Til Odelstinget
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Vedtak til lov
om endring i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 8-2 første ledd skal lyde:
Elevane kan delast i grupper etter behov. Inndelinga må vere
pedagogisk grunngiven. Gruppene må ikkje vere større enn det som
er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal
vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør.
II
Loven trer i kraft straks."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen
Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
representantlovforslaget.
Komiteen viser til at det i representantlovforslaget
foreslås en endring av opplæringsloven § 8-2. Nåværende § 8-2 ble
vedtatt ved behandling av Ot.prp. nr. 67 (2002–2003), jf. Innst.
O. nr. 126 (2002–2003).
Komiteen viser til at lovteksten tidligere hadde
regler om inndeling i klasser og størrelse på klassene.
Komiteen viser til at dagens § 8-2 gir skolene rom
for lokal organisering av undervisningen innenfor gitte rammer.
Mulighet for lokal fleksibilitet og tilpasning var også en av begrunnelsene
for dagens lovtekst. Det eksisterer en fleksibilitet i dagens lovverk
som den enkelte skole kan benytte seg av. Det er likevel understreket
at gruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig
forsvarlig.
Komiteen merker seg forslagsstillernes beskrivelse
og forslag om å dele inn elever i grupper basert på et pedagogisk
grunnlag. Forslagsstillerne mener dagens lovtekst kan stå i en viss
kontrast til retten til tilpassa opplæring.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, deler ikke dette synet, og vil understreke
at retten til tilpassa opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 1-3.
Det er viktig at alle sikres retten til tilpassa opplæring, men
dagens § 8-2 er, slik flertallet ser det, ikke til
hinder for det.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at alle elever sikres sosial tilhørighet til en gruppe.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener en endring av loven som åpner for
varig å dele inn elever i grupper på bakgrunn av faglig nivå, kan
stride mot dette. Hvilken gruppe en elev havner i, kan variere fra
fag til fag, og man mister dermed den sosiale tilhørigheten til
en fast gruppe.
Flertallet viser til at forslagsstillerne mener dagens
lovtekst er uklar og åpner for mye skjønn. Dagens formulering om
at "til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå,
kjønn eller etnisk tilhør", betyr at man ikke varig kan dele elevene
inn i disse gruppene. Man kan på den enkelte skole gjøre inndelinger
for kortere perioder eller i enkelte timer. Forslaget til lovendring
åpner for at man varig kan dele inn elevene i grupper etter faglig
nivå.
Flertallet vil avvise et slikt forslag.
Flertallet vil for øvrig vise til den forestående behandlingen
av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009), der Regjeringen foreslår endringer
i opplæringsloven § 8-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener norsk skole har sviktet når det gjelder
å gi elevene tilpasset opplæring. Disse medlemmer mener
at en av de viktigste utfordringene fremover er å sørge for at alle
elevene får den tilpassede opplæringen de faktisk har krav på i
henhold til opplæringsloven.
Disse medlemmer mener det også er uklart hva Regjeringen
faktisk mener i denne saken. Disse medlemmer vil
vise til et oppslag i Aftenposten 18. mai 2009 under overskriften
"SV vil gi eliten et skoletilbud", der det innrømmes at venstresiden
har sviktet de dyktigste elevene, og der statsråd Bård Vegar Solhjell
mener de skoleflinke elevene må få dra litt fra de andre, og der
han uttaler: "Norsk skole har forsømt de flinkeste". Disse
medlemmer mener det er på tide at Regjeringen snart begynner
å handle med hensyn til å gi de flinkeste elevene tilpasset opplæring,
i stedet for å snakke om at de ønsker å gjøre noe med det. Disse
medlemmer håper Regjeringen og regjeringspartiene snart
vil vise at de mener alvor med tilpasset opplæring, i stedet for
bare å snakke om det i festtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens opplæringslov er til hinder for tilpasset opplæring, siden
den hindrer inndeling etter faglig nivå. Disse medlemmer mener
det må være slik at flinke elever må få større utfordringer enn
de gjør i dag, og mener også at elever som trenger ekstra oppfølging
i enkelte fag, må få dette.
Disse medlemmer mener det finnes tilstrekkelig
med historier om enkeltelever i Norge som ikke får nødvendig oppfølging
i forhold til egne evner og behov, og disse eksemplene viser at
dagens opplæringslov er til hinder for at elevene får tilpasset
opplæring. Disse medlemmer mener at oppdeling etter
faglig nivå er en måte å sikre dette på.
Disse medlemmer mener bestemmelsen i opplæringsloven
som hindrer oppdeling etter faglig nivå, er for rigid og hindrer
skoleeiere og skoleledelse i å finne de opplæringsformene som fremmer
optimal læring. Disse medlemmer mener det må åpnes
for differensiert undervisning, og vil blant annet vise til at Strinda
videregående skole har delt inn matematikkundervisningen etter nivå
og har kunnet vise til store forbedringer i det faglige utbyttet
til elevene. I et oppslag i Utdanningsnytt nr. 10, 2007 kan vi lese
at de ved Strinda videregående skole gikk fra 10 prosent stryk til
0 prosent stryk i matematikk etter å ha innført faglig differensiering. Disse medlemmer mener
en slik organisering av elevene er til det beste for elevene, og
også kan lette undervisningen for dem som underviser, som kan tilpasse undervisningen
til et mer likt faglig nivå hos elevene enn i tilfeller der det
spriker mye i kunnskapene hos elevene.
Disse medlemmer tar elevene på alvor; både de
flinke elevene og de som trenger ekstra oppfølging i enkelte fag. Disse
medlemmer mener derfor at opplæringsloven må endres for
å tillate mer fleksible gruppeinndelinger for å sikre alle elevene tilpasset
opplæring, og fremmer på denne bakgrunn representantforslaget.
Komiteen viser til at opplæringsloven
slår fast at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene
til den enkelte elev. Tilpasset opplæring er en viktig målsetting
for skolen, og formålet er å utvikle og utnytte mest mulig av læringspotensialet
hos hver enkelt elev. Det er bred politisk enighet om at utfordringen
i dag er å heve kunnskapsnivået i skolen. Lærerne settes imidlertid
på harde prøver i denne prosessen, og det er vanskeligheter knyttet
til tilpasningen til både de faglig svake elevene og til de faglig
sterke elevene. Det er en stor utfordring at begrepet "alle" i norsk
skole ofte oppfattes som "de fleste". Dette medfører at den tilpassede
opplæringen ikke blir reell for alle elever.
Komiteen vil understreke at det er viktig at skolene
utnytter den fleksibiliteten som i dag ligger i opplæringsloven
for å gjøre den tilpassede opplæringen mer reell. I "Kunnskapsløftet"
er bedre tilpasset opplæring et hovedsatsingsområde. Blant tiltakene som
ble innført med reformen, er økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen,
programfag som valgfag på ungdomstrinnet og muligheter for ungdomsskolelever
til å velge opplæring i fag fra videregående opplæring, samt ny
struktur i videregående opplæring med større mulighet for tidlig
spesialisering. I tillegg gis det mulighet for å ta hele læretiden
i bedrift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
"Kunnskapsløftet" har virket i skolen fra 2006, og mener Regjeringen
har fulgt opp og videreutviklet tiltakene i "Kunnskapsløftet" på
en god måte i de tre årene den har fungert. Dette gjelder også tilretteleggingen
for tilpasset opplæring. Flertallet viser blant annet
til at det tidligere programfag til valg endret navn til utdanningsvalg
før skoleåret 2008/2009, og er et obligatorisk fag med egen læreplan.
Intensjonen med faget er at elever i ungdomstrinnet skal få mulighet
til å teste ut ulike utdanningsløp i videregående opplæring. Dette
vil kunne gjøre elevene sikrere i sine valg av utdanningsprogram
på videregående og reduserer sjansene for feilvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er viktige
tiltak, men de mulighetene som ligger i dagens regelverk, er dessverre
for dårlig kommunisert og vektlagt av dagens regjering.
Disse medlemmer mener at det er urovekkende når
statsråden i Aftenposten 18. mai 2009 sier at han ønsker at "elever
som er faglig sterke på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående
skole", og at han vil fremme forslag om dette i en kommende stortingsmelding.
Dette er en mulighet som ble vedtatt gjennom "Kunnskapsløftet" 11. juni 2004. Disse
medlemmer skrev følgende merknad i den sammenheng:
"Disse medlemmer er enig med departementet i at en innføring
av programfag både vil kunne knytte grunnskole og videregående opplæring
bedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig
gi mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. Det er
derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring
tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet
får et tilfredsstillende omfang."
Det er oppsiktsvekkende at dagens regjering tilsynelatende ikke
har registrert dette vedtaket, og dermed ikke har fulgt det opp
på en tilfredsstillende måte. Dagens regelverk gir gode muligheter
for en god og tilpasset opplæring, men det er ikke fulgt opp godt nok
i praksis – noe dagens regjering har et stort ansvar for at ikke
har skjedd.
Forslag fra Fremskrittspartiet
Vedtak til lov
om endring i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 8-2 første ledd skal lyde:
Elevane kan delast i grupper etter behov. Inndelinga må vere
pedagogisk grunngiven. Gruppene må ikkje vere større enn det som
er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal
vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør.
II
Loven trer i kraft straks.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til representantlovforslaget og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:101 (2008–2009) – representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn om lov om endring i lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa – bifalles
ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Gorm Kjernli |
leder |
ordfører |