5.1 Sammendrag

I meldingen fremgår det at Regjeringen vil føre en aktiv nasjonal skogpolitikk for å styrke skogens bidrag til velferd for befolkningen, mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre og levende bygder. Regjeringen vil fokusere på de mulighetene som ligger i skogsektoren, der målene er at:

• – verdiskapingen fra skogbaserte næringer skal økes, og

• – skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver.

Regjeringens hovedstrategi for å øke den skogbaserte verdiskapingen er å utvikle en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri.

Regjeringen vil legge vekt på at de skogbaserte næringene skal kunne utnytte sine konkurransefortrinn, og tilpasse produktene til behov og etterspørsel ved bedre markedsorientering nasjonalt og internasjonalt. Den skogbaserte verdiskapingen skjer med grunnlag i en fornybar ressurs. Norge er et av de land i verden som har mulighet for å øke skogproduksjonen vesentlig i de neste 50-100 år.

Regjeringen mener skogsektoren er viktig i arbeidet for aktivt å utvikle bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Skogen er en fornybar ressurs, forutsatt at produksjonsgrunnlaget ikke ødelegges og at belastningen i form av forurensning m.m. ikke overstiger skognaturens tålegrense. Skogen bidrar også i det globale klimagassregnskapet gjennom at CO2 tas opp i vekst og binder karbon i stående skog, noe som kan lagres i varige trekonstruksjoner. Skog kan videre utnyttes til bioenergi til erstatning for fossil energi. De positive miljøvirkningene av dette kan forsterkes gjennom målrettet, langsiktig satsing.

Regjeringen vil utnytte skogens og skogproduktenes positive miljøbidrag.

Det er behov for en bred virkemiddelbruk i gjennomføringen av skogpolitikken. Virkemidlene må rettes inn med sikte på en god balanse mellom økonomi, miljøvern og kulturelle og sosiale forhold. Det er videre nødvendig med et statlig engasjement i forvaltning og utvikling av skogressursene. Hovedårsakene er det langsiktige perspektivet i skogproduksjonen.

Gjennomføring av skogpolitikken er basert på et bredt sett av virkemidler som omfatter lovverk, økonomiske virkemidler i form av tilskudd og skatteordninger, kompetanseoppbygging, informasjon, veiledning, forskning og utviklingstiltak samt opplegg for overvåking og resultatkontroll.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til den store verdiskapningen i skognæringen, med 40 mrd. kroner i bruttoproduksjonsverdi i 1997, og en eksportverdi på 15 mrd. kroner samme år. Komiteen er enig i at dette er bygd opp gjennom langsiktig forvaltning, og at et vilkår for økt verdiskaping er at investeringer og aktivitet holdes oppe.

Komiteen slutter seg til Regjeringens hovedstrategi om å øke verdiskapingen gjennom en mer helhetlig politikk for skogbruk og skogindustri. Viderefor-deling og miljøhensyn er sentralt i denne sammenheng. Komiteen vil understreke at det er innen videreforedling at potensialet for økt verdiskaping og sysselsetting er størst. I verdiskapingsprogrammet må en derfor se hele produksjonskjeden i en sammenheng og ha spesielt fokus på foredlingsindustrien.

Komiteen viser til at Regjeringen vil føre en aktiv nasjonal skogpolitikk for å styrke skogens bidrag til velferd for befolkningen, mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre og levende bygder. Regjeringen vil fokusere på de mulighetene som ligger i skogsektoren, der målene er at:

• – verdiskapingen fra skogbaserte næringer skal økes

• – skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver

Komiteen mener Regjeringens mål for skogpolitikken fanger opp hovedperspektivene i de utfordringer skogsektoren står overfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i de enkelte avsnitt i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til skogbruksnæringens store potensial for vekst og utvikling. Disse medlemmer mener næringen må gis rammevilkår og ha virkemidler tilgjengelig som er minst like bra som de viktigste konkurrentland. Disse medlemmer mener derfor at det må føres en mer aktiv skogbrukspolitikk i Norge, hvor myndighetene må bidra bl.a. med å libralisere konsesjonsloven, mindre detaljstyring og større satsing på forskning og utdanning. Etter Høyres oppfatning er økt avvirkning, større bearbeidingsgrad og større investeringer i næringen et hovedmål det må satses på å nå. Virkemiddelbruken må tilpasses dette målet. Disse medlemmer viser også til at skogbruksnæringen er en typisk distriktsorientert næring, hvor lempinger i konsesjonsloven og satsing på et aktivt eierskap vil kunne bidra til utvikling.