Til Odelstinget
Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for øvrig riksvegnett
(øvrige riksveger og øvrige riksvegferjeforbindelser) i det vesentligste
skal overføres til fylkeskommunene, i Oslo kommunen, fra iverksettelse av
forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale
fortrinn - regional framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007).
Det er lagt til grunn at vegadministrasjonen vil bestå som i
dag med blant annet en felles statlig vegadministrasjon på regionalt
nivå for riks- og fylkesveger. Det vil også være aktuelt å styrke
den fylkeskommunale administrasjonen.
Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 24. oktober 2008 Ot.prp.
nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen). Proposisjonen var en
oppfølging av St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional
framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Det ble her ikke fremmet
forslag om lovendringer på Samferdselsdepartementets område.
Proposisjonen som Regjeringen nå legger fram, Ot.prp. nr. 68
(2008–2009), inneholder omtale av og forslag til nødvendige lovendringer
innenfor vegsektoren som er nødvendige med bakgrunn i forvaltningsreformen,
og er avgrenset til det.
Det foreslås en lov om overføring av rettigheter og forpliktelser
og endringer i vegloven og vegtrafikkloven.
Departementet viser til at proposisjonen omhandler gjennomføring
av forvaltningsreformen, og overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene
og Oslo kommune. Bakgrunnen for dette er et ønske om å legge til
rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene.
Samtidig er det viktig å sikre trafikantenes og næringslivets
krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap
til vegnettet. Departementet mener reformen både vil styrke det
regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet.
Det vil fortsatt være et statlig ansvar, gjennom overføring av
tilstrekkelige økonomiske ressurser, å gjøre fylkeskommunene i stand
til å bygge, drifte og vedlikeholde et vegnett som er effektivt
og sikkert.
Høringsopplegget i saken er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen
Innholdet i proposisjonen bygger i stor grad på de to høringsnotater,
men saken fremmes som én lov. Det er redegjort for høringsinstansenes
synspunkter i tilknytning til de enkelte hovedspørsmålene, jf. proposisjonen.
I Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) uttales det at fylkeskommunen
og Oslo kommune overtar fra staten ansvaret for det vesentligste
av øvrig riksvegnett med den standard det har og tilhørende rettigheter
og forpliktelser slik de er på overtakelsestidspunktet. Samferdselsdepartementet
legger dette til grunn.
Overføringen av ansvar for øvrige riksveger og opptak av fylkesveg
og kommunal veg til riksveg reiser problemstillinger knyttet til
hvorledes ny vegmyndighet kan tre inn i tidligere vegholders ulike rettsforhold.
I den forbindelse oppstår det spørsmål om ny vegmyndighets inntreden
i rettsforholdene er avhengig av bestemmelser i lov eller om de
rettslige posisjonene kan overføres på annet vis. Av hensyn til trafikantenes
sikkerhet og samfunnssikkerhet generelt, må det sikres at entreprenører
og andre leverandører ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte
kontrakter med mer, ved omklassifiseringen. I tilfeller der det
er tvist eller annen uenighet om en leveranse, skal leveransen gå
uforstyrret etter byggherrens anvisning på vanlig måte inntil tvisten
er avgjort.
Regjeringen fremmer med Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) forslag til
lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifiseringen
av veg etter veglov § 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen.
Omklassifiseringen av riksveger til fylkesveger (og kommunale
veger) innebærer omfattende overføringer av rettigheter og plikter
mellom staten og fylkeskommunen og Oslo kommune.
For at det ikke skal oppstå tvil om de respektive vegmyndigheters
og andre berørtes plikt og ansvar ved omklassifisering av vegnettet,
foreslås det i proposisjonen lovregler som regulerer overgangsspørsmål
knyttet til forvaltningsreformen.
Dagens lovverk anses ikke tilstrekkelig til å sikre en effektiv
og likeartet overføring av statens rettigheter og forpliktelser
til fylkeskommunene, og til Oslo kommune ved selve overføringen.
Det anses heller ikke tilstrekkelig til å sikre likeartet behandling
av tredjeperson
Samferdselsdepartementet foreslår disse forholdene regulert i
en lov om overføring av rettigheter og plikter fra staten til fylkeskommunen,
og i Oslo til kommunen. Det foreslås også tilsvarende regler om overføringen
av rettigheter og plikter til staten ved statens opptak av fylkesveg
og kommunal veg til riksveg.
Samferdselsdepartementet mener det er nødvendig for å sikre en
reell overføring av myndighet, at både rettigheter og plikter i
størst mulig grad overføres med endelig virkning fra reformens ikrafttredelse.
Omklassifiseringen innebærer også overføring av betalingsansvar
for kostnader som ikke er betalt ved reformens ikrafttreden. På
grunn av at fylkeskommunene og Oslo kommune følger anordningsprinsippet
i sin regnskapsføring og staten kontantprinsippet, er det nødvendig
med en overgangsordning knyttet til selve regnskapsavslutningen
ved reformens ikrafttreden. Dette vil bli nærmere omtalt i Kommuneproposisjonen
for 2010.
De kontrakter som helt eller delvis er aktuelle for overføring
fra staten til fylkeskommunene representerer i sum meget store beløp.
Mange kontrakter løper over flere år. Både funksjonskontrakter,
kontrakter med rederier om ferjedrift og andre kontrakter kan være
felleskontrakter der stamveg, øvrig riksveg og fylkesveg inngår.
Samferdselsdepartementet er klar over at lovreguleringen ikke
vil løse alle spørsmål. Det vil i ettertid kunne oppstå tvil og
uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller
delvis. Det er derfor etter anbefaling fra Regjeringsadvokaten tatt
inn et forslag i § 2 fjerde ledd i overføringsloven om at Kongen
kan avgjøre spørsmålet der staten og fylkeskommunen/kommunen er
uenige om dette.
Samferdselsdepartementet fremmer i samme lov forslag til endringer
i veglov 21. juni 1963 nr. 23 og vegtrafikklov 18. juni 1965 nr.
4.
Det offentlige vegnettet er tredelt og består av riksveger, fylkesveger
og kommunale veger, jf. vegloven §§ 1 og 2. Staten er vegmyndighet
for riksveger mens fylkeskommunen er vegmyndighet for fylkesveger
og kommunen for kommunale veger, jf. vegloven § 9. Deler av riksvegnettet
er i dag pekt ut som stamveger, jf. vegloven § 2 annet ledd.
Det er ikke fylkesvegnett i Oslo. De øvrige riksvegene Oslo kommune
får ansvaret for, skal benevnes kommunal veg og vil bli et kommunalt
ansvar.
Det øvrige riksvegnettet som skal overføres til fylkeskommene
skal benevnes fylkesveg i likhet med de vegene som er fylkesveger
i dag. Stamvegnettet og den delen av øvrig riksvegnett som staten
fortsatt skal ha ansvaret for, skal benevnes riksveg. Begrepet stamveg
blir dermed overflødig og foreslås tatt ut av lovteksten.
Som en følge av forvaltningsreformen vil dagens øvrige riksvegnett
i det vesentligste bli overført til fylkeskommunene og Oslo kommune.
Øvrige riksveger er riksveg som ikke er stamveg. Stortinget har lagt
til grunn at fylkeskommunene overtar vegnettet vederlagsfritt, med
den standard det har på overtakelsestidspunktet, og med tilhørende
rettigheter og forpliktelser, jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009).
Samferdselsdepartementet ser det som nødvendig og mest hensiktsmessig
å gi en egen overgangsbestemmelse for omklassifisering av vegnettet
ved gjennomføring av forvaltningsreformen, og foreslår en slik bestemmelse
inntatt i vegloven § 62 nytt tredje ledd.
Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger på regionalt
nivå, hører under Vegdirektoratet i riksvegsaker mens den hører
under fylkeskommunen i fylkesvegsaker, jf. vegloven § 10.
Samferdselsdepartementet anbefaler at man ikke endrer klagebestemmelsene
i vegloven § 11 første ledd. Det betyr at fylkeskommunen, og i Oslo
kommunen, blir klageinstans for enkeltvedtak knyttet til øvrig riksvegnett
som overføres.
Fylkesmannens myndighet som klageorgan for avkjørselssaker på
riksveg, opprettholdes. Det innebærer at fylkeskommunen fortsatt
vil avgjøre klager i avkjørselssaker på fylkesvegnettet.
For å kunne nå målene med en god standard på det fylkeskommunale
vegnettet, er det aktuelt å gi enkelte nasjonale føringer. Departementet
vil vurdere om det er nødvendig å gi nasjonale føringer om minstestandard
for tiltak ved utbygging og vedlikehold av vegnettet, samt minstestandard
ved drift av vegnettet.
Etter Samferdselsdepartementets syn må ikke omklassifiseringen
av øvrige riksveger til fylkesveg eller kommunal veg føre til at
kravet til sikkerhet i tunnelene på de omklassifiserte vegene reduseres. Departementet
legger derfor til grunn at kravene i tunnelsikkerhetsforskriften
skal fortsette å gjelde for de omklassifiserte tunnelene.
Departementet anser det nødvendig at bruer og andre bærende konstruksjoner
på fylkesvegnettet prosjekteres, bygges og forvaltes i henhold til
en nasjonal standard. Departementet anser at Vegdirektoratet gjennom
forskrift etter vegloven skal kunne gi nødvendige regler og ha myndighet
til delegering, gi dispensasjoner mv.
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for nasjonale føringer
om krav til ferjemateriell i fylkesvegsamband med bakgrunn i regelverket
etter yrkestransportlova, på et senere tidspunkt. Departementet
viser til at fylkeskommunene vil måtte tre inn i de kontrakter som
staten har etablert for de ferjeruter som overføres ved gjennomføringen
av reformen. Disse kontraktene vil i seg selv legge bindinger på standarder
knyttet til tjenesten, herunder ferjemateriellet.
Staten skal fortsatt ha ansvar for Nasjonal transportplan, overordnet
og generell vegplanlegging knyttet til riksvegnettet, oppfølging
av statlig ansvar i fylkeskommunal og kommunal planlegging etter plan-
og bygningsloven og andre nasjonale oppgaver knyttet til generell
vegplanlegging.
Staten skal fortsatt ivareta statlige interesser knyttet til
ulike "pakker" på samferdselssiden som finansieres med bompenger.
Bompengesaker skal fortsatt behandles av Stortinget og staten vil
ha ansvar for å ivareta nasjonale oppgaver i disse sakene også i det
forberedende arbeidet.
Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger (regionvegsjefen)
hører i dag inn under Vegdirektoratet i riksvegsaker og andre statlige
oppgaver, mens den hører inn under fylkeskommunen i fylkesvegsaker.
Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Ot.prp.
nr. 10 (2008–2009) legges det opp til at det ikke gjøres endringer
i organiseringen av Statens vegvesen, og at vegadministrasjonen
vil bestå som i dag med en felles statlig vegadministrasjon.
Regjeringen vil i kommuneproposisjonen våren 2009 komme nærmere
tilbake til innholdet i felles vegadministrasjon og kostnadene knyttet
til denne.
Andre områder det kan være aktuelt å gi nasjonale føringer for,
er turistveger, vernede veger, ferjekaier og ferjer. Samferdselsdepartementet
legger derfor til grunn at vegloven § 13 videreføres. Departementet
foreslår videre en presisering av forskriftshjemmelen i vegloven
§ 16 og en ny forskriftshjemmel i § 62, slik at det innføres tilstrekkelige
hjemler for departementet til å gi forskrifter om nasjonale føringer.
Vegloven inneholder ikke tilstrekkelig klargjøring av hvem som
har ansvar for eventuelle feil begått av ansatte i felles vegadministrasjon.
Det foreslås derfor en ny bestemmelse i vegloven § 10 som presiserer
at arbeidsgiveransvaret etter skadeerstatningsloven § 2-1 for ansatte
ved regionvegkontorene når de utfører arbeid som gjelder fylkesveger,
skal ligge hos fylkeskommunen. Det er særlig av hensyn til skadelidte
at dette foreslås regulert.
Forslaget til endringer i vegloven innebærer bl.a. utvidelse
av byggegrenser langs fylkesveger fra 15 til 50 meter som er gjeldende
byggegrense for riksveger, jf. forslag til nye bestemmelser i § 29.
Vegtrafikkloven gjelder all trafikk med motorvogn. Loven med
tilhørende omfattende forskriftsverk gir bestemmelser blant annet
om trafikk, kjøretøy og fører av kjøretøy. Vegtrafikklovgivningen
berøres bare i liten grad av de endringer som følger av forvaltningsreformen,
da trafikant- og kjøretøyområdet skal forbli statlig som del av
Statens vegvesen og gjeldende regelverk forutsettes videreført på
dette området, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009).
Forslaget til ny bestemmelse i vegtrafikkloven § 40a gir departementet
hjemmel til å gi forskrifter som pålegger fylkeskommunen, i Oslo
kommunen, å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet.
Slike forskrifter må følges av økonomiske rammer som setter fylkeskommunene
i stand til å løse oppgaver tilfredsstillende.
Det er et betydelig antall løpende kontrakter på øvrig riksveg
hvor ansvaret vil bli overført til fylkeskommunene, og Oslo kommune.
Dette gjelder blant annet kontrakter om anleggsarbeider (utbyggingskontrakter),
funksjonskontrakter (drift og vedlikehold), kontrakter med rederier
om ferjedrift, asfaltkontrakter og kontrakter for vegoppmerking.
Samlet kontraktsportefølje knyttet til vegnettet som omklassifiseres,
representerer store verdier.
Det løper 107 funksjonskontrakter for drift av riks- og fylkesveg
med en samlet årlig omsetning på omlag 2 mrd. kroner i 2009- priser.
En del funksjonskontrakter løper ut og vil bli erstattet med nye
i løpet av 2009. Alle funksjonskontraktene løper ved iverksettelse
av reformen.
For ferjedriften skjer det nå uavhengig av forvaltningsreformen
et regimeskifte. Alle ferjeforbindelser skal være konkurranseutsatt
i løpet av 2009. Fra og med 1. januar 2012 vil alle forbindelsene
være tilknyttet på kontrakt innenfor det nye regimet.
Ved iverksettelse av reformen vil alle 95 riksvegferjeforbindelsene
((stamvegnett (17) og øvrig riksvegnett (78)) være konkurranseutsatt,
men for en rekke av forbindelsene vil anbudsavgjørelsen ikke være klar.
Ved iverksettelse av reformen overføres statens rettigheter og
forpliktelser for de 78 riksvegforbindelsene til fylkeskommunene.
Rammetilskuddsordningen for ferjedriften vil bli omtalt i Kommuneproposisjonen
for 2010. Det samme gjelder dagens budsjettering av tilskudd til
riksvegferjedriften og den budsjettmessige håndteringen av overføring
av rettigheter og forpliktelser.
For de øvrige forbindelsene overføres de rettigheter og forpliktelse
som staten har i henhold til de inngåtte kontrakter.
Fylkeskommunen vil bli ansvarlig rettssubjekt i et større antall
avtaler, tvister og andre fylkesvegsaker enn i dag, med mulig behov
for en viss styrking av sin kompetanse for å behandle klager, følge
opp tvistemål med mer.
Det bemerkes at overføringen av ansvar fra staten til fylkeskommunene,
i Oslo kommunen, ikke vil svekke dekningsmuligheten for medkontrahenter
eller andre rettighets- og fordringshavere.
Forvaltningsreformen medfører at fylkeskommunene og Oslo kommune
overtar ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett. Dette
innebærer at midler som staten i dag bruker på oppgaver til dette vegnettet,
trekkes ut av riksvegbudsjettet.
Finansiering gjennom rammetilskuddet gir fylkeskommunene et betydelig
handlingsrom til å håndtere utfordringer og behov i eget fylke i
tråd med målene for reformen.
Det er behov for midler til drift, vedlikehold og investeringer
til prioriterte oppgaver også på det nye fylkesvegnettet. De økonomiske
rammene for dette vil bli avklart i Kommuneproposisjonen.
Samferdselsdepartementet antar at antall klagesaker samlet for
øvrig riksvegnett som omklassifiseres, ikke vil endre seg som følge
av omklassifiseringen av vegnettet.
Forslaget til endring av vegtrafikkloven § 40 a vil ikke i seg
selv medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Forskrifter
gitt med hjemmel i § 40 a vil derimot kunne medføre både økonomiske, administrative
og andre konsekvenser for fylkeskommunene og Oslo kommune, avhengig
av de oppgaver som pålegges. Kostnadene ved gjennomføring av disse
vil måtte dekkes gjennom rammetilskuddet.
Overføring av ansvaret for øvrig riksvegnett og styrking av fylkeskommunene
som regionale plan- og utviklingsaktører, vil utløse behov for heving
av fylkenes kompetanse på enkelte områder. Samferdselsdepartementet
forutsetter at staten og fylkeskommunene i sitt arbeid effektivt
utnytter mulighetene som ligger i den felles statlige vegadministrasjonen.
I Innst. S. nr. 166 (2006–2007) har Stortinget understreket viktigheten
av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå
på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle
regionene. For å nå disse målene er det aktuelt å gi enkelte statlige
føringer. Departementet legger opp til at det vil bli gitt økonomisk
kompensasjon dersom statlige føringer medfører økte utgifter for
fylkeskommunene.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at arbeidet med statlige
føringer best vil la seg gjennomføre som en prosess hvor man først
tilpasser gjeldende forskrifter til vegloven og vegtrafikkloven
til ny ansvarsdeling. Dette bør i størst mulig grad være på plass
til reformen trer i kraft.
Det antas at statens ansvar for de kommunale vegene og fylkesvegene
som tas opp som riksveg, ikke vil medføre økte kostnader utover
normale utbedrings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader.
Fylkeskommunen skal imidlertid få sterkere innvirkning på lokaliseringen
av trafikkstasjoner. I praksis vil dette bety at fylkeskommunene
skal gis adgang til å uttale seg i saker som angår lokalisering
av trafikkstasjoner og at uttalelsen skal tillegges vekt i statens
beslutning om lokalisering.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen,
Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,
lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker
og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland,
fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og
fra Venstre, Borghild Tenden, har merket seg at Regjeringen
i proposisjonen legger frem forslag om lovendringer i vegsektoren
for å gjennomføre forvaltningsreformen. Komiteen har merket
seg at Regjeringen gjør det gjennom en egen lov om overføring av
rettigheter og forpliktelser og gjennom endringer i vegloven og
vegtrafikkloven.
Komiteen har merket seg at forvaltningsreformen
medfører overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene og til
Oslo kommune, og at bakgrunnen for dette tiltaket er ønske om å
legge til rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen,
og med dei endringar gitt i brev frå Samferdselsdepartementet datert
7. mai 2009.
Fleirtalet viser til at enkeltsaker
om omklassifisering av vegstrekningar blir behandla etter vegloven
§ 3 og § 7. Omklassifiseringa i samband med forvaltningsreforma
er langt meir omfattande, og krev ei anna tilnærming.
Fleirtalet viser til at det i St.prp.
nr. 72 (2008–2009) Om nokre saker på Samferdselsdepartementet sitt
område, blir gjort framlegg om at store delar av det øvrige riksvegnettet
med tilhøyrande gang- og sykkelvegar blir omklassifisert til fylkesveg,
i Oslo kommunal veg. Dette skjer med heimel i vegloven § 62 tredje
ledd. Med heimel i same lov gjer Samferdselsdepartementet framlegg
om at nokre vegstrekningar på det øvrige riksvegnettet blir vidareførte
som riksvegar.
Fleirtalet viser også til St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2008–2009), der Regjeringa
omtalar forvaltningsreforma og føremålet med denne.
Fleirtalet viser til vegloven § 29
fjerde ledd som omhandlar den adgangen fylkeskommunane har til å
gje dispensasjon for bygging inntil 15 meter frå fylkesveg på enkelte
strekningar, jf. elles vegloven § 29 andre ledd første punktum.
Vidare viser fleirtalet til vegloven
§ 30 der fylkeskommunane kan gje dispensasjon ned til 0 meter. Fleirtalet meiner desse reglane vil sikre
den nødvendige fleksibiliteten og handlefridomen.
Fleirtalet vil understreke at det
er staten sitt ansvar gjennom inntektssystemet å gjere fylka i stand til
å handtere oppgåvene sine på ein god måte.
Fleirtalet viser til at det i St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2020–2019, blir gjort
framlegg om ei rentekompensasjonsordning på 2 mrd. kroner årleg
som fylkeskommunane og Oslo kommune kan søkje om midlar frå. Fleirtalet viser vidare til at rassikringspotten
er auka til 1 mrd. kroner, og at 50 pst av denne går til fylkeskommunane.
Fleirtalet viser til Kommuneproposisjonen 2010
som vart lagt fram 15. mai 2009, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009),
og der Regjeringa gjer greie for kva som er tenkt om dei økonomiske
overføringane til fylkeskommunane knytt til forvaltningsreforma.
Utover ei vidareført ramme til dei øvrige riksvegane frå 2009 ligg
det framlegg om ei auke på 1 mrd. kroner knytt til at fylkeskommunane
skal ta over størstedelen av det øvrige riksvegnettet.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at med opplegget i Kommuneproposisjonen 2010 vil dette kunne
bidra til at fylkeskommunane raskare vil kunne ta att etterslepet
på dei vegane som frå nyttår 2010 blir fylkesvegar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til følgende tekst i kapittel 1 i proposisjonen:
"Samtidig er det viktig å sikre trafikantenes og næringslivets
krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap
til vegnettet. Departementet mener reformen både vil styrke det
regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede
vegnettet. Det vil fortsatt være et statlig ansvar, gjennom overføring
av tilstrekkelige økonomiske ressurser, å gjøre fylkeskommunene
i stand til å bygge, drifte og vedlikeholde et vegnett som er effektivt
og sikkert."
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens overbevisning
om at denne reformen vil føre til en bedre utvikling av det samlede
vegnettet i Norge. Etter disse medlemmers oppfatning
innebærer overføring av riksveg til landets fylker og til Oslo kommune
en nedklassifisering av landets nasjonale vegnett. Disse
medlemmer anser at den foreslåtte overføringen vil svekke
og ikke styrke trafikantenes mulighet for å få effektive, sikre
og miljøvennlige veger på tvers av ulike forvaltningsnivåers eierskap
til vegnettet.
Disse medlemmer mener at en slik
nedklassifisering av hele 17 150 km statlig veg, vil medføre ytterligere
svekket vegstandard på et vegnett som lenge har vært preget av mangelfull
kapasitet og manglende vedlikehold. Disse
medlemmer peker på at dagens øvrige riksvegnett har et omfattende vedlikeholdsetterslep
og omfatter en rekke nye prosjekter. Disse
medlemmer peker på at det ikke på noen måte er avklart hvilken
fremtidig finansiering dette vegnettet vil få, og om det vil sikre
nødvendig utbygging og mulighet til å fjerne vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
– som mener at "reformen både vil styrke det regionale nivå samt
bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet", likevel
er usikker på om dette vil holde når det gjelder tunneler, bruer
(5 800 bruer følger med overføringen) og ferjer (av 95 riksveiferjesamband
flyttes hele 78 til fylkeskommunene). Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til en felles
vegadministrasjon uten at dette er avklart, og at overføringen likevel
vil føre til behov for å styrke administrative funksjoner i fylkeskommunene. Disse medlemmer kan vanskelig se dette annerledes
enn at det kreves mer administrasjon for å håndtere totalt samme
antall vegkilometer, tunneler, bruer og ferjer.
Disse medlemmer har også merket seg
at forslag til endring i vegloven blant annet innebærer at fylkeskommunen
samt Oslo kommune får et betydelig økt ansvar for tilretteleggelse
for alle trafikantgrupper, samt en større og langt mer aktiv rolle
i trafikksikkerhetsarbeidet.
Disse medlemmer har merket seg lovforslagets
§ 29 andre ledd:
"Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg
og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg. For gang- og sykkelveg
er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg).
Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer av føresegnene
i tredje, fjerde og femte ledd. Avstanden skal reknast frå midtlina
i høvevis kjørebana, eller gang- og sykkelvegen. Har vegen åtskilde
kjørebaner, eller er det tvil om kva som bør reknast for midtline,
avgjer vegstyremakta kva line avstanden skal reknast frå."
Endringen innebærer etter disse medlemmers oppfatning
en betydelig innskrenking av eiendomsretten til dem som har eiendommer
langs eksisterende fylkesveier, og kan få store negative konsekvenser
Disse medlemmer har merket seg de
mange høringsinstansenes syn slik det er referert i proposisjonens
kapittel 5, og der det fremkommer en rekke innsigelser, påpekninger
og krav knyttet til forvaltningsreformen.
Disse medlemmer viser bl.a. til følgende:
”Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og de organisasjonene
som sluttet seg til uttalelsen, er i motsetning til fylkeskommunene
positive til minstestandarder for infrastruktur og trafikksikkerhet.
OFV går imot at vegene skal overtas i den stand de er, og mener
at reformen bør utsettes i påvente av økonomiske rammebetingelser,
statlige føringer og avklaring mht. et uavhengig vegtilsyn. Dersom
reformen gjennomføres nå, anser OFV lovendringene for å være i strid
med veglovens formålsparagraf.
Trygg Trafikk mener
i likhet med OFV at saken bør utsettes. Trygg Trafikk er positiv
til ordningen med felles vegadministrasjon."
"Maskinentreprenørenes
Forbund (MEF) mener det er uheldig at §§ 3 og 7 i vegloven ikke
følges ved gjennomføring av reformen. MEF vil på det sterkeste tilrå
at det blir innført nasjonale føringer om minstestandarder."
"Transportbedriftenes
Landsforening (TL) støtter også at det innføres hjemmel for minstestandard for
drift og vedlikehold, samt hjemmel til å gi pålegg om å utarbeide
og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Nasjonale føringer må også
omfatte kollektivtransporten på veg. Når det gjelder felles vegadministrasjon,
mener TL det er viktig å hindre unødig kostnadskrevende dobbelbyråkrati.
Vegadministrasjonen må tilpasses størrelsen på de fylkeskommunale
organisasjonene. TL støtter ikke at de respektive vegmyndighetene
skal dekke utgiftene med å samle og oppdatere dataene til for eksempel
vegtrafikksentralene og nasjonale dataregistre. TL mener videre
at det må legges føringer og gis retningslinjer som hindrer vegholder
å pålegge kollektivtrafikken såkalte anløpsutgifter på offentlig
veg."
"Logistikk- og transportindustriens landsforening
(LTL) påpeker viktigheten av at landets vegnett holder en minstestandard,
av hensyn til en effektiv framføring av gods og personer. LTL ser
problemet med oppfølging av nasjonale føringer uten å gripe inn
i fylkeskommunenes selvråderett. LTL uttrykker bekymring for ujevn
standard som ikke bare vil bidra til mindre effektiv, men også mindre
miljøvennlig godsframføring."
Disse medlemmer viser videre til
følgende uttalelser:
"Norges Lastebileier-forbund (NLF) slutter seg ikke
til intensjonene bak forvaltningsreformen, og at vegene skal overføres
i den stand de er. Nasjonale føringer må defineres og gjøres gjeldende
før fylkene overtar ansvaret. Det må følge tilstrekkelige økonomiske
ressurser med overføringen. NLFgår også imot tilsidesettelsen av
vegloven § 7."
"Rederienes Landsforening (RF) mener
systemet med utlysninger av pakker av samband bør videreføres, og
at et likt regime for kontraktsinngåelse benyttes. Dette vil føre
til bedre gjennomarbeidete tilbud fra rederiene og rimeligere tjenester.
RF mener videre at fylkeskommunene må forplikte seg til å pålegge selskapene
å levere data til ferjedatabanken, og at utgiftene til drift av
denne banken belastes staten. Det må lages sentrale føringer for
tillatt aksellast på dekk og bruer, og standarder for ferjekaiene."
"Landsorganisasjonen
i Norge (LO) mener at det i rammeoverføringene til fylkene må tas
hensyn til eventuelle etterslep. Når det gjelder overføring av midler
til vedlikehold, mener LO at trafikkbelastning må ligge til grunn
for fordeling av midler, slik at tildeling skjer på bakgrunn av
den faktiske slitasje og belastning på vegbanen i de ulike områdene.
Regjeringen må sørge for å opprettholde en faglig kompetent vegmyndighet
gjennom Statens vegvesen. Samtidig framheves viktigheten av å styrke
den fylkeskommunale administrasjonen både når det gjelder vegteknisk
kompetanse og innkjøps- og kontraktsforvaltningskompetanse på veg.
LO støtter at det gis nasjonale minstestandarder for tiltak ved
utbygging og vedlikehold. Når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet
må de nasjonale målene fastsettes på nasjonalt nivå."
"Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) påpeker at et helhetlig og godt transportsystem
er særskilt viktig for næringslivet. Nasjonale føringer om tiltaksstandard
og tilstandsstandard er særskilt viktig for å forhindre at kvaliteten
på vegnettet blir forskjellig i ulike deler av landet, avhengig
av regionenes prioriteringer innenfor rammetilskuddet fra staten.
NHO
foreslår at det som et ledd i de varslede utredningene av økonomiske
og administrative konsekvenser, utarbeides en oversikt som viser
a. dagens bevilgningsnivå
b. bevilgningsnivå for 5 og 10 år siden
c. behov for bevilgninger de neste 5 - 10 år for å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet på de aktuelle vegene som overtas av fylkeskommunene."
Disse medlemmer viser til at mandag
11. mai 2009 ble det avholdt høring i transport- og kommunikasjonskomiteen
om både St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019
og Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) Om lov om overføring av rettigheter
og forpliktelser ved omklassifisering av veg i forbindelse med forvaltningsreformen.
Representanter fra samtlige fylker og fra Oslo kommune deltok.
Disse medlemmer merket seg at langt
de fleste av disse høringspartene uttalte stor bekymring knyttet
til forvaltningsreformen, og stilte tydelige og klare krav til slik
overføring av veg fra staten til fylkeskommunene. Disse
medlemmer merket seg at mange også ga uttrykk for at de var
imot reformen.
Disse medlemmer merket seg spesielt
motstand mot forslått avvikelse fra vegloven § 7 ved overføring
– altså at staten skal kunne overføre statlig veg uten at veglovens
ordinære bestemmelser om omklassifisering og retningslinjer for
tekniske krav skal gjelde.
Disse medlemmer har også merket seg
uttalelse fra KS på samme høring, der det bl.a. heter:
"KS advarer mot at departementet på nåværende tidspunkt
definerer nye standarder innenfor en rekke områder bl.a. tunneler,
ferger mv, ikke minst i lys av det vedlikeholdsetterslepet som er
dokumentert for de øvrige riksvegene. Merkostnader som følge av
evt nye standarder må kompenseres."
Og videre:
"KS går mot forslag til endringer i veglovens § 16
og § 62 og vegtrafikklovens § 40 med tilhørende forskrifter som
gir staten anledning til å gi pålegg/instrukser for hvordan fylkeskommunene
skal bygge ut, vedlikeholde, drifte og forvalte det framtidige fylkeskommunale
vegnettet."
Disse medlemmer registrerer at den
foreslåtte reformen og det fremsatte lovforslaget knyttet til gjennomføring
av reformen, fremviser uklarheter når det gjelder økonomi, organisering
og ansvar. Disse medlemmer anser ikke
minst konsekvensene for samferdselspolitikken i Norge og konsekvensene
i forhold til det nasjonale behovet for modernisering av vegsektoren
i Norge, som klart negative – i beste fall høyst uavklart.
Disse medlemmer avviser derfor de
fremlagte forslagene.
Disse medlemmer har merket seg svar
fra Samferdselsdepartementet datert 7. mai 2009 på spørsmål fra
Fremskrittspartiet fremsendt gjennom komiteen.
Disse medlemmer viser til samtlige
svar viser til uavklart kostnadsomfang knyttet til de veger, bruer,
tunneler som skal overføres fra staten til fylkeskommunene og til
Oslo kommune og uavklart finansiering. Disse
medlemmer mener dette underbygger behovet for å stoppe gjennomføringen
av forvaltningsreformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføring av øvrige riksveger
til fylkeskommunene og Oslo kommune. "
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
en uheldig mulighet for at fremtidig fylkesvegnett også vil bli
finansiert med bompenger. Disse medlemmer mener
Regjeringen gjennom reformen viderefører og forsterker en samferdselspolitikk
der vegbrukerne tvinges til å betale store deler av nødvendig vegutbygging
gjennom omfattende transportskatt.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om vedlikeholdsmessig
opprustning av stamveger, riksveger og fylkeskommunale veger basert
på statlige finansieringsordninger."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at det fortsatt må være statens
ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til
å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer
som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer
godt for både næringslivet og innbyggerne.
Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget
knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede for i St.prp.
nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, ikke møter de store
utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det
skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksvegnettet
nå overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener
dette løftet nå er brutt. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område,
og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep
uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Disse medlemmer viser til at Kristelig
Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til denne saken ved Stortingets
behandling av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.
Komiteen viser til vedlagte
brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert
7. mai 2009. I brevet ønsker departementet å rette opp et par feil
av lovteknisk karakter som er oppdaget først etter at proposisjonen
ble fremmet.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen stoppe overføring av øvrige riksveger
til fylkeskommunene og Oslo kommune.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om vedlikeholdsmessig
opprustning av stamveger, riksveger og fylkeskommunale veger basert
på statlige finansieringsordninger.
Tilrådingen fra komiteen fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen har ellers ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om overføring av rettigheter og forpliktelser ved
omklassifisering av veg etter vegloven
§ 62 tredje ledd i forbindelse med
forvaltningsreformen
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål
som oppstår ved omklassifiseringen av veg etter reglene i vegloven
§ 62 tredje ledd, i forbindelse med at ansvaret for øvrig riksvegnett
med tilhørende riksvegferjeforbindelser overføres fra staten til
fylkeskommunene og Oslo kommune fra 1. januar 2010.
§ 2 Overføring av rettigheter
og forpliktelser
Ved omklassifiseringen nevnt i § 1 av øvrig riksveg med
tilhørende riksvegferjeforbindelser til fylkesveg overtar fylkeskommunen
statens privatrettslige rettigheter og forpliktelser knyttet til
vegen og riksvegferjeforbindelsen med frigjørende virkning for staten.
Samtidig overføres offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser
mv. som staten innehar for vegen, til fylkeskommunen. Ved slik omklassifisering av
riksveg til kommunal veg i Oslo overtar Oslo kommune statens rettigheter
og forpliktelser mv. etter reglene i første og annet punktum.
Ved omklassifiseringen nevnt i § 1 av fylkesveg til riksveg
overtar staten fylkeskommunens privatrettslige rettigheter og forpliktelser
knyttet til vegen med frigjørende virkning for fylkeskommunen. Samtidig
overføres offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv. som
fylkeskommunen innehar for vegen, til staten. Ved slik omklassifisering
av kommunal veg til riksveg overtar staten kommunens rettigheter og
forpliktelser etter reglene i første og annet punktum.
Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette
seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en
bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Ved uenighet mellom stat og fylkeskommune eller Oslo kommune
om hvilke rettigheter eller forpliktelser mv. som er overtatt etter
reglene i første og annet ledd, kan hvert av organene bringe spørsmålet
inn for Kongen til avgjørelse. Søksmål om spørsmål som nevnt i første
punktum kan bringes inn for de alminnelige domstolene først når
muligheten til å få saken avgjort av Kongen er nyttet. Kongens avgjørelse
etter første punktum har ingen virkning overfor private fordringshavere
og rettighetshavere. Annet punktum gjelder ikke for søksmål mot
eller fra private fordringshavere og rettighetshavere.
§ 3 Endringer i andre lover
1. I veglov 21. juni 1963 nr. 23 gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd oppheves.
§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Når det gjeld arbeid med saker som gjeld fylkesvegar,
er det fylkeskommunen som har ansvaret som arbeidsgjevar etter reglane
i skadeserstatningslova § 2-1 for dei tilsette ved regionvegkontoret.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 16 første punktum skal lyde:
Departementet gir nærare føresegner om drift og vedlikehald
av offentlig veg.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og
fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg.
§ 29 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer
av føresegnene i tredje, fjerde og femte ledd.
§ 29 nytt fjerde ledd skal lyde:
For fylkesveg kan fylkeskommunen for særskilt fastsett
strekning sette byggegrensa til ein mindre avstand enn den som er
nemnt i andre ledd, likevel ikkje mindre enn 15 meter.
§ 29 nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende
ledd.
§ 29 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved kryss i plan mellom
1) offentlege vegar,
2) offentlege vegar og andre vegar som er opne for allmen
ferdsle,
3) offentlege vegar og jarnveg eller sporveg,
skal byggegrensa følgje den rette lina mellom punkt på
midtlina åt vegane (jernbana, sporvegen) 60 meter frå skjeringspunktet
åt midtlinene ved kryss med riksveg og fylkesveg og
40 meter frå skjeringspunktet ved andre kryss.
§ 29 sjette ledd første punktum skal lyde:
Før det blir tatt avgjerd etter tredje, fjerde
eller femte ledd, skal vedkomande kommune få høve til
å seie si meining.
§ 40 annet ledd siste punktum oppheves.
§ 52 nytt annet ledd skal lyde:
Omregistrering i grunnboka eller matrikkelen i samband
med overføring av vegmyndighet skjer ved namneendring. Det skal
ikkje betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr.
59 om dokumentavgift eller rettsgebyr etter § 21 i lov 17. desember
1982 nr. 86 om rettsgebyr ved overføringa.
§ 62 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Samferdselsdepartementet kan med samtykke frå Stortinget
ta opp veg som riksveg og gjere vedtak om at riksveg vert gjort
om til fylkesveg eller kommunal veg i samband med gjennomføring
av forvaltningsreforma utan at føresegnene i §§ 3 og 7 er følgt.
Departementet gjev nærare føresegner som pålegg
fylkeskommunane, kommunane og private å innhente, kvalitetssikre,
formidle og standardisere data som gjeld det offentlege vegnettet
og trafikken på det, og å dekke utgifter i samband med dette.
2. I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 skal § 40
a nytt annet ledd lyde:
Departementet kan gi
forskrifter med nærmere bestemmelser om at fylkeskommunen, i Oslo
Oslo kommune, pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet
til trafikksikkerhet.
§ 4 Ikrafttredelse
1. Endringene i vegloven § 62 tredje ledd trer i
kraft straks.
2. Loven ellers gjelder fra 1. januar 2010.
Jeg viser til ovennevnte lovproposisjon som ble fremmet for Stortinget
24. april 2009 og som nå er til behandling i Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Samferdselsdepartementet ønsker å rette opp et par feil av lovteknisk
karakter som er oppdaget først etter at proposisjonen ble fremmet.
Departementet har vært i kontakt med Justisdepartementet v/Lovavdelingen
i denne forbindelse.
Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det skal være punktum
etter annet ledd i § 2. Videre skal ordet kryss ikke stå i kursiv
i § 29 femte ledd første punktum. I § 62 nytt tredje ledd er det
tatt inn en henvisning til § 1. Dette er riktig, og det er § 1 i
overføringsloven det henvises til. Henvisningen kan imidlertid skape
uklarhet senere, i og med at den gjøres i forbindelse med endring
i vegloven. Departementet foreslår derfor at henvisningen strykes.
Vedlagt følger et opprettet lovforslag.
I tillegg gjør vi oppmerksom på at henvisningen til kap. 9.12
på side 18, annen spalte skal rettes til 5.2.12, og
at henvisningene til kap. 11 og 9.8 på side 20, annen spalte, skal
rettes til hhv. 5.4 og 5.2.8.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 28. mai 2009
Per Sandberg |
Arne Sortevik |
leder |
ordfører |