12.1 Sammendrag

Det kan etter forslaget § 27-5 fortsatt kreves tilknytning til fjernvarmeanlegg. Departementets forslag om dette viderefører Bygningslovutvalgets forslag. Tilknytning kan kreves av kommunen, men beslutningen om tilknytningsplikt skjer gjennom planvedtak i stedet for vedtekt. Tilknytningsplikt kan som etter gjeldende lov, bare fastsettes for konsesjonsbehandlede fjernvarmeanlegg. En eventuell utvidet adgang til å kreve tilknytning, for eksempel slik at tilknytning kan kreves utenfor konsesjonsområde, må etter departementets mening vurderes bredere. Utvidet adgang må blant annet ta hensyn til reglene i energiloven kapittel 5 om tilknytningsplikt til andre fjernvarmeanlegg, leveringsplikt, regulering av pris og regler om nedleggelse av fjernvarmeanlegg. Departementet foreslår imidlertid en ny forskriftshjemmel til bestemmelsen, § 27-6, som kan brukes for å presisere tilknytningsplikten. Departementet innfører også en ny lovregel foreslått av Bygningslovutvalget, som gir kommunen mulighet for å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg hvis tiltakets energiløsning er mer miljøvennlig.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets forslag om å gi kommunene myndighet til å kunne kreve tilknytning til fjernvarmeanlegg, samt å gi unntak fra kravet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har registrert at norske bygg står for omtrent 40 prosent av energibruken i Norge. Å redusere energibruken i bygg er derfor et viktig energi-, miljø- og klimapolitisk mål. Bruk av fjernvarme i Norge er nesten fordoblet de siste ti årene, men utgjør en relativt liten del av den totale oppvarmingen. Flertallet mener at tilknytningskravet til fjernvarme gir mulighet for miljøvennlige alternativer til blant annet bruk av fossile brensler. Bruk av fjernvarme er et viktig satsingsområde i arbeidet med å redusere elektrisitetsbruken i bygg. Flertallet understreker at tilknytningsplikten vil bidra til å styrke infrastruktur for bruk av fjernvarme i nye bygg.

Komiteen mener at kommunen kan velge om et unntak fra tilknytningsplikten skal kunne gjelde hele tiltaket eller deler av det. Komiteen viser til at i proposisjonens forslag til lovtekst er adgangen til å gjøre unntak ikke spesifisert, men kravet vil vanligvis rette seg mot det enkelte tiltak, vanligvis et enkelt bygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at kommunen også kan gjøre unntak for større grupper bygg, for eksempel et boligfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiltakshaver skal kunne kreve seg unntatt fra tilknytningsplikt der han kan vise til at dette medfører vesentlige merkostnader for ham både investeringsmessig og ved daglig drift, uten at tilknytning kan dokumenteres å være vesentlig mer miljøvennlig enn den alternative oppvarmingskilden. Disse medlemmer mener at bevisbyrden for at fjernvarme er vesentlig mer miljøvennlig til enhver tid må påhvile den som pålegger tilknytning.

Disse medlemmer mener lønnsomhetsberegning skal baseres på de reelle energiteknologiske alternativer utbygger står overfor. Disse medlemmer viser til at man ved tilknytning til fjernvarme blir knyttet til en monopolist og forutsetter at brukerens kostnader på fjernvarme ikke overstiger kostnadene ved elektrisk oppvarming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at kommunene i vurderinger rundt unntak fra tilknytningsplikten legger særlig vekt på om unntaket kan få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener videre at unntak må gjøres konkret for hvert enkelt tiltak, og ikke samlet for boligfelt eller andre større grupper bygg, for å hindre at driftsgrunnlaget for fjernvarmeanlegg undergraves.

Komiteen mener at unntaket for en del av et bygg kan sikre at andre deler kan bygges med større energieffektivitet.

Komiteen foreslår å endre ordlyden i § 27 andre ledd slik at det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternative løsninger vil være bedre for miljøet enn tilknytning. Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet tilsier unntak, f.eks. fordi bygget er oppført som passivhus. Også forhold utenfor byggverket, som tilknytning til et nærvarmeanlegg for nabolaget, vil kunne tas hensyn til.

Komiteen mener at det ved vurderingen av om en løsning er miljømessig bedre også skal tas hensyn til kostnadene for løsningen, selv om prosjektøkonomiske betraktninger ikke ligger innenfor en språklig forståelse av bedre miljømessig løsning.

Komiteen viser til at konsekvensene av å ta hensyn til prosjektøkonomien vil avhenge av hvordan man definerer "kostnadene for løsningen". Hvis det siktes til kostnadene ved oppføringen av byggverket – altså differansen mellom å bruke fjernvarme og andre varmekilder – vil dette undergrave tilknytningsplikten, særlig hvis det på noen måte skal forutsettes en plikt for kommunen til å bruke unntaksbestemmelsen. Dette vil igjen kunne være svært negativt for utbygging av fjernvarmeanlegg. Dette er ikke komiteens mening. Når komiteen også ønsker å legge vekt på prosjektøkonomien, bygger dette på:

• Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten.

• Utgangspunktet skal være at unntaket vil gi en miljømessig bedre løsning for tiltaket.

• Kommunen kan legge vekt på en vurdering av energiløsningens økonomiske betydning i byggets livsløp.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

"§ 27-5 andre ledd skal lyde:

Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning."