4. Fylkesskattekontorenes praktisering av nye rutiner/retningslinjer for restitusjonskontroll

4.1 Sammendrag

       I antegnelsene til statsregnskapet for 1990, jf. Dok.nr.1 (1991-1992), ble det opplyst at Riksrevisjonens kontroll av restitusjonsoppgaver hadde avdekket vesentlige svakheter og mangler ved fylkesskattekontorenes tilrettelegging og gjennomføring av kontrolltiltak, jf. Innst.S.nr.134 (1991-1992) og Stortingets behandling 18. mai 1992. Saken er senere gjentatt i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995. En restitusjonsoppgave er en merverdiavgiftsoppgave hvor inngående merverdiavgift overstiger utgående merverdiavgift slik at det blir penger tilgode for den avgiftspliktige. I en intern melding i Skattedirektoratet defineres restitusjonkontroll som all kontroll av innkommende negative omsetningsoppgaver (restitusjonsoppgaver) som foretas før oppgaven anvises.

       Fylkesskattekontorene har intensivert restitusjonskontrollen, og fastsatte resultatkrav er oppnådd for de fleste fylkesskattekontorene i 1995, noe som bl.a. har resultert i at det fra 1993 fram til 1995 er blitt avdekket årlige urettmessige krav om tilbakebetaling av merverdiavgift på ca 120 mill. kroner. De totale anviste tilbakebetalinger til avgiftspliktige utgjorde i 1995 ca 32 mrd. kroner.

       Riksrevisjonen har i 1995 foretatt en ny undersøkelse som har hatt som formål å klarlegge om kontrollen av restitusjonoppgaver er blitt styrket og om kontrollen er i samsvar med rutiner/retningslinjer gitt av Skattedirektoratet, samt om fylkesskattekontorene følger opp Skattedirektoratets resultatkrav på området.

       Undersøkelsen har vist at tiltak som ble omtalt i antegnelsen til statsregnskapet for 1990 i det vesentlige synes gjennomført, men at det er uensartet praksis på flere områder vedrørende restitusjonskontrollen og at resultatkravene knyttet til kontrollomfanget og saksbehandlingstid i flere tilfeller ikke er oppfylt. Hovedårsaken til dette synes å være et resultat av at rutiner/retningslinjer ikke stiller krav til organisering og prioritering slik at behandlingsgrunnlaget blir enhetlig. Det er uttrykt ønske om mer opplæringstiltak for saksbehandlerne. Videre synes inneholdet i begrepet restitusjonskontroll å variere ved de ulike fylkesskattekontorene.

       Når det gjelder målkravet om ferdigbehandlet innen en måned, viser tidsforbruk en negativ utvikling for 1995 i forhold til 1994, noe som igjen resulterer i økt krav til renteutbetaling. Videre framgår det at det er mangelfull dokumentasjon i forbindelse med vurdering av spørsmålet om eventuell rentegodtgjørelse.

       Finansdepartementet presiserer i sitt svar til rapporten viktigheten av å finne en balanse mellom en sterkere sentral styring og behovet for å kunne foreta lokale tilpasninger, og viser til at det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe i direktoratet som skal vurdere revisjon av retningslinjene for restitusjonskontrollen og opplæringstiltak ved fylkesskattekontorene.

       Riksrevisjonen har merket seg Finansdepartementets svar og vil følge opp gjennomføringen av nevnte tiltak. Riksrevisjonen bemerker for øvrig at området er av stor økonomisk betydning og at det er viktig å gi opplæring i kontroll av restitusjoner tilstrekkelig prioritet, samt sikre en organisering av arbeidet som ivaretar enhetlig behandling av de avgiftspliktige.

4.2 Finansdepartementets svar

       Den bebudede arbeidsgruppen som skulle vurdere en revisjon av retningslinjene for restitusjonskontroll samt opplæringstiltak har blitt utsatt til 1. desember 1996 med bakgrunn i at Skattedirektoratet har kommet til at revisjonen av rutiner bør ses i sammenheng med opplæringen og vurderingen av resultatindikatorer og resultatkrav. Det arbeides med en felles gjennomføringsplan for disse aktivitetene.

       De nye rutinebeskrivelsene av restitusjonskontrollen vil bli tatt inn i den samlede rutinebeskrivelse for oppgavebehandlingen, og skal være avsluttet innen 1. juli 1997.

       Utarbeidelse og gjennomføring av et opplæringsprogram vil ta hensyn til endrede rammebetingelser for oppgavebehandlingen som følge av MVA3-prosjektet (nytt forvaltningssystem for merverdiavgiften), og skal være gjennomført innen utløpet av 1997.

       Etter at nye rutiner er iverksatt og opplæring er gjennomført, forutsetter departementet at direktoratet setter resultatkrav til en verdiorientert utvelgelse og kontroll av både positive og negative omsetningsoppgaver.

4.3 Riksrevisjonens uttalelse

       Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med rutinebeskrivelsene for restitusjonskontrollen blir sluttført innen 1. juli 1997 og at opplæringsprogrammet blir gjennomført i løpet av 1997. Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

4.4 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i 1995 foretok en klarlegging av om kontrollen av restitusjonsoppgaver er blitt styrket og om kontrollen er i samsvar med rutiner/retningslinjer gitt av Skattedirektoratet, samt om fylkesskattekontorene følger opp Skattedirektoratets resultatkrav på området. Komiteen er klar over at Riksrevisjonen tidligere har behandlet kontrollen av restitusjonsoppgaver, jf. antegnelsene til statsregnskapet for 1990, jf Dok.nr.1 (1991-1992) og Dok.nr.3:01 (1995-1996).

       Komiteen har merket seg at tiltak som ble omtalt i antegnelsen til statsregnskapet for 1990 i det vesentlige synes gjennomført, men at det er uensartet praksis på flere områder vedrørende restitusjonskontrollen og at resultatkravene knyttet til kontrollomfanget og saksbehandlingstid i flere tilfeller ikke er oppfylt. Komiteen registrerer imidlertid at innholdet i begrepet restitusjonskontroll synes å variere ved de ulike fylkesskattekontorene.

       Komiteen finner det uheldig at det er en uensartet praksis på flere områder vedrørende restitusjonskontroll. Videre finner komiteen det lite betryggende at resultatkravene knyttet til kontrollomfanget og saksbehandlingstid i flere tilfeller ikke er oppfylt. Komiteen presiserer viktigheten av at innholdet i begrepet restitusjonskontroll er likt ved alle fylkesskattekontorene. Når det gjelder mangelfull dokumentasjon i forbindelse med vurdering av spørsmålet om eventuell rentegodtgjørelse, ser komiteen alvorlig på dette.

       Komiteen forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å sikre en organisering av arbeidet som ivaretar enhetlig behandling av de avgiftspliktige, samt opplæring i kontroll av restitusjoner.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».