Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert 10.oktober
2008 med spørsmål til Ot.prp. nr. 55 (2007-2008).
Familie- og kulturkomiteen har gjennom flere henvendelser fått
signaler om at begrepet "gratisaviser" kan være uklart, og at ordningen
etter den nye bestemmelsen i § 17 kan misforstås. Det stilles blant annet
spørsmål om hvorvidt det er tilsiktet at gratisaviser og gratis
fulldistribusjon av andre aviser skal behandles ulikt. Komiteen
ber om en kommentar, og en eventuell presisering av dette.
Gratis distribusjon av abonnementsaviser (eks. Aftenposten)
eller andre aviser som det normalt kreves betaling for (betalingsaviser)
til ikke-abonnenter er av Forbrukerombudet regnet som reklame for
avisen og omfattes av markedsføringsloven § 2c, slik at merke med
"nei takk" til uadressert reklame skal respekteres.
Gratisaviser (eks. Avis1) anses ikke
som uadressert reklame etter markedsføringsloven § 2c første ledd,
dersom andelen redaksjonelt stoff ikke er ubetydelig i forhold til
andelen reklame i avisen. I forarbeidene (Ot. prp. nr. 62 1999-2000)
framgår det at vurderingen av om en gratisavis skal anses som uadressert
reklame også vil bero på om avisen er åpen for meningsytringer (leserinnlegg,
debatter osv.)
I forslag til ny markedsføringslov § 17 foreslås det innføring
av en ny separat reservasjonsrett mot gratisaviser. Dette innebærer
to merkeordninger, et merke for "nei takk til uadressert reklame"
og et annet for "nei takk til gratisaviser". Det vil med dette forslaget
være mulig å reservere seg mot uadressert reklame, men samtidig
motta gratisaviser, og omvendt. Gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser
skal fortsatt anses som reklame.
Begrunnelsen for forslaget om innføring av reservasjonsrett også
for gratisaviser er hensynet til forbrukerne. Det bør være opp til
den enkelte å avgjøre hva man vil motta i postkassen og på dørmatta.
Det er etter gjeldende rett ikke mulig å reservere seg mot gratisavisene,
og mange forbrukere blir dermed påtvunget produkter de ikke ønsker.
Forslaget vil innebære en likebehandling av gratisaviser og betalingsaviser
på den måten at det skal være mulig å reservere seg mot begge, men
etter forslaget faller de i to forskjellige kategorier (i praksis
to ulike merker).
Jeg ser at begrepet "gratisaviser" kan misforstås idet forbruker
kan tro at det også omfatter distribusjon av gratiseksemplarer av
aviser det vanligvis betales for. Ordningen etter den nye bestemmelsen
i § 17 dermed kan bli problematisk å forstå for forbrukerne. Forbrukere
som bare har reservert seg mot uadressert reklame vil motta gratisaviser
(Avis1), men ikke gratis utgave av for eksempel Aftenposten, mens
de som har reservert seg mot gratisaviser ( og ikke mot uadressert
reklame) fortsatt vil motta gratis utgaver av Aftenposten ( som
anses som reklame).
En løsning som kan være enklere å forstå enn den som er foreslått
i proposisjonen, og som ivaretar hensynet til forbrukerne, er at
ett merke omfatter både det som i dag er definert som gratisaviser
(Avis1) og i tillegg gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser,
og at disse kategoriene får fellesbetegnelsen gratis
aviser. Da blir gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser
koblet av ordningen "nei takk til uadressert reklame". Forbrukerne
som kun har satt opp dette merket vil motta avisene. For å gi tilfredsstillende
vern av forbrukerne må en slik ordning suppleres med mulighet til
å reservere seg mot "gratis aviser". For å unngå både uadressert
reklame og gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser samt
gratisaviser, må man reservere seg med begge merkene.
Utdeling av gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser
vil imidlertid fortsatt anses som markedsføring etter
loven, slik at for eksempel aggressiv (pågående) eller villedende
markedsføring av disse ved utdeling av gratis aviser på gata er
omfattet av lovens bestemmelser om god handelspraksis. Dette må presiseres
uttrykkelig i motivene.
En måte å utforme ordningen med ett felles merke for gratisaviser
og gratisutgaver av abonnementsaviser/betalingsaviser på er å endre
forslaget i § 17 om levering av uadressert reklame og gratisaviser, slik
at bestemmelsens første punktum lyder:
"I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å gi en
formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame eller gratis aviser til forbrukere som klart har
tilkjennegitt at de motsetter seg dette."