Regjeringen legger i proposisjonen og etter
behandling i styret og bedriftsforsamlingen i Telenor AS, fram forslag
om at Telenor og Telia slås sammen i samsvar med inngått
sammenslutningsavtale.
Som bakgrunn vises til at samferdselsministeren
og den svenske næringsministeren 20. januar 1999 avga en
intensjonserklæring om å slå sammen Telenor
AS (Telenor) og Telia AB (Telia) og etablere et nytt nordisk telekonsern.
Framforhandlingen av sammenslutningsavtalen, aksjonæravtalen
og selskapsgjennomgangen for å bekrefte den finansielle
og operative stilling til Telia og Telenors virksomheter, ble avsluttet
med tilfredsstillende resultat og sammenslutningsavtalen undertegnet 30.
mars 1999.
Aksjonæravtalen utgjør et
vedlegg til sammenslutningsavtalen og er forutsatt undertegnet etter
at parlamentene og EU-kommisjonen her godtatt sammenslåingen
av selskapene.
I proposisjonen ses forslaget om å slå sammen
Telenor og Telia på bakgrunn av liberaliseringen og omleggingen
av styringssystemet i telesektoren og den påfølgende
utvikling i markeds- og konkurranseforholdene både i Norge
og internasjonalt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei
og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet,
Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen
og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra
Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, Thorbjørn
Merkesdal, viser til at parallelt med Stortingets behandling
av St.prp. nr. 58 (1998-99) har Riksdagen i Sverige til behandling
Prp. 1998/99:99 Sammenslagning av Telia AB och Telenor
AS.
Avviklingen av enerettene i de nasjonale telemarkedene
er en prosess som har skjedd over hele verden. Norge har gjennomført
liberaliseringen av telesektoren skrittvis og parallelt med tilsvarende
tiltak i EU.
Hovedmålene for telepolitikken er å sikre
at alle husstander og bedrifter over hele landet får tilgang
til grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til
lavest mulige priser, samt å legge til rette for størst
mulig verdiskapning og effektiv bruk av ressurser som nyttes til utbygging
og tjenesteyting innenfor sektoren. Disse hovedmålene ligger
fast også etter at det er innført alminnelig konkurranse
på telemarkedet, og ved en privatisering.
Avviklingen av enerettene i telesektoren krever
imidlertid at den samfunnsmessige styringen av sektoren må baseres
på et annet sett virkemidler som er forenlig med en situasjon
med alminnelig konkurranse. I motsetning til tidligere da staten
kunne bruke enerettsbasert forretningsvirksomhet som et
direkte instrument i sektorpolitikken, må den nå benytte
virkemidler som er forankret i kompetansen som tele- og konkurransemyndighet.
Det nye regelverket for telesektoren er utformet
slik at det skal legge til rette for en effektiv konkurranse på likeverdige
vilkår. Dette ivaretas gjennom særskilt regulering
av virksomhet med sterk markedsstilling som bygger, eier eller driver
offentlig telenett for tilbud av overføringskapasitet eller
som tilbyr offentlig telefontjeneste.
Aktører med sterk markedsstilling er
pålagt konsesjonsplikt som innebærer spesielle
krav om å stille eget nett eller tjeneste til rådighet
for andre på åpne og ikke-diskriminerende vilkår.
Innføring av fast operatørforvalg
og nummerportabilitet fra 1. juni 1999, jf. St.meld. nr. 24 (1998-99)
Om enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren,
vil stimulere til ytterligere konkurranse mellom aktørene, bidra
til økt tjenestetilbud og lavere priser for sluttbrukerne.
For å sikre alle husstander og bedrifter
over hele landet tilbud av grunnleggende teletjenester er Telenor gjennom
konsesjonsvilkår pålagt landsdekkende leveringsplikt
(USO - Universal Service Obligations).
Det er grunn til å understreke at landsdekkende
leveringsplikt og utførelse av spesielle samfunnsoppgaver i
dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon
på det norske telemarkedet. En sammenslåing av
selskapene Telia og Telenor medfører ingen endring i omfanget
av pålagte samfunnsforpliktelser. Det nye selskapet vil
med hjemmel i gjeldende norsk regelverk bli pålagt tilsvarende
samfunnsforpliktelser i Norge som det Telenor er pålagt
i dag. Dette gjelder bl.a. plikten til å levere landsdekkende
teletjenester og utførelsen av beredskapsoppgaver.
For å hindre at det oppstår
urimelige regionale prisforskjeller er det innført en maksimalprisordning
for taletelefoni og leide samband.
I St.meld. nr. 24 (1998-99) er det lagt opp
til at maksimalprisordningen videreføres. En delprivatisering
av Telenor eller sammenslåing av Telenor med annet selskap,
innebærer at det deprivatiserte/sammenslåtte
selskapet gjennom sin konsesjon vil være underlagt denne ordningen.
Telenors overordnede mål nå er å skape
størst mulige verdier for eieren, men det vektlegges samtidig
at høy verdiskapning gjennom virksomheten til Telenor bidrar
til å opprettholde et sterkt og konkurransedyktig nasjonalt
basert teleselskap. Indirekte antas dette å være
den beste garanti for at moderne tele- og IT-tjenester i en alminnelig
konkurransesituasjon fortsatt skal komme kunder i alle deler av
landet til gode.
Med bakgrunn i bl.a. St.meld. nr. 17 (1997-98)
og St.prp. nr. 33 (1997-98) kan det sies at det statlige eierskapet
til Telenor nå også er gitt en mer generell næringspolitisk
begrunnelse.
Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil
et sammenslått selskap av Telenor og Telia bidra til å styrke
den rollen Telenor hittil har hatt mht. næringsutvikling
og verdiskapning i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er
enig med Regjeringen i at det er viktig å opprettholde
et sterkt teleselskap med nasjonal forankring for å sikre
landsdekkende tilbud av moderne og avanserte tele- og IT-tjenester
til lave priser.
Flertallet er også enig
med Regjeringen i at etableringen av et sterkt nordisk telekonsern
som får en størrelse og konkurransekraft som fremmer
kostnadseffektivitet og innovasjon, best vil legge til rette for dette.
Flertallet er enig i at en felles
nordisk aktør vil ha vesentlig større muligheter
til å utnytte potensialet for ekspansjon og verdiskaping
i det internasjonale markedet. Flertallet er enig
i at et sammenslått selskap må forventes å bidra
til å styrke den rollen Telenor hittil har hatt med hensyn
til næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Flertallet er
ut fra dette enig i at Telenor AS og Telia AB blir slått
sammen til et nytt selskap i samsvar med inngått avtale
og under hensyntagen til de merknader som framkommer i denne innstilling.
Flertallet vil understreke at
hovedmålene for telepolitikken ligger fast.
Flertallet viser til at i motsetning
til tidligere da staten kunne bruke enerettsbasert forretningsvirksomhet
som et direkte instrument i telepolitikken, så må staten
nå benytte virkemidler som er forankret i kompetansen som
tele- og konkurransemyndighet.
Flertallet viser videre til at
staten gjennom sitt heleide selskap Telenor AS i prinsippet har
kunnet benytte sin eierposisjon til å fremme samfunnsmessige mål.
Flertallet viser i denne forbindelse til at flertallet
i samferdselskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre,
i Innst. S. nr. 284 (1995-96) Om avvikling av de eksisterende eneretter
i telesektoren uttalte:
"Flertallet mener at Telenor også i framtiden
skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende
tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver."
Flertallet vil peke på at
dersom staten ikke lenger har 100 pst. eierskap i selskapet, vil
ikke eierstyring kunne utøves slik det i prinsippet kan
i dag. Flertallet vil understreke at det gjør
de generelle telepolitiske og konkurransepolitiske virkemidler enda
viktigere for å nå samfunnsmessige mål
i telesektoren.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 33 (1997-98) hvor komiteen uttalte:
"Komiteen vil understreke betydningen av at myndighetene
i tråd med de telepolitiske målsettingene hele
tiden arbeider for at en forbedring som inntrer på et teknologisk
eller geografisk område raskest mulig, gjøres
tilgjengelig for alle.
Komiteen vil understreke at
tele- og IT-tjenester av høy kvalitet, i alle deler av
landet, og til internasjonalt konkurransedyktige priser, er en viktig
forutsetning for at norsk næringsliv kan lykkes i fremtiden.
Norges geografi gjør det imidlertid viktig at norske myndigheter
har en ambisjon som strekker seg ut over dette. Ambisjonen må være
at Norge skal være en ledende nasjon både mht.
kvaliteten på tjenestene og mht. lave priser. Bare på denne
måten kan målsettingen om en størst mulig
verdiskapning oppnås.
Komiteen legger til
grunn at vurderingen av hva som er grunnleggende teletjeneste må endres
i tråd med den teknologiske utviklingen."
Flertallet viser likeså til
Innst. S. nr. 123 (1997-98) hvor en enstemmig komité uttaler:
"Komiteen understreker at hva som til enhver tid
er pålagte landsdekkende tjenester, vil endres med den teknologiske
utvikling."
Flertallet vil peke på at
landsdekkende leveringsplikt, maksimalpriser og utførelse
av samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av
selskapets ledende posisjon i det norske telemarkedet og uavhengig
av eierskapet til selskapet. Flertallet forutsetter
at tilsvarende ivaretas gjennom konsesjonsvilkårene for
et eventuelt sammenslått selskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil uttrykke sin tilfredshet med at norsk
deltagelse i internasjonale handelsavtaler har ført til
at det norske telemarkedet har blitt liberalisert og er en del av
et globalisert marked. Dette har vært positivt for Norge
og medvirket til at husholdninger og bedrifter over hele landet
har fått kvalitativt bedre og billige tjenester.
Disse medlemmer er også tilfreds
med at statlig eierskap som styringsverktøy i telepolitikken
også er under avvikling. Lov- og forskriftsverk vil sammen med
konsesjonsbestemmelser være de viktigste styringsverktøy
i telepolitikken fremover.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et det finnes godt tilbud av teletjenester over hele landet.
Dette er av avgjørende betydning for utdanning, forskning
og næringsliv. Kan ikke Norge til enhver tid tilby moderne
og gode teletjenester, er det en trussel mot bosettingen i distriktene,
sysselsettingen og velferden.
At det er reell konkurranse i det norske telemarkedet er
en forutsetning for at utviklingen med lavere priser og bedre tjenester
fortsetter, og at de telepolitiske målsetningene kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil peke på at hovedmålene
for telepolitikken er å sikre at alle husstander og bedrifter
over hele landet får tilgang til grunnleggende teletjenester
av høy kvalitet og til lavest mulige priser, samt å legge
til rette for størst mulig verdiskapning og effektiv bruk
av ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor
sektoren. Disse medlemmer vil understreke at disse
hovedmålene ligger fast også etter at det er innført
alminnelig konkurranse på telemarkedet, og ved en privatisering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser
telepolitikken som en vesentlig rammebetingelse for næringsliv
og bosetting. Uten politisk regulering av telepolitikken vil markedsmekanismene
føre til ulikheter i tilbud og pris som vil være en
trussel mot næringsliv og bosetting i distriktene. Gjennom
forslag om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB, kombinert
med delprivatisering, forsvinner et av virkemidlene i telepolitikken,
styring gjennom eierskap. Televerket og seinere Telenor AS har vært
en nøkkelbedrift som har spilt en sentral rolle i utviklinga av
telepolitikken i Norge.
Dette medlem viser til følgende
merknad fra flertall i komiteen i Innst. S. nr. 284 (1995-96):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
viser til at teletjenestene i Norge er blant de beste i verden både
når det gjelder pris og tjenestetilbud."
Videre understreker det samme flertall:
" … den avgjørende rolle Telenor
har spilt og fortsatt spiller i utviklingen av teletjenester i Norge."
Dette medlem mener at ved sammenslåing
og delprivatisering vil muligheten av å bruke det nye selskap
som telepolitisk redskap bli redusert.
Dette medlem vil derfor gå mot
det framlagte forslag til sammenslåing og delprivatisering.
Komiteen viser ellers
til de respektive fraksjoners forslag i komiteens innstilling til
St. meld. nr. 24 (1998-99) Om en del regulatoriske spørsmål
i telesektoren.
I kap. 3 i meldingen gis en oversikt over markeds-
og konkurransesituasjonen på det norske telemarkedet og strukturendringer
på det internasjonale markedet.
Telenor møter i dag konkurranse innenfor
alle sine forretningsområder, men graden av konkurranse
varierer betydelig mellom de ulike produktområdene.
På tradisjonelle telefoniprodukter
har Telenor fremdeles en meget dominerende stilling i Norge med
markedsandeler på godt over 90 pst.
Telenor har også en sterk markedsposisjon
på mobilområdet i Norge. Totalt har Telenor her
en markedsandel på rundt 75 pst., mens innenfor GSM-segmentet, hvor
det har vært konkurranse siden 1993, har Telenor ca. 70
pst. av markedet.
Telenor har ca. 30 pst. av det norske markedet
innenfor sin produktportefølje på IT-området,
men bortsett fra for nettbaserte tjenester, ligger markedsandelene
på de fleste områder betydelig lavere enn dette.
Andre sentrale forretningsområder for
Telenor omfatter bl.a. Internett, katalogivirksomhet og TV-distribusjon.
Vel ett år etter at hele telemarkedet
ble åpnet for alminnelig konkurranse har Post- og teletilsynet
registrert 31 tilbydere i det norske telemarkedet. Tilbyderne fordeler
seg på tilbydere av offentlig telenett, tilbydere av offentlig
telefonitjeneste og tilbydere av overføringskapasitet.
Ett år etter liberaliseringen hadde Telenors konkurrenter
tatt om lag 7 pst. av totalt antall minutter når det gjelder
fjerntrafikk og om lag 13 pst. av totalt antall minutter når
det gjelder internasjonal trafikk. (Tall fra Telenor.)
Innføring av fast operatørforvalg
og nummerportabilitet fra 1. juni 1999 vil stimulere til ytterligere
konkurranse mellom aktørene, bidra til økt tjenestetilbud
og lavere priser for sluttbrukerne. Samtidig vil det bli enklere
for brukerne å velge alternative tilbydere.
Mobiltelefonnettet her i landet nærmer
seg nå 50 pst. Norge har med det verdens tredje høyeste
mobiltelefontetthet målt pr. innbygger. (Sverige og Finland
ligger høyere.) Til sammenligning er fastnettilknytningen på om
lag 66 pst.
Markedet for overføringskapasitet er
i stadig utvikling i Norge. Det er naturlig å dele markedet
for overføringskapasitet opp i aksessnett (abonnentnett)
og transportnett. Mobilnettene er pr. i dag de eneste alternativene
til Telenors aksessnett år det gjelder taletelefoni til
husstander. Det er imidlertid ventet at kabelfjernsynsnettene innen
relativt kort tid kan gi alternativ aksess for en del av befolkningen.
Når det gjelder transportnett finnes
det i dag flere tilbydere, bl.a. Jernbaneverket og elektrisitetsselskapene.
Prisen på fjernsamtaler har fra 1989
og frem til i dag gått ned med 85 pst. reelt sett. Pris
er så langt den viktigste konkurranseparameteren i telemarkedet. Konkurransen
på pris fører til at teleprisene utvikler seg
mot en større grad av kostnadsorientering. Dette gir stort
sett lavere priser, men medfører også at Telenor
har måttet øke abonnementsprisene. Denne rebalanseringen
av prisene er i samsvar med regelverkets krav om kostnadsorienterte
priser. Norge er for øvrig blant de land som har lavest
priser på telekommunikasjon.
Den teknologiske utviklingen, med fremveksten
av digitalteknikken som felles basis for kommunikasjon og databehandling,
leder til en sammensmelting av tidligere ulike teknologier for telekommunikasjon,
databehandling og innholdsformidling. Grensene mellom tradisjonelle
teletjenester og IT- og medietjenester brytes ned.
Internasjonalt pågår det nå omfattende
strategisk posisjonering og restrukturering innenfor bransjen. Det
dannes regionale og globale allianser og selskaper fusjoneres eller
kjøpes opp.
En ny trend innen telebransjen internasjonalt
er at de store selskapene blir enda større gjennom oppkjøp
og fusjoner. Det er særlig selskaper i USA som leder an
i denne utviklingen.
Trenden gjør seg stadig mer gjeldende
også i Europa, men hittil i første rekke gjennom
kjøp av strategiske eierposisjoner heller enn full sammenslåing
eller fusjoner mellom selskaper.
Til tross for økt konkurranse opplever
de etablerte teleselskapene en sterk vekst i trafikkvolumet som
i mange tilfeller oppveier tap av markedsandeler og fallende priser.
Veksten i trafikken er særlig drevet fram av større
utbredelse av mobilkommunikasjon og økt bruk av Internett-applikasjoner.
Verdien av aksjene til store teleselskap i Europa
og USA har gjennomsnittlig økt med 57 pst. i 1998 og 12 pst.
hittil i 1999. For mobilselskapene har verdistigningen vært
enda høyere, med et snitt på 136 pst. i 1998 og
13 pst. hittil i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, har merket seg departementets beskrivelse
av utviklingen i telemarkedet.
Flertallet er tilfreds med at
Norge i internasjonal sammenheng har et svært lavt prisnivå og
et godt utvalg av tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er tilfreds med at Telenor har mistet
sine lovbeskyttede monopol fordi dette har ført til billigere
og bedre teletjenester.
Disse medlemmer har registret
at det er konkurranse på tjenesteproduksjon og transportnettet.
Telenor er en dominerende aktør på disse markedene
og det er behov for sterkere konkurranse. Denne dominerende rollen
vil bli forsterket etter sammenslåingen av Telenor og Telia.
Fusjonen mellom Telenor og Telia øker behovet for at myndighetene
fører en langt mer aktiv konkurransepolitikk enn det som
i dag er tilfelle.
På fastlinjeaksess har Telenor fortsatt
tilnærmet monopol. Her åpnes det nå for
at Telenor må åpne sitt aksessnett for andre aktører. Disse
medlemmer vil her vise til St. meld. nr. 24 (1998-99).
Telesektoren gjennomgår stor enderinger,
den teknologiske utviklingen går hurtig, grenser mellom
ulike teknologier forsvinner og teknologier smelter sammen. Markeder
liberaliseres og globaliseres. Dette fører til privatisering
av statlige teleselskaper og fusjoner som skaper store aktører
med en global arena.
Disse medlemmer anser dette for å være
en positiv utvikling og konstaterer at avreguleringen og globaliseringen
av telemarkedet har bidratt til at hele landet har fått
billigere og kvalitativt bedre teletjenester.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har gode teletilbud til lave priser. Denne utvikling
har skjedd både mens vi hadde telemonopol og etter deregulering.
Dette medlem ser det som viktig
at vi fortsatt bruker regulatoriske virkemidler for at utvikling
av tilbud og pris kommer hele landet til gode.
Stortinget vedtok i tilknytning til behandlingen
av statsbudsjettet for 1999 å be Regjeringen legge fram forslag
i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor,
jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. I (1998-99).
Som en oppfølging av Stortingets vedtak
har departementet funnet det riktig å foreta en mer generell
vurdering av spørsmålet om delprivatisering av
Telenor og ulike måter å gjennomføre
dette på. Denne gjennomgangen tjener også som
bakgrunn og begrunnelse for det foreliggende forslag om en sammenslåing
av Telenor og Telia og en delprivatisering og børsnotering
av det nye selskapet.
Delprivatisering er vurdert med utgangspunkt
i følgende forhold:
– Ivaretakelse
av behovet for samfunnsmessig og sektorpolitisk styring
– Forhold knyttet til eierstyring
– Rolle- og ansvarsforhold
– Betydningen av eierformen for
selskapets videre utviklingsmuligheter.
Telenors utførelse av spesielle samfunnspålagte
oppgaver skjer ikke lenger gjennom pålegg fra eier, men
er basert på forretningsmessige avtaler mellom staten og selskapet.
Siden dette er oppgaver som konkurrerende aktører i den
nærmeste framtid neppe er i stand til å utføre
på en betryggende måte, må en imidlertid
ved en endring av eierskapet sikre staten opsjon på fortsatt å kjøpe
disse tjenestene fra selskapet så lenge staten selv finner
det formålstjenlig. Dette vil bli sikret gjennom konsesjonsvilkår.
Det nye regelverket og tilsynsordningene på teleområdet
er utformet med tanke på en situasjon med alminnelig markedskonkurranse
på likeverdige vilkår. Den sektorpolitiske styringen
er dermed forutsatt ivaretatt gjennom reguleringsinstrumenter som
omfatter alle aktørene på markedet.
Det er imidlertid gjennom statens eierskap lagt
til grunn at Telenor nytter informasjons- og kommunikasjonsteknologien
til å opprettholde desentraliserte lokaliseringer.
Ved børsnotering vil kursutviklingen
bli et viktig signal og legge et økt og vedvarende press
på selskapet til å fatte de beslutninger som best
tjener verdiskapningen.
Det vil være en fordel å få inn
andre investorer som vurderer den samlede risiko i Telenors engasjementer, særlig
i forhold til utenlandsengasjementene som utgjør en stadig
voksende andel av virksomheten.
Etableringen av en langsiktig og stabil utbyttepolitikk
er nødvendig for å kunne utøve et profesjonelt eierskap.
Staten har hittil fått høy og konkurransedyktig
avkastning på sine kapitalplasseringer i Telenor AS, men
statens risikoeksponering ved å investere i Telenor er
også høy og økende. Ut fra en ren risiko-/porteføljevurdering
vil derfor staten kunne være tjent med å selge
seg ned i selskapet.
Selv om staten er påpasselig med å holde
eier- og regulatørsaker adskilt, vil selskapsretten i en
situasjon med flere eiere skape større tillit til at reglene
respekteres. Selskapsretten gir bl.a. den enkelte aksjonær
en rekke rettigheter som medfører strenge krav til selskapsorganenes
beslutningsprosedyrer.
For Telenor vil dagens eierform etter hvert
kunne medføre ulemper i det konkurransemarked som nå tar form
i telesektoren, og som bl.a. kjennetegnes av restruktureringer,
alliansedannelser og industrielt samarbeid med delt eierskap.
Fordi delprivatisering av Telenor vil gi selskapet bedre
rammebetingelser mht. operasjonell drift og kapitalforhold, er det
naturlig at en delprivatisering vil fortone seg overveiende fordelaktig
for selskapet. Det er imidlertid også gode grunner til
at selskapet vil være tjent med at staten opprettholder
en strategisk eierposisjon. For selskapet vil staten som deleier
kunne bidra til stabilitet og langsiktighet i eierforholdet og bl.a.
forhindre at selskapet blir kjøpt opp og kontrollert av
et større internasjonalt telekonsern.
Internasjonalt er de fleste nasjonale teleselskap
allerede delprivatisert.
I utgangspunktet synes følgende tre
hovedmodeller for en delprivatisering av Telenorkonsernet å være mest
aktuelle:
Den viktigste fordelen med denne modellen er
at man kan oppnå en form for "skreddersøm" i forhold
til valg av strategisk partner. For Telenor og staten bør
en rettet emisjon eller en sammenslåing med en strategisk partner
derfor være drevet av følgende tre sentrale forutsetninger/kriterier;
størrelse/stordriftsfordeler vil være
meget viktige konkurransefaktorer for telekommunikasjonsselskaper
i årene framover, Telenor vil kunne få tilført
spesiell kompetanse/fortrinn og/eller utvidet
markedsadgang og staten/Telenor vil kunne oppnå økt
verdi på sitt aksjeinnehav.
Markedets overvåkende og disiplinerende
funksjon, gjennom en løpende vurdering av verdiutviklingen, legger
til rette for at drift og disposisjoner for øvrig gjennomføres
etter bedriftsøkonomiske prinsipper.
Likviditet i annenhåndsomsetningen
og løpende verdifastsettelse legger til rette for bruk
av aksjer som oppgjørsform/kapitalkilde for ny
egenkapital.
Samtidig som forholdene er lagt til rette for
tilførsel av egenkapital, vil markedet fungere som et eksternt "kontrollorgan"
gjennom at aktørene i markedet, i tillegg til ledelse og
styre, får anledning til å vurdere investeringsmulighetene
for selskapet.
En kombinasjon av en rettet emisjon/sammenslåing med
en strategisk partner og børsnotering synes i utgangspunktet å kunne
forene fordelene med de to andre modellene. Problemet er at en slik
kombinert modell som regel vil være svært vanskelig å gjennomføre
i praksis. Etter det Samferdselsdepartementet kjenner til har da
også alle initielle delprivatiseringer av teleselskaper
i Europa skjedd etter modell 1 eller 2.
Selv om avtalen om å slå sammen
Telenor og Telia er basert på at hele virksomheten omfattes,
redegjør Samferdselsdepartementet også for de
viktigste konsekvensene av to modeller for en delprivatisering av
deler av Telenorkonsernet som også har vært fremme
som alternativer i forbindelse med vurderingen av Telenors eierform:
Den viktigste fordelen med en delprivatisering
av kun Telenor International er at man får redusert statens engasjement
innenfor det området som fremover har det største
kapitalbehovet, og hvor risikoeksponeringen er spesielt høy.
Staten vil dessuten kunne beholde full kontroll over den norske
kjernevirksomheten.
En delprivatisering av kun Telenor International
vil imidlertid føre til reduserte utviklingsmuligheter
for Telenorkonsernet for øvrig. Utviklingen av den internasjonale
virksomheten har skjedd på basis av Telenors sterke posisjon
på enkelte områder, spesielt innenfor mobiltelefoni.
En delprivatisering av kun Telenor International
vil høyst sannsynlig også være en tidkrevende
prosess, spesielt etter som man må påregne å måtte
henvende seg til et relativt stort utvalg av potensielle strategiske investorer,
samt gjennomføre omfattende forhandlinger.
Spørsmålet om å innføre
et strukturelt skille mellom nett- og tjenesteområdet er
tidligere behandlet i St.meld. nr. 17 (1997-98), hvor departementet
frarådet en slik løsning. Stortingsflertallet
hadde ingen merknader til dette. I stortingsmeldingen ble det bl.a.
pekt på at en rekke tjenester er tett integrert i telenettet,
og at grensene mellom hva som kan sies å tilhøre
hhv. nett- og tjenestesiden er under stadig forandring. Det ble også vist
til at uten et tett samarbeid mellom nett- og tjenesteområdet
vil innovasjonsevnen kunne bli vesentlig redusert.
Samferdselsdepartementet har vurdert det som
mer interessant å se nærmere på hvordan
konkurransen kan forsterkes ved å gi andre aktører
utvidet tilgang til Telenors nettressurser, og for øvrig
stimulere aktørene til å nytte annen eksisterende
eller ny infrastruktur til konkurrerende tjenesteproduksjon, jf.
St.meld. nr. 24 (1998-99) Om enkelte regulatoriske spørsmål
i telesektoren.
Det pekes også på at denne
privatiseringsmodellen vil være prisingsmessig lite fordelaktig
for staten som eier. Det vil skje en verdiforvitring av Telenor,
som følge av at konkurranseposisjonen til konsernet vil
bli markert svekket.
Komiteen har merket
seg departementets drøfting av ulike privatiseringsmodeller.
Sammenslåingen av Telenor og Telia
er egnet til å møte og utnytte de raske og omfattende
strukturelle endringer som skjer på det internasjonale
telemarkedet. Regjeringen ser det som viktig å opprettholde
et sterkt teleselskap med nasjonal forankring for å sikre landsdekkende
tilbud av moderne og avanserte tele- og IT-tjenester til lave priser.
Etableringen av et sterkt nordisk telekonsern som får en
størrelse og konkurransekraft som fremmer kostnadseffektivitet
og innovasjon, vil legge best til rette for dette. Dette vil gi
forretningsmessige fordeler, økt konkurransekraft og større
verdier for eierne. En felles nordisk aktør vil ha vesentlig
større muligheter til å utnytte mulighetene for
ekspansjon og verdiskapning i det internasjonale telemarkedet.
Både Telenor og Telia er effektive
selskaper med avansert teknologi og infrastruktur og et bredt tjenestespekter. Prisene
på teletjenestene i de to land er blant de laveste i verden.
Samtidig har de to selskapene aktivt utnyttet nye markedsmuligheter
innenfor tele- og IT-området og benyttet sine konkurranse-
og kompetansefortrinn i en målrettet satsing internasjonalt.
Telenor og Telia er derfor i utgangspunktet noe langt mer enn tradisjonelle
teleselskaper.
En sammenslåing av de to selskapene
vil skape et vesentlig sterkere forretningsfundament gjennom de betydelige
synergigevinster som kan oppnås både på kostnads-
og inntektssiden. Det er forventet betydelige årlige resultatforbedringer
som følge av identifiserte synergimuligheter. En del av
synergiene vil bli hentet ut ved personalreduksjoner. Personalbehovet
antas isolert sett å bli redusert med om lag 2 000 årsverk
som et resultat av selve sammenslåingen. I tillegg kommer personalkonsekvenser
av løpende effektivisering. Personalreduksjonene vil i
hovedsak skje innenfor nettdrift, tekniske støttefunksjoner
og administrasjon. Det sammenslåtte selskapet vil i utgangspunktet
ha over 50 000 ansatte slik at nedbemanningen som en følge
av sammenslåingen vil bli relativt liten i forhold til
det de to selskapene hver for seg har gjennomført i løpet
av de seneste årene. Det er også viktig å understreke
at sammenslåingen vil legge til rette for økt
konkurransekraft og dermed større verdiskaping og sysselsetting
på de områdene av tele-/IT-markedet som
ekspanderer mest.
På grunn av forventet resultatforbedring
og økt konkurranseevne antas markedsverdien av det nye
selskapet å bli vesentlig høyere enn verdien av
de to selskapene hver for seg.
En delprivatisering og børsnotering
av det nye selskapet tilfører et "eksternt måleparameter"
som vil lette og effektivisere styringen av selskapet og samarbeidet
mellom de to statlige eierne.
Regjeringen mener på denne bakgrunn
at en sammenslåing av Telenor og Telia og en påfølgende
delprivatisering og børsnotering av det nye selskapet vil være
den beste måten å gjennomføre Stortingets
vedtak på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har,
med den rolle Telenor til nå har hatt, ikke sett behov
for delprivatisering av Telenor. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til muligheten for å utøve
eierstyring for å ivareta samfunnsmessige mål. Disse
medlemmer vil likevel peke på at samfunnsmessig
styring av telesektoren de senere år i stadig større
grad har skjedd gjennom de generelle tele- og konkurransepolitiske
virkemidler.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99), mot stemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vedtok å be Regjeringen legge fram forslag
i 1999 om delprivatisering og børsnotering av Telenor AS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til at mulighetene for en sammenslåing av Telenor AS og
Telia AB reiser store næringspolitiske perspektiver. Flertallet viser
her til sine merknader under kap. 2 foran. Flertallet mener
derfor at både hensynet til næringsutvikling og økt
verdiskaping, og hensynet til de overordnede telepolitiske målene,
gjør det ønskelig med en sammenslåing
av de to selskapene ved at den norske og svenske stat legger sine
eierinteresser i de to selskapene inn i et nytt selskap.
Flertallet konstaterer at det
gjennom dette ikke lenger vil være aktuelt med 100 pst.
eierskap for den norske stat. Dette gjør at den mulighet
som ligger i å utøve eierstyring gjennom heleie
ikke lenger er til stede.
Flertallet vil ut fra en samlet
vurdering slutte seg til at det nye selskapet delprivatiseres og
børsnoteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til sammenslåing
av Telia AB og Telenor AS med den påfølgende delprivatisering
og børsintroduksjon. Den innebærer at det skapes
et teleselskap med betydelig slagkraft som har muligheter til å konkurrere
i internasjonale markeder med til dels sterk konkurranse.
Sammenslåingen betyr at det kan hentes
ut betydelige synergier som bereder grunnen for lavere telepriser.
Det nye selskapet bør styrke sin innsats innen forskning
og utvikling. Det sammenslåtte selskapet har også muligheter
til å spille en viktig industriell rolle i Skandinavia.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
i utgangspunktet et helstatlig Telenor. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti ved behandling av St.prp. nr. 70
(1995-96) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren fremmet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det etableres en samarbeidsavtale for den statlige nettinfrastruktur."
En slik etablering er ytterligere aktualisert
gjennom forslaget om sammenslåing og delprivatisering av Telenor,
og dette medlem viser til Dokument 8:42 (1998-99). Dette
medlem vil ved en sammenslåing/privatisering
se modell 5 som den beste, kombinert med å se Telenor Nett
i et felles selskap med andre statlige nett.
Dette medlem går mot
den foreslåtte sammenslåing og delprivatisering. Dette
medlem viser til at Telenor som et lite selskap med et begrenset
hjemmemarked allikevel på en rekke felt har vært
internasjonalt i front på teknologiutvikling, samtidig
som de har ivaretatt samfunnsmessige hensyn i Norge.
Dette medlem ønsker å opprettholde
Telenor AS som et heleid statlig selskap, som har mulighet for å inngå i
strategiske allianser med andre selskaper for å styrke
seg i internasjonal konkurranse.
Sammenslåingen av Telenor og Telia
er underlagt meldeplikt etter EUs rådsforordning 4064/89
om tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen) og
skal behandles av Europakommisjonen. Kommisjonen vil i løpet
av sin saksbehandling konsultere nasjonale konkurransemyndigheter,
som også har anledning til å komme med innspill
til kommisjonens behandling av saken. Kommisjonen har kompetanse
til å godta sammenslåingen med eller uten betingelser,
og til å nedlegge forbud mot den.
Konkurransetilsynet har foretatt en konkurransemessig
vurdering av fusjonen. Etter tilsynets mening vil fusjonen forsterke
en allerede vesentlig konkurransebegrensning i det norske markedet
for telekommunikasjon. De konkurransebegrensninger en eventuell
fusjon vil medføre, kan imidlertid etter tilsynets mening
motvirkes dersom Telias aktiviteter i telekommunikasjonsmarkedet
i Norge avhendes til en eller flere aktører som opptrer
uavhengig av fusjonspartene.
Samferdselsdepartementet legger vekt på at
en sammenslåing av Telenor og Telia kan forventes å gi
samfunnsmessige effektiviseringsgevinster i form av reduserte kostnader
til fordel for både andre tjenesteytere og sluttbrukere.
Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil et sammenslått
selskap av Telenor og Telia bidra til å styrke den rollen
Telenor hittil har hatt mht. næringsutvikling og verdiskaping
i Norge. En sammenslåing vil skape bedre forutsetninger
for å møte de raske og omfattende strukturelle
endringer i telemarkedet både nasjonalt og internasjonalt.
Selv et sammenslått selskap av Telenor og Telia vil være
en relativt liten aktør både i et europeisk og
globalt perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har
merket seg at en sammenslåing av Telenor AS og Telia AB
forventes å gi samfunnsmessige effektiviseringsgevinster
i form av reduserte kostnader til fordel for både tjenesteytere og
sluttbrukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at konkurransen på det norske
markedet blir svekket hvis sammenslåingen av Telia AB og
Telenor AS blir gjennomført og tiltak ikke settes inn.
Disse medlemmer er kjent med
Konkurransetilsynets anbefaling om at det sammenslåtte
selskapet må selge Telias aktiviteter Norge. Disse
medlemmer deler Konkurransetilsynets oppfatning og forutsetter
at Konkurransetilsynets anbefaling blir fulgt.
Det er etter disse medlemmers mening
viktig å sikre virksom konkurranse i det norske telemarkedet. Sammenslåingen
vil kreve at det føres en langt mer aktiv konkurransepolitikk
fra norske myndigheters side. Disse medlemmer har
merket seg at den svekkede konkurransen i telemarkedet som sammenslåingen
vil medføre er viet lite oppmerksomhet i proposisjonen.
Konsesjoner og lovverk vil videreføres
som styringsverktøy for det norske telemarkedet. Det inkluderer slike
forhold som leveringsplikt i Distrikts-Norge, maksimalprisordning
og finansiering av ulønnsomme tjenester (USO).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg Konkurransetilsynets
anbefaling om at det sammenslåtte selskapet må selge
Telias aktiviteter i Norge.
I kap. 5 i meldingen gis det en oversikt over
selskapene Telia AB og Telenor AS.
Telias mål er å være
det ledende telekommunikasjonsselskapet i Norden og Østersjøområdet.
Dette gjelder både innenfor den etablerte fastnettvirksomheten
og på vekstområder som mobilkommunikasjon og Internet.
Telia er videre en meget sterk aktør når det gjelder
salg av nettkapasitet til andre aktører både i Europa
og mellom Europa og USA. Utenfor Europa investerer Telia gjennom
sitt datterselskap Telia Overseas først og fremst mobillisenser
som bygges opp til nye konkurransekraftige operatører.
Teliakonsernets driftsinntekter økte
i 1998 med 12 pst. til 51 240 mill. kroner, etter korrigering for
salg av virksomhet. Omsetningsøkningen skyldes i stor grad vekst
i trafikkvolumet. Driftsresultatet i 1998 var på 7 596
mill. kroner.
Omsetningen på markeder utenfor Sverige økte
med om lag 14 pst. til 6 159 mill. SEK. Inklusive Telias andel av
de tilknyttede selskapenes driftsinntekter utgjorde omsetningen
på utenlandske markeder ca. 21 pst. av de totale driftsinntektene.
For å sikre vekst på lang
sikt investerer Telia i nye verdiøkende tjenester og i
geografisk ekspansjon.
Egenkapitalrentabiliteten etter skatt ble vesentlig forbedret
i 1998 (til 18,3 pst.), og lå langt over det langsiktige
målet på minst 11 pst.
Telia opprettholdt i 1998 sin ledende stilling
innen fastnettbaserte tjenester i Sverige og styrket samtidig sin
posisjon i det øvrige Norden. I Sverige var markedsandelen
for hhv. innenlands- og utenlandssamtaler 70 og 60 pst. For lokalsamtaler
hadde Telia en markedsandel på 99 pst.
I 1999 fortsetter arbeidet med å effektivisere
og rasjonalisere den etablerte virksomheten samtidig som konsernet
utvikler evne til å sy sammen og integrere egne og andres
produkter til målrettet tilbud til privat- og bedriftskunder.
Det skal satses på å utvide båndbredden
i nettene, og Telia tar sikte på å utvikle et
konsept for personlig kommunikasjon.
Telenor har som mål å være
det ledende tele-, IT- og medieselskapet i Norge. Med dette utgangspunktet skal
Telenor utvikles videre til et internasjonalt tele- og IT-konsern
som skaper verdier for eier og samfunn.
I dag er Telenor det eneste selskapet i Norge
som tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester innen telefoni
og datakommunikasjon, mobiltelefoni, Internett, IT og satellittkommunikasjon.
Telenor er aktiv i 12 mobiloperatørselskaper i utlandet,
er blant de største innen satellittdistribuert kringkasting,
har 8 heleide datterselskaper innen satellittkommunikasjon og har
i tillegg etablert utenlandsvirksomhet innen katalog, Internett
og engrosmarkedet for salg av kapasitet mellom operatører.
Telenorkonsernets driftsinntekter i 1998 var
28 380 mill. kroner. Dette er en økning på over
11 pst. i forhold til 1997. Økningen kommer i hovedsak
fra nettbaserte tjenester, inkludert satellitt og mobiltelefoni.
Tilknyttede selskaper viste samlet et underskudd
på 1 391 mill. kroner mot underskudd på 685 mill.
kroner i 1997. Dette gjenspeiler at Telenor nå har flere
større internasjonale engasjement, i hovedsak knyttet til mobiloperasjoner,
som er i en tidlig oppstarts- eller driftsfase.
Telenorkonsernets resultat før skatt
i 1998 ble 2 507 mill. kroner, en økning på 592
mill. kroner i forhold til 1997. Resultatet gjenspeiler den sterke
veksten i markedet for nettbaserte tjenester, inkludert satellittvirksomhet
og mobiltelefoni. Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt
kapital var i 1998 på 11,6 pst. mot 10,6 pst. i 1997. Avkastningen
i Norge var på 22 pst. mot 16 pst. i 1997.
På hjemmemarkedet har Telenor foretatt
store investeringer i ny infrastruktur og moderne teknologiløsninger,
som gjør det mulig å tilby det norske markedet
nye og mer effektive produkter og tjenester til priser som er blant
de laveste i Europa. Utenfor Norge har Telenor etablert seg som
en attraktiv alliansepartner med spesialkompetanse innenfor bl.a.
satellitt- og mobilkommunikasjon. I tillegg har verdien av Telenors
utenlandsengasjementer utviklet seg svært positivt og har
et betydelig fremtidig inntektspotensial.
Komiteen har merket
seg departementets presentasjon og vurderinger av Telia og Telenor.
Det er tre grunnleggende prinsipper som ligger
til grunn for avtalene om en sammenslåing av selskapene Telia
og Telenor:
– Sammenslåingen
og styringen av det nye selskapet skal være basert på at
partene skal ha lik innflytelse
– Det sammenslåtte selskapet
skal delprivatiseres og børsnoteres
– Det nye selskapet skal ha en
kommersiell og forretningsmessig innretning som skal danne grunnlag for
et langsiktig industrielt samarbeid.
Sammenslåingen og styringen av det
nye selskapet skal være basert på prinsippet om
lik innflytelse og balanse mellom partene. Den norske og svenske
eieren skal i utgangspunktet ha lik stemmerett i det nye selskapets
generalforsamling og ha rett til å utpeke like mange styremedlemmer
i det nye selskapet. Retten til å utpeke styreleder skal
rotere mellom landene. Den norske eieren skal ha rett til å utpeke
den første administrerende direktør i det nye
selskapet, mens den svenske eieren skal ha en tilsvarende rett til å utpeke
de to første viseadministrerende direktører. Hovedkontoret for
det nye selskapet skal lokaliseres i Sverige, mens et internasjonalt
senter skal legges til Norge. Fordeling av øvrig virksomhet
skal skje på basis av forretningsmessige prinsipper, og
innenfor rammen av særskilte integrasjonsprinsipper. Formålet
med integrasjonsprinsippene er å fastsette overordnede
rammer og retningslinjer for sammenslåingen av selskapene,
bl.a. for å oppnå balanse mellom selskapene når
det gjelder innflytelse, ledelse og lokalisering.
Ved forhandlinger har den norske og svenske
staten blitt enige om at den norske respektive svenske stat etter
sammenslåingen av Telenor og Telia skal eie hhv. 40 og
60 pst. av det sammenslåtte selskapet. Eierforholdet er
framforhandlet av eierne og fastsatt ut fra en totalvurdering av
bl.a. selskapenes resultater og økonomiske stilling, anslag
for framtidig inntjening, forhold knyttet til ledelse og lokalisering,
herunder plassering av selskapets hovedkontor.
Prinsippet om lik innflytelse og balanse kommer også til
uttrykk ved forutsetningen om at begge stater skal selge seg ned
til like eierandeler og ved måten børsintroduksjonen
og det videre nedsalget skal gjennomføres på.
Det nye selskapet skal børsintroduseres
så snart som mulig og senest innen utgangen av år
2000. Aksjen skal noteres på børsene i Oslo og
Stockholm og andre internasjonale børser i den grad det
finnes hensiktsmessig. Den norske og svenske eieren skal selge seg ned
til lik eierandel (paritet) på 33,4 pst. innen 18 måneder
fra tidspunktet for børsintroduksjonen. Den norske og svenske
eieren kan etter at paritet er oppnådd hver for seg redusere
sin eierandel ytterligere, men ikke under 25,5 pst. Den norske og
svenske regjering er enige om å opprettholde en samlet
statlig eierandel på minimum 51 pst. Regjeringen foreslår
at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å selge
aksjer i det nye selskapet slik at den norske stats eierandel blir
33,4 pst.
Det avtalte bytteforholdet betyr at den svenske
eieren skal selge omtrent fire ganger så mange aksjer som
den norske eieren for å oppnå paritet i eierskapet.
Vilkårene knyttet til nedsalget er imidlertid lagt opp
slik at betingelsene og gjennomføringen av delsalget skal
ivareta begge parters interesser på en best mulig måte.
Viktige vilkår knyttet til børsintroduksjonen
og det offentlige salget av de to statenes aksjer er tatt inn som et
eget vedlegg til aksjonæravtalen. Det skal legges til rette
for å maksimere innenlands salg i både Norge og Sverige.
Regjeringen mener at ordninger som innebærer
høy grad av lånefinansierte aksjekjøp
vil være uheldige, og at det også bør
vises varsomhet når det gjelder særordninger for
selskapets ledelse.
Intensjonserklæringen om en sammenslåing
av Telenor og Telia er basert på enighet om at en sammenslutning
av virksomhetene i et felleseid selskap innebærer en strategisk
og kommersiell mulighet som vil styrke verdien for aksjonærene,
gi mulighet til utnyttelse av mulige operative synergier, og etablere
en ledende europeisk operatør innenfor europeisk telekommunikasjon.
De kommersielle mulighetene som sammenslutningen byr på er
identifisert i fellesskap av Telia og Telenor. Denne formålsangivelsen
er gjentatt og slått fast i den endelige avtalen.
En sammenslåing av Telenor og Telia
medfører ikke at det overordnede mål for virksomheten
endres. Det overordnede mål for det nye selskapet vil,
som for Telenor i dag, være å skape størst
mulige verdier for aksjonærene. Innretningen av virksomheten
i det nye selskapet skal skje ut fra kommersielle og forretningsmessige
prinsipper.
På det nåværende
tidspunkt er det ikke hensiktsmessig å foreta en plassering
av ledelsesfunksjonene i de enkelte forretningsområdene.
Det nye selskapets styre vil på et
senere tidspunkt beslutte hvordan ledelsen av forretningsområdene
skal lokaliseres. Beslutningen underlegges de spesielle stemmerettsregler
som er etablert i aksjonæravtalen, dvs. at minst en aksjonærvalgt
representant fra hvert land må være enig i beslutningen.
En sammenslåing av de to selskapene
medfører ingen endring i omfanget av pålagte samfunnsforpliktelser.
Det nye selskapet vil med hjemmel i gjeldende norsk regelverk bli
pålagt tilsvarende samfunnsforpliktelser i Norge som det
Telenor er pålagt i dag.
Telenor skal i henhold til gjeldende konsesjon
bl.a. levere en del spesielle samfunnspålagte tjenester
til Totalforsvaret.
Det er en forutsetning at disse beredskapsoppgavene skal
videreføres og heretter utføres av det nye selskapet i
samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i konsesjon
om norsk lov- og regelverk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget
om å slå sammen Telenor AS og Telia AB.
Flertallet har merket seg at
på bakgrunn av en verdifastsettelse skal den svenske stat
eie 60 pst. av det nye selskapet, mens den norske stat skal eie
40 pst.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er
enig i at en sammenslutning av virksomhetene i et felleseid selskap innebærer
en strategisk og kommersiell mulighet som vil styrke verdien for
aksjonærene, gi mulighet for utnyttelse av mulige operative
synergier, og etablere en ledende europeisk aktør innenfor
europeisk telekommunikasjon.
Flertallet understreker at det
nå skjer en sammenslåing av to likeverdige partnere
gjennom å utnytte det beste fra Telenor og Telia. Sammenslåingen
og styringen av det nye selskapet skal være basert på at
partene skal ha lik innflytelse.
Flertallet har merket seg at
selskapet skal ha sitt hovedkontor i Sverige. Det internasjonale
senteret skal være i Norge. FoU-virksomhet vil drives både
i Sverige, Norge og andre relevante teknologisentra.
Flertallet har merket seg at
det på det nåværende tidspunkt ikke er
ansett hensiktsmessig å foreta en plassering av ledelsesfunksjonene
i de øvrige forretningsområdene. Flertallet forutsetter
at dette skjer på en slik måte at det sikrer balanse
mellom aktiviteten i de to land. Flertallet viser
til at fordeling av ledelsesfunksjoner skal besluttes endelig av
selskapets styre. Beslutningen underlegges de spesielle stemmerettsregler
som er etablert i aksjonæravtalen, dvs. at minst en aksjonærvalgt
representant fra hvert land må være enig i beslutningen.
Flertallet er enig i at den svenske
og norske stat bør beholde et samlet flertall (51 pst.)
av aksjene i det sammensluttede selskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig med Regjeringen i at det er ønskelig med en betydelig
norsk aksjonærdeltakelse i det nye selskapet. Disse
medlemmer ber Regjeringen gjennom sin eierrolle bidra til
at børsintroduksjonen tilrettelegges slik at det fremmer
et slikt mål. Disse medlemmer ber i denne
sammenhengen Regjeringen legge vekt på også dette
hensyn ved sammensetning av tilretteleggere ved salget. Disse
medlemmer er enig med departementet i at det benyttes både
norske og internasjonale rådgivere på det økonomiske
og juridiske området.
Disse medlemmer vil peke på den
store verdi som vil ligge i det nye selskapet. Tradisjonelle honorarsatser
for bistand ved børsintroduksjonen basert på verdien
til selskapet, vil gi betydelige kostnader for aksjonærene. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere tiltak som reduserer aksjonærenes
kostnader i denne forbindelse, samtidig som hensynet til verdifastsettelsen
ivaretas.
Disse medlemmer har merket seg
at det er lagt til grunn at de ansatte skal kunne få tilbud
om å kjøpe aksjer til gunstige vilkår
i selskapet dersom dette finnes hensiktsmessig. Disse medlemmer vil
peke på at det er en betydelig usikkerhet om verdifastsettelsen
av selskapet. Dersom det tildeles opsjoner til ansatte ved børsintroduksjonen,
kan dette derfor gi uforutsigbare og utilsiktede gevinster fordi
verdifastsettelsen ved introduksjonen er usikker. Disse medlemmer vil derfor
be Regjeringen gjennom sin eierposisjon se til at det ikke benyttes
opsjoner ved børsintroduksjonen. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at det bør vises varsomhet når
det gjelder særordninger for selskapets ledelse. Disse
medlemmer er enig med Regjeringen i at ordninger som innebærer
høy grad av lånefinansierte aksjekjøp
vil være uheldige.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det
avtalte nedsalg av den norske stats aksjer i det sammensluttede selskapet
vil kunne gi betydelige inntekter til staten. Flertallet ser
det som avgjørende viktig at disse verdiene, som er bygd
opp gjennom statens langsiktige satsing i Televerket og senere Telenor
AS, ikke inngår som en ordinær finansieringspost
for løpende utgifter i statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har med tilfredshet merket seg at det
sammenslåtte selskapet innen utgangen av 2000 skal delprivatiseres
og børsintroduseres ved at den norske og svenske stat selger
seg ned slik at de hver eier 33,4 prosent av aksjene.
Ifølge aksjonæravtalen skal
ingen investor/investorgruppe kunne erverve mer enn 3 pst.
av aksjene ved det statlige nedsalget. Avtalen har også som
mål å forhindre at bedrifter innen media, telekommunikasjon
eller informasjonsteknologi erverver mer enn 1 pst. Disse medlemmer vil
advare mot slike begrensinger da det kan redusere selskapets muligheter
til å inngå allianser og fusjoner, og hemme verdiutviklingen
på aksjene i selskapet.
Disse medlemmer har merket seg
at de to statene kan selge seg ned til 25,5 pst. hver. De to statene har
inngått en avtale av 16 års varighet om at den
statlige eierandelen ikke skal være under 51 pst. Ved emisjon
i selskapet er ingen av de to statene forpliktet til å opprettholde
sine eierandeler, men de skal ha mulighet til å kjøpe
aksjer slik at det statlige eierskapet forblir 51 prosent.
Disse medlemmer ser det ikke
som en statlig oppgave å være aksjonær
i telekommmunikasjonsbedrifter og det statlige eierskapet i selskapet
bør avvikles. Dette vil være i samsvar
med den utviklingen som finner sted internasjonalt.
Disse medlemmer ser innvendingene
mot en bindingstid på statlig eierskap i 16 år.
Med den dynamikken som er i bransjen er det uklokt med en slik binding.
Det vil gjøre aksjen mindre likvid og hemme aksjens verdiutvikling.
Den globaliseringen som skjer innen telesektoren setter også begrensninger
for statlig eierskap. Den omstruktureringen som finner sted kan føre
til at det sammenslåtte selskapet vil inngå allianser med
krysseierskap eller fusjonere med andre selskaper. Å skulle
opprettholde en statlig eierandel vil da kunne vise seg umulig og
lite hensiktsmessig. Den økte internasjonaliseringen kan
føre til større risikoeksponering av statlig kapital.
Det tilsier også statlig uttreden av selskapet. Staten
bør avvikle sitt eierskap i det sammenslåtte selskapet
så snart det er forretningsmessig gunstig.
Disse medlemmer oppfatter at
ingen av statene kan tvinges til å opprettholde sitt eierskap
i det sammenslåtte selskapet og at det er fullt mulig å helprivatisere
selskapet. Disse medlemmer viser her til aksjonæravtalen
som er vedlegg til St. prp. nr. 58 (1998-99) der det heter:
"7.2 Oppsigelse
Denne avtalen kan sies
opp:
a) av en Aksjonær, etter konsultasjoner
mellom Aksjonærene og med minst seksti (60) dagers varsel, for
det tilfelle at en av Aksjonærene eier mindre enn 25,5 % av
de utstedte Aksjene; (…)"
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at det sammenslåtte
selskapet innen utgangen av 2000 skal delprivatiseres og børsintroduseres, og
at de to statene hver skal sitte igjen med en eierandel på 33,4
pst. Disse medlemmer har videre merket seg at den
norske og den svenske regjering er enige om å opprettholde
en samlet statlig eierandel på minimum 51 pst. Disse
medlemmer viser videre til at avtalen gir de to statene
en gjensidig rett til å foreta gjenkjøp og opprettholde
den samlede statlige aksjemajoriteten dersom en av statene skulle
selge seg ned under 25,5 pst. Dette sikrer begge landene en mulighet
til å opprettholde statlig eierskapsmajoritet.
Disse medlemmer har merket seg
at ingen investorgruppe skal kunne tegne seg for mer enn 3 pst. av
aksjene ved hvert nedsalg, og slutter seg til en slik begrensning. Disse
medlemmer er opptatt av å legge til rette for en
betydelig norsk aksjonærdeltakelse i det nye selskapet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti frykter
at den delprivatisering som ligger i avtalens første fase
bare er begynnelsen. Intensjonen om statlig eierandel på 51
pst. har kun gyldighet til at flertallet i Riksdagen i Sverige eller
Stortinget i Norge ønsker å selge seg ned under
25,5 pst.
Dette medlem er meget forundret
over at en sentrumsregjering i Norge har akseptert en slik avtale
ut fra de standpunkter disse partier har tatt så vel i
tidligere behandlinger av telepolitikken i Stortinget og i den offentlige
debatt i Norge da disse partier var i opposisjon. Så sent
som i valgkampen høsten 1997 gikk så vel Kristelig
Folkeparti som Senterpartiet inn for at Telenor skulle være
100 pst. statlig eid.
Dette medlem viser også til
at Arbeiderpartiet har vært mot delprivatisering av Telenor,
og at det i realiteten ikke er et flertall i Stortinget for en delprivatisering, men
at vedtak om delprivatisering kom som et resultat av sentrumsregjeringens
knefall for Fremskrittspartiet og Høyre ved budsjettforliket
høsten 1998.
Dette medlem viser videre til
av avtalen ikke avklarer hvilke funksjoner som skal lokaliseres
hvor, bl.a. områder hvor Telenor i dag er i internasjonal
eliteklasse som satellitteknologi, Internett, mobiltelefoni m.m. Dette
medlem konstaterer at stortingsflertallet er villig til å gjennomføre
store investeringer for å bygge opp IT-kompetanse gjennom
et IT-prosjekt på Fornebu, men samtidig er villig til å gi
fra seg kompetanse som vi har utviklet i Norge.
Det nye selskapet skal videreutvikle en posisjon som
ledende leverandør av kommunikasjons- og informasjonstjenester
i den nordlige delen av Europa. Med dette som utgangspunkt er ambisjonen å ekspandere
internasjonalt for å bli en ledende aktør i Europa
og globalt innen områder der selskapet har eller kan utvikle
kompetanse- og konkurransefordeler.
Forretningsporteføljen vil i hovedsak
omfatte tre aktivitetsområder; faste kommunikasjonstjenester
i Norden, etablerte og nye vekstområder og internasjonale
porteføljeinvesteringer i første rekke i Østersjøområdet.
Et viktig siktemål med etableringen
av det nye selskapet er å skape forutsetninger for en forsterket
internasjonalisering av virksomheten.
Internasjonaliseringen vil skje gjennom samarbeid med
partnere for konsernets ulike forretningsvirksomheter. Det blir
etablert et internasjonalt senter i Oslo.
Selskapenes FoU-virksomhet skal videreutvikles både
i Norge og Sverige, samt i andre ledende teknologiske sentre i andre
land dersom dette kan bidra til konsernets konkurransedyktighet.
Organisering, styring og ledelse av det nye
selskapet skal baseres på forretningsmessige prinsipper.
Kompetanse og kvalifiserte medarbeidere vil
være den mest kritiske ressurs for det nye selskapet. Utvikling
av medarbeidernes kompetanse og personlig karriereplanlegging vil
utgjøre et prioritert satsingsområde.
Det nye selskapet kommer til å ha ansettelsesvilkår og
lønnsfastsettelse tilpasset hvert lokalt marked der selskapet
er aktivt. De avtaler som gjelder for ansatte i Telenor og Telia
kommer til å gjelde videre også i det nye selskapet.
Muligheten for ansatte i Norge til å ta ansettelse i Sverige,
og for ansatte i Sverige til å ta ansettelse i Norge, vil
bli stimulert.
De statlige eierne skal utøve et profesjonelt
og forretningsmessig eierskap overfor selskapet. Kapitalavkastningen
skal ligge på samme nivå som for sammenlignbare
europeiske teleselskap. Eierne vil vurdere selskapets kapitalstruktur,
og det vil bli formulert en utbyttepolitikk som er best mulig egnet
til å bygge opp under verdiskapningen. En nærmere
vurdering av disse spørsmålene vil det være
mest hensiktsmessig å foreta bl.a. som ledd i forberedelsene
for børsintroduksjon av selskapet.
Komiteen vil understreke
at det er viktig at forholdene legges til rette for at IKT-næringene
kan ekspandere. Det krever en utvikling av forskningsmiljøet
og kompetansen i Norge på disse områdene. For å få til
en slik utvikling er det nødvendig å øke
innsatsen innen forskning og utvikling, og å ha
konkurransedyktige rammebetingelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er
enig i ambisjonen om at det nye selskapet skal videreutvikle en
posisjon som ledende leverandør av kommunikasjons- og informasjonstjenester
i den nordlige delen av Europa. Flertallet er videre
enig i at ambisjonen er å ekspandere internasjonalt for å bli
en ledende aktør i Europa og globalt innen områder
der selskapet har eller kan utvikle kompetanse- og konkurransefordeler,
som innen mobil- og satellittkommunikasjon og Internett og andre
IP-baserte tjenester og anvendelser.
Flertallet er enig i den overordnede
strategi som tar sikte på å øke lønnsomheten
innenfor de nordiske telekommunikasjonsvirksomhetene gjennom effektivitetsforbedringer,
og samtidig utnytte de kompetansefordeler som er oppnådde
på disse markedene for å skape vekst når
det gjelder nye aktiviteter og nye markeder.
Flertallet forutsetter at selskapet
legger dette til rette på en slik måte at kundene
i det norske og svenske markedet fortsatt blir tilbudt teletjenester
som er blant de beste i verden både når det gjelder
pris, produkter og kvalitet. Flertallet er enig med
Regjeringen i at en må se det nye selskapet som et tiltak
for å legge til rette for å sikre landsdekkende
tilbud av moderne og avanserte tele- og IT-tjenester til lave priser.
Flertallet vil framheve at det
ved integrasjonen og videre framover må sikres balanse
mellom selskapene når det gjelder innflytelse, ledelse
og lokalisering.
Flertallet ser det som et viktig
siktemål med etableringen av det nye selskapet at det skapes
forutsetninger for en forsterket internasjonalisering av virksomheten. Flertallet har
med interesse merket seg at det internasjonale senteret i konsernet
med markedsområder, supportenheter og konsernprosjekter
skal være i Oslo.
Flertallet er enig i at det nye
selskapet vil ha innovasjon og nyskapning som en viktig
del av selskapets strategiske posisjonering. Flertallet legger
stor vekt på at det legges til rette for at slik nyskapning
skal kunne skje i Norge gjennom et framtidsrettet reguleringsregime.
Flertallet har merket seg at
selskapenes FoU-virksomhet skal utvikles både i Norge og
Sverige, og i andre relevante teknologisentra.
Flertallet viser til den store
FoU-aktiviteten i Telenor og i norske IKT-miljøer. Flertallet ser
det som viktig at vesentlige deler av FoU-virksomheten i det nye
selskapet blir lagt til Norge.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det legges til rette for økt forskning innen informasjons-
og kommunikasjonsteknologi i Norge. Flertallet har
i denne forbindelse merket seg at dette feltet er framhevet av Norges
Forskningsråd.
Flertallet mener at det vil være
av gjensidig verdi for selskapet og samarbeidspartnerne at selskapet
har et nært samarbeid med norske forskningsinstitutter, universitet
og høgskoler. Flertallet vil i denne sammenheng
framheve at norske forsknings- og utdanningsmiljøer ligger
langt framme internasjonalt på en rekke områder
innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for eksempel innen
romforskning og telemedisinsk forskning.
Flertallet ser det som et mål
at det nye nordiske telekommunikasjonsselskapet, FoU-miljøene
og relevant industri bidrar til gjensidig utvikling. Dette vil fremme
et norsk-svensk telekommunikasjonskluster med forsterket tyngde.
Flertallet vil i denne sammenheng
også understreke at det rundt de nasjonale teleselskapene
er utviklet ulike typer leverandørindustri og
avledet industri med betydelig kompetanse. Flertallet ber
selskapene i prosessen med kostnadsreduksjoner vise aktsomhet i
forhold til de miljøer som er bygd opp rundt selskapene. Flertallet ber
også om at det legges vekt på å ivareta
en balanse mellom landene i denne forbindelse.
Flertallet viser til at virksomheten
i selskapene har stor betydning for mange lokalsamfunn. Flertallet viser
i denne forbindelse til Innst. S. nr. 123 (1997-98) hvor flertallet,
alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, uttaler:
"Flertallet vil peke på at telekommunikasjons-
og informasjonsteknologien bærer i seg betydelige muligheter
for desentralisering av arbeidsoppgaver. Telenor er i fremste rekke
når det gjelder slik teknologi. Flertallet mener derfor
at Telenor bevisst må benytte den nye teknologien til å lokalisere
virksomhet desentralt, også utenfor regionale sentra.
Flertallet viser til at tidligere aktivitet er omorganisert og enkelte
steder nedlagt. Flertallet mener imidlertid at oppmerksomheten nå i
første rekke må settes inn mot at alle deler av
landet sikres likeverdig tilgang til den nye teknologien og at framtidsrettede
arbeidsplasser i Telenor basert på ny teknologi utvikles
i alle deler av landet. Dette er viktig for å utvikle
teknologiske miljøer også utenom sentrale strøk.
Flertallet legger derfor til grunn at Telenor bevisst må søke å lokalisere
arbeidsplasser basert på ny teknologi til distriktene.
Det gjelder ikke minst de områder som under omstillingen
har hatt sterkest nettoreduksjon av arbeidsplasser, bl.a. Finnmark
og Nordland."
Flertallet ser det som viktig
at også det nye selskapet legger vekt på å utvikle
teknologiske miljøer i distriktene.
Flertallet har merket seg at
personalbehovet i selskapet isolert antas å bli redusert
med om lag 2000 årsverk som et resultat av selve sammenslåingen.
Ytterligere flere ansatte vil bli berørt av omstilling.
I tillegg kommer personalkonsekvenser av løpende effektivisering.
Flertallet understreker at hensynet
til de ansatte må tillegges stor vekt både i integrasjonsprosessen
og i det løpende arbeidet. Det er viktig at selskapet viderefører
den innsats for de ansattes trygghet som har vært i Telenor. Flertallet forutsetter
at omstillingsprosessen skjer i nært samarbeid med de ansattes
organisasjoner.
Flertallet forutsetter at det
nye selskapet vil legge vekt på de faglige rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at utviklingen av tjenester
i Norge må foregå i et tempo som er slik at brukerne
i det norske markedet kan ligge i forkant slik at de kan ta relevante
tjenester i bruk tidligere enn brukerne i andre land. Det forutsettes
en kontinuerlig oppgradering i takt med den teknologiske utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
komiteen i Innst. O. nr. 33 (1997-98) uttalte:
"Komiteen ser det som viktig for utviklingen av telekommunikasjonstilbudet
i Norge at Regjeringen og reguleringsmyndighetene legger til rette
for en konkurranse som gir incentiver til innovasjon og investeringer som
utnytter teknologiske muligheter for utvikling av et moderne tjenestetilbud
for det norske markedet."
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader til St.meld. nr. 24 (1998-99) Om en del regulatoriske
spørsmål i telesektoren, hvor komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil uttale:
"Disse medlemmer vil understreke at regulering er en
viktig konkurransefaktor på teleområdet. Disse medlemmer
ser det derfor som et mål for norske myndigheter å legge
til rette for en fremtidsrettet teleregulering og derved stimulere
teleoperatører til innovasjon og investering i Norge. Disse
medlemmer vil be Regjeringen følge opp dette gjennom snarlig
tilpasning av reguleringsregimet."
I dag er Telenor AS et norsk selskap som beskattes
i Norge. Hovedkontoret til det sammensluttede selskapet vil ligge
i Sverige. Morselskapet vil ha datterselskaper i Norge og i andre
land. Det svenske morselskapet vil være underlagt svensk
beskatning. De norske datterselskapene vil være skattepliktig
til Norge for alle inntekter. Dette gjelder også for inntekter
fra virksomheter som drives gjennom eventuelle filialer i Sverige
og andre land. Inntekten inngår i skattegrunnlaget alminnelig
inntekt og beskattes med en sats på 28 pst.
Gjennomgang viser at all virksomhet som drives
i Norge i praksis vil være skattepliktig her. Sammenslåingen
av Telia og Telenor vil kun innebære reduserte skatteinntekter
i den utstrekning virksomhet flyttes ut av landet, eventuelt at
utenlandsvirksomheten overføres til det svenske morselskapet.
Det vises i den forbindelse til de prinsipper som skal gjelde for
virksomheten i det sammenslåtte selskapet. Norske aksjonærer
i det svenske morselskapet vil bli gjenstand for en høyere
beskatning enn aksjonærer i norske selskaper. Det er vanskelig å beregne
nøyaktig effektene av ulike skatteregler for norske aksjer
i et norsk selskap sammenlignet med aksjer i et utenlandsk selskap,
men det kan ikke utelukkes at det vil kunne ha en ikke ubetydelig
effekt for norske aksjonærers interesse for selskapet.
Regjeringen ser det i denne omgang ikke som
riktig å legge til rette for spesielle skatteordninger
knyttet til denne transaksjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg de ulempene departementet fremholder
for norske aksjonærer i det sammenslåtte selskapet
og viser til St. prp. nr. 58 (1998-99) der det heter:
"Norske aksjonærer i det svenske morselskapet
vil bli gjenstand for en høyere beskatning enn aksjonærer i
norske selskaper. Det er vanskelig å beregne de nøyaktige
effektene av ulike skatteregler for norske aksjer i et norsk selskap
sammenlignet med aksjer i et utenlandsk selskap, men det kan ikke
utelukkes at det vil kunne ha en ikke ubetydelig effekt for norske
aksjonærers interesse for selskapet."
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere hva som kan gjøres for å unngå disse
problemene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at Sverige har beholdt det prinsipp som Norge forlot
ved skattereformen i 1992, nemlig at mottatt aksjeutbytte skal beskattes.
Med de store utbetalingene av aksjeutbytte som har vært
i årene siden, er dette en viktig årsak til de økte
forskjellene i Norge på 90-tallet som bl.a. Statistisk
Sentralbyrå har dokumentert. Norske aksjonærer
som velger å kjøpe Telenor/Telia-aksjer
på Stockholmsbørsen, må betale en kildeskatt
på utbytte på inntil 15 pst. Videre kan disse
aksjonærene ikke benytte seg av den skattegunstige RISK-metoden
ved realisasjon av aksjer.
Det bør ikke være aktuelt å legge
opp til noen form for skatteordning som gjør at aksjonærene
subsidieres med sikte på å oppnå mindre
skatt. For det første vil dette bidra til en uheldig skattekonkurranse
mellom Norge og Sverige. For det andre kan det ha en rekke nye,
utilsiktede virkninger, bl.a. om alle norske skattebetalere som
engasjerer seg i utenlandsk næringsvirksomhet skal få innført
lignende ordninger. For det tredje er slik skattlegging av aksjeutbytte
et rettferdig og fornuftig prinsipp som Norge heller bør
stimulere til å opprettholde ved å gjeninnføre
den samme ordning selv.
Viktige endringer i styringsopplegget følger
av at særbestemmelsene for statsaksjeselskaper vil falle bort.
Andre viktige endringer i styringsopplegget
følger av at det ikke vil være grunnlag for å videreføre
de mer sedvanebaserte ordninger for styring av statsaksjeselskaper,
som det vedtektsfestede krav om at det hvert år skal legges
fram en plan for virksomheten (§ 10-plan), og at det jevnlig
skal legges fram stortingsmeldinger om selskapets virksomhet.
Departementet vil nøye følge
utviklingen i samfunnsforpliktelsene framover, særlig med
hensyn til de regionale og distiktsmessige konsekvensene. Departementet
vil komme tilbake til spørsmålet om hvordan formålstjenlige
informasjonskanaler om utviklingen i telebransjen kan utvikles under
de endrede rammebetingelsene.
Eierskapets departementstilknytning har vært
vurdert. Det er Regjeringens oppfatning at det vil kunne være
uheldig å endre departementstilknytning under selve omdanningen
av selskapets eierform. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
når delprivatiseringen er gjennomført og paritet
i eierskapet er oppnådd.
Sammenslåingen av Telenor og Telia
antas å ha betydelige synergieffekter som vil komme eierne
av det nye selskapet til gode. For den norske staten som eneeier
av Telenor AS og med en eierandel på 40 pst, i det nye
selskapet, vil disse synergieffektene gi seg utslag i betydelig økt
verdi av statens aksjeinnehav.
For å forberede børsintroduksjonen
og det offentlig salget er det enighet om å nedsette en
styringskomité på seks medlemmer med to medlemmer
utpekt av hver av statene og to medlemmer fra det nye selskapet.
Salget vil bli organisert slik det er vanlig ved slike store offentlige
aksjesalg. Det er forutsatt at utgiftene knyttet til børsintroduksjonen
og det videre nedsalget skal fordeles pro rata mellom den norske
og svenske stat i forhold til de respektive andeler som skal selges.
Disse utgiftene vil komme til fradrag i provenyet ved aksjesalget.
Statsaksjeselskapsformen for Telenor AS er lovfestet,
jf. lov av 24. juni 1994 nr. 45 om omdanning av forvaltningsbedrifta
Televerket til aksjeselskap. Det ble også vedtatt en annen
lov i forbindelse med omdanning av Televerket til aksjeselskap,
jf. lov av 24. juni 1994 nr. 44 om at tilsette i Televerket mellombels
skal behalde visse rettar etter lov av 4. mars 1983 om statens tjenestemenn
ved overgang til selskap utskild frå Televerket. Regjeringen
har på denne bakgrunn også fremmet forslag om
lovendring, jf. Ot.prp. nr. 49. (1998-99)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med rollekonflikten som Samferdselsdepartementet
befinner seg i som eier av Telenor og som administrativ overordnet
for Post- og teletilsynet.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Innst. S. nr. 77 (1998-99) fra næringskomiteen
der det heter:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,
har merket seg at det i dag er slik at eier- og regulatørrollen
i mange tilfeller utøves av samme departement og at det
er blitt reist kritikk om hvorvidt en slik organisering gir den
nødvendige tilliten til at staten faktisk klarer å skille
mellom eier- og regulatørrollen. Dette økte fokus
på statens dobbeltrolle henger bl.a. sammen med de krav
om mest mulig like konkurransevilkår som følger
av EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler Norge har
tiltrådt. Dersom konkurransen skal oppfattes som lik, kan
det være problematisk at eierskap, reguleringer og økonomiske
virkemidler utøves av samme departement. Flertallet mener
man må gjøre det som er mulig for å sikre
likeverdige konkurranseforhold mellom private og offentlig eide
virksomheter. Det statlige eierskap er i dag spredd på flere
departement. Flertallet mener det også må vurderes å samle
de statlige eierinteresser i ett departement."
Disse medlemmer vil videre vise
til den svenske regjerings proposisjon 1998/99:99 Sammenslagning
av Telia AB och Telenor AS der det heter:
"EU ställer i sitt ONP-ramdirektiv (direktivet
90/387/EEG om upprätthålldande
av den inre marknaden för teletjänster genom att
tillhandahålla öppna nät, i den lydelse
direktivet har efter ändring genom direktivet 97/51/EG)
upp krav på att medlemsländerna måste särskilja
sitt ägande i från sin regleringsroll. Näringsdepartementet
förvaltar nu statens ägande i Telia i anslutning
til ägandet i andre konkurrensutsatta företag och
Telia kan inte uppfattas som et verktyg för den svenske
telepolitiken."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at Næringsdepartementet overtar
forvaltningen av statens aksjer i det sammenslåtte selskapet.
Disse medlemmer vil foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen medvirke
til at Næringsdepartementet overtar forvaltningen av statens
aksjer i det sammenslåtte selskapet Telenor AS og Telia
AB."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at departementet finner
det uheldig å endre departementstilknytning under selve
omdanningen av selskapets eierform, og at Regjeringen vil komme
tilbake til spørsmålet når delprivatiseringen
er gjennomført og paritet i eierskapet er oppnådd. Disse
medlemmer slutter seg til dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
Stortinget ber Regjeringen medvirke til at Næringsdepartementet
overtar forvaltningen av statens aksjer i det sammenslåtte
selskapet Telenor AS og Telia AB.
Komiteen har ellers ingen merknader, vise til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at
-
1. Telenor AS og Telia AB blir slått sammen til et nytt selskap i samsvar med inngått avtale.
-
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å skyte inn statens aksjer i Telenor AS som den norske statens andel av aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet av Telenor AS og Telia AB, tilsvarende 40 pst. av aksjene i det nye selskapet.
-
3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å selge aksjer i det nye selskapet slik at den norske statens eierandel blir 33,4 pst.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 27. mai 1999.
Oddvard Nilsen,
leder. |
Ellen Gjerpe Hansen,
ordfører. |
Thorbjørn Merkesdal,
fung. sekretær. |