Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser i proposisjonen til
lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) og forarbeida til lova i Ot.prp. nr.
75 (2006–2007). Departementet legg no fram forslag til eit tillegg
til denne lova: Kapittel 13 om særlige regler for utlendinger som
omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen) og Konvensjon om oppretting av Det europeiske Frihandelsforbund
(EFTA-konvensjonen). Departementet foreslår også ein heimel for
å kunne setje i verk forpliktingane etter direktiv 2004/38/EF heilt
eller delvis innafor gjeldande utlendingslov, lov 24. juni 1988
nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
og rettingar i gjeldande utlendingslov § 37 om identifisering. For
å kunne skilje mellom dei to utlendingslovene, vil dei her bli omtalte
som 2008-lova og 1988-lova.
24. oktober 2007 sende departementet eit forslag til særlege
reglar for utlendingar som er omfatta av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen,
på høyring. I proposisjonen er det gjort greie for innhaldet i høyringsfråsegnene.
Prinsippa i EØS-avtalen artikkel 1 om fri personmobilitet omfatter
retten til innreise, opphald og arbeid i eit anna medlemsland for
borgarar av eit EØS-land og familiemedlemmene deira. Innafor utlendingsretten
er det først og fremst prinsippa om fri mobilitet for arbeidstakarar
og ytarar og mottakarar av tenester som er sentrale, men også fri
etableringsrett er viktig.
Prinsippa i EØS-avtalen og nærmare reglar om dei fire fridommane
må sjåast i samanheng med dei grunnleggjande formåla og prinsippa
i avtalen. Proporsjonalitetsprinsippet krev eit rimeleg forhold
mellom det målet ein ønskjer å nå, og dei midla som blir tekne i
bruk for å nå dette målet. Ikkje-diskrimineringsprinsippet forbyr
forskjellsbehandling av borgarar frå dei ulike EØS-landa på grunnlag
av nasjonalitet.
I tillegg til EØS-avtalen er også EFTA-konvensjonen, som vart
revidert i 1999, viktig for utlendingsregelverket og reglane om
fri personmobilitet. På grunn av at Island, Liechtenstein og Noreg
er medlemmer i EØS, har den reviderte EFTA-konvensjonen først og
fremst verknad for forholdet mellom desse landa og Sveits.
Den nordiske avtalen om ein felles arbeidsmarknad av 22. mai
1954 mellom Danmark, Finland, Noreg og Sverige og seinare også Island
inneber at det generelle kravet i 1988-lova om arbeids- og opphaldsløyve
ikkje gjeld nordiske borgarar. Ved inngåinga av EØS-avtalen vart
det teke atterhald om ei vidareføring av ordningane for nordiske
statsborgarar. Dei er også førte vidare i 2008-lova.
Direktivet gjeld retten til å kunne ferdast fritt for EØS-borgarar
og familiemedlemmene deira. Det samlar og erstattar tidlegare forordningar
og direktiv på området.
Direktivet samlar og erstattar i det alt vesentlegaste fleire
rettsakter om at personar kan ferdast fritt. I tillegg blir mykje
av den rettsutviklinga som er skjedd gjennom fortolkingane til EF-domstolen,
regelfesta. Direktivet klargjer EØS-retten og inneber også nokre
materielle endringar og administrative forenklingar, særleg om retten
til innreise og opphald.
EØS-komiteen vedtok 7. desember 2007 å innlemme direktiv 2004/38/EF
i EØS-avtalen, jf. avgjerd nr. 158/2007 forutsett at Stortinget
samtykka i det.
St.prp. nr. 42 (2007–2008) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 158/2007 er no behandla i Stortinget som gav sitt
samtykke 23. mai 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger Løite, Arild Stokkan-Grande
og Karin Yrvin, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra
Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og
fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Ot.prp. nr. 72 (2007–2008)
foreslår hvordan direktiv 2004/38/EF kan gjennomføres i norsk rett. Flertallet viser
til at direktivet opphever og endrer en rekke rettsakter knyttet
til innreise og opphold. Flertallet viser til at
Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) kommer som en oppfølging av komiteens
arbeid i forbindelse med resten av utlendingsloven i Innst. O. nr.
42 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), der forhold knyttet
til EØS-borgere ikke ble drøftet. Flertallet viser
til at Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) også har relevans i forhold til
tjenestedirektivet og tjenestemobilitet for EØS-borgere og tredjelandsborgere,
og flertallet vil i den forbindelse vise til de respektive
partiers merknader i Innst. O. nr. 24 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr.
7 (2007–2008) om offentlige anskaffelser.
Flertallet viser til at departementet legger til grunn
at det ikke ligger noen folkerettslig plikt til å inkludere sveitsiske
borgere i forslaget, siden EØS-avtalen ikke gjelder for Sveits. Flertallet viser
til at Sveits skal ha en folkeavstemning våren 2009 om landet skal
påta seg pliktene som følger av direktivet, og flertallet støtter
at sveitsere gjennom forskrift får de samme rettighetene som gjelder
for andre EØS-borgere. Flertallet mener det er riktig
med en positiv tilnærming til Sveits i denne sammenheng, blant annet
fordi Norge og Sveits kan ha felles interesser overfor EU.
Flertallet har en positiv holdning til arbeidsinnvandring
fra både nye og gamle EU-land.
Flertallet viser til brev til komiteen fra statsråd
Dag Terje Andersen av 28. november 2008 og 8. desember 2008. Brevene
er vedlagt innstillingen. Flertallet er kjent med
at EF-domstolens avgjørelse i "Metock-saken" har skapt reaksjoner
i flere land. Flertallet er videre kjent med at saken
følges opp ved at EU-kommisjonen nå vil utarbeide retningslinjer
for hvordan direktivet skal tolkes. Retningslinjene ventes å bli
lagt frem i juni 2009.
Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå en presisering
av forskriftshjemmelen i § 110 femte ledd første punktum for eventuelle
justeringer/restriksjoner som følge av kommisjonens retningslinjer for
tolkning av direktivet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere om det er behov
for regelendringer for å unngå misbruk av EØS-avtalens bestemmelser,
og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Flertallet mener
det er viktig å sikre at det er det norske regelverket som ligger
til grunn i slike saker også fremover.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 110 femte ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere bestemmelse i forskrift, herunder om hvem
som omfattes av annet ledd, at også andre familiemedlemmer enn utlendinger
som nevnt i tredje ledd, helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene
i dette kapittelet og om kravet til varig tilknytning og dokumentasjon
som nevnt i tredje ledd bokstav b."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, støtter
i utgangspunktet intensjonen i direktiv 2004/38/EF, men vil samtidig
vise til at Metock-dommen har avdekket et utilsiktet smutthull som
kan benyttes av tredjelandsborgere for å omgå nasjonale familieinnvandringsregler
innenfor EU/EØS. Disse medlemmer viser til at denne
dommen ikke er omtalt i Ot.prp. nr. 72 (2007–2008), og at en samlet
komité i to omganger derfor har sendt brev til arbeids- og inkluderingsminister
Dag Terje Andersen for å få klarlagt konsekvensene og prosessen
fremover. Disse medlemmer påpeker at det i svarene
kommer frem at Regjeringen heller ikke kjenner de endelige konsekvensene
av Metock-dommen, men at de uansett ønsker å få implementert direktivet
så fort som mulig. Disse medlemmer påpeker at dette
i beste fall er uansvarlig.
Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for Metock-dommen
er at Irland hadde gitt avslag på oppholdstillatelse til fire tredjelandsborgere
som hadde inngått ekteskap med unionsborgere bosatt i Irland. I
motsetning til irsk høyesteretts vurdering, fastslo EF-domstolen
at dette var i strid med direktiv 2004/38/EF. De fire tredjelandsborgerne
hadde tidligere søkt asyl i Irland, fått avslag på sine asylsøknader,
og deretter giftet seg med henholdsvis to briter, en tysker og en
polakk, hvorav alle fire unionsborgere oppholdt seg i Irland. Disse
medlemmer viser til at dommen setter nasjonale familiegjenforeningsregler
i EU/EØS ut av spill, og derfor har også ti EU-land protestert høylytt
mot dommen, blant andre Tyskland, Storbritannia, Nederland, Hellas,
Finland og Tsjekkia.
Disse medlemmer viser til at Metock-dommen undergraver
flere av Regjeringens 13 nye såkalte asyltiltak, samt gjeldende
norsk familieinnvandringspolitikk, herunder forsørgerkravet. Disse medlemmer vil
også påpeke at dommen undergraver de effektive tiltakene i Fremskrittspartiets eget
utkast til utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), blant
annet 24-årsgrense og tilknytningskrav i forbindelse med familiegjenforening.
Disse medlemmer håper EU rydder opp i grensedragningen
mellom nasjonal familiegjenforeningslovgivning og oppholdsrett etter
direktiv 2004/38/EF, men vil ikke være med på å vedta paragrafer
i norsk utlendingslov som man per dags dato ikke kjenner virkningen
av. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen har
avvist Danmarks ønske om å endre direktivet. Disse medlemmer ønsker derfor
å sende saken i retur til Regjeringen, slik at Regjeringen får utredet
både Metock-dommens konsekvenser for norsk innvandringspolitikk,
samt EUs nye retningslinjer for fortolkning av direktivet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Ot.prp. nr. 72 (2007–2008) sendes tilbake til Regjeringen."
Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen
ikke vil utrede konsekvensene av Metock-dommen, og vil stemme imot
Regjeringens forslag dersom disse medlemmers utsettelsesforslag ikke
får flertall.