Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for øvrig riksvegnett
(øvrige riksveger og øvrige riksvegferjeforbindelser) i det vesentligste
skal overføres til fylkeskommunene, i Oslo kommunen, fra iverksettelse av
forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale
fortrinn - regional framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007).
Det er lagt til grunn at vegadministrasjonen vil bestå som i
dag med blant annet en felles statlig vegadministrasjon på regionalt
nivå for riks- og fylkesveger. Det vil også være aktuelt å styrke
den fylkeskommunale administrasjonen.
Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 24. oktober 2008 Ot.prp.
nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen). Proposisjonen var en
oppfølging av St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional
framtid og Innst. S. nr. 166 (2006–2007). Det ble her ikke fremmet
forslag om lovendringer på Samferdselsdepartementets område.
Proposisjonen som Regjeringen nå legger fram, Ot.prp. nr. 68
(2008–2009), inneholder omtale av og forslag til nødvendige lovendringer
innenfor vegsektoren som er nødvendige med bakgrunn i forvaltningsreformen,
og er avgrenset til det.
Det foreslås en lov om overføring av rettigheter og forpliktelser
og endringer i vegloven og vegtrafikkloven.
Departementet viser til at proposisjonen omhandler gjennomføring
av forvaltningsreformen, og overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene
og Oslo kommune. Bakgrunnen for dette er et ønske om å legge til
rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene.
Samtidig er det viktig å sikre trafikantenes og næringslivets
krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap
til vegnettet. Departementet mener reformen både vil styrke det
regionale nivå samt bidra til en bedre utvikling av det samlede vegnettet.
Det vil fortsatt være et statlig ansvar, gjennom overføring av
tilstrekkelige økonomiske ressurser, å gjøre fylkeskommunene i stand
til å bygge, drifte og vedlikeholde et vegnett som er effektivt
og sikkert.
Høringsopplegget i saken er nærmere omtalt i kapittel 3 i proposisjonen
Innholdet i proposisjonen bygger i stor grad på de to høringsnotater,
men saken fremmes som én lov. Det er redegjort for høringsinstansenes
synspunkter i tilknytning til de enkelte hovedspørsmålene, jf. proposisjonen.
I Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) uttales det at fylkeskommunen
og Oslo kommune overtar fra staten ansvaret for det vesentligste
av øvrig riksvegnett med den standard det har og tilhørende rettigheter
og forpliktelser slik de er på overtakelsestidspunktet. Samferdselsdepartementet
legger dette til grunn.
Overføringen av ansvar for øvrige riksveger og opptak av fylkesveg
og kommunal veg til riksveg reiser problemstillinger knyttet til
hvorledes ny vegmyndighet kan tre inn i tidligere vegholders ulike rettsforhold.
I den forbindelse oppstår det spørsmål om ny vegmyndighets inntreden
i rettsforholdene er avhengig av bestemmelser i lov eller om de
rettslige posisjonene kan overføres på annet vis. Av hensyn til trafikantenes
sikkerhet og samfunnssikkerhet generelt, må det sikres at entreprenører
og andre leverandører ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte
kontrakter med mer, ved omklassifiseringen. I tilfeller der det
er tvist eller annen uenighet om en leveranse, skal leveransen gå
uforstyrret etter byggherrens anvisning på vanlig måte inntil tvisten
er avgjort.
Regjeringen fremmer med Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) forslag til
lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifiseringen
av veg etter veglov § 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen.
Omklassifiseringen av riksveger til fylkesveger (og kommunale
veger) innebærer omfattende overføringer av rettigheter og plikter
mellom staten og fylkeskommunen og Oslo kommune.
For at det ikke skal oppstå tvil om de respektive vegmyndigheters
og andre berørtes plikt og ansvar ved omklassifisering av vegnettet,
foreslås det i proposisjonen lovregler som regulerer overgangsspørsmål
knyttet til forvaltningsreformen.
Dagens lovverk anses ikke tilstrekkelig til å sikre en effektiv
og likeartet overføring av statens rettigheter og forpliktelser
til fylkeskommunene, og til Oslo kommune ved selve overføringen.
Det anses heller ikke tilstrekkelig til å sikre likeartet behandling
av tredjeperson
Samferdselsdepartementet foreslår disse forholdene regulert i
en lov om overføring av rettigheter og plikter fra staten til fylkeskommunen,
og i Oslo til kommunen. Det foreslås også tilsvarende regler om overføringen
av rettigheter og plikter til staten ved statens opptak av fylkesveg
og kommunal veg til riksveg.
Samferdselsdepartementet mener det er nødvendig for å sikre en
reell overføring av myndighet, at både rettigheter og plikter i
størst mulig grad overføres med endelig virkning fra reformens ikrafttredelse.
Omklassifiseringen innebærer også overføring av betalingsansvar
for kostnader som ikke er betalt ved reformens ikrafttreden. På
grunn av at fylkeskommunene og Oslo kommune følger anordningsprinsippet
i sin regnskapsføring og staten kontantprinsippet, er det nødvendig
med en overgangsordning knyttet til selve regnskapsavslutningen
ved reformens ikrafttreden. Dette vil bli nærmere omtalt i Kommuneproposisjonen
for 2010.
De kontrakter som helt eller delvis er aktuelle for overføring
fra staten til fylkeskommunene representerer i sum meget store beløp.
Mange kontrakter løper over flere år. Både funksjonskontrakter,
kontrakter med rederier om ferjedrift og andre kontrakter kan være
felleskontrakter der stamveg, øvrig riksveg og fylkesveg inngår.
Samferdselsdepartementet er klar over at lovreguleringen ikke
vil løse alle spørsmål. Det vil i ettertid kunne oppstå tvil og
uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller
delvis. Det er derfor etter anbefaling fra Regjeringsadvokaten tatt
inn et forslag i § 2 fjerde ledd i overføringsloven om at Kongen
kan avgjøre spørsmålet der staten og fylkeskommunen/kommunen er
uenige om dette.
Samferdselsdepartementet fremmer i samme lov forslag til endringer
i veglov 21. juni 1963 nr. 23 og vegtrafikklov 18. juni 1965 nr.
4.
Det offentlige vegnettet er tredelt og består av riksveger, fylkesveger
og kommunale veger, jf. vegloven §§ 1 og 2. Staten er vegmyndighet
for riksveger mens fylkeskommunen er vegmyndighet for fylkesveger
og kommunen for kommunale veger, jf. vegloven § 9. Deler av riksvegnettet
er i dag pekt ut som stamveger, jf. vegloven § 2 annet ledd.
Det er ikke fylkesvegnett i Oslo. De øvrige riksvegene Oslo kommune
får ansvaret for, skal benevnes kommunal veg og vil bli et kommunalt
ansvar.
Det øvrige riksvegnettet som skal overføres til fylkeskommene
skal benevnes fylkesveg i likhet med de vegene som er fylkesveger
i dag. Stamvegnettet og den delen av øvrig riksvegnett som staten
fortsatt skal ha ansvaret for, skal benevnes riksveg. Begrepet stamveg
blir dermed overflødig og foreslås tatt ut av lovteksten.
Som en følge av forvaltningsreformen vil dagens øvrige riksvegnett
i det vesentligste bli overført til fylkeskommunene og Oslo kommune.
Øvrige riksveger er riksveg som ikke er stamveg. Stortinget har lagt
til grunn at fylkeskommunene overtar vegnettet vederlagsfritt, med
den standard det har på overtakelsestidspunktet, og med tilhørende
rettigheter og forpliktelser, jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009).
Samferdselsdepartementet ser det som nødvendig og mest hensiktsmessig
å gi en egen overgangsbestemmelse for omklassifisering av vegnettet
ved gjennomføring av forvaltningsreformen, og foreslår en slik bestemmelse
inntatt i vegloven § 62 nytt tredje ledd.
Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger på regionalt
nivå, hører under Vegdirektoratet i riksvegsaker mens den hører
under fylkeskommunen i fylkesvegsaker, jf. vegloven § 10.
Samferdselsdepartementet anbefaler at man ikke endrer klagebestemmelsene
i vegloven § 11 første ledd. Det betyr at fylkeskommunen, og i Oslo
kommunen, blir klageinstans for enkeltvedtak knyttet til øvrig riksvegnett
som overføres.
Fylkesmannens myndighet som klageorgan for avkjørselssaker på
riksveg, opprettholdes. Det innebærer at fylkeskommunen fortsatt
vil avgjøre klager i avkjørselssaker på fylkesvegnettet.
For å kunne nå målene med en god standard på det fylkeskommunale
vegnettet, er det aktuelt å gi enkelte nasjonale føringer. Departementet
vil vurdere om det er nødvendig å gi nasjonale føringer om minstestandard
for tiltak ved utbygging og vedlikehold av vegnettet, samt minstestandard
ved drift av vegnettet.
Etter Samferdselsdepartementets syn må ikke omklassifiseringen
av øvrige riksveger til fylkesveg eller kommunal veg føre til at
kravet til sikkerhet i tunnelene på de omklassifiserte vegene reduseres. Departementet
legger derfor til grunn at kravene i tunnelsikkerhetsforskriften
skal fortsette å gjelde for de omklassifiserte tunnelene.
Departementet anser det nødvendig at bruer og andre bærende konstruksjoner
på fylkesvegnettet prosjekteres, bygges og forvaltes i henhold til
en nasjonal standard. Departementet anser at Vegdirektoratet gjennom
forskrift etter vegloven skal kunne gi nødvendige regler og ha myndighet
til delegering, gi dispensasjoner mv.
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for nasjonale føringer
om krav til ferjemateriell i fylkesvegsamband med bakgrunn i regelverket
etter yrkestransportlova, på et senere tidspunkt. Departementet
viser til at fylkeskommunene vil måtte tre inn i de kontrakter som
staten har etablert for de ferjeruter som overføres ved gjennomføringen
av reformen. Disse kontraktene vil i seg selv legge bindinger på standarder
knyttet til tjenesten, herunder ferjemateriellet.
Staten skal fortsatt ha ansvar for Nasjonal transportplan, overordnet
og generell vegplanlegging knyttet til riksvegnettet, oppfølging
av statlig ansvar i fylkeskommunal og kommunal planlegging etter plan-
og bygningsloven og andre nasjonale oppgaver knyttet til generell
vegplanlegging.
Staten skal fortsatt ivareta statlige interesser knyttet til
ulike "pakker" på samferdselssiden som finansieres med bompenger.
Bompengesaker skal fortsatt behandles av Stortinget og staten vil
ha ansvar for å ivareta nasjonale oppgaver i disse sakene også i det
forberedende arbeidet.
Den felles vegadministrasjonen for riks- og fylkesveger (regionvegsjefen)
hører i dag inn under Vegdirektoratet i riksvegsaker og andre statlige
oppgaver, mens den hører inn under fylkeskommunen i fylkesvegsaker.
Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Ot.prp.
nr. 10 (2008–2009) legges det opp til at det ikke gjøres endringer
i organiseringen av Statens vegvesen, og at vegadministrasjonen
vil bestå som i dag med en felles statlig vegadministrasjon.
Regjeringen vil i kommuneproposisjonen våren 2009 komme nærmere
tilbake til innholdet i felles vegadministrasjon og kostnadene knyttet
til denne.
Andre områder det kan være aktuelt å gi nasjonale føringer for,
er turistveger, vernede veger, ferjekaier og ferjer. Samferdselsdepartementet
legger derfor til grunn at vegloven § 13 videreføres. Departementet
foreslår videre en presisering av forskriftshjemmelen i vegloven
§ 16 og en ny forskriftshjemmel i § 62, slik at det innføres tilstrekkelige
hjemler for departementet til å gi forskrifter om nasjonale føringer.
Vegloven inneholder ikke tilstrekkelig klargjøring av hvem som
har ansvar for eventuelle feil begått av ansatte i felles vegadministrasjon.
Det foreslås derfor en ny bestemmelse i vegloven § 10 som presiserer
at arbeidsgiveransvaret etter skadeerstatningsloven § 2-1 for ansatte
ved regionvegkontorene når de utfører arbeid som gjelder fylkesveger,
skal ligge hos fylkeskommunen. Det er særlig av hensyn til skadelidte
at dette foreslås regulert.
Forslaget til endringer i vegloven innebærer bl.a. utvidelse
av byggegrenser langs fylkesveger fra 15 til 50 meter som er gjeldende
byggegrense for riksveger, jf. forslag til nye bestemmelser i § 29.
Vegtrafikkloven gjelder all trafikk med motorvogn. Loven med
tilhørende omfattende forskriftsverk gir bestemmelser blant annet
om trafikk, kjøretøy og fører av kjøretøy. Vegtrafikklovgivningen
berøres bare i liten grad av de endringer som følger av forvaltningsreformen,
da trafikant- og kjøretøyområdet skal forbli statlig som del av
Statens vegvesen og gjeldende regelverk forutsettes videreført på
dette området, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009).
Forslaget til ny bestemmelse i vegtrafikkloven § 40a gir departementet
hjemmel til å gi forskrifter som pålegger fylkeskommunen, i Oslo
kommunen, å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet.
Slike forskrifter må følges av økonomiske rammer som setter fylkeskommunene
i stand til å løse oppgaver tilfredsstillende.
Det er et betydelig antall løpende kontrakter på øvrig riksveg
hvor ansvaret vil bli overført til fylkeskommunene, og Oslo kommune.
Dette gjelder blant annet kontrakter om anleggsarbeider (utbyggingskontrakter),
funksjonskontrakter (drift og vedlikehold), kontrakter med rederier
om ferjedrift, asfaltkontrakter og kontrakter for vegoppmerking.
Samlet kontraktsportefølje knyttet til vegnettet som omklassifiseres,
representerer store verdier.
Det løper 107 funksjonskontrakter for drift av riks- og fylkesveg
med en samlet årlig omsetning på omlag 2 mrd. kroner i 2009- priser.
En del funksjonskontrakter løper ut og vil bli erstattet med nye
i løpet av 2009. Alle funksjonskontraktene løper ved iverksettelse
av reformen.
For ferjedriften skjer det nå uavhengig av forvaltningsreformen
et regimeskifte. Alle ferjeforbindelser skal være konkurranseutsatt
i løpet av 2009. Fra og med 1. januar 2012 vil alle forbindelsene
være tilknyttet på kontrakt innenfor det nye regimet.
Ved iverksettelse av reformen vil alle 95 riksvegferjeforbindelsene
((stamvegnett (17) og øvrig riksvegnett (78)) være konkurranseutsatt,
men for en rekke av forbindelsene vil anbudsavgjørelsen ikke være klar.
Ved iverksettelse av reformen overføres statens rettigheter og
forpliktelser for de 78 riksvegforbindelsene til fylkeskommunene.
Rammetilskuddsordningen for ferjedriften vil bli omtalt i Kommuneproposisjonen
for 2010. Det samme gjelder dagens budsjettering av tilskudd til
riksvegferjedriften og den budsjettmessige håndteringen av overføring
av rettigheter og forpliktelser.
For de øvrige forbindelsene overføres de rettigheter og forpliktelse
som staten har i henhold til de inngåtte kontrakter.
Fylkeskommunen vil bli ansvarlig rettssubjekt i et større antall
avtaler, tvister og andre fylkesvegsaker enn i dag, med mulig behov
for en viss styrking av sin kompetanse for å behandle klager, følge
opp tvistemål med mer.
Det bemerkes at overføringen av ansvar fra staten til fylkeskommunene,
i Oslo kommunen, ikke vil svekke dekningsmuligheten for medkontrahenter
eller andre rettighets- og fordringshavere.
Forvaltningsreformen medfører at fylkeskommunene og Oslo kommune
overtar ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett. Dette
innebærer at midler som staten i dag bruker på oppgaver til dette vegnettet,
trekkes ut av riksvegbudsjettet.
Finansiering gjennom rammetilskuddet gir fylkeskommunene et betydelig
handlingsrom til å håndtere utfordringer og behov i eget fylke i
tråd med målene for reformen.
Det er behov for midler til drift, vedlikehold og investeringer
til prioriterte oppgaver også på det nye fylkesvegnettet. De økonomiske
rammene for dette vil bli avklart i Kommuneproposisjonen.
Samferdselsdepartementet antar at antall klagesaker samlet for
øvrig riksvegnett som omklassifiseres, ikke vil endre seg som følge
av omklassifiseringen av vegnettet.
Forslaget til endring av vegtrafikkloven § 40 a vil ikke i seg
selv medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Forskrifter
gitt med hjemmel i § 40 a vil derimot kunne medføre både økonomiske, administrative
og andre konsekvenser for fylkeskommunene og Oslo kommune, avhengig
av de oppgaver som pålegges. Kostnadene ved gjennomføring av disse
vil måtte dekkes gjennom rammetilskuddet.
Overføring av ansvaret for øvrig riksvegnett og styrking av fylkeskommunene
som regionale plan- og utviklingsaktører, vil utløse behov for heving
av fylkenes kompetanse på enkelte områder. Samferdselsdepartementet
forutsetter at staten og fylkeskommunene i sitt arbeid effektivt
utnytter mulighetene som ligger i den felles statlige vegadministrasjonen.
I Innst. S. nr. 166 (2006–2007) har Stortinget understreket viktigheten
av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå
på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle
regionene. For å nå disse målene er det aktuelt å gi enkelte statlige
føringer. Departementet legger opp til at det vil bli gitt økonomisk
kompensasjon dersom statlige føringer medfører økte utgifter for
fylkeskommunene.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at arbeidet med statlige
føringer best vil la seg gjennomføre som en prosess hvor man først
tilpasser gjeldende forskrifter til vegloven og vegtrafikkloven
til ny ansvarsdeling. Dette bør i størst mulig grad være på plass
til reformen trer i kraft.
Det antas at statens ansvar for de kommunale vegene og fylkesvegene
som tas opp som riksveg, ikke vil medføre økte kostnader utover
normale utbedrings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader.
Fylkeskommunen skal imidlertid få sterkere innvirkning på lokaliseringen
av trafikkstasjoner. I praksis vil dette bety at fylkeskommunene
skal gis adgang til å uttale seg i saker som angår lokalisering
av trafikkstasjoner og at uttalelsen skal tillegges vekt i statens
beslutning om lokalisering.