Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens dyrehelsetilsyn
og Jordskifteverket skal flytte inn i nytt statens hus i Hedmark.
Det er nå foretatt fordeling av arealer og endelige kostnader
mellom leietakerne i det nye statens hus. Innflytting er satt til
1.september 1999. Regjeringen legger til grunn at det gis 75 pst.
kompensasjon for utgifter i forbindelse med flyttingen og for årlige
merutgifter forbundet med husleie. Ut fra samlede utgifter til flytting
på 3,04 mill. kroner og økte husleieutgifter på 0,65
mill. kroner er kompensasjonen for 1999 beregnet til 2,765mill.
kroner.
Landbruksdepartementet foreslår på dette
grunnlag at kap. 1102 post 01, kap. 1107 post 01 og kap. 1145 post
01 økes med hhv. 1713000 kroner, 407 000 kroner og 645000
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget i proposisjonen under kap. 1102 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 1102 | Fylkesmannens
landbruksavdeling (jf. kap 4102) | |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 8 287 000 |
| | fra kr 256 983 000 til
kr 248 696 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 1107 post 01.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget i proposisjonen under kap. 1145 post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener jordskifteretten
må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker
og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske
nytten av et skifte er marginal. Ressurser som spares på denne
måten bør brukes til å finansiere nye
oppgaver jordskifteretten er pålagt.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn følgende:
Kap. 1145 | Jordskifteverket (jf. kap. 4145) | |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 4 355 000 |
| | fra kr 128 005 000 til
kr 123 650 000 | |
Landbrukstilsynet og Planteforsk har store deler
av sin virksomhet lokalisert på Ås. Det ble i
1996 bestemt at disse to virksomhetene skulle gå sammen
om et felles byggeprosjekt hvor det såkalte Fellesbygget
på Ås ble utvidet med et tilbygg for å romme
begge virksomhetene. Dette byggeprosjektet har en framskrevet sluttkostnad
på vel 74 mill. kroner og det er bevilget 13 mill. kroner
på kap. 1580 Videreføring av byggeprosjekter post
31 Bygg utenfor husleieordningen til prosjektet i 1999.
Landbrukstilsynet er tilbudt å kjøpe
et annet bygg på Ås, Moerveien 12, til en pris
av 16,5 mill. kroner. Nødvendig renovering og ombygging
av Moerveien 12 for å dekke Landbrukstilsynets behov er
beregnet til 16,5 mill. kroner. Landbrukstilsynet kan etter kjøp
og renovering samle sin virksomhet på Ås i dette
bygget.
De tidligere planene om utvidelse av Fellesbygget kan
ved kjøp av Moerveien 12 trekkes tilbake. Planteforsk vil
kunne samlokalisere sine aktiviteter på Ås i Fellesbygget.
Den tekniske tilstand på Fellesbygget er imidlertid slik
at bygget må gjennomgå en omfattende renovering,
bl.a. må ventilasjonsanlegget og vinduer skiftes ut. Statsbygg
har startet opp arbeidet med å prosjektere kostnadene ved
renovering av Fellesbygget.
Kjøp og renovering av Moerveien 12
innebærer med de beregninger som er lagt til grunn ovenfor,
en betydelig innsparing i forhold til opprinnelig plan om utvidelse
av Fellesbygget. Landbruksdepartementet foreslår derfor
at kostnadsrammen på vel 74 mill. kroner for det vedtatte
byggeprosjektet kan omdisponeres til kjøp og renovering
av Moerveien 12 innenfor en samlet ramme på 33 mill. kroner
og at resterende del av rammen, etter fradrag for eventuelle påløpte
utgifter på det vedtatte prosjektet, kan stilles til disposisjon
for renovering av Fellesbygget etter at Regjeringen har tatt stilling
til prosjektet.
For å sikre muligheten for et eventuelt
kjøp av Moerveien 12 foreslår Regjeringen derfor
at Finansdepartementet får fullmakt til å kunne
nedsette bevilgningene under kap. 1580 post 31 med 13 mill. kroner
og under kap1100, post 45 med inntil 3,5 mill. kroner mot en økning
av bevilgningen under kap. 1110, ny post 45 Kjøp av Moerveien
12 med inntil 16,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Eventuelle utgifter til renovering av Moerveien 12 i 1999 vil bli
dekket over kap. 1100 post 45. Landbruksdepartementet vil komme
tilbake til saken til høsten.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om fullmakt til å kunne
redusere løyvingane under kap. 1580 post 31 og kap. 1100
post 45 og om å løyve tilsvarande sum under kap.
1110 ny post 45, jf. framlegg XVIII.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringen
s budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med
5 mill. kroner, fra 110,657 mill. kroner til 105,657 mill. kroner.
Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i 1999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
forskning og utvikling er svært viktig for å øke
kompetansen. Regjeringens forslag til kutt på kap. 1173
er et reelt kutt på et område som i andre sammenhenger
blir framhevet som viktig å underbygge og støtte økonomisk.
Dette medlem vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om en reduksjon av kap. 1137, post 50 med 5mill.
kroner.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens
budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med
4mill. kroner, fra 27,524 mill. kroner til 23,524 mill. kroner.
Det er i år gitt tilsagn tilsvarende
disponibelt beløp på posten. Ut fra dette og forslaget
om å redusere bevilgningen foreslås en tilsagnsfullmakt
på 4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak XIX.
Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i år
2000.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 1140 post 77 med kr4000000 og om tilsegnsfullmakt
på kr 4000000, jf. framlegg XIX.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
framheve at det fortsatt er store utfordringer knyttet til å omstille
landbruket til mer miljøvennlige driftsformer. Innenfor
sitt budsjettalternativ finner dette medlem rom for å videreføre denne
bevilgningen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere
kap. 1140, post 77 med 4mill. kroner. Dette medlem går
derfor også imot forslaget om en tilsagnsfullmakt, jf.
forslag XIX.
I samsvar med de rettsprinsipper som ligger
til grunn for Lov om statsforetak skal Statskog SF ha full kompensasjon
for grunn og rettigheter som avstås til offentlige og private
formål på lik linje med andre grunneiere.
Etter forutsetningene i 1993 skulle erstatning
for barskogvernets fase 1 gjøres opp ved en utbetaling
fra Miljøverndepartementet på 2 mill. kroner pr. år
i 7 år og resten skulle kompenseres bl.a. ved nedskriving
av Statskog SFs lån i statskassen. Avtalen omfatter et
totalareal på 377000 daa, herav 93400 daa produktiv barskog.
Det ble ikke krevd erstatning for arealer som Statskog SF tidligere
hadde vernet ved administrative vedtak. Nåverdien av avtalt
erstatning er 24,2 mill. kroner og refererer seg derfor til et totalareal
på 216300 daa, herav 51900 daa produktivt. Tilsvarende
utgjør innbetalingene fra erstatningsordningen for barskogvern
en nåverdi på 15,7 mill. kroner. Differansen er
8,5 mill. kroner. Statskog SF nedbetalte gjelden til statskassen
i 1997, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Nedskriving av gjeld er derfor
uaktuelt som oppgjørsmetode.
Regjeringen foreslår derfor at resterstatningen
til Statskog SF for barskogvern, fase 1, gjøres opp ved
at det i 1999 bevilges 8,5 mill. kroner på kap. 1161 (ny) post
72 Erstatning for barskogvern.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr8500000 under kap. 1161 (ny) post 72.
Som ledd i gjennomføringen av Regjeringens
budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med
6 mill. kroner, fra 9 mill. kroner til 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
I 1988 ble det innført miljøavgift
på fosfor og nitrogen i mineralgjødsel. Avgiften
har siden 1993 vært på 1,21 kr/kg nitrogen
og kr2,30 kr/kg fosfor.
I tiden etter at miljøavgifter ble
innført i 1988 er det i jordbruksavtalen innført
flere virkemidler for å redusere forurensingen fra jordbruket.
Gjennomføringen av tiltak er dokumentert i systemet med
resultatkontroll i jordbruket.
Regjeringen foreslår å fjerne
miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.januar
2000, jf. forslag til vedtak XX. Dette er det tatt hensyn til i årets
jordbruksforhandlinger.
Forslaget om å fjerne kunstgjødselavgiften
er et ledd i arbeidet med å redusere kostnadene i jordbruket
og bringe avgiftsnivået mer på linje med situasjonen
i andre land. Det er imidlertid viktig at denne reduksjonen kombineres
med at virkemiddelsystemet i jordbruksavtalen videreutvikles. Som
et langsiktig tiltak vil miljøtiltakene styrkes gjennom
et helhetlig miljøprogram som skal bidra til at miljøforpliktelsene
på landbruksområdet nås.
I årets jordbruksforhandlinger er det
tatt opp forslag om å styrke miljøarbeidet i landbruket
og det forutsettes at målene om reduksjon av avrenning
av næringsstoffer kan nås med andre virkemidler.
Miljøprogrammet i landbruket vil bli nærmere konkretisert
i stortingsmeldingen om landbrukspolitikk. Det legges opp til å innføre
krav om miljøplan på alle gårdsbruk som
mottar støtte gjennom miljøprogrammet. Miljøplanen
er bl.a. en videreutvikling av dagens krav om obligatorisk gjødselplaner.
I tillegg tas det bl.a. sikte på økt satsing på spesielle
kulturlandskapstiltak, endret jordarbeiding og bruk av fangvekster.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 i
tillegg fremme forslag om å øke plantevernmiddelavgiften med
15 mill. kroner fra 1.januar 2000 som et ledd i miljøarbeidet.
Det vil bli redegjort nærmere for miljøtiltakene
i proposisjonen som vil bli fremmet om jordbruksoppgjøret
1999.
Provenyvirkningen av å fjerne kunstgjødselavgiften fra
1.januar 2000 er reduserte inntekter på 165 mill. kroner
i år 2000. En fjerning av avgiften på kunstgjødsel
vil redusere kostnadene i jordbruket tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å ta bort
miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1.januar
2000, jf. framlegg XX, og fremjar følgjande framlegg:
Stortinget samtykker i at miljøavgift
på kunstgjødsel blir fjernet med virkning fra
1.januar 2000."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at avgiftsspørsmål ikke bør inngå i
jordbruksavtalen, og at miljøavgifter ikke bør
ses på som et virkemiddel i inntektsreguleringen. Disse
medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om
fjerning av miljøavgift på kunstgjødsel.
Slike spørsmål henvises til de årlige
budsjettbehandlinger på høsten.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg framlegget frå departementet
om å fjerne miljøavgifta på kunstgjødsel
frå 1.januar 2000 med den grunngjeving at dette er ledd
i eit arbeid for å redusere kostnadene i jordbruket og å få avgiftsnivået
meir på linje med situasjonen i andre land. Desse
medlemene har og merka seg at ein arbeider med langsiktige
tiltak gjennom eit helskapeleg miljøprogram som vil bli
nærare konkretisert i den varsla stortingsmeldinga om landbrukspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å fjerne miljøavgiften
på kunstgjødsel fra 1.januar 2000, jf. Forslag
til vedtak XX. Disse medlemmer viser til at jordbruksavtalen
ikke er ferdigbehandlet av Stortinget. Disse medlemmer vil
følge prinsippet om at forurenseren skal betale og at dette
ikke skal kompenseres gjennom overføringer eller støtteordninger.
Det må være jordbrukets ansvar , etter de til
enhver tid rådende rammebetingelser, å planlegge
slik at det etableres bærekraftige løsninger for
virksomheten uten offentlig støtte.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn motsette seg forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
tilfreds med at Regjeringen foreslår å avvikle
kunstgjødselavgiften fra 1. januar 2000. Det stilles i
dag strenge krav til bruken av kunstgjødsel gjennom obligatoriske gjødselplaner.
Gjødselplanene sikrer at gjødslingen dekker det
enkelte bruks reelle behov for kunstgjødsel, og har følgelig
ingen negative miljøvirkninger. Kunstgjødselavgiften
slik den har eksistert til nå er derfor en rent fiskal
avgift. Disse medlemmer viser til at Høyre
gjennom lang tid har fremmet forslag om å avvikle kunstgjødselavgiften
og er tilfreds med at Regjeringen nå har sluttet seg til
dette standpunktet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kunstgjødselavgiften har vært en suksess i
arbeidet med å minimalisere bruken av fosfor og nitrogen
i landbruket. Regjeringen vil erstatte avgiften med tiltak som obligatorisk
gjødslingsplan og "Kvalitetssystemer i landbruket". Dette medlem er
bekymret for at en miljøavgift blir fjernet før
ordningene som skal erstatte den er på plass. Dette
medlem minner også om at inntektene fra denne avgiften
- beregnet til 165 mill. kroner i 1999 - er ment å gå som
tilskudd til utviklingen av det økologiske jordbruket,
og peker på den store betydningen et konkurransedyktig økologisk
jordbruk vil ha i fremtiden, med stadig større krav til
ren og sunn mat.
Regjeringen argumenterer med at avgiftsnivået
i landbruket skal bringes mer på linje med situasjonen
i andre land. Til det må det skytes inn; at det argumentet gjerne
brukes av konkurranseutsatte næringer, noe norsk landbruk
vanskelig kan kalles. Men det mest alvorlige med Regjeringens argumentasjon
er at den kan overføres til alle andre næringer.
Alle næringer kan argumentere med at de trenger kostnadsreduksjoner
i form av lavere miljøavgifter. Enten så må Regjeringen argumentere
med at den prioriterer landbruksnæringen foran andre eller
så har Regjeringen slått beina under sin egen
argumentasjon når den skal møte andre næringer
som krever miljøavgiftsreduksjoner. Det er Sosialistisk
Venstrepartis holdning at dersom det trengs kostnadslettelser eller
annen form for støtte til en næring skal det gis
på en åpen og synlig måte, og ikke i
form av å gjøre det billigere å forurense. Dette
medlem går derfor imot forslag til vedtak XX om å fjerne
miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.januar
2000.
I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok
Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill. kroner,
jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 1998 vedtok Stortinget en fullmakt om salg av inntil 25pst.
av aksjene i selskapet. I nysalderingen for 1998 ble Stortinget
orientert om at det ut fra gitte forhold 2. halvår 1998 kunne
være hensiktsmessig å utsette gjennomføringen av
delprivatiseringen av selskapet til 1999. Regjeringen forutsatte
at en ville komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. St.prp. nr. 30 (1998-99)
og Innst. S. nr. 74 (1998-99).
Generalforsamlingen har forelagt saken for styret
i Statkorn Holding ASA. Styret ser det som lite realistisk at en
kan avhende aksjer til strategisk-industrielle investorer med høy
grad av sammenfallende industripreferanser. Styret mener at en primært
bør søke etter passive finansielle investorer
og med en høyest mulig grad av omsettbarhet i aksjen. Styrets
prinsipale syn er at staten bør selge seg ned til 51 pst.
eierandel i morselskapet og at aksjen bør børsnoteres.
Regjeringen slutter seg til styrets prinsipale
syn. Børsnotering setter krav til at minst 25 pst. av aksjene gjøres
allment tilgjengelige i markedet. Det er krav til spredning av de
tilgjengelige aksjene før børsnotering kan påregnes.
I 1998 ga Stortinget departementet en salgsfullmakt på inntil
25 pst. I lys av at selskapet foreslås børsnotert,
at en skal finne frem til langsiktige finansielle medinvestorer
og at en bør tilstrebe en høyest mulig pris for
aksjen, er det Regjeringens syn at salgsfullmakten bør økes
til inntil 49 pst.
Departementet forutsetter at salget gjennomføres
av megler til markedsverdi. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre
salget i 2 trinn, først et rettet salg og deretter et spredningssalg
med børsnotering som forutsetning.
Ved etableringen av Statkorn Holding i 1995
ble selskapet pålagt medlemskap. i NAVO. Med bakgrunn i den
planlagte delprivatiseringen foreslår departementet at
selskapet selv avgjør tilhørighet til arbeidsgiverorganisasjon.
Regjeringen ber med dette Stortinget om fullmakt
til å selge inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA,
jf. forslag til vedtak XVII. Landbruksdepartementet tar sikte på at
et eventuelt rettet salg kan gjennomføres i 1999. Regjeringen
vil fremme nødvendige bevilgningsforslag og orientere Stortinget
om gjennomføringen av delprivatiseringen av selskapet når
salget er gjennomført.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å selje inntil
49 pst. av aksjane i Statkorn Holding ASA, jf. framlegg XVII.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener staten
bør selge alle aksjene i Statkorn Holding ASA, ikke bare
49pst. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 1999 selge alle aksjene i Statkorn Holding ASA."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Utbyttet for 1998 fra Statskog SF er budsjettert
til 8,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Erstatning for barskogvern
har resultatvirkning og gir, sammen med ordinære resultatposter
og god soliditet i selskapet, rom for utbytte ut over den fastlagte
utbyttepolitikken.
Forslaget om økt utbytte må sees
på bakgrunn av behovet for økte utgifter til barskogvernet
i dette tilfellet. Dette er å anse som en engangsforeteelse,
og erstatninger for framtidige utvidelser av barskogvernet skal belastes
kap. 1427 post 33.
Landbruksdepartementet foreslår på denne
bakgrunn at bevilgningen på kap. 5652 post 80 Utbytte økes
med 8,5 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.