Sammendrag

Flere norske ideelle organisasjoner, Den Norske Kreftforening, Amnesty International Norge og Avholdsfolkets Landsråd, har stått bak søknader om å opprette såkalte ideelle verdipapirfond.

Etter langvarig saksbehandling i Kredittilsynet og Finansdepartementet ble søknadene avslått i november 1998. I Finansdepartementets brev av 26. november 1998 til Kredittilsynet uttales:

«Departementet har etter en helhetsvurdering, og under noe tvil, kommet til at det ikke er i samsvar med gjeldende regelverk å godkjenne fond som etter sine vedtekter kan foreta utdelinger til ideelle formål. Departementet har bl.a. særlig lagt vekt på at en slik godkjenning synes å stride mot forarbeidenes uttalelse om at formålet med fondsvirksomheten er å gi andelseierne fortjeneste.»

Departementet peker videre på i sin begrunnelse at denne problemstillingen neppe var aktuell da loven ble vedtatt, og at det vil være hensiktsmessig at det skapes klare linjer på området.

Siden departementet, under tvil, har kommet til at ideelle verdipapirfond ikke er tillatt etter dagens regelverk, er det derfor nødvendig å endre loven.

Utviklingen i samfunnet gjør det nødvendig for de ideelle organisasjonene i Norge å se etter nye finansieringskilder for sin virksomhet. Etablering av ideelle fond vil være en ny og meget interessant inntektskilde for ideelle organisasjoner i Norge. Siden sparing i verdipapirfond ofte har en langsiktig karakter kan ordningen blant annet bidra til stabile inntekter, for eksempel til forskjell fra tilfeldige bidrag m.v. Dette vil være en klar fordel for organisasjonene. For den enkelte andelsinnehaver/giver vil ordningen med ideelle fond kunne forenkle prosessen med å gi bidrag til ideelle organisasjoner.

Ideelle fond har vist seg attraktive både for investorer og berørte ideelle organisasjoner i andre land. Erfaringene har også vist at ideelle fond har gitt en minst like god avkasting på investert kapital som andre fond. I brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet 24. juli 1997 om denne saken opplyses at:

«I Sverige er det godkjent ideelle fond. Finansinpektionen har på telefon opplyst at de så langt ikke har negative erfaringer med denne typen fond.»

Å gi adgang til etablering av ideelle fond vil være en naturlig oppfølging av den brede oppslutningen på Stortinget om å styrke de frivillige og ideelle organisasjonene.

Ideelle verdipapirfond vil i hovedsak kunne være underlagt de regler som gjelder for verdipapirfond generelt.

Ved siden av de positive konsekvensene for ideelle organisasjoner av å gi adgang til å opprette ideelle fond, må det i denne saken tillegges betydelig vekt at det er vanskelig å gi noen god begrunnelse for at ideelle fond ikke skal være tillatt.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 legge frem forslag om endringer i verdipapirfondloven og eventuelle andre relevante lover, slik at det gis adgang til å opprette ideelle verdipapirfond.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til at finansminister Gudmund Restad i brev 10. mars 1999, etter anmodning fra saksordføreren 3. mars 1999, har avgitt uttalelse til dokumentet. Brevet fra finansministeren følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at Kredittilsynets styre har behandlet saken og oversendt en innstilling til Finansdepartementet 26. mars 1999, og til at Finansdepartementet 29. mars 1999 har sendt forslaget på høring med svarfrist 21. juni 1999.

Kredittilsynet foreslår at det skal åpnes for adgang til å etablere ideelle fond under visse forutsetninger. Blant annet at slik utdeling ikke utgjør mindre enn 50 pst. av årlig avkastning. Det er dessuten et krav at tilleggsformål skal vedtektsfestes og at opplysninger om formålet skal inngå i fondenes prospekter. Kredittilsynet peker på at markedsføringslovgivningen kan medføre at det settes begrensninger for på hvilken måte slike fond kan markedsføres. Det vises til markedsføringsloven § 2 første ledd, som lyder:

«Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser ...»

Annet ledd i bestemmelsen fastslår at forbudet også gjelder andre framgangsmåter som kan ha betydning for tilbud eller etterspørsel som er egnet til å villede forbrukere. For å sikre at utdelingen til det aktuelle formålet eller organisasjonen virkelig utgjør et hovedkarakteristika ved fondet, er Kredittilsynet kommet til at det bør settes et kvantitativt minstekrav til hvor mye av avkastningen som minst skal tilfalle det aktuelle formålet.

Komiteen viser til at ideelle fond må antas å ha en positiv effekt for ideelle organisasjoners mulighet til å finansiere sin virksomhet. At privatpersoner eller bedrifter gir en andel av sin avkastning fra slike fond, kan best oppfattes som et alternativ til å gi direkte pengestøtte. Kredittilsynet eller Finansdepartementet har ikke påvist at å gi adgang til slike fond har vesentlige negative virkninger som ikke kan motvirkes ved utformingen av regelverket for slike fond.

Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å fremme forslag om lovendringer som gir adgang til å etablere slike fond. Komiteen forutsetter at dette fremmes som egen sak så snart som mulig etter høringen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som gir adgang til å opprette ideelle verdipapirfond.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har notert seg at Finansdepartementet har sendt forslaget fra Kredittilsynet på høring, med høringsfrist 6 uker. Disse medlemmer finner det rimelig at en slik høringsrunde gjennomføres, til tross for sakens allerede lange behandlingstid i forvaltningsapparatet. Høringsrunden vil kunne gi Finansdepartementet nyttige innspill til arbeidet med å utforme et best mulig lovforslag, som tillegg til Kredittilsynets innspill.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er viktig at reglene utformes på en så fleksibel måte som mulig, blant annet når det gjelder hvordan midlene skal formidles til de mottakende, ideelle organisasjonene og hvor stor andel av fondets eller andelshaverens avkastning som kan utdeles til ideelle formål. Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av at reglene utformes slik at de ikke svekker norske finansinstitusjoners konkurransemuligheter i forhold til aktører fra andre land, herunder Sverige.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som gir adgang til å opprette ideelle verdipapirfond.

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 10. mars 1999.

Finanskomiteens behandling av dokument nr 8:30 (1998-99) om endring i verdipapirfondloven

Det vises til brev av 3 mars 1999 angående Finans-komiteens behandling av dokument nr 8:30 (1998-99) om endring i verdipapirfondloven.

Som det fremgår av vedlagte kopi av departementets brev av 26 november 1998 til Kredittilsynet, har departementet bedt Kredittilsynet om å vurdere behovet for, og eventuelt foreslå nærmere regler om ideelle fond.

Departementet har fått opplyst fra Kredittilsynet at saken vil bli behandlet i Kredittilsynets styre 17 mars 1999.

Forutsatt Kredittilsynet konkluderer med at det bør fremmes forslag om lovendring i tråd med stortings-representantene Høegh og Foss’ forslag, antar departementet at et slikt forslag kan sendes på høring i månedsskiftet mars/april. Det følger av utredningsinstruksen at høringsinstansene skal gis en frist for uttalelse på normalt tre måneder, ikke kortere enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Departementet anser det på bakgrunn av det ovenfornevnte vanskelig å legge opp til at forslag om endringer i verdipapirfondloven og eventuelle andre lover, i tråd med stortingsrepresentantenes forslag, fremmes i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett i mai 1999.

Undervedlegg: Brev fra Finansdepartementet til Kredittilsynet, datert 26. november 1998.

Ideelle fond - verdipapirfond med utbetalinger til ideelle organisasjoner

Det vises til Kredittilsynets brev av 24. juli 1997 vedrørende ideelle fond. Kredittilsynet ber i sitt brev om at departementet tar stilling til om Kredittilsynet skal godkjenne slike fond.

På bakgrunn av det foreliggende materiale legger departementet til grunn at det særegne ved såkalte ideelle fond er at en andel av forvaltningskapitalen eller avkastningen i fondet skal deles ut til ideelle organisasjoner. Andelseierne skal kunne velge hvilke formål som skal tilgodeses.

Departementet viser til at verdipapirfondloven § 4-8 første ledd bestemmer til hvilke formål forvaltningsselskapet kan beslutte anvisning av utbetaling av verdipapirfondets midler. Formålene som er nevnt opp i § 4-8 første ledd har direkte sammenheng med forvaltning av verdipapirfondets midler. Etter verdipapirfondlovens § 4-8 annet ledd kan Kredittilsynet godkjenne at forvaltningsselskapet anviser midler til utbetaling til andre formål enn formålene som er nevnt i § 4-8 første ledd. Dersom Kredittilsynet skal godkjenne ideelle fond, må det gjøres bruk av bestemmelsen i annet ledd. Spørsmålet blir om Kredittilsynet innenfor gjeldende regelverk kan godkjenne utbetaling til ideelle fond i medhold av denne bestemmelsen.

Forarbeidene inneholder ikke nærmere veiledning når det gjelder Kredittilsynets skjønnsutøvelse når det gjelder godkjenninger i medhold av § 4-8 annet ledd.

I Ot.prp. nr. 68 heter det i tilknytning til reglene om organisering av verdipapirfondsforvaltning på s. 8:

«Formålet med fondsvirksomhet er at andelseierne skal ha fortjeneste av sine innskudd "avhengig av verdistigning eller avkastning av verdipapirene", jfr. gjeldende lovs § 1. Dette formål søkes realisert ved at fondets midler blir plassert så gunstig som mulig, og at virksomheten drives forsvarlig og effektivt.»

I standardvedtektene for verdipapirfond § 4 heter det bl.a.:

«Fondets formål er med de midler fondet får til disposisjon å investere i verdipapirer med sikte på å oppnå størst mulig risikojustert avkastning for andelseierne.»

I Kredittilsynets brev av 24. juli 1997 uttales det i tilknytning til det ovenfor siterte utdrag til forarbeidene og standardvedtektenes § 4:

«Ut fra det som er nevnt ovenfor, og i samsvar med en umiddelbar forståelse, kan det hevdes at formålet med verdipapirfondsvirksomheten er felles investering i verdipapirer for derigjennom å oppnå avkastning for andelseierne. Det kan videre hevdes at regelverket for verdipapirfond er utformet med utgangspunkt i dette formålet.

Ideelle fond vil ha et formål i tillegg til dette, som består i frembringe inntekter til ideelle organisasjoner. Det kan hevdes at dette formålet vil stride mot avkastningsformålet ettersom utbetalinger til disse organisasjonene nettopp vil redusere andelseiernes avkastning. Det kan videre hevdes at lovgiver ikke har hatt et slikt tilleggsformål for øye ved utformingen av reglene. Det vises i denne sammenheng til verdipapirfondloven § 4-8 som begrenser forvaltningsselskapets adgang til å anvise midler til utbetaling.»

Departementet kan i hovedsak slutte seg til de synspunkter som Kredittilsynet her gir uttrykk for.

Departementet finner spørsmålet om det er adgang til å godkjenne ideelle fond etter dagens regler for å være tvilsomt. Problemstillingen var neppe aktuell da loven ble vedtatt. Departementet har etter en helhetsvurdering, og under noe tvil, kommet til at det ikke er i samsvar med gjeldende regelverk å godkjenne fond som etter sine vedtekter kan foreta utdelinger til ideelle formål. Departementet har bl.a. særlig lagt vekt på at en slik godkjenning synes å stride mot forarbeidenes uttalelse om at formålet med fondsvirksomheten er å gi andelseierne fortjeneste.

Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig at det skapes klare linjer på dette området. På denne bakgrunn bes Kredittilsynet om å vurdere behovet for, og eventuelt foreslå nærmere regler om ideelle fond, herunder om minstekrav for å kunne kalles ideelle fond. Departementet vil så vurdere å sende Kredittilsynets forslag på høring. Departementet legger i tilfelle opp til at en eventuell endring i verdipapirfondloven ledsages av relevante endringer i skattereglene.