I St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo
Regjeringen blant annet at dagens folketrygdytelser rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skulle erstattes med
en ny tidsbegrenset inntektssikring. Det ble også foreslått at det
skulle tas i bruk systematiske arbeidsevnevurderinger som redskap
og metode for å avklare brukerens behov for arbeidsrettet bistand. Det
vises for øvrig til Innst. S. nr. 148 (2006–2007).
Det legges i proposisjonen fram forslag til endringer i:
lov 28. februar 1997 om folketrygd
(folketrygdloven)
lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner
lov 12. mars 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv.
lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
(samordningsloven)
lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger
for avtalefestet pensjon
lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven)
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
lov 4. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
lov 4. april 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven)
lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet (forsikringsloven)
lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
Endringene i folketrygdloven gjelder i hovedsak innføring av
en ny midlertidig folketrygdytelse, arbeidsavklaringspenger, nytt
kapittel 11. Det foreslås videre at § 14-6 endres slik at arbeidsavklaringspenger
inngår i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. Det foreslås også
en ny § 14 a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven om rett til
arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan, og som følge av dette at
arbeidsmarkedsloven § 11 om rett til behovsvurderinger oppheves.
Forslagene om endringer i andre lover følger som en konsekvens
av at ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad foreslås opphevet og erstattet med arbeidsavklaringspenger.
Forslagene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser.
Det foreslås at dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger
og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig folketrygdytelse
– arbeidsavklaringspenger. Dette er en oppfølging av St.meld. nr.
9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering. Forslaget legger til
rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed
for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet
aktivitet. Det skal dessuten bli tydeligere for mottakerne hvilke rettigheter
og plikter de har.
Det foreslås at arbeidsavklaringspenger og stønader til dekning
av ekstrautgifter som følger av gjennomføringen av arbeidsrettede
tiltak (tilleggsstønader), skal kunne gis til personer som er mellom
18 og 67 år som har forutgående medlemskap i folketrygden og opphold
i Norge. Det foreslås videre at ytelsene skal kunne gis til personer
som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne
nedsatt i en slik grad at de hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende
arbeid. Forutsetningen er at personen skal ha behov for bistand
for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han
eller hun kan utføre. Det skal dessuten gå fram av loven at alle
som mottar ytelsene, har plikt til å bidra aktivt i prosessen med
å komme i arbeid.
Det foreslås at det skal kunne gis stønad til dekning av ekstrautgifter
til bøker og undervisningsmateriell, daglige reiseutgifter, hjemreiser,
flytting, barnetilsyn og boutgifter. Stønader til arbeidstrening, fadder
og skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr foreslås videreført
som arbeidsmarkedstjenester i forskrift med hjemmel i arbeidsmarkedsloven.
Det foreslås videre at det skal være et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger
at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Ytelsen skal som
hovedregel kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig
aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men allikevel ikke lenger
enn fire år. Det skal dessuten ved innvilgelse av ytelsen fastsettes
tidspunkter der Arbeids- og velferdsetaten sammen med mottakeren
skal vurdere hvorvidt den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede
progresjonen i forhold til å komme i arbeid, og at disse tidspunktene
skal kalles oppfølgingstidspunkter. Ytelsen skal i henhold til forslaget
beregnes på grunnlag av mottakers pensjonsgivende inntekt året før
evnen til å utføre et inntektsgivende arbeid ble nedsatt med minst
halvparten, eller ut fra et gjennomsnitt av den pensjonsgivende
inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom
dette gir et høyere grunnlag. Det foreslås at ytelsen skal utgjøre
66 pst. av beregningsgrunnlaget, og at minste årlige ytelse som
hovedregel skal være 1,97 G, men 2,44 G for unge uføre. Det skal
videre kunne gis et barnetillegg etter fast sats per barn per dag
til mottakere som forsørger barn. Ytelsen skal etter forslaget reduseres
mot arbeidede timer i inntektsgivende arbeid. Mottaker skal dessuten
som hovedregel melde fra om arbeidet tid ved bruk av meldekort,
og ytelsen skal utbetales etterskuddsvis hver 14. dag. Det foreslås
dessuten at ytelsen skal gi opptjeningsrett til foreldrepenger.
Det foreslås at uførepensjon etter foretakspensjonsloven begynner
å løpe tolv måneder etter at inntektsevnen ble redusert. Det foreslås
videre at det gis hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift.
Det foreslås videre at alle som ønsker eller trenger bistand
for å komme i arbeid, skal ha rett til å få vurdert sitt bistandsbehov.
Brukeren skal få en skriftlig vurdering av sine muligheter for å
komme i arbeid, behov for bistand og målet for og retningen på den
eventuelle bistanden. Brukeren skal kunne klage på vurderingen.
Det foreslås dessuten at brukeren skal delta i utformingen av en
konkret plan (aktivitetsplan) for hvordan vedkommende gjennom ulike tiltak,
behandlingsopplegg, egenaktivitet mv. skal komme i arbeid.
Det foreslås at saker hvor mottaker fylte vilkårene for en av
de eksisterende ytelsene og krav om ytelse er satt fram når det
nye regelverket trer i kraft, skal anses som overgangssaker ut vedtaksperioden,
men at overgangsperioden uansett ikke skal vare lenger enn til 31. desember
2011.
Departementet sendte 13. desember 2007 på høring et forslag om
å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger),
og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger
og aktivitetsplaner. Høringsfristen ble satt til 13. mars 2008.
Det vises til proposisjonens kapittel 9 for merknader til de
enkelte bestemmelsene, samt kapittel 8 for nærmere redegjørelse
av konsekvenser for enkeltmennesker, samfunn, offentlig økonomi
og forvaltning herunder:
Opptjeningsrett til foreldrepenger
Beskatning av arbeidsavklaringspenger
Endringer i retten til oppsatt uførepensjon fra Statens
Pensjonskasse
Endringer i foretakspensjonsloven
Endringer i annen lovgivning som følge av at rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger,
blant annet:
Nytt kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger
Lovbestemmelser der dagens ytelser må tas bort
Lovbestemmelser der arbeidsavklaringspenger må tas inn
Lovhenvisninger med referanser til prosessen mottaker er
i
Lovteknisk justering i folketrygdloven § 8-21 fjerde ledd
Retting av inkurie i dagpengeregelverket.
Når det gjelder bakgrunnen for lovforslaget vises det til kapittel
2 i proposisjonen. Her redegjøres det nærmere for NAV-reformen,
samt Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2006–2007). Hovedmålet var
å legge fram forslag til strategier og tiltak for å styrke inkluderingen
i arbeidslivet av personer i yrkesaktiv alder som har problemer
med å få innpass i arbeidslivet, eller som er i ferd med å falle
ut av det. Hovedgrepene i meldingen inkluderer etablering av kvalifiseringsprogrammet,
en mer fleksibel og samordnet bruk av etatens tiltak og virkemidler,
etablering av en mer systematisk prosess for samhandling mellom
bruker og etat (behovs- og arbeidsevnevurderinger) samt etablering
av en enklere og mer arbeidsrettet, midlertidig inntektssikringsordning.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) sluttet arbeids-
og sosialkomiteens flertall seg til Regjeringens forslag, jf. Innst.
S. nr. 148 (2006–2007).
Proposisjonen følger opp dette ved blant annet å foreslå at rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal erstattes av
en ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygdloven og at det skal
tas i bruk systematiske arbeidsevnevurderinger som redskap og metode
for å avklare brukerens behov for arbeidsrettet bistand.
Det er i dag en rekke ytelser som dekker midlertidig tap i inntekt
som skyldes helseproblemer. Hovedformålet om å sikre midlertidig
inntektsbortfall løses i hovedsak innenfor de ulike ordningene.
Mange av inntektssikringsordningene er imidlertid både komplekse
og ressurskrevende å administrere. Det finnes ytelser som i mange
tilfeller avløser hverandre i tid. Selv om en del av ulikhetene
i dagens livsoppholdsytelser er velbegrunnede, er andre ulikheter
mer utilsiktede.
Dagens regelverk har i praksis ført til at oppfølging og tiltak
i for liten grad har vært bestemt av mottakers behov. Det er viktig
at regelverket utformes slik at etatens oppmerksomhet og ressurser
i større grad rettes mot oppfølgingsarbeidet og at ressurser frigjøres
fra administrative rutiner.
Søkelyset har vært rettet mot vedkommendes begrensninger, fremfor
mot den enkeltes ressurser og hva som skal til for å kunne komme
i arbeid.
Det går fram av St.meld. nr. 9 (2006–2007) at når en tar hensyn
til samspillet mellom livsoppholdsytelser, tilleggsytelser og skattesystem
på kort sikt, kan den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor
å motta trygd isolert sett være liten, spesielt for de med lave
og middels inntekter. De ulike ytelsene i kombinasjon med skattesystemet
bør utformes slik at det alltid lønner seg for den enkelte å være
i inntektsgivende arbeid framfor å motta ulike former for offentlige
velferdsytelser.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) understreket Stortinget
betydningen av å utvikle en arbeidsevnevurdering som metodikk og
at dette gis høy prioritet i en tidlig fase av gjennomføringen av NAV-reformen.
Stortinget støttet forslaget om en ny ytelse i folketrygden, der
formålet er forenkling og vridning av ressursbruken fra regelverksbehandling til
aktive tiltak for brukerne. Komiteen understreket betydningen av
å ha et oversiktlig system med tydelige rettigheter og plikter,
tidlig avklaring av arbeids- og funksjonsevne, avklaring av brukerens
muligheter på arbeidsmarkedet og av hvilken bistand personen trenger
for å komme i arbeid. Intensjonen med den nye ordningen er å ha
fokus på den enkeltes muligheter for arbeid og frigjøring av administrative
ressurser, jf. Innst. S. nr. 148 (2006–2007).
Forslaget om arbeidsavklaringspenger må ses i sammenheng med
utviklingen i sykmeldingsreglene. Med virkning fra 1. mars 2007
er det trådt i kraft regler som i større grad skal bidra til avklaring
av arbeidsevnen tidlig i sykepengefasen, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006–2007)
Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging
for og oppfølging av sykmeldte mv.), samt Innst. O. nr. 29 (2006–2007).
Mer aktivitetsorienterte tiltak skal sikres både gjennom raskere
utforming av oppfølgingsplaner og innføring av dialogmøter.
Forslaget om arbeidsavklaringspenger må videre ses i sammenheng
med oppfølgingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak
av alderspensjon i folketrygden og NOU 2007:4 Ny uførestønad og
ny alderspensjon til uføre (Uførepensjonsutvalget).
Departementet arbeider nå med å følge opp forslagene i høringsrunden
til Uførepensjonsutvalgets innstilling. Det tas sikte på å fremme
en odelstingsproposisjon i løpet av våren 2009. Det er viktig å
se de ulike elementene i ordningene i sammenheng, samt sikre at
en eventuell overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføreytelse
fungerer på en hensiktsmessig måte. Iverksettingstidspunktene vil
være forskjellige.
Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen avholdt komiteen
27. oktober 2008 åpen høring hvor følgende deltok:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Velferdsalliansen/EAPN (European Anti Poverty Network) Norway
samt Batteriet/Kirkens Bymisjon.
Norges Handikapforbund.
I forbindelse med komiteens behandling av lovproposisjonen mottok
komiteen kopi av brev fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje
Andersen av 28. november 2008 til Stortingets presidentskap vedrørende
rettebrev til Ot.prp. nr. 4 (2008–2009). Brevet følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Anita
Orlund, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at hovedmålene
for NAV-reformen er flere i arbeid og færre på stønad, enklere for
brukerne og hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og
effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Komiteen viser
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid,
velferd og inkludering, hvor det ble foreslått å erstatte dagens
rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad
med en midlertidig inntektssikring, Innst. S. nr. 148 (2006–2007).
Komiteen viser til rettebrev fra
arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen av 28. november
2008 til Stortingets presidentskap vedrørende Ot.prp. nr. 4 (2008–2009). Komiteen viser i denne forbindelse til
at endringene i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a
er ivaretatt i forbindelse med Odelstingets behandling av Ot.prp.
nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer,
jf. Innst. O. nr. 1 (2008–2009). De foreslåtte endringene blir derfor
ikke tatt opp i denne innstillingen.
Komiteen støtter at hensikten med
å innføre arbeidsavklaringspenger er å legge til rette for tidligere
og tettere oppfølging av mottakeren og dermed bidra til at flere
skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Komiteen viser videre til at det skal
bli tydeligere for mottakerne hvilke rettigheter og plikter de har.
Komiteen viser til at alle som henvender
seg til et NAV-kontor skal ha rett til å få vurdert sin arbeidsevne
og sine bistandsbehov. Komiteen legger
vekt på at brukeren skal kunne delta i utforming av en aktivitetsplan,
som skal være en konkret plan for hvordan vedkommende skal kunne
komme i arbeid.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til
at Regjeringen foreslår å kalle denne midlertidige inntektssikringen
for arbeidsavklaringspenger. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at den
nye sammenslåtte ytelsen skal hete arbeidsavklaringspenger. Kreftforeningen
uttaler:
" …navnet er kronglete, langt og med overdrevent fokus
på arbeid som mål, uavhengig av utgangssituasjonen".
NHO peker på at en ikke taper arbeidslinjen av syne fordi en
tar bort "arbeid" i navnet.
Disse medlemmer støtter de høringsuttalelser
som mener at navnet bør være avklaringspenger. Dette er et lettere
navn som tar hensyn til dem som klart har fått en skade eller sykdom
hvor arbeid er umulig eller svært langt unna. Det bør ikke være
navnet på stønaden som er avgjørende for hvor godt man lykkes i
å få folk tilbake i arbeidslivet, men NAV-kontorenes innsats og
virkemidler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal uttrykket "arbeidsavklaringspenger"
endres til "avklaringspenger":
navnet på kapittelet
sjuende, åttende og tiende strekpunkt i innholdsfortegnelsen
§ 1-1 første ledd
§ 11-4 annet ledd
§ 11-9 første ledd
§ 11-10 annet ledd
§ 11-11 første ledd
§ 11-12 tredje ledd første og annet punktum
§ 11-13 overskriften og alle ledd i paragrafen
§ 11-14 overskriften og alle ledd i paragrafen
§ 11-15 overskriften, første, tredje og fjerde ledd
§ 11-16 overskriften, første ledd, tredje ledd tredje punktum,
fjerde ledd første punktum og femte ledd
§ 11-17
§ 11-18, overskriften, første, annet, fjerde, femte og sjette
ledd
§ 11-19 overskriften og alle ledd
§ 11-20 overskriften, første ledd og annet ledd bokstav
c
§ 11-21 overskriften, første ledd første punktum, annet
og tredje ledd
§ 11-22, overskriften, første ledd og annet ledd første
punktum
§ 11-12 første ledd første punktum, annet og tredje ledd
§ 11-24 alle ledd
§ 11-25 første ledd
§ 11-26, overskriften, første ledd bokstav b, annet ledd
§ 2-6 annet ledd første punktum
§ 2-9 første ledd bokstav b
§ 3-26 tredje ledd bokstav e
§ 4-24 annet ledd bokstav b
§ 4-25 første ledd bokstav b
§ 4-48 annet ledd
§ 13-2 annet ledd sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen
§ 14-6 tredje ledd
§ 15-9 tredje ledd
16-8 tredje ledd
§ 17-8 fjerde ledd
§ 21-10 tredje ledd
§ 22-8 første ledd første punktum
§ 22-10 sjuende ledd
§ 22-12 tredje ledd
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b
Det samme må gjøres i følgende andre lovbestemmelser:
Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner
§ 23 nr. 1 tredje ledd, annet og tredje
punktum
§ 23 nr. 1 sjette ledd, annet og tredje punktum
Lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
Lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
§ 11 nr. 4 første og annet ledd
§ 12 nr. 3 fjerde ledd annet og tredje punktum
§ 19 nr. 1 tredje ledd annet og tredje punktum
Lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger
for avtalefestet pensjon
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Lov 10. juni 2005 nr. 44 om lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven)