Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig nasjonal granskningskommisjon for å undersøke og videre avdekke forholdene rundt bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter. Kommisjonen skal også undersøke forholdene rundt Sentralregisteret som har registrert familier med uønsket arvestoff.

• 2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning til de som har vært utsatt for slike forsøk.

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Dagbladet gjennom en serie reportasjer har avslørt at norske myndigheter i tiden etter annen verdenskrig har brukt psykisk utviklingshemmede mennesker og psykiatriske pasienter under stråleeksperimenter ved norske sykehus.

Det vises videre til at det fremdeles finnes et sentralregister med over 11 000 navn på mennesker med uønsket arvestoff, på grunn av rase, misdannelser, psykisk utviklingshemming, sinnslidelser, kriminalitet og andre egenskaper som ble ansett som mindreverdig og uønsket.

Forslagsstillerne framholder at det er behov for å få en uavhengig nasjonal granskning av de forholdene som har kommet fram, og at det bør vurderes erstatning til dem som har vært utsatt for slike forsøk.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Løvlien, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at det tidligere Sentralregisteret for åndssvake ble opprettet av Sosial-departementet i 1948 og var hjemlet i tidligere lov nr. 5 av 28. juli 1949 om hjem som mottar åndssvake til pleie, vern og opplæring og tidligere lov av 28. juli 1949 om anstalter og hjem for epileptikere med forskrifter til gjennomføring av lovene. Registeret stammer fra Statens hjem for åndssvake, Emma Hjorts hjem i Sandvika, og består av 11 000 personidentifiserbare pasientjournaler med ulikt innhold. Materialet er fra perioden 1950-65. Registeret ble gjenfunnet av Statens helsetilsyn på Emma Hjorts hjem i 1995, og Statens helsetilsyn er nå den formelle eier av registeret. Helsetilsynet har søkt Datatilsynet om konsesjon før registeret overføres til Riksarkivet.

Komiteen viser videre til at registeret ble opprettet som et hjelpemiddel for å planlegge den utbyggingen av åndssvakeomsorgen som det var enighet om burde finne sted i etterkrigstiden. Registerets åndssvakebegrep var meget vidt og omfattet bl.a. spesielle raseforhold (lapp, kven etc.), kartlegging av arvelighet, sterilisering, drikkfeldighet og annen sosial nød. Registeret hadde en egen post på statsbudsjettet 1950-80.

Komiteen har merket seg at registeret ble gitt en bred omtale i Aslak Syses avhandling «Rettssikkerhet og livskvalitet for utviklingshemmede», Gyldendal 1995, og hvor det bl.a. fremgår at registeret ble opprettet uten forankring i stortingsvedtak eller lov, og at registeret ikke ble brukt i forskningsøyemed.

Komiteen slutter seg til hensikten med forslaget og behovet for en uavhengig vurdering av de forhold som er fremkommet gjennom Dagbladets reportasjer våren 1998 når det gjelder det tidligere åndssvakeregisteret, sterilisering av utsatte grupper samt forskning på mennesker uten samtykke.

Komiteen er av den oppfatning at det verken er naturlig at Statens helsetilsyn eller departementet settes til å gjøre slik vurdering.

Komiteen viser til Helseministerens brev til sosialkomiteen datert 28. oktober 1998 som redegjør for at Norges forskningsråd er blitt anmodet om å sette i gang et forprosjekt for å kartlegge hva som finnes av dokumentasjon i eksisterende arkiver. På bakgrunn av resultatet fra forprosjektet vil det bli vurdert å sette i gang et større flerfaglig prosjekt, evt. tre nær sammenkoblede prosjekter, som omfatter medisinsk , juridisk, sosiologisk og historisk forskning når det gjelder sterilisering på medisinsk grunnlag, mulige etiske overgrep som har funnet sted i forskningens navn overfor mennesker uten eget samtykke, og sammenhengen mellom eugenikk og humanetikk fra 1945 og frem til vår egen tid.

Komiteen har merket seg at en bredt sammensatt referansegruppe for forprosjektet er under opprettelse, og at Norges forskningsråd regner med at forprosjektet vil kunne ferdigstilles sommeren 1999.

Komiteen sier seg tilfreds med de tiltak som er satt i verk for å undersøke og avdekke forholdene rundt bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter og forholdene rundt Sentralregisteret for åndssvake.

Komiteen ber Regjeringen, på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene, å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det bør ytes erstatning for urettmessig sterilisering og deltagelse i forskning i etterkrigstiden for personer som ikke har vært i stand til å gi eget samtykke.

Komiteen ber også om at Stortinget blir holdt orientert om utviklingen i det pågående forskningsarbeidet.

Komiteen anser at hensikten med Dokument nr. 8:107 (1998-99) er oppfylt i og med redegjørelsen i brevet fra Helseministeren 28. oktober 1998 og redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (1998-99) og fremmer følgende forslag:

«Dokument nr. 8:107 (1997-98) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Olav Gunnar Ballo om nedsettelse av en uavhengig nasjonal granskningskommisjon for å undersøke bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter samt registrering av familier med uønsket arvestoff i eget sentralregister - vedlegges protokollen.»

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:107 (1997-98) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Olav Gunnar Ballo om nedsettelse av en uavhengig nasjonal granskningskommisjon for å undersøke bruk av psykiatriske pasienter og åndssvake i stråleeksperimenter samt registrering av familier med uønsket arvestoff i eget sentralregister - vedlegges protokollen.