Dokumentet inneheld dette framlegget:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan og finansiering for innføring av energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg. »
Forslagsstillarane syner til at Noreg ligg på verdstoppen i energiforbruk pr. innbyggar. Den enøk-innsatsen som raskast vil kunne gi konkrete resultat, er innsatsen i offentlege bygg. Det har vore fokusert på eit alt dårlegare inneklima i skolebygg og på verknadene av dette for elevane. Etter statlege føresegner har kommunane plikt til å sørgje for forsvarleg inneklima i skolane innan 1998. Kommunane kan ikkje nå dette viktige målet aleine. Omfattande statleg medansvar er naudsynt. Forslagsstillarane meiner ein må starte med dei offentlege skolebygga og få laga ein plan for energiøkonomisering i desse, som seinare kan utvidast til å gjelde alle offentlege bygg. Ei større satsing på skolebygg vil ikkje berre gi betre inneklima, men òg spare inn kostnader og ha stor « læreeffekt » for auka enøk-satsing i kommunane.
Representanten Inga Kvalbukt satte 9. april 1997 fram dette framlegget på vegne av Senterpartiet:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for forbedring av inneklimaet i skoler og barnehager. »
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til St.meld. nr. 41 (1994-1995), Innst.S.nr.114 (1995-1996), B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og B.innst.S.nr.9 (1996-1997).
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, meiner at det er viktig at det offentlege kan gå føre i enøk-politikken. Fleirtalet vil i denne samanhengen peike på at skulen er ein viktig plass for haldningsskaping og informasjonsspreiing i høve til enøk-verksemda. Skulebygg er ein plass der enøk kan verte profilert som ein viktig aktivitet både i samband med inneklima, opplysning, varme og ventilasjon, og i ein lærings-/undervisningsprosess.
Komiteen viser til det arbeidet som pågår for etablering av regionale enøk-senter. Komiteen har merka seg at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er rekna med at dette arbeidet er avslutta innan utgangen av 1996, slik at arbeidet i 1997 kan verte konsentrert om å medverke til at enøk-sentra etablerer seg som viktige regionale kompetansesentra, og at sentra vert godt integrerte i den nasjonale verkemiddelbruken.
Komiteen har merka seg at det i dokumentet er vist til eit konkret prosjekt for rehabilitering av offentlege bygg med fokus på enøk og inneklima, REHAB-prosjektet, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Kommunenes Sentralforbund (KS) og bedrifta Glamox i Molde.
Dette prosjektet har som mål å utvikle og dokumentere ny teknologi og metodar for teknisk rehabilitering av offentlege bygg, med fokus på inneklima og energiøkonomisering. Det er òg eit mål for prosjektet at ein ved marknadsføring og stimulering skal initiere til auka rehabilitering av offentlege bygg. REHAB-prosjektet er ikkje avslutta, men er eitt av fleire døme på enøk-samarbeid mellom næringsliv, statlege institusjonar og kommunesektoren.
Komiteen viser rg til eit prosjekt som er finansiert av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Nærings- og energidepartementet og Sosial- og helsedepartementet som går på miljø, energi og inneklima i skulen (MEIS). Prosjektet vert koordinert av Nasjonalt læremiddelsenter, og er eit av dei nasjonale miljølæreprogramma. Det er utvikla læremateriale med bakgrunnsstoff og undervisningsidear til dei ulike aktuelle emna som høver særleg godt for tverrfagleg prosjektarbeid i skulen.
Komiteen vil òg vise til røynsler frå t.d. Stjørdal kommune, der ein har satsa på eit enøk-prosjekt innanfor skulesektoren, som ein lokal variant av det nasjonale MEIS-prosjektet. Hovudmålet med dette prosjektet, som fekk namnet « Solidaritet i praksis », er å betre energiproduktiviteten i Stjørdal kommune som eit verkemiddel til ei bærekraftig samfunnsutvikling basert på ei rettferdig global fordeling.
Strategien er å bruke skulen som ein reiskap til å auke kunnskapen hjå kommunen sine innbyggjarar om energi og om miljøkonsekvensane av energibruk. Prosjektet har vore gjennomført som ein del av undervisninga i skulen i kommunen. I tillegg til det positive haldningsskapande resultatet hjå den einskilde eleven som framtidas forbrukar, foreldre, skulepersonale og lokalpolitikar, så har Stjørdal kommune oppnådd gode økonomiske resultat av prosjektet. Kommunen har i perioden 1991-94 investert om lag 4,5 mill. kroner i enøk-tiltak. Den samla energikostnaden vart i 1994 redusert med om lag 1,7 mill. kroner og i 1995 med om lag 2,0 mill. kroner. Stjørdal kommune har gjennom auka energiproduktivitet redusert utsleppet av CO2 i 1995 med om lag 4 300 tonn.
Komiteen meiner desse ulike prosjekta er gode døme på det enøk-arbeidet som alt er i gang rundt om i landet.
Komiteen meiner at regionale enøk-kompetansesentra kan verte viktige reiskapar og samarbeidspartar, både for private hushald, næringsliv og offentleg sektor i den vidare satsinga på å auke energiproduktiviteten i samfunnet.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og representanten Christiansen, meiner det er viktig at kommunane i samråd med enøk-kompetansesentra lagar lokale handlingsplanar og set i gang konkrete energiproduktivitetsprosjekt, og meiner at det er meir naturleg enn at det vert sett i gang arbeid med ein nasjonal handlingsplan.
Fleirtalet meiner at arbeidet med enøk-aktivitetar i skular/skulebygg bør skje innanfor dei rammer som alt er etablerte for enøk-arbeidet på dette området.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at ei vidare utbygging av enøk-kompetansesentra og samarbeid med kommunane er ein naturleg del av ein nasjonal handlingsplan for enøk. Etter desse medlemene si meining er tilfredsstillande inneklima eit så viktig mål at staten bør sjå på dette som ein nasjonal oppgåve.
Komiteen vil understreke hvor viktig det er at barn har et tilfredsstillende læremiljø. Undersøkelser viser at over 50 % av barnehager og skoler har et så dårlig inneklima at det ikke tilfredsstiller helsemyndighetens krav til luftkvalitet. Komiteen vil vise til at det er vedtatt forskrifter om miljørettet helsevern for barn i skoler og barnehager som pålegger kommunene å ha tilfredsstillende inneklimaforhold. Det er i dag store variasjoner fra kommune til kommune og fra skole til skole om hvilket inneklima barna oppholder seg i.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det dessverre er grunn til å tro at de store investeringer som skal til for å tilfredsstille forskriften, ikke vil bli foretatt innen fristen for utbedring som er satt til 1. januar 1999.
Komiteen vil minne om at inneklimaet ved svært mange av skolene i landet ikke er tilfredsstillende når det gjelder temperatur, luftkvalitet og belysning. Komiteen vil understreke at forskningsresultater har vist at innføring av riktig energieffektiv belysning, varme og ventilasjon gir svært positive resultater på inneklimaet og læringsmiljøet. Astma og luftveisplager er den raskest voksende folkesykdom blant barn, og et bedre inneklima i skolene og barnehagene vil redusere disse plagene for mange barn.
Komiteen vil understreke at kunnskap er landets viktigste ressurs. Et tilfredsstillende læringsmiljø vil være avgjørende for tilegnelsen av kunnskap. En økonomisk investering på å bedre inneklima i alle offentlige skolebygg vil være en fornuftig investering i landets framtid.
Komiteen vil vise til svarbrev fra Kommunenes Sentralforbund 11. mars 1997 angående Dok.nr.8:42 (1996-1997), hvor det står følgende:
|
« REHAB-prosjektet har vist et stort potensiale for innsparinger ved en optimal koordinering mellom de ulike fagområdene belysning, varme og ventilasjon. En slik helhetstenkning ser ut til å gi en betydelig bedre inntjening enn det rene enøk-prosjekter har vist tidligere. Resultatene fra prosjektet viser bl.a. at de største gevinstene er knyttet til redusert sykefravær og økt arbeidseffektivitet. Beregninger som er foretatt i prosjektet gir investeringene en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på ca tre år. |
|
Skoler og barnehager er den gruppen bygninger hvor forbedringsbehovet er størst og hvor det trolig er viktigst å begynne. Utbedring og energiøkonomisk drift av skolebygninger vil gi både økonomiske, helsemessige og pedagogiske gevinster. I tillegg vil elevene kunne gis en læreeffekt av tiltakene, både i form av økt bevissthet om energibruken og ved at forholdene inneklimamessig sett legges til rette for bedre læring. Forøvrig vet vi at plager relatert til inneklima de første leveår kan ha konsekvenser, ikke bare i øyeblikket, men også senere i livet med påhengende plager. Dette påføres samfunnet unødvendige helseutgifter. Videre vet vi at sykefravær for arbeidstakere med hjemmeboende barn under 10 år er nesten dobbelt så høyt som for arbeidstakere forøvrig. |
|
En satsing på utbedring av skolebygninger må ses i sammenheng med gjennomføringen av andre reformer i skoleverket og vurderes ut fra hensynet til kommuneøkonomien. Mange kommuner vil ikke ha ressurser til å foreta de investeringer som er nødvendig for å oppnå forventede resultater. Økning i rammetilskuddet eller særskilte investeringstilskudd vil være nødvendig for å oppnå ønsket effekt innenfor en rimelig tidsramme. » |
Komiteen vil videre understreke at effektiv energibruk er en av de viktigste miljøutfordringene globalt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for at Norge har nesten all sin energi fra vannkraft, som er en fornybar energikilde, vil redusert energiforbruk minske presset på å bygge ut ny vannkraft og gasskraftverk. Det er etter disse medlemmers mening ikke nødvendig å bygge ut mer vannkraft før en har utnyttet det store potensial som ligger i energisparing og satsing på alternative energikilder. Det er med andre ord lønnsomt både for folkehelsa, læringsmiljøet i skolene og for miljøet globalt sett å satse på energiøkonomisering.
Disse medlemmer vil minne om at det i perioden 1990-93 ble gitt statlige tilskudd til enøk-tiltak i boliger, yrkesbygg, kommunale og fylkeskommunale bygg og industrilokaler. Totalt ble det investert nærmere 400 mill. kroner, noe som resulterte i en beregnet innsparing i energiforbruket på ca 1,5 tWh i perioden.
Oppsummeringen i klimameldingen viser at ordningen aldri skulle vært avviklet. Der står følgende:
|
« Ordningen med tilskudd til enøk-tiltak i kommunale bygg ble avsluttet i 1992 som følge av den generelle budsjettsituasjonen. I ettertid har vi fått signaler om at enøk-aktivitetsnivået i kommunene og fylkeskommunene har gått drastisk ned. » |
Disse medlemmer mener at staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at barn får et tilfredsstillende innemiljø. Etter disse medlemmers mening må staten utarbeide en landsomfattende plan for innføring av energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg, og beregne hvor stort energipotensial som kan spares.
Disse medlemmer fremmer forslag om dette:
« Stortinget ber Regjeringa legge fram en plan om energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg i løpet av høsten 1997. »
Disse medlemmer vil videre vise til hvilken positiv virkning de statlige tilskuddene til enøk-satsing i kommunene hadde i perioden 1990-93, og vil fremme forslag om at det opprettes et statlig enøkfond for å utbetale tilskudd til de kommuner som iverksetter denne type tiltak:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig enøkfond for å delfinansiere kommunale og fylkeskommunale investeringer i energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i offentlige skolebygg. Fondet opprettes med virkning fra 1. januar 1998. »
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at det i samband med handsaminga av Dok.nr.8:14 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.144 (1995-1996), vart gjort slikt vedtak i Stortinget:
|
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere. »
|
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil kome nærare tilbake til denne saka i samband med handsaming av Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringslova).
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet vil vidare vise til at intensjonen med forslaget frå representanten Inga Kvalbukt er at det blir iverksett tiltak med sikte på å betre inneklimaet i skular og barnehagar.
Desse medlemene har ved handsaminga av denne saka støtta innhaldet i Dok.nr.8:42 (1996-1997) med forslaget om å leggje fram ein plan om energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlege skulebygg. Dette som eit konkret overordna tiltak for å sikre at barn får eit meir tilfredsstillande innemiljø og slik støtte opp om den intensjonen som ligg i forslaget frå representanten Inga Kvalbukt.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, vil understreke den store verdien som enøk-satsinga har både i samband med eit haldningsskapande undervisningsopplegg i skulen og den økonomiske og den miljømessige verdien for den enkelte kommunen.
Komiteen ser auka satsing på formidling av resultata av enøk-prosjekt og generell informasjon om det enøk-arbeidet som alt er i gang rundt om i landet, som svært viktig i denne samanhengen.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringa legge fram en plan om energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg i løpet av høsten 1997.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig enøkfond for å delfinansiere kommunale og fylkeskommunale investeringer i energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i offentlige skolebygg. Fondet opprettes med virkning fra 1. januar 1998.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og framlegget frå stortingsrepresentant Inga Kvalbukt og rår Stortinget til å gjere fylgjande
vedtak:
I.
Dok.nr.8:42 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Paul Chaffey og Øystein Djupedal om innføring av energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg - vert å avvise.
II.
Framlegg frå stortingsrepresentant Inga Kvalbukt på vegner av Senterpartiet - om tiltak for å betre inneklimaet i skular og barnehagar, oversend frå Stortinget 9. april 1997 - vert å avvise.
|
Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 22. april 1997.
|
| Jon Lilletun, |
Ottar Kaldhol, |
Siri Frost Sterri, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |