Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Regjeringens manglende satsing på sparing,
illustrert ved at vi nå har en negativ sparerate i Norge. Særlig er disse
medlemmer kritiske til at man i så gode tider som nå ikke
klarer å prioritere sparetiltak for ungdom til boligformål. Disse
medlemmer mener at situasjonen på boligmarkedet for ungdom
med begrenset økonomi burde være vel kjent for Regjeringen, og at
spareviljen blant unge burde vært stimulert. Det ville også vært
et bidrag til å dempe personlig forbruk og dermed dempe presset
i økonomien og på renten. Disse medlemmer mener det
årlige sparebeløpet bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale
beløp bør dobles slik at øverste grense blir 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte
bevilgninger med 75 mill. kroner for å øke sparebeløpene i BSU-ordningen
under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor
følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr.
inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige
200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke satsene for BSU uten å få flertall for dette. På bakgrunn
av at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at forskningsinstitutter organisert
som stiftelser og som mottar statlig basisbevilgning, ble fritatt
for formuesskatt fra og med inntektsåret 2008, jf. Innst. O. nr.
1 (2007–2008). Disse medlemmer støttet dette forslaget. Disse
medlemmer mener at fritaket bør gis med tilbakevirkende
kraft fra og med inntektsåret 2001, og viser til begrunnelse for
dette i Dokument nr. 8:64 (2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-36 femte, sjette og syvende ledd gis tilbakevirkende kraft
fom. inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Dokument nr. 8:64 (2007–2008), om fritak for skatt for forskningsinstitutter
som mottar basisbevilgning fra staten, nylig ble behandlet i Stortinget. Disse
medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet under behandlingen
av denne sak argumenterte for og støttet forslag om skattefritak
for forskningsinstitutter. Siden dette forslaget ble nedstemt, ser
ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et
slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at skattefritak bare gjelder formuesskatt
fra og med 2008 og ikke er et generelt skattefritak. Disse medlemmer er
av den oppfatning at skatteloven må endres slik at forskningsaktivitet
heller ikke skal inntektsbeskattes slik praksis har vært de siste
50 årene og viser til begrunnelse for dette i Dokument nr. 8:64
(2007–2008) og Innst. S. nr. 257 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten,
jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets
forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som
hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp
som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående
punktum skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til
instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2001."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har fjernet
skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter
under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et meget stramt arbeidsmarked
hvor det samtidig er høyt sykefravær, fremtrer dette som lite gjennomtenkt,
da en slik ordning vil kunne bidra til å få ansatte raskere tilbake
i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det var Fremskrittspartiet som fikk gjennomslag for at skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under
sykdom og av behandlingsforsikringer ble innført. Disse medlemmer vil
arbeide for at denne ordningen blir gjeninnført. På bakgrunn av
at dette bare er en revidering av budsjettet ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine forslag om økte bevilgninger med 10 mill. kroner for å
gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter
under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til sine forslag om økte bevilgninger med
20 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter under kap. 5501 post 72 i Inst. S. nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore
bedrifter står foran generasjonsskifter i årene som kommer. Disse
medlemmer mener det er viktig at neste generasjon stimuleres
til å videreføre og videreutvikle familiebedriftene, til beste for
ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapingen i samfunnet. Arveavgiften
oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse
medlemmer mener derfor at betaling av arveavgift må utsettes
og kunne nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon
velger å drive videre. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette god næringspolitikk, men også god distriktspolitikk, da
svært mange familieeide bedrifter befinner seg i distrikts-Norge.
Disse medlemmer mener at familieeide bedrifter
bør få en utsettelse med å betale arveavgift i inntil 10 år og samtidig
få en nedsettelse av arveavgiften med en tiendedel for hvert år
bedriften drives videre og fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endringer:
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak
og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller
vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom
arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene,
andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten
anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses
fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er
oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket eller
selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter
regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må
umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst
25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av
om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer
som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet
av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren
eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A
skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A, legges
verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som
ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen
etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som
etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som
omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av
reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som
faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller
utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere
atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller
inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet
til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer
mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette
skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene
i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av
avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert
år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet
punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket
etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår
til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved
død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon
anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen
selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter
reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende
for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes
rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene
i et selskap ved arv eller gave til en ektefelle, arving eller
gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter
denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta
avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder
ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og
gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over
1. juli 2008 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
at arveavgiften bør skjerme de eiendommer som har vært i familiens
eie i generasjoner, og som arvingene ønsker å videreføre. Videre mener disse
medlemmer at bunnfradraget må settes slik at det skjermer
relativt små formuer og gaver fra arv. Disse medlemmer viser
til at man de siste årene stadig har sett oppslag om prisrekorder
på omsetning av både boliger og fritidsboliger i attraktive områder
mange steder i landet. Disse medlemmer viser til
at det sterkt økte prisnivå rammer vanlige mennesker med vanlige
inntekter hardt når man arver en familieeiendom som man ønsker å
beholde, men kanskje ikke greier det på grunn av avgiftsbelastningen.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende
forslag:
"I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres
følgende endring:
Ny § 20 B skal lyde:
§ 20 B. Betalingsutsettelse ved arv og gave av boligeiendom og
fritidsbolig
(1) Ved arv og gave av boligeiendom eller fritidsbolig som nevnt
i henholdsvis skatteloven § 9-3 annet ledd og skatteloven § 9-3
tredje ledd, kan arving etter gavemottaker kreve utsettelse med
betaling av avgift, når arving etter gavemottaker:
a) er giverens eller arvelaterens
livsarving, eller barn av giverens etter arvelaterens livsarving;
og
b) tar boligeiendommen eller fritidsboligen i bruk som
egen bolig eller fritidsbolig uten ugrunnet opphold etter ervervet.
(2) Hvor arving eller gavemottaker også mottar verdier som ikke
faller inn under reglen i første ledd, skal betalingsutsettelsen
gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig
fordeling faller på boligeiendommen eller fritidsboligen. Nettoverdiene
som omfattes av regelen i første ledd og andre nettoverdier beregnes
ved at arvingen eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15,
jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første ledd og bruttoverdiene som faller utenfor.
(3) Betalingsutsettelse for avgift etter denne paragraf, gjelder
inntil arving etter gavemottaker dør, gir bort eller realiserer
hele eller deler av boligeiendommen eller fritidsboligen. Overføres
eiendommen ved dødsfall og en arving som selv har rett til betalingsutsettelse
etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld,
kan vedkommende arving overta avdødes rettigheter og plikter knyttet
til betalingsutsettelsen. Når betalingsutsettelsen opphører, skal
avgiftsbeløpet betales innen tre måneder.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor
rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2008
eller senere."
Disse medlemmer mener generelt at bunnfradragene
i arveavgiftsberegningen har stått uregulert alt for lenge, og ikke
har fulgt verdiutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener
at en økning av bunnfradraget fra det nåværende 250 000 kroner til
500 000 kroner vil redusere noe av etterslepet i regulering. Det
vises til merknad og forslag i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) pkt.
2.5.18.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke bunnfradraget for arveavgift fra 250 000 kroner til 500 000 kroner
uten å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er
en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det
som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:34 (2006–2007) hvor disse medlemmer foreslår
å en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G
og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når
det gjaldt livrente. Disse medlemmer mener at sparingen
er for lav i Norge og vil derfor i fremtidige budsjettbehandlinger
arbeide for at sparestimulerende ordninger blir styrket. På bakgrunn
av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse
medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på
nytt i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at sparingen i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske
land. Stimulering til sparing generelt og pensjonssparing spesielt,
er viktig fordi folk på den måten bidrar til å ta ansvar for eget
liv og fremtid og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Disse
medlemmer mener at Regjeringen går i feil retning ved å
fjerne sparestimulerende tiltak hvor økt sparing kunne bidratt til
dempet press i det private forbruk og gjennom det bidratt til å
dempe presset på renten. Disse medlemmer ønsker at
regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres.
Disse medlemmer viser til sine forslag om økte
bevilgninger med 40 mill. kroner for å gjeninnføre skattefritak
for individuell livrente under kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr.
270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.
§ 4-3 annet ledd oppheves.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16. Livsforsikringspolise.
Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første
ledd, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov 15. desember
2006 nr. 81 del VII) oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil foreslå at utleie av batteri til el-biler
fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten
til disse bilene i forbrukermarkedet. For å stimulere til økt bruk
av el-biler foreslår disse medlemmer at det blir
fritak for merverdiavgift for batteriskifte i og leasing av el-biler.
Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foreslår økte bevilgninger med 2 mill. kroner
for å finansiere slike fritak under kap. 5521 post 70 i Innst. S.
nr. 270 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endring:
§ 16 første ledd nr. 14 nytt annet punktum skal lyde:
Fritaket omfatter også utleie av batteri til kjøretøy, og batteriskifte
i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) om å snu om på
dagens praksis hvor gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale
byområder ikke fordelsbeskattes, mens arbeidsgivers dekning av kollektivreiser
for sine arbeidstakere til/fra jobb ikke blir det. Det er en praksis
som ikke kan forsvares verken fra et miljømessig eller fordelingspolitisk
ståsted. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative reviderte budsjett har lagt inn midler til å
kunne ta bort fordelsbeskatning av arbeidsgivers dekning av arbeidsreiser med
kollektivtrafikk når årskostnaden ved dette overstiger reisefradraget.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn og dekning av
kostnad til kollektivtransport på arbeidsreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at selvstendige næringsdrivende fra
og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
av økt trygdeavgift for den samme gruppen. Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer gikk imot denne økte trygdepremien i sine
alternative statsbudsjett for 2008
Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig
næringsdrivende gis samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. En
rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter når det gjelder omsorg for egne barn og sykdom under
svangerskap. En likestilling av disse rettighetene vil også legge
bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen
arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig
næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved sykdom under
svangerskap og omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger
og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden
i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer
som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener
at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette
for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
at selvstendig næringsdrivende i tillegg til de rettigheter som
er gjeldende fra 1. juli 2008, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst. dekning av sykepenger
under svangerskap (inntil 6 G).
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G).
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil
6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre foreslår økte bevilgninger med 48 mill. kroner for å
reversere økte trygdeavgifter for selvstendig næringsdrivende under
kap. 5700 post 71 og samlet 10,8 mill kroner for å bedre sosiale
rettigheter under kap. 2650 postene 71 og 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering
til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke
sykepenger med 100 pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og
sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har
omsorg for barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte
fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn
med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret
fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn
til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende
den aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra
1. dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder
ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert
prosent som ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter
bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. oktober
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget nylig har behandlet Dokument 8:52 (2007–2008)
om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende,
og disse medlemmer der gikk inn for å pålegge Regjeringen å utrede
et slikt fradrag. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer, og
mener at antallet fradrag må begrenses og at fradrag som bare er
knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og
etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store
bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike
årsaker finnes en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter
til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens
det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette,
må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går
til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreiser dette seg
om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning
det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette
medlem foreslår derfor en rett til å gi selvstendig næringsdrivende
mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang
som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette
medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om
å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende
for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.
Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig
for Finansdepartementet å beregne de økonomiske konsekvensene av
forslaget. Sjablonmessig foreslår Venstre derfor å øke bevilgninger
med 50 mill. kroner for å innføre en rett til et slikt fradrag under
kap. 5501 post 72 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008).
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Dokument nr. 8:122 (2007–2008), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen om gjennomgang
av skattemessige avskrivningssatser, nylig er fremmet og skal behandles
endelig høsten 2008. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme forslag om forbedrede avskrivningssatser i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe
c (vogntog, varebil mv.) avskrives med inntil 20 pst. Disse
medlemmer viser til at det nå generelt er gode tider i norsk
næringsliv, og at det da er viktig å stimulere næringslivet og særlig
de transportavhengige bransjer til nyinvesteringer som kan gi bedrifter
økt lønnsomhet og samfunnet miljøgevinster.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssatsen
i saldogruppe c økes til 25 pst. og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Vogntog, varebiler m.v. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at det er stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer, samtidig
som frafallet i videregående skole er for stort og en del ungdom
også har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener det vil stimulere bedriftenes interesse
for å ta inn ungdom til opplæring hvis man reduserer arbeidsgiveravgiften
for lærlinger.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-2 sjette ledd skal lyde:
Det skal betales arbeidsgiveravgift med halv sats av lønn og
annen godtgjørelse til lærlinger, jf. opplæringslova § 4-1 første
ledd første punktum.
Nåværende § 23-2 sjette til trettende ledd blir syvende til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
1. juli 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo
å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner uten
å få gjennomslag for dette. På bakgrunn av at dette bare er en revidering
av budsjettet ser ikke disse medlemmer det som naturlig
å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige
organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig
verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har
vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til
frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator
for mer frivillighet. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Regjeringen siden den tiltrådte, ikke har funnet råd til å øke
fradraget med en eneste krone. Dette medlem foreslår
at dette fradraget skal økes fra 12 000 til 18 000 kroner.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med
til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er viktig med stimuleringstiltak for å få flere i denne aldersgruppen
til å jobbe. Dette medlem mener at et direkte skattefradrag for
arbeidstakere i disse aldersgrupper vil være et virkningsfullt
tiltak. Dette medlem vil peke på at en ordning med
direkte skattefradrag for personer i aldersgruppen 62 til 63 år
under forutsetning av at man ikke mottar pensjon eller trygd i tillegg
til lønnsinntekt, vil være et virkningsfullt tiltak for å få flere fra
denne aldersgruppen i arbeid.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere som er 62 eller 63
år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år.
Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter
som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som
skattlegges som personinntekt etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen fjernet taket på hvor
mye den enkelte pensjonist mellom 67 og 68 år kan tjene før pensjonen
blir redusert i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Disse
medlemmer er imidlertid forundret over at Regjeringen ikke
samtidig fjernet avkortingen for pensjonister mellom 68 og 70 år.
Med dagens regler kan pensjonister over 68 år bare tjene 2 G
før pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist
tjener utover dette beløpet blir pensjonen avkortet med 40 øre.
Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 2 G kan bli
opp mot 80–90 pst. Det sier seg selv at med slike skattesatser vil
mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe noen år til,
likevel velge å tre ut av arbeidslivet pga. at man vil ha svært
lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år ekstra. Med dagens arbeidsmarked
tror disse medlemmer at en fullstendig fjerning av
taket på 2 G vil bety at langt flere pensjonister over 68 år ønsker
å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet
som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon, men registrerer
at Regjeringen er av en annen oppfatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer
følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endring:
§ 19-6 skal lyde:
§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag
av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året
han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter,
regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen
innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som
er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det
poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år
først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres pga.
pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet både i sitt alternative budsjett for 2008
og i Dokument nr. 8:68 (2007–2008) foreslo å også fjerne avkortningen for
pensjonister mellom 68 og 70 år uten å få gjennomslag for dette.
På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet ser
ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et
slikt forslag på nytt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at løftene om å fjerne avkortingen bør oppfylles i inneværende budsjettår.
Samtidig legges til grunn at NAV vil måtte trenge noen tid for å
kunne gjennomføre dette på en forsvarlig måte. Dette medlem foreslår
derfor at virkningsdatoen for en slik fjerning av avkortingen for
68- og 69-åringene settes til 1. oktober 2008.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 19-4 annet og tredje ledd oppheves.
§ 19-6 annet, tredje og fjerde ledd oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med 1. oktober
2008."