3. Regjeringens prinsipielle syn på oppgjøret

Regjeringen har valgt å legge tenkningen fra mindretallet i Jødebo-utvalget til grunn, og mener at det må tas et historisk og moralsk oppgjør med den økonomiske likvidasjonen, og at dette oppgjøret også må få et økonomisk uttrykk. Folkemordaspektet setter jødene i en særstilling blant den tyske okkupasjonsmaktens mange ofre i Norge, og det er lagt til grunn at oppgjøret ikke kan begrenses til økonomiske betraktninger.

Et kollektivt oppgjør vil understreke at man nå foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn, fordi den økonomiske og fysiske likvidasjonen var tiltak rettet mot det jødiske samfunn i Norge som helhet. Dertil kommer at mange jøder som ble drept ikke hadde gjenlevende arvinger. Dette gjør det naturlig med et oppgjør i form av en bevilgning til fellesjødiske formål. Samtidig støttes de som ble rammet av forfølgelse under krigen med en individuell erkjentlighetssum.

Regjeringen arbeider for øvrig med å få reist et minnesmerke i Oslo til minne om deportasjonen av norske jøder til Tyskland.

Komiteens merknader

Uretten mot det jødiske folk under krigen kan aldri gjøres god igjen, og komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, er enig med Regjeringen i at det må tas et historisk og moralsk oppgjør med den økonomiske likvidasjonen, og at dette oppgjøret også må få et økonomisk uttrykk.

Komiteen har også, som Regjeringen, lagt vekt på at nazistenes forsøk under den annen verdenskrig på å tilintetgjøre jødene som gruppe senere har spilt en sentral rolle i utviklingen av det folkerettslige regelverk om folkemord.

Oppgjøret skal først og fremst baseres på en bred moralsk tilnærming, som gis en form og et innhold som tar hensyn til sakens spesielle karakter.

Komiteen støtter Regjeringen når den har lagt til grunn at oppgjøret ikke kan begrenses til økonomiske betraktninger.

Det kollektive oppgjøret skal understreke at man nå foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn i Norge i sin helhet, særlig fordi den økonomiske og fysiske likvidasjon var tiltak rettet mot jødene i Norge som gruppe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at bakgrunnen for denne saken er NOU 1997:22 om inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig. Denne utredningen forsøkte å fastslå hvor store verdier som ble fraranet norske jøder, målt i nåtidens pengeverdi, slik at de jødiske familiene som ulovlig ble frarøvet eiendom kunne få erstatning. Utvalget konkluderte med at det samlede beløpet var på 110 mill. kroner. Disse medlemmer finner det urimelig å begrense erkjentlighetsbeløpene til kr 200 000 i de tilfellene der det kan dokumenteres at tapene har vært vesentlig større, og mener at det økonomiske oppgjøret i større grad enn det Regjeringen legger opp til bør være et oppgjør som tar utgangspunkt i det tap den enkelte jødiske familie har hatt.

Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende ordning:

  • 1. Det gis oppreisning til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndigheten under den 2. verdenskrig, med et minstebeløp på kr 50 000 og et øvre beløp på 2 mill. kroner, fastsatt ut fra en sannsynlighetsvurdering av hvor store beløp som ble frarøvet, målt i nåtidens pengeverdi. Til sammen settes det av 250 mill. kroner til dette formålet.

  • 2. Det settes av et beløp på 50 mill. kroner til bygging og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust.

Forrige kapittel
Neste kapittel