for rettskraftig."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke betydningen
av at det utformes overordnede nasjonale strategier for regional
og kommunal planlegging hvert fjerde år. Slike strategier må innholde
nasjonale helhetlige målsettinger som skal gjenspeiles i det regionale
og kommunale planarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tillit til at innbyggere i det enkelte lokalsamfunn
er i stand til å fatte beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt
for et godt liv for seg og sine. Disse medlemmer vil derfor
styrke det lokale selvstyret, og ser ikke behovet for at det skal
utformes overordnete nasjonale strategier for kommunal planlegging.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 6-1.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tillit til at innbyggere i det enkelte lokalsamfunn
er i stand til å fatte beslutninger som vil gi det beste utgangspunkt
for et godt liv for seg og sine. Disse medlemmer vil derfor
styrke det lokale selvstyret. Forslaget om statlige planretningslinjer
innebærer en statlig overstyring av det lokale selvstyret.
Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens
forslag til § 6-2.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser ingen gode og tungtveiende årsaker til at staten
skal kunne båndlegge et område fra kommunal planregulering slik
Regjeringen i realiteten foreslår i § 6-3. Dersom staten gjennom
regulering ikke ønsker alternative tiltak regulert på et område,
bør heller ikke staten ha anledning til å ilegge rådighetsbegrensninger
på arealer. Disse medlemmer vil derfor
ikke støtte en slik paragraf. Nasjonale mål er etter disse medlemmers oppfatning godt ivaretatt
i andre paragrafer.
Disse medlemmer har tillit til at
innbyggere i det enkelte lokalsamfunn er i stand til å fatte beslutninger
som vil gi det beste utgangspunkt for et godt liv for seg og sine. Disse medlemmer vil derfor styrke det
lokale selvstyret. Forslaget om statlige planbestemmelser innebærer
en statlig overstyring av det lokale selvstyret. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag til § 6-3.
Disse medlemmer har merket seg at
Regjeringen i Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) trekker frem begrensninger
i kjøpesenteretablering som et eksempel på statlig planbestemmelse. Disse medlemmer viser til at rikspolitisk
bestemmelse om kjøpesentre betyr at etablering eller utvidelse av
kjøpesentre bare kan skje i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner
med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner.
Det er foreslått at disse planene blir juridisk bindende, slik at
det blir forbud mot etablering i strid med plan. Videre vil det
for områder som ikke omfattes av godkjent plan, ikke være tillatt
å etablere kjøpesentre med over 3 000 m2 bruksareal eller å utvide
eksisterende sentre slik at det samlede bruksareal overskrider denne grensen.
Dette forbudet vil også gjelde dersom en godkjent fylkesplan eller
fylkesdelplan blir helt eller delvis opphevet. Forbudet skal gjelde
både dagligvarehandel og faghandel, inklusive salg av plasskrevende
varer.
Disse medlemmer ser positivt på målsettingen
om å styrke by- og tettstedsentre, samt legge til rette for miljøvennlige
transportvalg. Disse medlemmer mener
imidlertid at en statlig eller fylkeskommunal begrensning på etablering
eller utvidelse av kjøpesentre ikke er veien å gå for å nå en slik
målsetting. Undersøkelser fra bl.a. Sverige viser at selv med mange
etableringer av kjøpesentre utenfor bysentra, så har likevel bysentraene
opplevd økt handel. Videre vil disse medlemmer peke
på at familiene ofte er avhengig av bil for å kunne transportere varene
hjem ved innkjøp av større volum. Mange foretrekker å gjøre storhandel
"alt på ett sted" i store kjøpesentre. Dette gir samlet sett mindre
bilbruk enn når en må kjøre til flere steder for å handle. Disse medlemmer peker også på at en grense
på 3 000 m2 vil føre til at en vil få flere spredte etableringer rett
under denne grensen, og dermed føre til at det blir vanskeligere
å få til gode løsninger for kollektivtransport, økt bilbruk og mer
forurensning.
Disse medlemmer peker videre på at
kjøpesentrene utenfor de store byene også fungerer som et priskorrektiv
og gir en for forbrukerne viktig konkurrent i forhold til dyrere
konsepter og butikktyper i bysentrum, noe som kommer forbrukerne
til gode.
Disse medlemmer mener at kommunene
er de rette til å legge til rette for og planlegge en bærekraftig
arealbruk innenfor sitt område. Dette gjelder også i forhold til
etablering av kjøpesentre kontra annen bruk av arealene. Disse medlemmer mener at kommunene selv
har den beste kunnskap om hva som er hensiktsmessig etablering av
kjøpesentre innenfor sine kommunegrenser. Disse
medlemmer går derfor imot statlige eller fylkeskommunale begrensninger
på etablering eller utvidelser av kjøpesentre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at man fjerner kravet til et minimumsantall parkeringsplasser
i reguleringsplaner. Disse medlemmer mener
imidlertid ikke at det er et behov for å innføre noe statlig bestemt
krav om maksgrense for parkeringsplasser.
Disse medlemmer er skeptiske til
den restriktive politikken det legges opp til i forhold til etablering
av kjøpesentre. Disse medlemmer mener
det er et paradoks at man kun vil tillate ny etablering av slike
i sentrumsområder, samtidig som man vil legge sterke begrensninger
for bilbruk i sentrumsområder. Disse medlemmer vil
understreke at geografiske forskjeller og ulikt kollektivtilbud
gjør at behovet for privat bil varierer sterkt fra sted til sted
i landet.
Komiteen mener at lokale
parter skal bli involvert og må gis aktiv medvirkning i beslutningsprosessen
der hvor staten selv utarbeider og eventuelt vedtar plan. Samme
hensyn skal legges til grunn for konsesjoner etter energiloven,
vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Komiteen mener
staten i et slikt tilfelle har et særskilt ansvar for en god og
involverende prosess fram til endelig vedtak fattes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at utbygging
av småkraftverk og vindkraftanlegg fremdeles bør være en del av
kommunenes arealplanlegging. For større vannkraftutbygginger og
overføringsnett for elektrisk kraft ser disse
medlemmer at det bør behandles som statlig arealplan i tråd
med forslaget i proposisjonen.
Disse medlemmer peker på at det er
viktig at utbygging av småkraftverk og vindkraftanlegg har lokal
forankring og oppslutning i lokalsamfunnet, og derfor bør være en
naturlig del av den kommunale arealplanleggingen. Dette er tiltak
som har mye til felles med de øvrige bygningsmessige tiltak som
er omfattet av kommuneplanens arealdel og reguleringsplan.
Disse medlemmer peker på at flaskehalsen når
det gjelder offentlig godkjennelse av planer om utbygging av småkraftverk
og vindkraftanlegg ikke er i den kommunale planprosessen, men i
lang behandlingstid for konsesjonssøknader hos statlige myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at myndigheten til å gi konsesjon etter vannressursloven for vannkraftverk
under 3 MW må delegeres til den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:4 (2006-2007) representantforslag fra representantene
Erna Solberg, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag, jf. Innst. S. nr. 52 (2006-2007),
og hvor det ble foreslått at konsesjonsmyndighet for alle kraftverk
opp til 1 MW delegeres til den enkelte kommune. Med dette forslaget
ville all myndighet vedrørende vannkraftverk med installert effekt
under 1 MW vært samlet i den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at en slik paragraf som foreslått som § 6-4
må ha som hovedformål å sikre effektiv planlegging av viktig nasjonal
og regional infrastruktur. Slike infrastrukturtiltak kan være kraftledninger,
vannrørledning, riks- og europaveier, ledningsnett tilknyttet petroleumsindustrien
eller bane. Når det gjelder andre tiltak, for eksempel vernetiltak,
mener disse medlemmer at slike tiltak
er godt ivaretatt gjennom andre lover, for eksempel naturvernloven.
Disse medlemmer fremmer på dette
grunnlag følgende forslag til § 6-4:
"§ 6-4 Statlig arealplan, første ledd skal lyde:
Når gjennomføringen av viktige nasjonale statlige utbyggings-
eller anleggstiltak gjør det nødvendig, kan departementet henstille
til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan
eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til § 6-4 andre ledd.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde:
Departementet kan når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme
at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal
ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd
kan ikke påklages."
Disse medlemmer imøteser for øvrig
en ny naturmangfoldlov, som Regjeringen har forespeilet vil bli
forelagt Stortinget med det første.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår:
"§ 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon
til kraftproduksjonsanlegg for vannkraft med kapasitet på mer enn
10 MW produsert kraft etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven
uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets
vedtak etter dette ledd kan ikke påklages."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er særlig opptatt
av at regionale planstrategier og planutarbeidelser underlegges
gode og inkluderende prosesser. Det er en forutsetning at berørte
planmyndigheter gis reell medvirkning og deltakelse i selve beslutningsprosessen.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at regional planstrategi inkluderer behovet for å se viktige natur-,
frilufts- og andre områder for rekreasjon i en større sammenheng. Flertallet mener at regional planstrategi
må ta opp i seg og samordne tema som utvikling av områder for handel,
større idrettsanlegg av regional betydning, skytebaner etc.
Flertallet mener det påhviler regional
planmyndighet et særskilt ansvar å inkludere kommunal planmyndighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer
i Norge. Disse medlemmer vil derfor
avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste
kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av dagens
fylkeskommunale oppgaver.
Disse medlemmer avviser nye regioner
til erstatning for dagens fylkeskommuner. På den bakgrunn vil ikke disse medlemmer styrke det regionale
planarbeidet, langt mindre lovfeste dette. Disse
medlemmer vil avvikle de lovfestede fylkesplanene, og går
også mot eventuelle nye former for regionale planer.
Disse medlemmer mener at det kommunale selvstyret
er best egnet til å ivareta arealforvaltning, og at dette sammen
med frivillig interkommunalt plansamarbeid og statlig regulering
kan erstatte fylkesplanene og annen regional arealplanlegging. En ny
kommunestruktur med færre og større kommuner vil gjøre planarbeidet
mer treffsikkert. Planbehov på tvers av administrative grenser bør
løses gjennom interkommunalt samarbeid.
Disse medlemmer vil gi kommunene
større selvråderett i plan- og arealsaker. Ut fra dette ser disse medlemmer ikke behov for en regional planstrategi.
På denne bakgrunn går disse medlemmer mot
Regjeringens forslag til §§ 7 og 8.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot Regjeringens forslag til § 7-2.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer
i Norge. Disse medlemmer vil derfor
avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Større og mer robuste
kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av dagens
fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer avviser
nye regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner.
Disse medlemmer vil derfor avvikle
de lovfestede fylkesplanene, og går også imot eventuelle nye former
for regionale planer. En ny kommunestruktur med færre og større
kommuner vil gjøre planarbeidet mer treffsikkert. Planbehov på tvers
av administrative grenser bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. Disse medlemmer vil gi kommunene større
selvråderett i plan- og arealsaker. Disse
medlemmer går derfor mot kapittel 8 i proposisjonen.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 8-1.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot Regjeringens forslag til §§ 8-2, 8-3, 8-4
og 8-5.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at interkommunalt
plansamarbeid mellom annet bør søkes brukt når forslaget til kommunal
planstrategi eller planprogram i en kommune innebærer at verdifulle jordbruksarealer
vil bli omdisponert.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
intensjonen om at interkommunalt samarbeid erstatter regionalt samarbeid. Disse medlemmer mener dog dette bør baseres på
frivillighet, og at det ikke bør pålegges kommunene gjennom lov.
Disse medlemmer mener at kommunene
i all hovedsak fritt skal kunne disponere egne arealer. Disse medlemmer er grunnleggende negative til
regjeringspartienes forslag om å gi regionene en rolle som overkommune
i plan- og arealsaker på bekostning av lokaldemokratiet, og vil
av samme grunn gå imot den foreslåtte lovfestingen av interkommunalt
plansamarbeid. Disse medlemmer viser
til sitt forslag til § 6-4, og mener dette er tilstrekkelig for å
få gjennomført viktige nasjonale statlige utbyggings- eller anleggstiltak.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
hele Regjeringens forslag til kapittel 9 i forslaget til ny lov om
planlegging og byggesaksbehandling.
Disse medlemmer vil understreke at
de svakheter som preger dagens kommunestruktur best lar seg utbedre
ved å foreta endringer i kommuneinndelingen, og at interkommunalt
samarbeid ikke er et fullgodt alternativ. Disse
medlemmer er imidlertid positive til at kommuner på frivillig
basis kommer frem til gode løsninger sammen med nabokommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endringer
i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 9-1 Interkommunalt plansamarbeid, annet ledd skal lyde:
Statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt
samarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver
som går ut over den enkelte kommune."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til bestemmelsene
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot
Regjeringens forslag til § 9-4.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endringer
i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 9-5 Uenighet, første ledd skal lyde:
Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan
styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen om å mekle."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endringer
i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 9-6 Gjennomføring og endring, annet ledd skal lyde:
Dersom en kommune ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet
her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel
om dette før planarbeidet starter."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot
Regjeringens forslag til § 9-7.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 10-1 Kommunal planstrategi, annet ledd skal lyde:
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter
fra statlige organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp
til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen.
Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30
dager før kommunestyrets behandling."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel, første ledd
skal lyde:
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens
egen virksomhet og for statens virksomhet i kommunen."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan
og rullering av handlingsdel, annet ledd skal lyde:
For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf.
§ 11–1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige
organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen.
Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30
dager før kommunestyrets behandling."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen mener kommunene
gjennom arealformålet må avsette tilstrekkelig grøntområder til
aktivitet og naturopplevelser for barn i tilknytning til boligområder,
barnehager og skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre slutter seg i hovedsak til Regjeringens forslag til
§ 11-7. Disse medlemmer mener imidlertid
det burde – i tråd med signaler fra Regjeringen – inneholdt en formulering om
kjøreleder for motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer har også fått med
seg at flere høringsinstanser er bekymret for tilgangen på sivile
skytebaner.
Disse medlemmer foreslår på dette
grunnlag:
"§ 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, annet ledd nr.
1 og nr. 2 skal lyde:
Arealformål:
1. Bebyggelse og anlegg.
Underformål:
Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter,
forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting,
fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg,
sivile skytebaner, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav-
og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og motorferdselsområder.
Underformål:
Veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur
og områder for motorferdsel, herunder kjøreleder for motorferdsel
i utmark."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, påpeker at innføringen
av hensynssoner i arealdelen, som et tillegg til arealformål, skal
være et viktig virkemiddel i planleggingen.
Flertallet vil peke på at retningslinjer
og/eller anføringer som er fastsatt gjennom hensynssoner, kan angi
strengere restriksjoner enn det som følger av sektorlov. I slike
tilfeller skal retningslinjene kun være førende for sektorlovgivningen
som skal følges ved tvilstilfeller. Flertallet vil
allikevel peke på at der hensynssonene har til hensikt å beskytte
ikke fornybare ressurser, skal dette særlig vektlegges.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at bestemmelsene knyttet til hensynssoner
kan legge store begrensninger på eksisterende virksomhet. Disse medlemmer frykter at hensynssonene
i praksis ikke vil bli opprettet der man ønsker aktivitet, men som
et middel til å unngå aktivitet. Innføring av hensynssoner vil bidra
til en dobbel saksbehandling så lenge samme hensyn også reguleres
av sektorlover. Dette vil gi en uoversiktlig situasjon ettersom
store arealer kan komme i flere soner samtidig.
Disse medlemmer går derfor mot opprettelsen
av såkalte hensynssoner og imot Regjeringens forslag til § 11-8.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
det i randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder, samtidig
med fastsettelse av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon
av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder,
kan bli fastsatt bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse
av verneverdiene i verneområdet. Randsonen er i en slik sammenheng
ikke å betrakte som "tilleggsvern".
Flertallet mener randsoneområdene
må kunne differensieres gjennom kommuneplaner, og at det er mulig
å drive ulike næringsvirksomheter i disse sonene. Flertallet er
kjent med at det i flere kommuner er vernet opp til 70 pst. av kommunens
areal, det vil derfor være riktig at slike kommuner gis anledning
til å benytte randsoneområdene til næringsvirksomhet.
Flertallet legger til grunn for sin
forståelse av loven at dette også innbefatter næringsutvikling i randsonen
så lenge dette ikke forringer verneformålet. Flertallet mener
det er viktig at grunneierne får delta aktivt i planprosessene,
spesielt der hensynssoner skal innføres i randsonen.
Flertallet vil peke på at retningslinjer
og/eller anføringer som er fastsatt gjennom hensynssoner, kan angi
strengere restriksjoner enn det som følger av sektorlov. I slike
tilfeller skal retningslinjene kun være førende for sektorlovgivningen
som skal følges ved tvilstilfeller. Flertallet vil
likevel peke på at der hensynssonene har til hensikt å beskytte
ikke fornybare ressurser skal dette særlig vektlegges.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kommunene
også har mulighet til å opprette hensynssoner med særlige hensyn
til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller
bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at de foreslåtte vernegrensene fra Nasjonalparkplanen
fra 1992 til stadighet blir til dels kraftig økt av Regjeringen, uten
at Stortinget får anledning til å si sin mening. Samtidig har disse medlemmer merket seg at stadig
flere fylkesmenn "knytter sammen" inngrepsfrie området i randsoner
i forvaltningen av norsk utmark. Denne praksisen er for mange av
landets største og minst befolkete kommuner en alvorlig hindring
for lokal forvaltning av egen grunn. Disse medlemmer ønsker
ikke å forsterke denne effekten gjennom å lovfeste randsonene, men
vil heller hevde at når en grense for et vern i medhold av naturvernloven
er satt, skal det ikke eksistere noe eget verneområde rundt et slikt
vernet område.
Disse medlemmer peker på at dersom
Kongen ønsker å legge begrensninger for tiltak i tilstøtende områder
til naturreservat eller viktige deler av en nasjonalpark, kan Kongen
i medhold av Naturvernloven verne slike områder som landskapsvernområder. På
den måten skulle behov for lovhjemmel for et eventuelt tilleggsvern
være godt ivaretatt.
Disse medlemmer ser videre viktigheten
av å ivareta dyrket jord, men mener at der lokalsamfunn og grunneiere
er enige om arealdisponering, bør lokaldemokratiet gis avgjørende
betydning. Disse medlemmer minner om
at det er en vesensforskjell mellom dyrket og dyrkbar jord, og mener
sist nevnte begrep favner bredere enn formålstjenlig.
Disse medlemmer mener at det er viktig
å legge til rette for næringsvirksomhet i randsonene til nasjonalparkene.
Nasjonalparkene gir et betydelig potensiale for turisme, og mange
land har klart å utnytte dette potensialet. Disse
medlemmer mener at også i Norge bør nasjonalparkenes mulighet som
"honningkrukker" for turisme utnyttes bedre, og mener at forholdene
bør legges til rette for økt turistisk bruk av nasjonalparkene.
Disse medlemmer mener randsoneområdene
må kunne differensieres gjennom kommuneplaner, og at det er mulig
å drive næringsvirksomhet i disse sonene. Disse
medlemmer er kjent med at det i flere kommuner er vernet mer
enn 70 pst. av kommunens areal. Det vil derfor være riktig at slike kommuner
gis anledning til å benytte randsoneområdene til næringsvirksomhet.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til bestemmelsen
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg i hovedsak til Regjeringens forslag til § 11-11.
Disse medlemmer ønsker i tråd med
sine øvrige merknader i denne innstillingen imidlertid ikke å støtte
nr. 5 i § 11-11.
Likeens har disse medlemmer stor
forståelse for at kommunene skal kunne få beslutte hvilke områder
i kommunen som skal avsettes til oppdrett, men at kommunene skal
kunne detaljregulere hvilke arter som skal oppdrettes hvor, finner disse medlemmer noe paradoksalt.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 11-11 nr. 5.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6,
nr. 7 skal lyde:
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer foreslår:
"§ 11-15 Vedtak av kommuneplan, annet ledd skal lyde:
Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen
og berørte statlige myndigheter."
Komiteen mener at i de
tilfeller der det rettes innsigelse mot kommuneplanens arealdel
skal vedkommende fagmyndighet foreta en vurdering av innsigelsen
før innsigelsen avgjøres i departementet. Jf. § 5-4 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer
forslag til endringer i lovforslaget i tråd med dette. Disse medlemmer forelsår:
"§ 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet, tredje ledd skal
lyde:
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve
hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd,
dersom den strider mot nasjonale interesser. Kommunen skal ha fått
mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen
må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være
underrettet om at planen kan bli endret."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er kommunestyrene som er kommunal
planmyndighet. Disse medlemmer mener
at de samme regler må gjelde for å endre eller oppheve vedtatt kommuneplan
som for utarbeiding av ny kommuneplan. Kommunestyrene må derfor
ha den samme adgang til å endre eller oppheve kommuneplanen som
å utarbeide en ny kommuneplan. Disse medlemmer går imot
at Kongen skal bestemme at angitte deler av planen ikke skal kunne
endres eller oppheves uten etter samtykke fra departementet.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 11-18.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere
merknader i denne sak, og ønsker ikke å støtte og frata mindre energianlegg
og vindmøller fra kommunenes planmyndighet.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
om at krav til reguleringsplan ikke skal gjelde for konsesjonspliktige
anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven
eller vassdragsreguleringsloven, jf. § 12-1 tredje ledd tredje punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er generelt skeptiske til Regjeringens store vilje
til å be om forskriftsrett, slik det gjøres i § 12-1 tredje ledd.
Disse medlemmer viser til tidligere
merknad og går imot et regionalt forvaltningsnivå.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i forhold til lovtekstens femte ledd legge vekt på at dersom
tiltakshaver søker om å få forlenge fristen for planvedtaket, skal dette
normalt imøtekommes såfremt det ikke er tungtveiende grunner som
tilsier at det må utarbeides et nytt planvedtak.
Flertallet har for øvrig ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
fremlegg om full likebehandling av kommunale og private planforslag.
Disse medlemmer kan ikke se at det
er grunn til å skille de vedtatte planvedtak avhengig av hvorvidt
de hadde sin opprinnelse i privat eller kommunalt planforslag.
På dette grunnlag vil disse medlemmer gå imot
siste ledd i § 12-4.
Disse medlemmer mener at den foreslåtte bestemmelsen
om en tidsfrist på fem år for bygge- og anleggstiltak etter at reguleringsplan
er vedtatt, må sees i sammenheng med offentlig pålagte rekkefølgebestemmelser
som ofte gir tidsforsinkelser for igangsetting langt utover fem
år. Som eksempel vil disse medlemmer nevne
veiprosjekter/kryssløsninger med statlig finansiering og en rekke
kommunale årsaker som manglende skolekapasitet mv.
Videre vil disse medlemmer peke på
at en vedtatt reguleringsplan på en eiendom representerer en stor
verdi som brukes aktivt i finansiering av prosjektgjennomføringen.
Med en "varighet" på fem år, og deretter søknad om forlengelse hvert
annet år, vil dette skape stor usikkerhet for lånegiverne til prosjektene.
Disse medlemmer vil dessuten peke
på at konjunkturendringer sterkt vil påvirke igangsetting av prosjekter,
med lav utbygging i dårlige tider og høyere utbygging når markedsforholdene
bedres. Det må etter disse medlemmers mening
være et mål at planleggingen skal gjøres uavhengig av konjunktursvingningene,
slik at planmyndigheter og utbyggere kan planlegge uten å måtte
ta taktiske hensyn til planens "varighet" når den er vedtatt.
Komiteen viser til at
kommunene i tråd med denne bestemmelse skal anvise hvor motorisert
ferdsel etter motorferdselsloven kan foregå.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har for øvrig ingen
merknader til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Kongen fastsetter ytterligere underdeling
i forskrift. Disse medlemmer mener at
en slik ytterligere underdeling må være romslige, mindre detaljerte
og mer fleksible. Planene vil ved dette bli mer robuste i forhold
til samfunnsutviklingen, og presset på dispensasjoner blir mindre.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot opprettelsen av hensynssoner.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 12-6.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at berørte fagmyndigheter bør delta i oppstartsmøte, og at kommunene
skal gi råd om hvordan planen skal utarbeides.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid, første ledd skal lyde:
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer
og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen
enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten
i oppstartsmøte, der også berørte fagmyndigheter deltar. Kommunen
skal gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot Regjeringens forslag til § 12-13.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine tidligere merknader om skepsis til innsigelsesretten. Disse medlemmer er også skeptiske til
innsigelsesretten i forhold til reguleringsplaner.
Disse medlemmer viser til at i § 12-13
åpner Regjeringens forslag for at departementet selv, uten at noen
har reist innsigelse, kan oppheve deler av planen.
Disse medlemmer mener at når tungtveiende
nasjonale behov taler for det, har Kongen og departementet hjemmel
i andre paragrafer for innsigelse og statlig overstyring. Disse medlemmer mener dermed at denne
paragraf ikke er nødvendig, og at den bare vil oppfordre til økt
statlig innblanding i det kommunale selvstyret.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at når et forslag til reguleringsplan er innenfor områdeplan eller
kommuneplanens arealdel, bør virkningen av dette være at kommunen
kan avgjøre saken uten at statlige, fylkeskommunale og regionale etater
har rett til innsigelse. Disse medlemmer går
derfor imot § 12-13 i proposisjonen.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen mener det er
riktig av hensynet til en helhetlig og god planprosess at fristen
for forbud settes til 4 år når det gjelder overordnet plan. Komiteen mener at lovteksten ikke er
til hinder for at den enkelte kommune kan sette kortere frister
dersom forbudet skyldes mulig endring i reguleringsplan, dog ikke
under 2 år.
Komiteen har for øvrig ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til bestemmelsen
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
støtte bestemmelsene i § 14, da disse medlemmer mener
bestemmelsene kan styrke legitimiteten i befolkningen for de vedtatte areal-
og reguleringsplanene.
Disse medlemmer er allikevel bekymret
for at nevnte bestemmelser vil kunne medføre økninger i kostnadene
og tidsbruken for å få gjennomført en reguleringsprosess. Standpunktet
må derfor sees i sammenheng med disse medlemmers merknader og
forslag til § 12-4.
Disse medlemmer er bekymret for at
uten at en likebehandling av de private og de kommunale planforslagene
blir vedtatt, vil bestemmelsene i § 14 medføre store ekstrakostnader
for private utbyggere, mens de planene som blir resultatet av private
reguleringsinitiativer får en svekket rettsstilling.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen vil peke på at
kommunen må ha god dialog med grunneiere som blir berørt. I de tilfeller hvor
grunneiere etter denne bestemmelse krever erstatning er det kommunens
plikt å påse at saksbehandlingstiden ikke volder unødig belastning
for grunneier.
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsene og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at behovet for dispensasjoner ikke nødvendigvis er forårsaket
av dårlig kommuneplanbehandling, men at all statlig innblanding
i kommuneplanene gjør at lokalpolitikerne heller velger å søke om
dispensasjoner for konkrete prosjekter enn å forsøke å regulere
inn for eksempel fritidsbebyggelse under kommuneplanbehandlingen.
Disse medlemmer vil i tråd med Fremskrittspartiets
standpunkter i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007)
innskrenke retten til å fremme innsigelse til å gjelde bare lovlighetskontroll. Disse medlemmer viser også til forslaget
i samme sak om å etablere en forvaltningsdomstol til erstatning
for dagens fylkesmenns innsigelsesinstitutt. Disse
medlemmer mener at det i størst mulig grad må lovfestes mål,
samt virkemidlene for å nå disse målene, slik at ikke Regjeringen
og departementene får fritt spillerom til å overstyre kommunenes
arealforvaltning.
Disse medlemmer mener man bør fjerne
departementets delegasjonsadgang, slik at det i praksis blir slik
loven sier at "departementet" behandler sakene. Disse
medlemmer viser til dagens praksis hvor en rekke saker får
endelig behandling hos fylkesmenn og settefylkesmenn. Med en ny
praksis i tråd med hva disse medlemmer ønsker,
oppnår man å plassere ansvaret for å overkjøre lokaldemokratiet
hos en politiker som må svare for Stortinget.
Disse medlemmer ønsker å skille skjønn
og legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en
uheldig sammenblanding av disse rollene. Muligheten for domstolskontroll
er i dag nærmest fraværende, og dette er ikke egnet til å øke respekten for
de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten
har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at
dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.
Disse medlemmer mener det bør innføres forvaltningsdomstoler
som erstatning for klagesaksbehandlingen i fylkesmannsembetet, og
viser til at mange klagesaker på andre forvaltningsområder i dag
behandles av domstolslignende forvaltningsorganer med spesialisert
kompetanse. Disse spesialiserte organene har man gjerne valgt å
kalle nemnder o.l., men i praksis er det langt på vei der den faktiske rettspleien
foregår på disse områdene, ikke i de alminnelige domstolene. Behovet
for forvaltningsdomstoler bekreftes av at domstolene i Norge sjelden behandler
forvaltningssaker.
Disse medlemmer mener på den bakgrunn at
fylkesmannens innsigelsesrett bør fjernes og erstattes av en forvaltningsdomstol. Disse medlemmer viser til Dokument nr.
8:112 (2006-2007) om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett
i kommunale plan- og arealsaker.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde:
Statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal
få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer
og plankrav."
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
ikke et regionalt forvaltningsnivå, og fremmer forslag til endringer
i lovforslaget i tråd med dette.
Disse medlemmer foreslår:
"§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde:
Statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal
få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer,
plankrav og forbudet i § 1-8."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er sterkt uenig i innstramningene i dispensasjonsadgangen
knyttet til byggeforbudet i strandsonen. Store deler av landet vil med
dette forslaget i praksis miste denne adgangen helt.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
til § 19-2 i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at det
er store geografiske variasjoner når det gjelder press på strandsonen
og allmennhetens muligheter til fri ferdsel. Disse
medlemmer vil at kommunene skal ha mulighet til å finne frem
til fleksible, lokalt tilpassede løsninger og muligheter til å gi
dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Statlige myndigheter må
ha muligheter til å overprøve dispensasjoner fra byggeforbudet i
strandsonen, der det kan dokumenteres at slik dispensasjon i betydelig
grad innebærer en svekkelse av allemannsretten i området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 19-2 Dispensasjonsvedtaket, første ledd skal lyde:
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser
fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for
dispensasjonen. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling
av dispensasjonssaker."
Komiteen har ingen merknader
til bestemmelsen og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader til bestemmelsen
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre går imot
Regjeringens forslag til § 19-4 i proposisjonen.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i § 6-4 i plan- og bygningsloven vedrørende
kraftanlegg. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven)
skal § 2 femte ledd lyde:
Departementet kan, når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme
at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne lov
uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og
bygningsloven § 6-4."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til sine merknader til § 6-4 i
plan- og bygningsloven vedrørende kraftanlegg. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven)
skal § 2 nytt femte ledd lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg
med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon
etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter
plan- og bygningsloven § 6-4."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til § 3-1 nytt fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til sine merknader til § 6-4 i
plan- og bygningsloven vedrørende kraftanlegg. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) skal § 3-1 nytt fjerde
ledd lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg for produksjon
av vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med
endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- og
bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning som
statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til § 22 fjerde ledd nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til sine merknader til § 6-4 i
plan- og bygningsloven vedrørende kraftanlegg. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
skal § 22 fjerde ledd nytt annet punktum lyde:
Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg
med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon
etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan
etter plan- og bygningsloven § 6-4."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal § 1-6 første ledd andre punktum strykes.
§ 1-9 Forholdet til forvaltningsloven og klage, tredje ledd skal lyde:
Berørt statlig organ, herunder Sametinget, og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse.
§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, annet ledd skal lyde:
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
§ 3-1 femte ledd skal lyde:
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, statlig og privat virksomhet i planområdet.
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene og Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7.
§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven.
§ 3-4 Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet, skal lyde:
To eller flere kommuner kan samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper.
§ 3-5 Statlige planoppgaver og planleggingsmyndighet, tredje ledd skal lyde:
Departementet har det administrative hovedansvaret for statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den kommunale planleggingen.
§ 3-6 Felles planleggingsoppgaver, første ledd skal lyde:
Statlig myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov på områder der staten og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging, planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging.
§ 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig myndighet; første, annet og tredje ledd skal lyde:
Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.
Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen.
Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet.
§ 4-1 Planprogram, første ledd skal lyde:
For alle kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.
§ 4-1 Planprogram, fjerde ledd skal lyde:
Dersom berørte statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.
§ 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, annet ledd skal lyde:
For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.
§ 5-2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd skal lyde:
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist.
§ 5-4 Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag, første ledd skal lyde:
Berørt statlig organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i lov, forskrift, overordnet plan eller nasjonale mål vedtatt av Stortinget.
§ 5-6 Mekling og avgjørelse av departementet, første ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Departementet avgjør, senest innen 6 måneder etter at frist før høring av planforslaget er utløpt, om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Dersom det ikke er truffet noen avgjørelse innen denne fristen regnes innsigelsen for ikke å ha blitt tatt til følge, og planen for rettskraftig.
§ 6-4 Statlig arealplan, første ledd skal lyde:
Når gjennomføringen av viktige nasjonale statlige utbyggings- eller anleggstiltak gjør det nødvendig, kan departementet henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
§ 10-1 Kommunal planstrategi, annet ledd skal lyde:
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
§ 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel, første ledd skal lyde:
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens virksomhet i kommunen.
§ 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel, annet ledd skal lyde:
For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
§ 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, annet ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
Arealformål:
-
1. Bebyggelse og anlegg.
Underformål:
Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, sivile skytebaner, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
-
2. Samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og motorferdselsområder.
Underformål:
Veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur og områder for motorferdsel, herunder kjøreleder for motorferdsel i utmark.
§ 11-15 Vedtak av kommuneplan, annet ledd skal lyde:
Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen og berørte statlige myndigheter.
§ 11-16 Innsigelse og vedtak av departementet, tredje ledd skal lyde:
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret.
§ 19-2 Dispensasjonsvedtaket, første ledd skal lyde:
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningloven) (plandelen) skal § 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, første ledd lyde:
I sjønære arealer hvor det tradisjonelt har vært utøvd friluftsliv skal det ved regulering tas hensyn til allmennhetens mulighet til fri ferdsel.
§ 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd skal lyde:
Departementet kan når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.
§ 11-11 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6, nr. 7 skal lyde:
§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde:
Statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav.
Forslag 3
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 femte ledd lyde:
Departementet kan, når viktige statlige hensyn tilsier det, bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 4
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) skal § 2 nytt femte ledd lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.
Forslag 5
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) skal § 3-1 nytt fjerde ledd lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg for produksjon av vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.
Forslag 6
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) skal § 22 fjerde ledd nytt annet punktum lyde:
Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6-4.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 7
I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) skal § 6-4 Statlig arealplan, tredje ledd lyde:
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg for vannkraft med kapasitet på mer enn 10 MW produsert kraft etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
I lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningloven) (plandelen) skal § 9-1 Interkommunalt plansamarbeid, annet ledd lyde:
Statlige myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune.
§ 9-5 Uenighet, første ledd skal lyde:
Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen om å mekle.
§ 9-6 Gjennomføring og endring, annet ledd skal lyde:
Dersom en kommune ensidig ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet starter.
§ 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid, første ledd skal lyde:
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i oppstartsmøte, der også berørte fagmyndigheter deltar. Kommunen skal gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.
§ 19-1 Søknad om dispensasjon, tredje punktum skal lyde:
Statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til
å gjøre slikt
vedtak til lov
om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) (plandelen)
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
Kapittel 1 Fellesbestemmelser
§ 1‑1 Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den
enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige,
regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk
og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir
i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal
utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet
og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal
legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø
og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen
og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet
til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
§ 1‑2 Lovens virkeområde
Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet,
herunder vassdrag.
I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor
grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at kapittel 14 skal gjelde for nærmere
bestemte tiltak utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde
for Svalbard.
§ 1‑3 Tiltak som er unntatt
fra loven
Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes
ikke av loven.
For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk
energi som nevnt i energiloven § 3‑1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2
og 14.
§ 1‑4 Plan- og bygningsmyndighetenes
oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene
Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som
de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse
at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.
Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre
offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og
bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets
saksområde.
Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold
som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.
§ 1‑5 Virkninger av planer
Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging,
forvaltning og vedtak om virksomhet, utbygging og vern framgår av
bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. §§ 6‑3, 8‑2, 8‑5, 11‑3,
11‑6 og 12‑4.
Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går
ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for
samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller
statlig eller regional planbestemmelse.
§ 1‑6 Tiltak
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring,
herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til
bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse
og endring av eiendom, jf. § 20‑1 første ledd bokstav a til m. Som
tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som
vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.
Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare
skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende
forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20
om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som:
a) kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20‑2
b) ikke krever søknad og tillatelse etter § 20‑3
c) har unntak for søknadsplikt etter § 20‑4.
§ 1‑7 Felles behandling av plan-
og byggesak
Søknad om rammetillatelse kan følge reguleringsplanforslaget
og behandles sammen med planforslaget, jf. §§ 12‑15 og 21‑4.
§ 1‑8 Forbud mot tiltak mv.
langs sjø og vassdrag
I 100‑metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det
tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap
og andre allmenne interesser.
Andre tiltak etter § 1‑6 første ledd enn fasadeendringer
kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen
målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel
ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt
etter tomtefestelova.
Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense
er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf.
§§ 11‑9 nr. 5 og 12‑7 nr. 2.
Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens
arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg
og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur
eller ferdsel til sjøs, jf. § 11‑11 nr. 4.
For områder langs vassdrag som har betydning for natur-,
kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens
arealdel etter § 11‑11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter
der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.
§ 1‑9 Forholdet til forvaltningsloven
og klage
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som
er gitt i denne loven.
Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort
i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen
for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig,
kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.
Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ
og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket
direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder
likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning
til å fremme innsigelse.
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova
og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende myndighet krav
på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne
lov, herunder dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med
de unntak som følger av offenleglova kapittel 3.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne
lov.
Kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet
informasjon mv.
§ 2‑1 Kart og stedfestet informasjon
Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert
offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten
skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige,
regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon
til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i
plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes
til andre offentlige og private formål.
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller
søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta
stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike
kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen
kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form.
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende
eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller
supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen
kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige
for å gjennomføre prosjektet.
Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon.
§ 2‑2 Kommunalt planregister
Kommunene skal ha et planregister som
gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser
som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes.
Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister,
herunder bruk av elektronisk planregister.
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
I. Innledende bestemmelser
Kapittel 3 Oppgaver og myndighet i
planleggingen
§ 3‑1 Oppgaver og hensyn i planlegging
etter loven
Innenfor rammen av § 1‑1 skal planer etter denne lov:
a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske,
sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare
samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan
løses
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern
av verdifulle landskap og kulturmiljøer
c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse
og samfunnsliv
d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser,
gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller,
samt bidra til å forebygge kriminalitet
g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning
og transport
h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap
av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle
verdier mv.
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver
og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og
samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige,
regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner,
og allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige
forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn
nødvendig.
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner
og avtaler innenfor lovens virkeområde.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal,
regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.
§ 3‑2 Ansvar og bistand i planleggingen
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene,
regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§ 3‑3 til 3‑7.
Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag
etter reglene i §§ 3‑7 og 12‑3, jf. § 12‑11.
Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i
planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer
og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan
ha betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget.
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til
planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og
bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
§ 3‑3 Kommunens planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for
utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning
av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag
for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen
og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan.
Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter
kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som
finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning
for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig
planfaglig kompetanse.
§ 3‑4 Regionens planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske,
miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen
i en region.
Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av
arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional
planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets
kompetanse til å vedta regional plan kan ikke overføres eller delegeres
til annet organ.
Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til
nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av
planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven.
Fylkestinget er regional planmyndighet.
§ 3‑5 Statlige planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Statlige planretningslinjer og planvedtak har
til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen.
Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser
og statlig arealplan.
Kongen har ansvaret for og ledelsen av planleggingsvirksomheten
på nasjonalt nivå.
Departementet har det administrative hovedansvaret for
statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at
de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den regionale og
kommunale planleggingen.
Departementet skal føre tilsyn med at plikten til regional
planlegging i medhold av denne lov blir overholdt.
§ 3‑6 Felles planleggingsoppgaver
Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer
etter denne lov på områder der staten, regional planmyndighet og
kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional
eller nasjonal betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging,
planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder
omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging.
Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder
og myndigheter dette gjelder, herunder at det til planer for større
sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder
kan fastsettes felles planbestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet
og om ferdsel.
§ 3‑7 Overføring av planforberedelse
til statlig eller regional myndighet
Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional
myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen
i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet
og utarbeide planforslag.
Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen
eller regional planmyndighet om organisering av planarbeidet, treffer
departementet avgjørelsen.
Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide
og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge
slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende
plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal
vurderes i forbindelse med planarbeidet.
For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler
om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype.
Kapittel 4 Generelle utredningskrav
§ 4‑1 Planprogram
For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner
som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det
som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag
for planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet,
planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning,
spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke
alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag
til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn
samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes
ordinært av planmyndigheten.
Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag
av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt
med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå
av uttalelsen til forslaget til planprogram.
Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen
stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet
til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse.
§ 4‑2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig
ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold
og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer
som gjelder for området.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer
eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som
kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen
gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning –
av planens virkninger for miljø og samfunn.
Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse
og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende
virkninger.
§ 4‑3 Samfunnssikkerhet og risiko-
og sårbarhetsanalyse
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten
påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet,
eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-
og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål,
og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone,
jf. §§ 11‑8 og 12‑6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike
bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig
for å avverge skade og tap.
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
Kapittel 5 Medvirkning i planleggingen
§ 5‑1 Medvirkning
Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for
medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser
som utføres av andre offentlige organer eller private.
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning
fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og
unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte,
skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
§ 5‑2 Høring og offentlig ettersyn
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på
høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale
myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner
og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en
fastsatt frist.
Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til
offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett
tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved
kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger
alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort.
Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens
kontor.
Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon
og dialog i alle faser av planprosessen.
Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av
bestemmelsene for den enkelte plantype.
§ 5‑3 Regionalt planforum
I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet
skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes
samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale
planer.
Regional planmyndighet oppretter regionalt planforum. Statlige
og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak,
skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til
å delta i planforumets møter.
Regional planmyndighet har ansvar for planforumets ledelse
og sekretariat.
§ 5‑4 Myndighet til å fremme
innsigelse til
planforslag
Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse
til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål
som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som
av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs
saksområde.
Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike
planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere,
for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for
kommunens egen virksomhet eller planlegging.
Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål
som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.
Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven,
forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse,
eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.
Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen
den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse
skal begrunnes.
§ 5‑5 Begrensning i adgangen
til å fremme innsigelse
Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt
i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse
mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det
kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne
ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan
om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom
kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme
innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet
spørsmålet.
I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får
kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort
at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner
at innsigelsesadgangen er i behold, behandles saken videre på vanlig måte.
Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet
til deltakelse i planprosessen etter § 3‑2 tredje ledd ikke er oppfylt,
forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene
til varsling for vedkommende plantype.
§ 5‑6 Mekling og avgjørelse
av departementet
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen,
skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet
ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med
meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om
innsigelsen skal tas til følge og planen endres.
Kongen avgjør hvem som skal være mekler.
II. Nasjonale planoppgaver
Kapittel 6 Statlige planretningslinjer og
planvedtak
§ 6‑1 Nasjonale forventninger
til regional og
kommunal planlegging
For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert
fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen
etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.
§ 6‑2 Statlige planretningslinjer
Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som
helhet eller for et geografisk avgrenset område.
Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:
a) statlig, regional og kommunal planlegging
etter loven her,
b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer
treffer etter loven her eller annen lovgivning.
Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes på
høring med seks ukers frist for uttalelse før de vedtas.
Departementet skal gjøre statlige planretningslinjer kjent
for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner
og institusjoner, og allmennheten.
§ 6‑3 Statlige planbestemmelser
Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale
interesser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og regionale
planmyndigheter for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot
at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i
hele landet, blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak
uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten
slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med bindende arealdel
av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen kan
forlenge forbudet med fem år av gangen.
Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse sendes
på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner
med seks ukers frist for uttalelse, og gjøres tilgjengelig gjennom
minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier.
Statlige planbestemmelser skal etter vedtak kunngjøres
i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle berørte offentlige organer,
interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
§ 6‑4 Statlig arealplan
Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale
utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller
når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet
henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan
eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta
slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret.
Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand
i arbeidet.
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig
konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven
eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som
statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke
påklages.
III. Regional planlegging
Kapittel 7 Regional planstrategi
§ 7‑1 Regional planstrategi
Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode,
og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional
planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og
institusjoner som blir berørt av planarbeidet.
Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk
og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta
stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional
planlegging.
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt
over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget
for medvirkning i planarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for
de enkelte delene av den regionale planleggingen.
§ 7‑2 Behandling og virkning
av regional
planstrategi
Forslag til regional planstrategi sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med uttalelse skal
være minst seks uker. Planstrategien vedtas av regional planmyndighet.
Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet,
legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan
Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer
som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser.
Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den
regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i
regionen.
Kapittel 8 Regional plan og planbestemmelse
§ 8‑1 Regional plan
Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer
for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien.
Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte
virksomhetsfelt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen
skal godkjennes av Kongen.
Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram
for gjennomføring av planen.
Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet
og rulleres årlig.
§ 8‑2 Virkning av regional plan
Regional plan skal legges til grunn for regionale organers
virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet
i regionen.
§ 8‑3 Utarbeiding av regional
plan
Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet
samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner.
Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når
den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak.
Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram
i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. § 4‑1.
Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av
regional planmyndighet.
Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut
til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regionale planer
med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde
en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og
samfunn, jf. § 4‑2 andre ledd.
§ 8‑4 Vedtak av regional plan
Regional plan vedtas med endelig virkning av regional planmyndighet
dersom saken ikke bringes inn for departementet etter bestemmelsen
i andre ledd, eller annet følger av forskrift til § 8‑1 andre ledd. Kommunene,
fylkesmannen og berørte statlige organer skal underrettes om vedtaket.
Et eksemplar av planen sendes til departementene til orientering.
Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige
interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir
direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens
mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for
departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Tilsvarende
gjelder ved vedtak av regional planbestemmelse etter § 8‑5.
Selv om saken ikke bringes inn for departementet etter
foregående ledd, kan departementet, etter at regional planmyndighet
er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra
nasjonale interesser. Regional planmyndighet må være underrettet
om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet
har mottatt den.
§ 8‑5 Regional planbestemmelse
Regional planmyndighet kan fastsette regional planbestemmelse
knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan som
skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen kan
fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud
mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak
uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller
bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes
i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov.
Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og
behandles i samsvar med reglene i §§ 8‑3 og 8‑4, og kan fremmes
i forbindelse med utarbeiding av en regional plan.
Regional planmyndighet kan, etter samråd med fylkesmannen
og berørte kommuner, forlenge forbudet med fem år av gangen.
Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional
planbestemmelse kan gis av regional planmyndighet etter samråd med
fylkesmannen og berørte kommuner.
Regional planbestemmelse skal kunngjøres i Norsk Lovtidend
og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar
av planbestemmelsen skal sendes til departementet, fylkesmannen og
berørte kommuner og statlige myndigheter.
Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid
§ 9‑1 Interkommunalt plansamarbeid
To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter
denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over
kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper.
Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring
av regional planstrategi. Regional planmyndighet eller statlige
myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når
det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går
ut over den enkelte kommune.
Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjonale
og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan departementet pålegge
kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme
organisering av plansamarbeidet, om hvilke oppgaver samarbeidet
skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før
slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning
til å uttale seg.
§ 9‑2 Organisering
Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter
fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med
mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for
sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering
av interkommunalt plansamarbeid.
§ 9‑3 Planprosess og planinnhold
For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for
vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar
for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område.
De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet
til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til
kommunen.
Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt
område.
§ 9‑4 Overføring til regional
plan
Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional
planmyndighet om å ta over planarbeidet som regional plan, på grunnlag
av det planarbeidet som er utført.
Regional planmyndighet og statlig myndighet kan anmode
kommunene om at arbeidet føres videre som regional plan når det
anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut
over den enkelte kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke
i dette.
Departementet kan bestemme at planarbeidet skal føres videre
som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal kommunene ha fått
anledning til å uttale seg.
§ 9‑5 Uenighet
Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag,
kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional
planmyndighet om å mekle.
En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut
av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet
for det området de dekker.
Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt
å delta i samarbeidet.
§ 9‑6 Gjennomføring og endring
Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale
om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid,
når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring.
Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig
ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende
og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet
starter.
§ 9‑7 Plansamarbeid mellom regioner
og kommuner
Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for plansamarbeid
mellom en eller flere regioner og en eller flere kommuner.
Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er
nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for større områder under
ett. Herunder kan departementet gi bestemmelser om formålet med
samarbeidet, hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, hvilket geografisk
område det skal omfatte, organisering av nødvendige samarbeidsorganer,
og statens medvirkning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende regioner
og kommuner ha hatt anledning til å uttale seg.
IV. Kommunal planlegging
Kapittel 10 Kommunal planstrategi
§ 10‑1 Kommunal planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og
senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal
planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens
strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig
arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering
av kommunens planbehov i valgperioden.
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente
synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen
bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag
for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres
offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om
gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller
om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder
ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye
arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres
eller oppheves.
Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan
slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen,
jf. kapittel 11.
Kapittel 11 Kommuneplan
§ 11‑1 Kommuneplan
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel
med handlingsdel og arealdel.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og
nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige
mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien
og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter
til grunn.
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder,
temaer eller virksomhetsområder.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan
planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres
årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Kongen kan gi forskrift om:
a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens
arealdel, jf. § 11‑9
b) underformål av arealformål, jf. §§ 11‑7 og 12‑5
c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11‑12 til 11‑17
d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan
og økonomiplan etter kommuneloven, jf. §§ 11‑2 til 11‑12.
§ 11‑2 Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige
utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet
og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og
vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes
planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for
hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal
virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal
ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire
påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.
For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel
gjelder §§ 11‑12 til 11‑15.
§ 11‑3 Virkningen av kommuneplanens
samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens
egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet
i kommunen.
Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens
prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og
konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.
§ 11‑4 Revisjon av kommuneplanens
samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av
handlingsdel
Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner
gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. § 10‑1, og om
behandling av kommuneplan, jf. §§ 11‑12 til 11‑15.
For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel,
jf. § 11‑1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige
og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av
tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal
gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
§ 11‑5 Kommuneplanens arealdel
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens
arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling
og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens
område.
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen
og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som
kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen
av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser
og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer,
og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt.
Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål
og hensynssoner for bruk og vern av arealer.
Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens
arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte
underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. §§ 11‑7
til 11‑11.
§ 11‑6 Rettsvirkning av kommuneplanens
arealdel
Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk
for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak
eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1‑6. Planen
gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres
av departementet etter § 11-16.
Tiltak etter § 1‑6 må ikke være i strid med planens arealformål
og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål
og hensynssoner.
Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan,
jf. § 12‑1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse
av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene
i § 20‑1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20‑2 og 20‑3.
§ 11‑7 Arealformål i kommuneplanens
arealdel
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise
arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter
behov inndeles i angitte underformål.
Arealformål:
1. Bebyggelse og anlegg.
Underformål:
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter,
forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting,
fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg,
andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur.
3. Grønnstruktur.
Underformål:
naturområder, turdrag, friområder og parker.
4. Forsvaret.
Underformål:
ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål
samt reindrift.
Underformål:
a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og
reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens
ressursgrunnlag,
b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse
mv., jf. § 11‑11 nr. 2.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med
tilhørende strandsone.
Underformål:
ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder
hver for seg eller i kombinasjon.
I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk,
skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene
for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11‑9 til 11‑11.
§ 11‑8 Hensynssoner
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise
hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn
og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres
i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser.
Det kan angis flere soner for samme areal.
Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis
hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde
i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet
sonen viser.
Det kan fastsettes følgende hensynssoner:
a) Sikrings-, støy- og faresoner med
angivelse av fareårsak eller miljørisiko.
Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak
og/eller virksomheter, jf. § 1‑6, innenfor sonen.
b) Sone med særlige krav til infrastruktur med
angivelse av type infrastruktur.
Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde,
både som forbud eller påbud med hjemmel i § 11‑9 nr. 3 og nr. 4.
c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv,
grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø,
med angivelse av interesse.
For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan
det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde
eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte
verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse
av verneverdiene i verneområdet.
Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og
vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.
Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges
ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt
myndighet etter vedkommende lov.
d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan-
og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter
slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.
Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven
eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad
til departementet forlenges med fire år.
e) Sone med krav om felles planlegging for flere
eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt
omforming og fornyelse.
Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer
i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes
særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser
med hjemmel i § 11‑9 nr. 3.
f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan
fortsatt skal gjelde.
§ 11‑9 Generelle bestemmelser
til kommuneplanens arealdel
Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser
til kommuneplanens arealdel om:
1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller
for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering
før detaljregulering kan vedtas,
2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17‑2,
3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning,
avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak,
herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til
det enkelte anlegg, jf. § 18‑1. Det kan også gis bestemmelse om
tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse,
jf. § 27‑5,
4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice,
teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt
for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder
rekkefølgen på utbyggingen,
5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder
om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og
reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28‑7 og utnytting
av boligmassen etter § 31‑6,
6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur,
herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg,
7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger
og annet kulturmiljø,
8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid,
herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.
§ 11‑10 Bestemmelser til arealformål
etter § 11‑7 nr. 1, 2, 3 og 4
Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11‑7 kan det i nødvendig
utstrekning gis bestemmelser om:
1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan
dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal,
og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,
2. fysisk utforming av anlegg,
3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller
fellesareal,
4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler
til veg,
5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-4 selv kan
fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg.
§ 11‑11 Bestemmelser til arealformål
etter § 11‑7 nr. 5 og 6
Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11‑7 kan det i nødvendig
utstrekning gis bestemmelser om:
1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og
anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i § 11‑7 første ledd
nr. 5,
2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og
annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader
eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering
er nærmere angitt i arealplanen,
3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn,
4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag
i 100‑metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift,
fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs,
5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal
være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak.
I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde
kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen,
6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen,
7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis
eller i kombinasjon kan etableres.
§ 11‑12 Oppstart av arbeid med
kommuneplan
Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel
og kommuneplanens arealdel hver for seg, jf. §§ 11‑2 og 11‑5.
Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangsettes,
skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om
formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid
kunngjøres en melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest
på stedet, og gjennom elektroniske medier.
§ 11‑13 Utarbeiding av planprogram
For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene
i § 4‑1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart
og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret
kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner
med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde
en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø
og samfunn, jf. § 4‑2 andre ledd.
§ 11‑14 Høring av planforslag
Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens
arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres
i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme
innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av
planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert,
og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også
framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn.
§ 11‑15 Vedtak av kommuneplan
Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret
vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk
av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen,
må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.
Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen,
regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter.
Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages.
§ 11‑16 Innsigelse og vedtak
av departementet
For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder §§ 5‑4
til 5‑6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler
av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av
kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge
og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel
som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse,
oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som
finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller
regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før
departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter
at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan
bli endret.
Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 11‑17 Endring og oppheving
av kommuneplanens arealdel
For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser
som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet
til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens
regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte
myndigheter. Jf. for øvrig § 1‑9.
§ 11‑18 Begrensning i adgangen
til å endre deler av kommuneplanens arealdel
Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn
tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen
ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme
uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen
tolv uker etter at departementet har mottatt planen.
Kapittel 12 Reguleringsplan
§ 12‑1 Reguleringsplan
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser
som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan
for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens
arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring
og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i
forhold til berørte private og offentlige interesser.
For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og
andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20‑1, jf. § 21‑4
for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.
Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg
for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller
vassdragsreguleringsloven.
Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf.
§ 12‑2, eller detaljregulering, jf. § 12‑3.
Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens
arealdel eller som egen planprosess.
Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav
til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av
arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
§ 12‑2 Områderegulering
Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om
slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det
er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel
overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til
områderegulering.
For områderegulering som innebærer vesentlige endringer
av vedtatt kommuneplan gjelder § 4‑2 andre ledd.
§ 12‑3 Detaljregulering
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens
arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.
Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt
reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter
har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende
regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer,
og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet
som tas opp i det private forslaget.
Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk
og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.
Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4‑2 andre ledd.
Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.
§ 12‑4 Rettsvirkning av reguleringsplan
En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området
og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse
av eksisterende tiltak som nevnt i § 1‑6. Planen gjelder fra kommunestyrets
vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12‑13.
Tiltak etter § 1‑6 første ledd, herunder bruksendring etter
§ 31‑2, jf. også § 1‑6 andre ledd, må ikke være i strid med planens
arealformål og bestemmelser.
Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om
tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter § 20‑1 første
ledd bokstav a til m, jf. §§ 20‑2 og 20‑3.
Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene
i kapittel 16.
Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med
bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12‑11, ikke satt i
gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring
av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren
kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor
fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse
for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21‑9 for tiltaket.
§ 12‑5 Arealformål i reguleringsplan
For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål
kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner.
I nødvendig utstrekning angis områder for:
1. bebyggelse og anlegg,
herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål,
kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat
tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse,
idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og
urnelunder,
2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel,
kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for
nærmere angitt teknisk infrastruktur,
3. grønnstruktur,
herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker,
4. Forsvaret,
herunder areal for ulike typer militære formål,
5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift,
samlet eller hver for seg,
herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern,
jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder,
seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens
arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet,
6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,
herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann,
natur- og friluftsområder.
Kongen fastsetter ytterligere underdeling i forskrift.
§ 12‑6 Hensynssoner i reguleringsplan
De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner
til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11‑8 og 11‑10, skal legges til
grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres
i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser
som ivaretar formålet med hensynssonen.
§ 12‑7 Bestemmelser i reguleringsplan
I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser
til arealformål og hensynssoner om følgende forhold:
1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer,
bygninger og anlegg i planområdet,
2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet,
eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme
eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike
hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet,
3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav
til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående
virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for
å forebygge eller begrense forurensning,
4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og
utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø,
sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke-
og uteoppholdsareal,
5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse,
og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det
er hensiktsmessig for spesielle behov,
6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre
kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk
og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur,
7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for
bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning,
8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme
til ny bebyggelse, jf. § 27‑5,
9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor
arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12‑5,
10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak
etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før
tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport
og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler
mv. er tilstrekkelig etablert,
11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller
bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan,
12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen,
samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger
for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser,
ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,
13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike
felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven
§ 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd,
14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller
fellesareal.
§ 12‑8 Oppstart av reguleringsplanarbeid
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer
og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen
enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten
i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og
kan bistå i planarbeidet.
Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart
av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet,
og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere
i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt
naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig
måte underrettes om at planarbeidet tas opp.
Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen
av planområdet angis.
§ 12‑9 Behandling av planprogram
for planer med vesentlige virkninger
For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og
samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4‑1.
Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner
når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering
og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet
plan.
Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart
av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom
minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist
for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. Kommunestyret
kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med
kommunelovens regler.
Ved behandling av planprogrammet kan kommunestyret fastsette
at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig
for en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge-
og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private
og offentlige interesser.
§ 12‑10 Behandling av reguleringsplanforslag
Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme
innsigelse skal være minst seks uker. Reguleringsplaner med retningslinjer
eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger
for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutredning, jf.
§ 4‑2 andre ledd. Konsekvensutredning kan utelates for nærmere bestemte
reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel
eller områderegulering, og hvor virkningene er tilfredsstillende
beskrevet i overordnet plan.
Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre
rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte
berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan
med opplysning om hvor det er tilgjengelig.
Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling
med de merknader som er kommet inn.
For private reguleringsforslag gjelder i tillegg § 12‑11.
§ 12‑11 Behandling av private
reguleringsplanforslag
Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen,
skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen
frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal
fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn
og behandles etter reglene i §§ 12‑9 og 12‑10. Kommunen kan samtidig
fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke
kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved
brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering,
kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.
§ 12‑12 Vedtak av reguleringsplan
Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges
det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til
planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken
betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest
tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret
ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det
kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.
Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre
reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen
er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn
fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret.
Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages,
jf. § 1‑9.
Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og
festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i
planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt
underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om
klageadgangen og frist for klage.
Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis
som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier.
§ 12‑13 Innsigelse og vedtak
av departementet
For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5‑4 til 5‑6.
Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen,
kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen
skal ha rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge
og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen
som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse,
oppheve deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd,
dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan.
Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel.
Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet
treffer vedtak.
Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 12‑14 Endring og oppheving
av reguleringsplan
For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan
gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.
Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak
om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger
innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres
til administrasjonen.
Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte
myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres
av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig
§ 1‑9.
§ 12‑15 Felles behandling av
reguleringsplanforslag og byggesøknad
Dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig
kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag
om reguleringsplan. I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om
varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister
for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes
i egne vedtak.
Kapittel 13 Midlertidig forbud mot tiltak
§ 13‑1 Midlertidig forbud mot
tiltak
Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område
bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring
av eiendom eller tiltak etter § 1‑6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre
planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig
avgjort.
Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første
ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre
planleggingen.
Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse
med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer, jf. §§ 11‑8
bokstav e og 12‑6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller
rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig
over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomføringen
av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte eiendommer.
§ 13‑2 Varighet og frist
Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter
at forbud er nedlagt, faller forbudet bort og tinglyst vedtak etter
§ 13-1 tredje ledd skal slettes. Tidligere innsendte forslag til
oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse
tas straks opp til behandling og avgjørelse. Kommunen kan i tilfelle
fastsette eiendomsgrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og
grad av utnytting.
§ 13‑3 Fristforlengelse
Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak
må treffes innen fristens utløp.
Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme
at berørte grunneiere, straks eller fra et bestemt tidspunkt, gis
rett til å kreve innløsning som om eiendommen – eller den del av
eiendommen som berøres av byggeforbudet – var blitt regulert til offentlig
trafikkområde, friområde, fellesområde eller område angitt til omforming
og fornyelse samt til statens, regionens og kommunens bygninger
og grav- og urnelunder. Bestemmelsene i § 15-2 gis tilsvarende anvendelse.
§ 13‑4 Statlig bygge- og deleforbud
I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6‑3 og 6‑4,
herunder i forbindelse med vurdering av regional planbestemmelse,
og for øvrig når særlige grunner foreligger, kan departementet treffe
vedtak som nevnt i § 13‑1 første ledd. Bestemmelsene i forvaltningsloven
§§ 16 og 27 første og andre ledd gjelder i så fall tilsvarende i
forhold til vedkommende kommune.
V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet
lovverk
Kapittel 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer
etter annet lovverk
§ 14‑1 Virkeområde og formål
Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen
lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
og for nærmere bestemte verneplaner etter naturvernloven.
Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø
og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket
eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke
vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres.
§ 14‑2 Utarbeiding og behandling
av utredningsprogram og konsekvensutredning
For tiltak og planer som omfattes av bestemmelsene, skal
det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket eller planen
utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet.
Forslaget skal gjøre rede for tiltaket, behovet for utredninger
og opplegg for medvirkning. Melding med forslag til program skal
sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet
fastsettes.
Søknad eller planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides
på grunnlag av fastsatt utredningsprogram og sendes på høring og
legges ut til offentlig ettersyn.
§ 14‑3 Hensyntaken til konsekvensutredningen
ved vedtak i saken
Av saksframlegget eller begrunnelsen for vedtak skal det
framgå hvordan virkningene av planforslag eller søknad og innkomne
uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt
ved vedtaket, særlig når det gjelder valg av alternativer. Vedtaket av
søknad eller plan med begrunnelse skal offentliggjøres.
I forbindelse med vedtaket skal det vurderes og i nødvendig
grad stilles vilkår med sikte på å overvåke og avbøte mulige negative
virkninger av vesentlig betydning. Vilkårene skal framgå av vedtaket.
§ 14‑4 Konsekvensutredninger
ved grenseoverskridende virkninger
Dersom tiltak eller planer som behandles etter dette kapitlet
kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en annen stat, skal
ansvarlig myndighet varsle berørte myndigheter i vedkommende stat
og gi anledning til å medvirke i plan- eller utredningsprosessen
etter disse bestemmelser.
§ 14‑5 Kostnader
Kostnadene ved utarbeiding av melding med forslag til utredningsprogram
og konsekvensutredning bæres av forslagsstilleren.
§ 14‑6 Forskrift
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke tiltak
og planer som omfattes av dette kapitlet samt utfyllende bestemmelser
om utredningsprogram og konsekvensutredninger.
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
Kapittel 15 Innløsning og erstatning
§ 15‑1 Grunneierens rett til
å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel
Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i
kommuneplanens arealdel angitt som areal til offentlige trafikkområder,
offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til
statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder,
og eiendommen innen fire år ikke blir regulert eller angitt til
annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve
erstatning etter skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt, hvis
båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende
måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren samme krav når bebyggelsen
er fjernet.
§ 15‑2 Grunneierens rett til
å kreve innløsning ved reguleringsplan
Medfører en reguleringsplan at kommunen, eller annet rettssubjekt
med samtykke av kommunen, etter § 16-2 har rett til å ekspropriere
en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren eller festeren
kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder
grunn som i planen er angitt til offentlige trafikkområder, offentlige
friområder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets
og kommunens bygninger og grav- og urnelunder.
Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter
ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til
at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å nyttes på en,
etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige
forhold regningssvarende måte.
Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år
etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12‑12 fjerde og
femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12‑12 siste ledd.
Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når
bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år
etter dette tidspunkt.
§ 15‑3 Erstatning for tap ved
reguleringsplan
Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense
innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom
blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen
regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn
med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16‑9. Det samme
gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes
til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved
regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale
erstatning etter skjønn i samsvar med naturvernloven §§ 20, 20 b
og 20 c.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre år etter
at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12‑12 fjerde og femte
ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12‑12 siste ledd.
Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme
krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram
senest tre år etter dette tidspunkt.
Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir utarbeidet
og vedtatt av departementet eller av kommunen i medhold av § 6‑4,
skal betales av staten når ikke annet er bestemt.
Når en eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan som
gir den en vesentlig bedre utnytting enn andre eiendommer i området,
og verdien av disse som følge av dette er blitt betydelig forringet,
kan deres eiere eller festere ved skjønn tilkjennes erstatning hos
eieren av den førstnevnte eiendom. Erstatningsbeløpet kan ikke settes
høyere enn den verdiøkning som den bedre utnytting medfører for
vedkommende eiendom, etter fradrag for de refusjonsbeløp som eieren
eller festeren i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold
av bestemmelsene i lovens kapittel 18 som følge av eiendommens utnytting.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre måneder
etter at byggetillatelse er gitt. Eier eller fester av eiendom som
gis bedre utnytting, kan kreve forhåndsskjønn til avgjørelse av
erstatningsspørsmålet når endelig reguleringsplan foreligger. Erstatningsbeløpet
forfaller til betaling når byggearbeider er satt i gang, men tidligst
tre måneder etter at beløpet er endelig fastsatt.
Kapittel 19 Dispensasjon
§ 19‑1 Søknad om dispensasjon
Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes,
skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21‑3. Særskilt varsel
er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig
med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart
ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter
hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale
seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i
§ 1‑8.
§ 19‑2 Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra
bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes
vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse,
blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan
ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal
det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse,
miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer
skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.
Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser
om planer og forbudet i § 1‑8 når en direkte berørt statlig eller regional
myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling
av dispensasjonssaker.
§ 19‑3 Midlertidig dispensasjon
Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for
ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må
søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte,
eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav
det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den
tidligere tilstand.
Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også
eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen
kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere
i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn
til om erklæringen er tinglyst.
§ 19‑4 Dispensasjonsmyndigheten
Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen.
Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige
regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen
eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til
å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak,
midlertidig til regionalt eller statlig organ.
Stortinget.MiddleTier.Business.Services.DocumentImport.InnstXml1.tit[]
Kapittel 34 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser
§ 34‑1 Ikrafttreden – plandelen
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves plan- og bygningsloven av
14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VII‑a.
§ 34‑2 Overgangsbestemmelser
til plandelen
Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden
presentere et dokument med nasjonale forventninger til regional
og kommunal planlegging, jf. § 6‑1.
Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre
og fylkesting skal kommunen utarbeide og vedta kommunal planstrategi
etter § 10‑1 og fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide og
vedta regional planstrategi etter § 7‑1.
Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser
etter plan- og bygningsloven av 1985 § 17‑1 fortsetter å gjelde.
Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter
reglene i denne lov kapittel 6.
Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av
kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de
blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan
etter denne lov.
Begrensning i klageadgangen i § 1‑9 andre ledd andre punktum,
og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5‑5 siste ledd, gjelder
bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov.
Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni
1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for
ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, behandling av søknader,
sanksjoner, mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden.
Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag
for ekspropriasjon innenfor ti‑årsfristen for ekspropriasjon.
Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17‑2 tredje
ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som
er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt
bestemmelser etter § 11‑11 nr. 4, men faller uansett bort etter fire år
fra lovens ikrafttreden.
Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes
av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale
vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3, § 67 nr. 3,
§ 69 nr. 4, § 78 tredje ledd, § 85 tredje ledd og § 91a første ledd
faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen
kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19.
Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og
bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens
ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da
de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov.
For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene
i kapittel VII‑a i gjeldende lov, og hvor planprogram er godkjent,
kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvordan reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 skal
virke sammen med bestemmelser i loven her.
Kapittel 35 Endringer i annet lovverk
§ 35‑1 Endringer i andre lover
– del I
1. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom mv. (industrikonsesjonsloven) skal
§ 13 nr. 7 andre og tredje ledd lyde:
Når konsesjon antas å ville medføre
bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det
pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan
og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplanen etter
nærmere bestemmelser av departementet.
Når konsesjon foranlediger et større inngrep i fjellområder
kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene
til reguleringsplan og i særlige tilfelle arealdelen i
kommuneplanen etter nærmere bestemmelse av departementet.
2. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer
(vassdragsreguleringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Konsesjon etter første ledd kan ikke erstattes
av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg
med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning
som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
§ 5 bokstav c skal lyde:
c. Søknaden skal vedlegges konsekvensutredninger etter
plan- og bygningsloven kapittel 14.
§ 6 nr. 1 første ledd nytt femte, sjette og sjuende punktum
skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4
til 5‑6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om
konsesjon etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett
etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket
etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir
nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter
denne lov.
§ 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde:
Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp
som er påløpt etter at melding er lagt ut til offentlig ettersyn
som bestemt i plan- og bygningsloven § 14‑2 erstattes
grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av
søkeren i den utstrekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes
av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn
om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.
Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves
erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jf.
plan- og bygningsloven § 14‑2. Avgjørelsen treffes av
departementet.
§ 16 nr. 6 skal lyde:
Når ekspropriasjonsskjønn i henhold til en reguleringskonsesjon
ikke er påstevnet innen 1 år fra resolusjonens avgivelse, kan reguleringen
ikke fremmes uten ny konsesjon. Når det finnes ubetenkelig, kan
ny konsesjon i slike tilfeller gis uten at bestemmelsene i § 6 og
i plan- og bygningsloven kapittel 14 kommer til
anvendelse.
3. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjerdelova)
skal § 16 andre ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut til landbruks-,
natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald
av plan- og bygningsloven § 11‑7 nr. 5 eller
er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held
jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6
første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
4. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger (veglova) gjøres
følgende endringer:
§ 29 første ledd første punktum skal
lyde:
Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette
med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel
av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
§ 40 første ledd skal lyde:
Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast
etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter
plan- og bygningsloven.
§ 60 andre ledd første punktum skal lyde:
I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål
samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven
§ 11‑7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern
og i uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. VII
dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten
i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første
punktum eller som eiga sak.
5. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over
framand eigedom (servituttlova) skal § 19 første ledd første punktum
lyde:
I område som er lagde ut til
landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i
medhald av plan- og bygningsloven § 11‑7 nr. 5 eller
er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held
jordskifteretten skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6
første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
6. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven)
skal § 18 nr. 1 første ledd lyde:
Når et arbeid med vern etter
denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner
og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser, spørsmål
om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål
for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen
kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og
bygningsloven og vern etter denne lov.
7. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
(odelslova) skal § 5 lyde:
Når eit område ved reguleringsplan
er lagt ut til utbygging og anlegg, samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur eller grønnstruktur, kan grunn
i området ikkje odlast.
Kongen kan ta avgjerd om at dette og skal gjelde område
som ved reguleringsplan er lagt ut til andre føremål enn dei her
nemnde, bortsett frå landbruksområde.
8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven)
gjøres følgende endringer:
§ 8 siste ledd første og andre punktum
skal lyde:
Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes
for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan
som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende
gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse
og anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven her
har sagt seg enig i arealbruken.
§ 9 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse
ved utarbeiding av reguleringsplan.
§ 22 a nr. 1 skal lyde:
Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf §§ 15, 19
og 20) starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner
og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i fredningsbestemmelser
og spørsmål om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt
planarbeid og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens
og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift
om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og
fredning etter denne lov.
9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
(jordskifteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav h og i skal lyde:
h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved
ulike sams tiltak i og for område for bebyggelse og anlegg
etter § 11‑7 nr. 1 og § 12‑5 nr. 1 i plan- og bygningsloven.
i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av utenlege eigedomstilhøve
som følge av godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven
i område som gjeld:
1. eksisterande område for bebyggelse og anlegg,
2. nytt område for bebyggelse og anlegg.
§ 5 andre ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav h kan berre krevjast
når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om
det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i medhald av plan-
og bygningsloven § 11-8 bokstav e eller § 12‑7 nr. 13 kan
sak etter § 2 første ledd bokstav h likevel krevjast når:
1. eigarane av minst 2/3 av eigedomane
er samde om det og
2. arealet deira utgjer minst 2/3 av det areal
som omfattar:
a. område for bebyggelse og anlegg saman
med
b. areal som i samsvar med plan etter plan- og
bygningsloven skal nyttast til sams tiltak som skal tene området
som er lagt ut til bebyggelse og anlegg.
Kravet kan då omfatte heile eller deler av det samla
arealet.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre krevjast
når eigarane av minst 2/3 av eigedomane som omfattast av
jordskiftesaka er samde om det og arealet deira utgjer
minst 2/3 av arealet innanfor området for bebyggelse og
anlegg som omfattast av jordskiftesaka. Kravet kan då
omfatte heile eller deler av området for bebyggelse og
anlegg.
§ 6 nest siste ledd første punktum skal lyde:
Jordskifteretten sin kompetanse til å halde skjønn etter
denne paragraf er avgrensa til å gjelde for areal som er lagt ut til landbruks-,
natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald
av § 11‑7 nr. 1 i plan- og bygningsloven eller
er regulert til slik bruk eller vern, eller i uregulert område.
10. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2‑1 annet ledd skal lyde:
For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven
kapittel 14 skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.
§ 2‑1 syvende ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum
skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4
til 5‑6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om
konsesjon etter § 3‑1 i denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett
etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket
etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir
nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter
denne lov.
§ 2‑2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av rettslig
bindende planer etter plan- og bygningsloven.
§ 3‑1 nytt tredje ledd skal lyde:
For konsesjonspliktige anlegg for overføring eller
omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning
og bygningstekniske konstruksjoner etter første ledd, gjelder plan-
og bygningsloven § 1‑3 andre ledd.
§ 3‑1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg
med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra
plan- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning
som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
11. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den
kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide en
regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal
samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket.
§ 40 nr. 2 bokstav b andre punktum skal lyde:
Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional
planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum.
12. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
skal § 7‑6 nytt andre, tredje og fjerde ledd lyde:
Myndighetene etter denne
lov og kommunen som plan- og bygningsmyndighet, skal etter forholdene foreta
en samordnet søknadsbehandling.
Konsesjon for tiltak etter denne lov kan ikke
gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven,
Konsesjon til tiltak etter denne lov kan likevel
gis i strid med bindende arealplan etter plan- og bygningsloven
dersom det foreligger samtykke fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet
til ferdigbehandling av søknaden.
13. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:
a) I reguleringsplan er lagt
ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som
med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone,
jf. plan- og bygningsloven § 12-6.
§ 2 første ledd bokstav b skal lyde:
b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt
ut til
1. bebyggelse og anlegg, eller
2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der
grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging
som krev at det ligg føre reguleringsplan før
deling og utbygging kan skje.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan
kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene
i §§ 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av
dei.
14. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
skal § 8 første ledd lyde:
Kommunen kan nekte tillatelse
til seksjonering av boligeiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen
er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan
som bestemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjennomføres
omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter
plan- og bygningsloven § 13‑1.
15. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og
grunnvann (vannressursloven) gjøres følgende endringer:
§ 22 fjerde ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg
med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning
som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
§ 24 Overskriften skal lyde:
§ 24 (offentliggjøring av søknader – innsigelse)
§ 24 nytt tredje ledd skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4
til 5‑6 gjelder så langt de passer for søknader om konsesjon til
kraftproduksjonsanlegg etter denne lov. De samme organer som gis
innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett
på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel
VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse
i konsesjonssaker etter denne lov.
16. I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring
av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) skal § 13 siste ledd
lyde:
Ei grenseendring har ikkje verknad
for kommunale og regionale arealplanar
som er utarbeidde etter reglane i plan- og bygningsloven.
For andre planvedtak kan departementet gi nærmare reglar om verknad
av grenseendringa, mellom anna fristar for revisjon av planvedtaka.
17. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved
erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger
i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan
etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse
og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent
av bygningsmyndighetene.
§ 4 nr. 3 skal lyde:
andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som
i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-,
natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens
arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg.
§ 4 siste ledd skal lyde:
I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten
etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring
i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens
arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller
til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.
Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft
ved forskrift etter § 7 første ledd.
§ 5 nr. 4 første punktum skal lyde:
den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger,
såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller
reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og
eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller
ervervet skjer ved ekspropriasjon.
18. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) gjøres
følgende endringer:
§ 10 sjette ledd andre punktum skal
lyde:
Første punktum gjelder ikke for avhendelse av eiendommer
som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt
til bebyggelse og anlegg i planer etter plan-
og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd.
§ 14 første ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede rettigheter
i eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som
er utlagt til bebyggelse og anlegg i planer etter
plan- og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd.
19. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkellova) skal § 2 første ledd andre punktum lyde:
For sjøområda gjeld lova ut til ei
nautisk mil utanfor grunnlinjene.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen 22. mai 2008
Gunnar Kvassheim |
Terje Aasland |
leder |
ordfører |