Komiteens tilråding I, II, III, IV,V og VIII fremmes av en samlet
komité, bortsett fra I, §§ 8, 13 og 14, 30 og 31 som fremmes av
en samlet komité unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, I, §§ 39,
40 og 51 som fremmes av en samlet komité unntatt medlemmene fra
Høyre, I § 2 første ledd og opphevelse av § 29 som fremmes av en
samlet komité unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti og §§ 27og
28 som fremmes av en samlet komité unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre.
Komiteens tilråding VI fremmes av en samlet komité unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, bortsett fra § 3 fjerde punktum som fremmes
av en samlet komité unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og
Høyre.
Komiteens tilråding VII fremmes av en samlet komité unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, bortsett fra § 5 som fremmes av en samlet
komité unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti,§ 6, § 9 første ledd og § 13 tredje ledd, som fremmes
av en samlet komité unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og
Høyre, og § 4 første ledd nr. 4 som fremmes av en samlet komité unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding IX fremmes av en samlet komité unntatt medlemmene
fra Høyre.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon
ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv.
I
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
gjøres følgende endringer:
§ 1 ny overskrift skal lyde:
§ 1 Kva det kan hevdast odel til. Definisjonar
§ 1 første ledd skal lyde:
Odelsrett kan hevdast til fast eigedom som
nemnt i § 2. Slik eigedom blir kalla odlingsjord. Den som eig
odlingsjord når odelshevdstida går ut, blir kalla odlar.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Krav til arealstorleik
Ein eigedom blir rekna som odlingsjord
når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25
dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500
dekar.
Med til arealgrunnlaget blir rekna
eigedomen sin del i realsameige.
§ 3 ny overskrift skal lyde:§ 3 Grunn til bergverk, fabrikk og andre
industrielle føretak
§ 3 første ledd skal lyde:
Odel kan ikkje hevdast på grunn som
er teken i bruk til bergverk, fabrikk og andre industrielle
føretak, når grunnen er etla til å tene det industrielle føremålet.
Her tek ein og omsyn til slik framtidig utviding som det er rimeleg
å rekne med.
§ 4 ny overskrift skal lyde:
§ 4 Vatn, foss, elv, bruksrett
og sameigepart
§ 5 ny overskrift skal lyde:
§ 5 Område med reguleringsplan
§ 5 første ledd skal lyde:
Når eit område ved reguleringsplan er lagt ut til utbygging
og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eller til forsvaret, kan grunn i området ikkje
odlast.
§ 6 ny overskrift skal lyde:
§ 6 Skjønn for å avgjere om
ein eigedom er
odlingsjord
§ 6 skal lyde:
Når det kan vere tvil om ein eigedom er odlingsjord, kan
den som har rettsleg interesse i det, få avgjort spørsmålet etter
reglane om skjønn, jf. lov 1. juni 1917 nr.
1 om skjønn og ekspropriasjonssaker kapittel 1. Innkalling til skjønnet
kan skje i samsvar med reglane i lov 18. desember 1959 nr. 1 om
mortifikasjon av skuldbrev mv. § 7 andre ledd.
Kapitteloverskriften i kapittel II skal lyde:
Kap. II. Odelsvilkår knytt til hevdstid
og slektskap
§ 7 ny overskrift skal lyde:
§ 7 Odelshevdstid
§ 8 ny overskrift skal lyde:
§ 8 Kven som har odelsrett
§ 8 første ledd skal lyde:
Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom
nokon av foreldra, besteforeldra eller sysken av foreldra har ått heile eigedomen med odel. For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst
det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett
har ått heile eigedomen.
§ 9 ny overskrift skal lyde:§ 9 Odelsrett til barn født utanom ekteskap
og
adoptivbarn
§ 10 ny overskrift skal lyde:
§ 10 Odelshevdstid ved eigarskifte
i hevdstida
§ 11 ny overskrift skal lyde:
§ 11 Tinglysing av odelsfridom
før hevdstida er ute
§ 11 første og annet ledd skal lyde:
Når eigar av odlingsjord
tinglyser fråsegn om at eigedomen skal vere fri for odel, stoggar odelshevda. Ny hevd tar til når denne
eller seinare eigar tinglyser at fråsegna skal slettast som hefte
på eigedomen.
Gjeld det eigedom under samodling av ektemakar eller sambuarar (jfr. § 15), lyt dei
begge skrive under fråsegna og i tilfelle fråsegn
om sletting.
§ 12 ny overskrift skal lyde:
§ 12 Odelsrettshavarane sin
prioritet
§ 12 skal lyde:
Av etterkomarane til odlaren går eldre sysken føre yngre
med seg og si line, om ikkje anna går fram av eller blir fastsett
med heimel i denne lova. Dette gjeld uansett
kjønn og når etterkomarane er fødde.
Adoptivbarn går inn i den vanlege odelsrekkefølgja, men
med prioritet etter adopsjonstidspunktet. Er adoptivbarnet
ektemaken eller sambuaren sitt særkullsbarn, kan barnet likevel
ikkje få dårlegare prioritet enn det hadde før adopsjonen.
§ 13 ny overskrift skal lyde:
§ 13 Ektemakar og sambuarar
sin prioritet når dei samodlar
§ 13 første ledd skal lyde:
Når jord er odla av ektemakar eller
sambuarar i ekteskapsliknande forhold etter § 15 tredje eller fjerde stykket, får dei
lik odelsprioritet. Har dei barn saman, får desse betre odelsrett
enn særkullsbarn som den eine eller begge måtte
ha. Mellom særkullsbarna går odelen etter § 12.
§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:
Andre stykket gjeld tilsvarande når
jord samodla etter § 15 fjerde stykket blir tatt over av ein av
sambuarane.
§ 14 ny overskrift skal lyde:
§ 14 Odelsprioritet når odelsjorda
består av fleire eigedomar
§ 14 annet og tredje ledd skal lyde:
Den som frå nokon av foreldra eller frå slektningar elles
i rett oppstigande line har tatt over ein eigedom som fyller krava
til odlingsjord, har ikkje førerett til fleire odelseigedomar, så
lenge yngre sysken eller deira liner ikkje har fått kvar sin. Det
same gjeld når nokon frå eigne sysken eller sysken av foreldra har
tatt over eigedom som han har odelsrett til. Slik
er det også der nokon av etterkomarane hans har tatt over eigedom
frå slektningar i rett oppstigande line eller frå sysken av han.
Likt med overtaking som nemnt blir rekna at slik eigedom
er løyst på odel eller kjøpt på tvangssal.
§ 14 tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.
Kapitteloverskriften i kapittel IV skal lyde:
Kap. IV. - Odelsvilkår knytt til eigedom
som blir samodla av ektemakar eller sambuarar
§ 15 ny overskrift skal lyde:
§ 15 Odelsvilkår knytt til eigedom
som blir samodla av ektemakar eller sambuarar
§ 15 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Jord som ein ektemake i felleseige elles blir eigar av
under ekteskapet, skal i høve til denne lova reknast for å vere
ført inn i buet av begge ektemakane saman. Når
slik eigedom høyrer til felleseiga i heile hevdstida, hevdar dei
odelsrett for seg sjølve og for fellesbarn og særkullsbarn,
jfr. § 13. Døyr ein av ektemakane før hevdstida
er ute, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den
attlevande fullfører odelshevda.
Når sambuarar i ekteskapsliknande
forhold blir eigarar av ein eigedom med like partar og sameiget varer
i heile hevdstida, hevdar dei odelsrett for seg sjølve og for fellesbarn
og særkullsbarn. Døyr ein av sameigarane før hevdstida er ute, får
likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den attlevande fullfører
odelshevda. Som sambuar etter dette stykket reknar ein den som fyller
vilkåra i arvelova § 28 a.
§ 16 ny overskrift skal lyde:
§ 16 Makeskifte og kjøp av tilleggsjord
§ 16 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går
inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt
når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord,
og jorda – dersom det er odelsjord – er gjort odelsfri i samsvar med
reglane om odelsfrigjering eller foreldingstida er
ute.
Tredje stykket andre og tredje punktum
gjeld tilsvarande når makeskifte som der nemnt skjer på annan måte
enn ved voldgiftsjordskifte, dersom departementet godkjenner den
nye ordninga.
§ 17 ny overskrift skal lyde:
§ 17 Oppløysing av sameige
§ 18 ny overskrift skal lyde:
§ 18 Overføring av sameigepart
Kapitteloverskriften i kapittel VI skal lyde:
Kap. VI. - Kven odelsrett kan gjerast
gjeldande mot og allmenne avgrensingar i løysingsretten
§ 19 ny overskrift skal lyde:
§ 19 Mot kven ein kan gjere
odelsrett gjeldande
§ 19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Odelsrett kan òg gjerast gjeldande
på skifte, jf. skiftelova § 62 og ekteskapslova § 66 andre stykket.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Den som har avhendt odelsjord, har ikkje løysingsrett mot
kjøparen eller rettsetterfølgjaren hans, med
atterhald for der jorda er fråseld eigaren ved tvangssal.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Kjøpstilbod ved sal til
ein som ikkje har best odelsrett, eller til ein utan odelsrett
Vil ein eigar avhende odelsjord, eller
delar av odelsjorda, til ein som ikkje har best odelsrett, eller til
ein som ikkje har odelsrett, og dei er samde om vilkåra,
kan han gi tilbod om å gå inn i kjøpstilbodet på
dei avtalte vilkåra til ein eller fleire av dei som har odelsrett.
Eigaren kan gi tilbod etter fyrste
stykket sjølv om det ikkje ligg føre avtale med ein namngjeven person. Gir
eigaren tilbod som nemnd i andre stykket første punktum, gjeld §
20 a tilsvarande.
Eigaren er ikkje bunden til å selje
til nokon som har sagt seg viljug til å gå inn i kjøpstilbodet.
Reglane i første, andre og tredje
stykket gjeld tilsvarande for tingretten eller ein bustyrar under
offentleg skifte som vil gi slikt tilbod. For tilbod sett fram av
tingretten eller bustyrar, gjeld også reglane i §§ 20 a til 20 c.
Ny § 20 a skal lyde:
§ 20 a Frist, formkrav og overformynderiet
Ein eigar eller bustyrar som set fram
kjøpstilbod som nemnt i § 20, kan setje ein frist for den som får tilbodet,
til å seie ifrå om han vil gå inn i tilbodet. Fristen kan ikkje
setjast kortare enn to månader rekna frå det tidspunktet tilbodet
har kome fram til odelsrettshavaren.
Tilbod og svar skal vere skriftleg.
Tilbod og svar kan likevel gjerast ved bruk av elektronisk medium dersom
eigaren og den som får tilbodet, er samde om det.
Er det umyndige mellom dei som det
er aktuelt å gi eit slikt tilbod, skal tilbodet også sendast overformynderiet.
Ny § 20 b skal lyde:
§ 20 b Konsekvensar av ikkje
å gå inn i
kjøpstilbodet, halde tilbodsfristen og å fremje krav om atterhald
Dei som avslår kjøpstilbodet, eller
som ikkje svarar innan fristen, kan ikkje løyse odelsjorda når jorda
innan to år rekna frå tilbodsfristen gjekk ut blir avhenda på dei
vilkår som var fastsett i tilbodet, og desse vilkåra lyt reknast
som reelle og sakleg velgrunna. Har den som tek over odelsjorda
odelsrett, blir den som fekk tilbodet ståande etter den som overtek
og hans line i odelsrekkja.
Det blir ikkje rekna som avslag på
tilbodet om det i svaret blir tatt atterhald om at vederlaget må
fastsetjast i samsvar med reglane i odelslova § 49.
Ny § 20 c skal lyde:
§ 20 c Kostnader ved takst
Har den som har motteke tilbod etter
reglane i §§ 20 til 20 b, kravd takst over eigedomen, jf. § 20 b andre
stykket, ber han kostnadene i samsvar med reglane i skjønnslova
§ 42 første og andre stykket. Men er eigaren ikkje viljug til å
selje til takstbeløpet, ber eigaren kostnadene der takstbeløpet
er lågare enn tilbodsbeløpet. Ved angrep på taksten gjeld skjønnslova
§ 42 tredje stykket.
§ 21 ny overskrift skal lyde:
§ 21 Løysingsnekt når samtykke
til løysing vil vere klårt urimeleg
§ 21 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Odelsløysing kan også i andre tilfelle nektast mot ein
eigar med eller utan odelsrett, når
det ville vere klårt urimeleg om løysingsmannen fekk drive eigaren
bort.
Når ein odelsrettshavar krev eigedomen
utlagt til seg på skifte, og slikt utlegg vil vere klårt urimeleg
i høve til ein annan loddeigar med dårlegare odelsrett, kan retten
ta anna avgjerd ut frå dei synsmåtar som er nemnde i første stykket.
Saka skal i så fall handsamast i søksmåls former.
§ 22 ny overskrift skal lyde:
§ 22 Fråskild tomt, regulerte
område og
sameigepartar
§ 23 ny overskrift skal lyde:
§ 23 Løysingsrett ved skifte
av tilhøva
§ 24 ny overskrift skal lyde:
§ 24 Løysingsrett til særskilt
skyldsett småbruk
§ 25 skal lyde:
§ 25 Odelsfråskriving
Ein odelsrettshavar kan ikkje overføre retten sin til ein
annan. Men han kan skriftleg binde seg,
anten andsynes einskilde eller i det heile, til ikkje å gjere den
gjeldande.
§ 26 ny overskrift skal lyde:
§ 26 Løysingsrett for barn fødde
etter avhending
eller odelsfråskriving
Nåværende § 27 oppheves. Nåværende § 27 a blir ny §
27 og skal lyde:
§ 27 Utsetjing av sak om odelsløysing
eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå
driveplikt
Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte
blir søkt om konsesjon fordi buplikta ikkje skal
oppfyllast, eller om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje
den endelege avgjerda i saka til konsesjons-
eller fritaksspørsmålet er avgjort.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Odelsløysing og tilbakesøkjing
ved brot på
bu- og driveplikt
Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller vilkår om buplikt etter konsesjonslova § 5 andre stykket,
eller driveplikt etter jordlova § 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje
eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre
odelsrett.
Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte
i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når vilkår om bu- og driveplikt
ikkje blir oppfylte. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute,
avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som
avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total
bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake
for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket.
Når odelsløysinga eller tilbakesøkjinga
er fullført, fell odelsretten for den tidlegare eigaren bort. Er odelsløysinga
eller tilbakesøkjinga fullført av nokon som ikkje høyrer til den
tidlegare eigaren si line, fell odelsretten bort også for denne
lina.
§ 29 oppheves.
§ 30 ny overskrift skal lyde:
§ 30 Når stat eller kommune
har tatt over odelsjord
§ 30 første ledd skal lyde:
Dersom staten eller ein kommune har
tatt over eller vil ta over odelsjord, og særlege grunnar
taler for at odelsrett ikkje bør vere
til hinder, kan Kongen ta avgjerd om odelsfrigjering.
§ 31 ny overskrift skal lyde:
§ 31 Erverv av tilleggsareal
til landbrukseigedom
§ 31 første og nytt andre ledd skal lyde:
I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning
som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord,
kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at
omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga
inneber ei god driftsmessig løysing.
Søknad om odelsfrigjering må setjast
fram av eigaren innan to månader, rekna frå stemning i løysingssak
blei forkynt for han.
§ 32 ny overskrift skal lyde:
§ 32 Oreigning, oreigningsliknande
tilfelle og
makeskifte
§ 33 ny overskrift skal lyde:
§ 33 Sakshandsaming
§ 33 første ledd skal lyde:
Før det blir tatt avgjerd om odelsfrigjering etter §§ 30 til 32, skal odelsretthavarane
så langt det lar seg gjere, gjevast høve til å uttale seg
om spørsmålet innan ein frist på ein
månad. Overfor den som det er vanskeleg å gi
individuelt varsel, er det nok med kunngjering i Norsk Lysingsblad
og i ei avis som er ålment lesen på staden.
§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om sakshandsaminga.
Kapitteloverskriften i kapittel IX skal lyde:
Kap. IX. – Attlevande ektemake og
sambuar sitt vern
§ 34 skal lyde:
§ 34 Attlevande sitt vern overfor
barn og barnebarn
Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige
med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn
eller barnebarn ikkje ta eigedomen
frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uførepensjon
etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år. Når barnet (barnebarnet)
har fylt 25 år, kan det også elles få rett til å overta eigedomen, når det under omsyn til begge
partane ville vere klårt urimeleg om den attlevande skulle halde
fram med å bruke eigedomen.
Desse reglane gjeld og om eigedomen
var særeige for den avlidne, dersom det mellom ektemakane gjaldt
slik eigeskipnad som nemnt i lov om ekteskap §§ 42 tredje ledd og
43.
Første stykket gjeld tilsvarande når
attlevande i ekteskapsliknande sambuarforhold blir eigar av avlidnes
odelsjord.
§ 35 ny overskrift skal lyde:
§ 35 Attlevande sitt vern overfor
avlidne sitt
særkullsbarn
§ 35 første ledd skal lyde:
Er ein ektemake avliden og let etter
seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett,
kan ikkje særkullsbarn eller deira barn ta jorda frå den attlevande
før barnet har fylt 18 år. Vernet
kan lengjast utover dette tidspunktet når noko anna ville vere klårt
urimeleg, omsyn tatt til begge partar.
§ 35 nytt tredje ledd skal lyde:
Første stykket gjeld tilsvarande når
attlevande i ekteskapsliknande sambuarforhold vert eigar av avlidnes
odelsjord.
§ 36 ny overskrift skal lyde:
§ 36 Attlevande sitt vern overfor
andre
odelsrettshavarar
§ 36 første og nytt annet ledd skal lyde:
Andre odelsrettshavarar enn dei som er nemnde i §§ 34 og
35 kan ikkje gjera gjeldande odelsrett mot den attlevande ektemaken,
så framt eigedomen har vore i felleseige
med den avlidne i minst fem år. Dette
gjeld så lenge den attlevande ikkje har rett til pensjon som nemnt
i § 34 første stykket, og vilkåret er elles at odelsrettshavaren
ikkje kunne ha løyst eigedomen frå den avlidne ektemaken. Også før
denne tid kan ein odelsrettshavar gjere odelsrett gjeldande til eigedomen
når det ville vere klårt urimeleg om den attlevande skulle halde
fram med å sitje med den. § 34 andre stykket og § 39
første stykket andre punktum gjeld tilsvarande.
Første stykket gjeld tilsvarande når
attlevande i ekteskapsliknande sambuarforhold blir eigar av avlidnes
odelsjord.
§ 37 ny overskrift skal lyde:
§ 37 Fleire eigedomar i buet
§ 38 skal lyde:
§ 38 Attlevande sin rett til
gratis husrom
Når ein attlevande ektemake må gje
frå seg eigedomen etter §§ 34 til 36, har han rett til høveleg
gratis husrom dersom dette er mogleg og rimeleg med omsyn til interessene
til overtakaren. Dette gjeld ikkje når vedkomande har flytta frå
eigedomen for godt utan atterhald om husrom der.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Bu- og driveplikt for attlevande
For at attlevande skal ha vern som
nemnt i §§ 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei
eigar, bu på eigedomen og bruke han som sin reelle bustad, jf. konsesjonslova
§ 6, og drive eigedomen i samsvar med jordlova § 8. Den styresmakta
som kan gi konsesjon etter konsesjonslova, kan gi dispensasjon frå
buplikta etter første punktum. Den styresmakta som kan gi fritak
frå driveplikt etter jordlova § 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta.
Bruksretten fell bort om attlevande
varig flytter frå eigedomen eller om eigedomen ikkje blir driven på
forsvarleg måte.
Ny § 39 a skal lyde:
§ 39 a Prosessreglar når odelsrettshavar
krev
eigedomen
Når ein odelsrettshavar krev eigedomen
etter §§ 34 til 36, gjeld reglane i kapittel XIV.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Frist for å gjere odelsretten
gjeldande
Retten til odelsløysing må gjerast gjeldande innan seks månader frå den dagen då dokument
som gir den nye eigaren full heimel blir tinglyst. Dette gjeld også
overgang ved arv. Ved tvangssal blir foreldingsfristen rekna frå
tinglysinga av tvangssalskøyte.
Reglane i første stykket gjeld
likevel ikkje når ein eigar med odelsrett ikkje oppfyller buplikta etter konsesjonslova § 5 eller driveplikta
etter jordlova § 8. Andre odelsrettshavarar som hadde odelsrett
då eigaren fekk tinglyst heimel, kan i eit slikt tilfelle krevje å
løyse eigedomen, dersom kravet blir sett fram før det tidsromet
er ute som eigaren er pålagt buplikt for eller
som følgjer av konsesjonslova § 5 andre stykket.
§ 41 ny overskrift skal lyde:
§ 41 Slekta sitt tap av odelsrett
§ 42 skal lyde:
§ 42 Odelsrett og prioritet
ved tilbakeføring, arv
og tvangssal
Dersom ein eigar skøyter eigedomen tilbake til ein tidlegare
eigar som han ættar frå, eller eigedomen fell tilbake til den tidlegare
eigaren ved arv, eller den tidlegare eigaren
kjøper eigedomen på tvangssal, blir den tidlegare eigars
odelsrett ikkje rekna for å vere tapt, endå om han hadde best odelsrett
og det er gått meir enn seks månader
sidan den andre fekk tinglyst heimel. Stoda blir i dette tilfelle
den same som om den opphavelege avhendaren hadde ått eigedomen heile
tida.
Det same gjeld om ein son eller ei dotter som har tatt
over odelsjord, skøyter den vidare til nokon av dei eldre syskena
eller deira liner. Det same gjeld også om nokon
av dei eldre syskena eller deira liner arvar eigedomen eller kjøper
han på tvangssal.
§ 43 ny overskrift skal lyde:
§ 43 Løysingsrett og prioritet
ved sal frå eigar med nedervd odelsrett
§ 43 første ledd skal lyde:
Ved friviljug avhending av odelsjord frå ein eigar med
nedervd odelsrett, kan også dei eldre syskena og deira liner gjere
odelsrett gjeldande, endå om eigaren har ått jorda med full heimel
i meir enn seks månader. Men dei har
prioritet etter seljarens line. Likt med friviljug
avhending er arveovergang.
§ 44 ny overskrift skal lyde:
§ 44 Odelsmothevd
§ 45 oppheves.
§ 46 ny overskrift skal lyde:
§ 46 Skifte
§ 46 nytt annet punktum skal lyde:
I denne tida går det heller ingen
foreldingsfrist for etterkomarane deira andsynes eigarane i buet.
§ 47 ny overskrift skal lyde:
§ 47 Ektemakar og sambuarar
§ 47 første ledd nytt annet punktum og nytt annet ledd
skal lyde:
I denne tida går det heller ingen
foreldingsfrist for odelsrettshavarar som ikkje kunne ha løyst eigedomen
dersom ektemaken med odelsrett hadde ått eigedomen.
Første stykket gjeld tilsvarande der
den eine i eit ekteskapsliknande sambuarforhold har heimel til eigedom
som den andre har betre odelsrett til.
§ 48 ny overskrift skal lyde:
§ 48 Vernetilfella
§ 48 første ledd skal lyde:
Så lenge ein attlevande ektemake eller
sambuar sit med ein eigedom med vern
mot odelsløysing i medhald av §§ 34 til
36, jf. § 39, går det ingen foreldingsfrist
for odelsrett til eigedomen. Dette gjeld og om odelsrettshavarane
let den attlevande ektemaken eller sambuaren
sitje med eigedomen ut over den tid som er fastsett i §§ 34 til 36.
§ 48 annet ledd oppheves, og tredje ledd blir nytt annet
ledd.
§ 49 ny overskrift skal lyde:
§ 49 Odelstakst
§ 49 nytt annet ledd annet punktum skal lyde:
Når slik verdsetjing skjer ved skiftetakst,
jf. skiftelova § 125, gjeld §§ 50 og 71 andre stykket tilsvarande
så langt dei høver.
§ 50 skal lyde:
§ 50 Avløysing av hefte
Hefte på eigedomen som blir dekte av takstverdien, kan
løysingsmannen krevje avløyste, når dei er påhefta etter at foreldingsfristen
tok til, jfr. § 40. Som slikt hefte blir rekna
mellom anna kjøpekontrakt, forpakting, bortfeste av tomter, positive
og negative servituttar, grunntyngsler, panterett og frådeling av tomt,
også om tomta blir seld i foreldingstida. Det som her er sagt, gjeld også
råderettar som er påhefta tidlegare, dersom dei er særleg tyngjande.
Avtale om forpakting for lengre
tid enn 5 år og avtale om jordleige kan løysingsmannen
seie opp med verknad frå første faredag som kjem eitt år etter oppseiinga,
og etter at han har teke over eigedomen. Avtale om leige
av husrom kan han seie opp etter reglane i
lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 9-6. Oppseiing etter
dette stykket – som kan gjevast når løysingssak er reist – gjeld
endå om avtala ikkje gjev høve til slik oppseiing.
§ 51 ny overskrift skal lyde:
§ 51 Kva åsetesrett er
§ 51 første ledd skal lyde:
Når eigaren av odelsjord eller odlingsjord døyr og jorda
går i arv til etterkomarane hans, har ein av desse rett til på skifte
å få denne utlagt til seg, på vilkår som går fram av dei etterfølgjande
paragrafane. Denne retten, som blir
kalla åsetesrett, gjeld ikkje sameigepart utan
der resteigedomen er eigd av ektefellen eller sambuaren til arvelataren
og arvingen er etterkomar også etter denne.
§ 51 tredje ledd skal lyde:
Reglane om bu- og driveplikt i konsesjonslova § 5
andre stykket og jordlova § 8 første stykket gjeld tilsvarande
når ein åsetesarving tek over jord.
§ 52 ny overskrift skal lyde:
§ 52 Åsetesrekkefølgja
§ 52 tredje ledd skal lyde:
Særkullsbarn til ein ektemake eller
ein sambuar har ikkje åsetesrett til jord som etter § 15
blir rekna ført inn i buet av den andre åleine.
Gjeld det jord som etter § 15 tredje eller
fjerde stykket kan samodlast, har fellesbarn betre åsetesrett
enn særkullsbarn.
§ 53 ny overskrift skal lyde:
§ 53 Dei eigedomar åsetesretten
gjeld for
§ 54 ny overskrift skal lyde:
§ 54 Deling av eigedom
§ 55 ny overskrift skal lyde:
§ 55 Odelsjord overteken med
åsetesrett
§ 56 ny overskrift skal lyde:
§ 56 Åsetestakst
§ 56 første ledd skal lyde:
Åsetesarvingen har krav på at det ved skjøn blir fastsett
ein overtakingspris som er rimeleg etter dei tilhøva som ligg føre.
Verdsetjinga skal gjerast med særleg tanke på at overtakaren kan
makte å bli sitjande med eigedomen. Åsetestakst må ikkje setjast høgare
enn verdien av eigedomen ved odelstakst, jf. §
49.
§ 57 ny overskrift skal lyde:
§ 57 Etteroppgjer
§ 57 første ledd skal lyde:
Dersom nokon som har overtatt jord på
skifte i medhald av åsetes- eller odelsrett
eller ved odelsløysing, innan 10 år avhendar jorda
med ein monaleg vinst, skal det skje eit etteroppgjer dersom dette
blir kravt av nokon medarving eller av saksøkte i løysingssaka. Saksøkte i løysingssaka må vere syskenbarnet
til saksøkjaren eller i nærare slektskap.
§ 57 nytt annet ledd skal lyde:
Det skal også skje eit etteroppgjer
i samsvar med reglane i første stykket der jord er overført til
ein etterkomar av eigaren etter åsetesliknande prinsipp. Det same
gjeld der nokon har overtatt jord ved friviljug avhending dersom
det må reknast med at det elles ville ha blitt odelsløysing.
Første ledd tredje og fjerde punktum blir nytt tredje
ledd.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
Tredje ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Oreigning av ein eigedom eller delar av den blir i høve
til reglane i denne paragrafen rekna likt med avhending. Det same
gjeld feste eller grunnleige når feste- eller leigetida er minst 20 år,
eller festaren eller leigaren, når tida er ute, har rett til fornying slik at tida samanlagt blir minst 20 år.
§ 58 ny overskrift skal lyde:
§ 58 Skadebot
§ 59 ny overskrift skal lyde:
§ 59 Tilhøvet til tvisteloven
§ 60 ny overskrift skal lyde:
§ 60 Stemning, saksøkte og verneting
§ 61 ny overskrift skal lyde:
§ 61 Kva stemninga må innehalde
og forkynning
§ 62 ny overskrift skal lyde:
§ 62 Tilbakeskøyting
§ 63 skal lyde:
§ 63 Innskrenkingar i eigaren
sin råderett etter at stemning er forkynt
Etter at stemning i odelsløysingssak
er forkynt, må saksøkte ikkje gjere noko som fører til at eigedomen
blir ringare.
Etter at stemninga er forkynt,
må saksøkte ikkje hogge meir i skogen enn det som etter utrekning av skogbruksstyresmakta svarar
til verdauken på grunn av tilveksten frå då av.
Etter krav frå saksøkte skal domaren gi skogbruksstyresmakta
pålegg om utrekning som nemnt i andre stykket, og setje ein frist for når
utrekninga skal vere gjort.
Om saksførehavinga for avgjerder
skogbruksstyresmakta tar etter denne paragrafen og om klage over slike
avgjerder, gjeld same reglar som for avgjerder etter lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk.
§ 64 ny overskrift skal lyde:
§ 64 Særskilt førehaving og
dom
§ 65 ny overskrift skal lyde:
§ 65 Om rettsmøte, mekling,
frifinningsdom og odelstakst
§ 66 ny overskrift skal lyde:
§ 66 Odelstakst, varsel og partsstilling
for andre innehavarar av rettar
§ 67 ny overskrift skal lyde:
§ 67 Avløysing og verdsetting
av hefte
§ 68 ny overskrift skal lyde:
§ 68 Krav om ny odelstakst
§ 69 ny overskrift skal lyde:
§ 69 Rettsmøte til avslutting
av løysingssaka og
motsegner mot løysingskravet
§ 70 ny overskrift skal lyde:
§ 70 Om skøyte, betaling av
løysingssum, overtaking av bruken og trygd for løysingssummen
§ 71 ny overskrift skal lyde:
§ 71 Avløysing av hefte
§ 72 ny overskrift skal lyde:
§ 72 Avgjerder etter §§ 70 og
71 i samband med odelstakst
§ 73 ny overskrift skal lyde:
§ 73 Eigedomsretten sin overgang,
vågnaden for hende på eigedomen og tilleggstakst
§ 74 ny overskrift skal lyde:
§ 74 Når saksøkjaren døyr eller
misser rettsleg handleevne før løysingssaka er sluttført
§ 75 ny overskrift skal lyde:
§ 75 Saksøkjaren sitt tap av
odelsrett
§ 76 ny overskrift skal lyde:
§ 76 Ved krav om tilbakesøkjing
§ 77 ny overskrift skal lyde:
§ 77 Ikraftsetting
§ 78 oppheves.
§ 79 ny overskrift skal lyde:
§ 79 Overgangsreglar
II
I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endring:
§ 62 nytt andre ledd skal lyde:
Under offentlig skifte kan tingretten
eller bobestyreren sette en frist på minst to måneder for de odels-
eller åsetesberettigede loddeiere til å melde fra om det gjøres
krav etter første ledd. Den som ikke melder fra innen fristen, taper
sin rett til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til.
Om boet overfører eiendommen til en med dårligere odelsprioritet,
blir den som ikke gir melding stående etter erververen og dennes
linje i odelsrekken.
III
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
gjøres følgende endring:
§ 12 første ledd annet punktum skal
lyde:
Vedkjem saka ting som høyrer under fylkesmannen,
helse- og sosialstyret, samferdslenemnda eller andre sakkunnige
organ, skal dei til vanleg få høve til å seia si meining.
IV
I lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting gjøres følgende
endring:
§ 11 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Skjønn som blir halde av dette utvalet, kan klagast til fylkesmannen.
V
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)
gjøres følgende endring:
§ 5 syvende ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan krevje jordskifte
i dei høve som § 2 første ledd bokstav f og g nemner.
VI
I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres
følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Handsaming av landbrukssaker
Kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen skal
ha ansvaret for handsaminga av landbrukssaker. Departementet kan
gi nærare føresegner om handsaminga av statlege landbrukssaker.
Departementet kan gi kommunen og fylkeskommunen
myndigheit til å gi fråsegner og ta avgjerd i
landbrukssaker. Fylkesmannen kan med verknad for ein bestemt tidsperiode påleggje
kommunar å sende inn fortløpande utskrift av alle avgjerder i ein
eller fleire sakstypar etter denne lova eller lov 28. november 2003
nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.
§ 5 oppheves.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Arbeidsoppgåver
På vegne av staten skal fylkesmannen
og kommunen ta opp arbeidet med
dei føremåla som er nemnde i § 1. Dei skal mellom anna arbeide ut
planar for korleis jorda skal nyttast, hjelpa til med førebuing av
grunnutnyttingsplanar som vedkjem landbruket etter plan- og bygningslova
og gjera det arbeidet som dei vert pålagde ved lov eller ved vedtak
av departementet.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Driveplikt
Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar
må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen
sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre
ledd.
Driveplikta kan oppfyllast ved at
arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom.
Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige
at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren
til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar
og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar,
kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er
i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast
gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.
Finn departementet at jordbruksareal
ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for
ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog,
eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome
når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige
av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Fritak frå driveplikt
Departementet kan etter søknad gi
fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss
tid.
Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast
vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken,
avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen
ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg
leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon.
§ 19 skal lyde:
Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene
i §§ 8, 9, 10, 11 og 12 vert haldne.
VII
I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv
av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Ved erverv av bebygd eiendom hvor
fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen
består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten
etter første ledd nr. 1 og 2 betinget
av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.
Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller
har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse
som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse
under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte
på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde
ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har
gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Første og annet ledd gjelder tilsvarende
for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen
her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven § 28 a.
§ 6 skal lyde:
§ 6. (bopliktens innhold)
Erverver som etter § 5 annet ledd har boplikt på en eiendom,
skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som
reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter
regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
§ 7 første og annet ledd skal lyde:
For eiendom som omfattes av unntaket
i § 4 første ledd nr. 2 eller 4, kan Kongen ved forskrift
sette konsesjonsfriheten etter § 4 første ledd nr. 2
eller 4 og § 5 første ledd nr. 1
ut av kraft for:
1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig,
2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig,
herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i
reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål,
3. ubebygd tomt som er regulert til
boligformål.
Er det ikke fastsatt i forskrift etter
første ledd at konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 er
satt ut av kraft, gjelder konsesjonsfriheten for nærstående etter
§ 5 første ledd nr. 1 bare dersom eieren har hatt tinglyst hjemmel
til eiendommen de siste 5 årene forut for overdragelsen. Til denne
eiertiden regnes også den tid andre som faller inn under § 5 første
ledd nr. 1 i forhold til erververen har eid eiendommen. Dør eieren
før 5-årsfristen er ute, gjelder konsesjonsfriheten etter § 5 første
ledd nr. 1 fullt ut.
§ 7 femte ledd annet punktum oppheves.
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Forskrifter etter første ledd kan bare fastsettes etter
anmodning fra kommunen, og så langt
det anses nødvendig for å hindre at eiendommer som bør brukes til
helårsbolig blir brukt til fritidsformål.
§ 8 skal lyde:
§ 8. (forskrift om krav til
opplysninger etter
§§ 4, 5 og 7)
Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysninger
som må foreligge for at et erverv kan sies å gå inn under §§ 4,
5 og 7, og om hva som er fulldyrka og overflatedyrka
jord etter § 4 første ledd nr. 4.
§ 9 første ledd skal lyde:
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom
som skal nyttes til landbruksformål skal det
legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling,
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen
i området,
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
4. om erververen anses skikket
til å drive eiendommen,
5. om ervervet ivaretar hensynet til
helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
§ 9 nytt fjerde ledd skal lyde:
Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke
sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke
skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det
i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt
på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens
tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt
som et korrigerende moment.
§ 11 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen skal ut fra hensynet til bosetting,
helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om
det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal
være en personlig plikt for eier.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan sette en frist for erververen til å søke konsesjon
dersom:
1. tidsgrensen for tvangsbruk etter § 3 annet ledd overskrides.
2. erververen unnlater å bygge innen 5 år i strid med §
4 annet ledd.
3. erververen foretar bruksendring i strid med plan i henhold
til § 4 tredje eller fjerde ledd.
4. erverver som nevnt i § 5 første ledd nr. 1 eller 2 ikke
overholder boplikten etter § 5 annet ledd.
5. erverver som nevnt i § 5
første ledd nr. 5 ikke overholder fristen for videresalg.
6. kravet til bosetting etter § 7 tredje ledd jf. § 6 ikke overholdes.
§ 14 skal lyde:
§ 14. (forskrift om saksbehandlingen)
Kongen kan gi nærmere forskrifter som supplerer saksbehandlingsreglene
i forvaltningsloven og loven her, herunder om at den ordinære saksgang
skal fravikes for visse typer saker.
§ 17 første ledd skal lyde:
Kommunen og fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår
som er satt for konsesjon, blir overholdt.
Kommunen skal straks melde fra til fylkesmannen om forhold som nevnt
i § 16 annet ledd. Det samme gjelder dersom kommunen
får kjennskap til erverv som mangler nødvendig konsesjon
etter denne loven.
§ 18 nytt annet punktum skal lyde:
Er konsesjon avslått fordi erververen
ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter § 5 annet ledd, skal erververen
uten hensyn til det som er fastsatt i første punktum, få velge om
han eller hun likevel vil oppfylle boplikten.
§ 19 skal lyde:
§ 19. (oversittelse av fastsatt
frist)
Oversittes en frist som er fastsatt etter §
18 for avvikling av eiendomserverv eller panthavers tvangsbruk,
kan departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene
etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes,
gjelder ikke i slike tilfeller.
Oversittes en frist som er fastsatt etter §
18 når det gjelder rettigheter som nevnt i § 3 første ledd,
kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene
i første ledd eller med bindende virkning erklære rettigheten for
bortfalt.
VIII
I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skog (skogbrukslova)
gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd tredje punktum skal
lyde:
Fylkesmannen, fylkeskommunen og
kommunen har slikt mynde som følgjer av føresegnene i lova, forskrift
fastsett av departementet og andre avgjerder om overføring av mynde.
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Fylkesmannen kan gi forskrift
om at skog skal vere vernskog når skogen tener som vern for annan skog
eller gir vern mot naturskadar.
§ 21 skal lyde:
Vedtak kommunen gjer etter denne lova kan påklagast til fylkesmannen om ikkje departementet har fastsett
annan klageinstans.
Departementet eller den departementet har gitt mynde er
klageinstans for vedtak gjort av fylkesmannen
eller fylkeskommunen i første instans.
IX
Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal
gjelde fra forskjellig tid.
I forbindelse med lovens ikrafttredelse gjelder følgende
overgangsbestemmelser:
1. Endringene i odelsloven §§ 1, 2, 8, 12, 21, 40
til 48 og 78 får ikke virkning for forhold der det etter tidligere
regler er oppstått anledning til å bruke odels- eller åsetesrett
før endringen her tar til å gjelde.
2. Endringene i odelsloven §§ 6, 63, 69 og 70 gjelder bare
der sak er reist etter ikrafttredelsen.
3. Ved samodling etter odelsloven § 15 tredje ledd siste
punktum og fjerde ledd inngår også samodlingstid fra tiden før ikrafttredelsen.
4. Endringene i odelsloven §§ 20 til 20 c gjelder bare for
tilbud som er satt fram etter ikrafttredelsen.
5. Endringen i odelsloven § 25 medfører ikke at avkall fra
tiden før ikrafttredelsen blir virkningsløst.
6. Endringene i odelsloven §§ 34 til 39 gjelder ikke der
en odelsberettiget eier er død før ikrafttredelsen.
7. Reglene om oppsigelse av leieforhold i odelsloven § 50
gjelder etter ikrafttredelsen selv om odelsretten kunne vært gjort
gjeldende eller er gjort gjeldende før loven trer i kraft.
8. Ved lovbestemt boplikt som har oppstått etter tidligere
konsesjonslov § 5 første ledd nr. 1 eller odelsloven § 27, får de
nye bestemmelsene i konsesjonsloven §§ 5 annet ledd og 9 anvendelse selv
om eiendommen er ervervet før loven trådte i kraft.
9. En eier som med landbruksmyndighetenes godkjennelse oppfyller
boplikt i henhold til gjeldende lov § 6 annet ledd eller odelsloven
§ 27 fjerde ledd, kan uten hinder av at bestemmelsen oppheves, fullføre
boplikten innenfor rammen av godkjennelsen.
10. Er boplikten etter gjeldende konsesjonslov § 5 annet
ledd eller etter odelsloven § 27 brutt før loven trer i kraft, kan
bruddet følges opp etter de nye reglene i odelsloven og konsesjonsloven.
11. Er driveplikten etter gjeldende konsesjonslov § 5 annet
ledd eller etter odelsloven § 27 brutt før loven trer i kraft, kan
bruddet følges opp etter de nye reglene i jordloven.
12. Er en søknad om konsesjon, driveplikt eller odelsfrigjøring
ikke endelig avgjort når loven trer i kraft, skal forvaltningens
behandling av søknaden følge de nye bestemmelsene selv om søknaden
er innsendt før loven trådte i kraft. Det samme gjelder melding
sendt kommunen etter konsesjonsloven § 6 annet ledd. Søknaden anses
som endelig avgjort dersom klage ikke er mottatt innen klagefristens
utløp, eller dersom forvaltningen har fattet avgjørelse i klagesaken.
13. Er en søknad om fritak fra boplikt ikke endelig avgjort
når loven trer i kraft, skal forvaltningens behandling av søknaden
følge någjeldende bestemmelser. Søknaden anses som endelig avgjort dersom
klage ikke er mottatt innen klagefristens utløp, eller dersom forvaltningen
har fattet avgjørelse i klagesaken.
14. En eier som eier jordbruksareal ved lovens ikrafttredelse
har driveplikt i tråd med jordloven § 8.