Stiftelsen Ren Utvikling har ikke oppnådd å bli
selvfinansierende som planlagt, og mangler derfor midler for å opprettholde
et ønskelig aktivitetsnivå. Det arbeides nå med
alternative finansieringsmodeller, blant annet med å innlemme
flere aktører innen renholdsbransjen i ordningen, med sikte
på å oppnå selvfinansiering. For å kunne
prøve ut de skisserte mulighetene for selvfinansiering
er det behov for en tilleggsbevilgning på kr250000.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
bevilgningen under kap. 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, økt
med kr250000 i 1999. Midlene vil bli tildelt stiftelsen Ren Utvikling
under forutsetning av at de berørte aktører bidrar
med minst tilsvarende beløp.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 500 post 21 med kr250000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at eventuell bevilgning til Stiftelsen Ren Utvikling kan utstå inntil
videre uten å komme i konflikt med hensynet til å måtte
foreta nødvendige revideringer av nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer vil stemme imot
forslaget i proposisjonen under kap. 500 post 21.
Bevilgningen på posten skal dekke utgifter
knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og
flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger
mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse
med bosetting i kommuner samt direktebosetting av asylsøkere
av helsemessige og/eller sosiale grunner.
Bevilgningsbehovet til statlige mottak er betinget
av en rekke forhold. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer
som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent,
bosettingstakt og tid for effektuering av negative vedtak til grunn
for beregning av bevilgningsbehovet på denne posten. I
budsjettet for 1999 er det lagt til grunn at det vil ankomme 5500
nye asylsøkere til Norge i løpet av året.
I siste halvår i 1998 og de første
månedene i 1999 har det imidlertid vært en relativt
stor økning i tilstrømningen av asylsøkere,
og pr. 11.april hadde det ankommet i overkant av 2000 asylsøkere
til Norge. Hovedtyngden av asylsøkerne har kommet fra Irak, Jugoslavia
og Somalia. Hvorvidt ankomsttallene vil fortsette på dette
nivået ut året er forbundet med stor usikkerhet.
Etter en totalvurdering er det imidlertid lagt til grunn at det
vil være en generell økning i ankomsten av asylsøkere
på om lag 1700 i forhold til det som er lagt til grunn
i vedtatt budsjett for inneværende år.
På grunn av flyktningkatastrofen i
Kosovo og i Kosovos nærområder, er det i tillegg
besluttet at Norge etter anmodning fra og i samråd med
FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta
imot inntil 6000 flyktninger fra Kosovo i inneværende år.
Dette vil innebære merutgifter for staten på en
rekke områder. Regjeringen har gjort nærmere rede
for behovet for tilleggsbevilgninger i forbindelse med mottaket
av disse flyktningene i St.prp. nr. 59 (1998-99) Tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av
flyktninger fra Kosovo. Den videre redegjørelsen omfatter
derfor kun merutgifter som følge av den generelle økningen
i tilstrømningen av asylsøkere, jf. ovenfor.
På bakgrunn av det ovenstående
foreslår Regjeringen å øke bevilgningen
på kap. 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak med 200 mill. kroner. Den generelle usikkerheten knyttet
til en rekke av budsjettforutsetningene kan imidlertid gjøre
det nødvendig å komme tilbake med ytterligere
justeringer senere i budsjettåret.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til
anslaga om ein generell auke på om lag 1700 asylsøkarar
i høve til dei tala som vart lagt til grunn ved handsaminga
av vedteke budsjett for inneverande år. Fleirtalet merkar
seg at Noreg på grunn av flyktningekatastrofa i Kosovo
og Kosovo sitt nærområde har vedteke å ta imot
6000 flyktningar. Fleirtalet sluttar seg på bakgrunn
av dette til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 520 post 21 med kr 200000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at det er ventet en ytterligere ankomst av asylsøkere utover
hva som er blitt lagt til grunn i statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at det vil være ansvarlig å møte
en slik forventning med annet enn den passivitet som uttrykkes ved å bevilge mer
penger til mottak.
Disse medlemmer konstaterer at
den kraftig økede vekst i antallet asylsøknader
i 1998 og hittil i 1999 er kommet som en konsekvens av Regjeringens entydige
signaler om å ville praktisere en oppmykning av asylkriteriene.
En tilpasning av aktiviteten til det budsjetterte nivå bør
naturlig bestå i å gi like entydige signaler om
en innstramning i norsk asylpolitikk, slik at forventningene til å oppnå asyl
i Norge dempes.
Disse medlemmer vil stemme imot
Regjeringens forslag under kap. 520 post 21.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere asylsøkere kommer tilbake fra Russland like
etter at deres asylsøknad er avslått. Dette sikrer
dem enda et opphold på inntil tre måneder her
i landet. Disse medlemmer mener at situasjonen påkaller
et mer effektivt behandlingssystem for asylsøknader, og
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen om snarest å iverksette
et mer effektivt system for å sile ut annengangs asylsøkere
slik at disse kan avhøres på grensen og umiddelbart
returneres hvis det ikke foreligger kvalitativt nye og endrede opplysninger
av betydning for behandlingen av deres asylsøknad."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte vil vise til forskningsrapporten
fra SINTEF som viser at situasjonen for alt for mange av dem som bor
på asyl- og flyktningmottak ikke er akseptabel. Bevilgningsøkningen
som er foreslått i forbindelse med mottak av 6000 flyktninger
fra Kosovo, vil ikke bedre situasjonen, snarere tvert om.
Disse medlemmer vil vise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader til kommuneøkonomiproposisjonen
for år 2000 der en ber om at hele saksområdet
gjennomgås og revideres så raskt som mulig. Dette omfatter
lovverk som regulerer arbeidstillatelse og bosetting, finansiering
av asylmottak og kommunenes integreringstilskudd og flyktningenes
privatøkonomi.
Disse medlemmer vil hevde at
uten at en bedrer situasjonen vesentlig vil det føre til
en uløselig avmaktssituasjon for flyktningene, og både
integrering og tilbakevending vil bli langt vanskeligere.
Som en oppfølging av St.meld. nr. 17
(1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble Senter
mot etnisk diskriminering opprettet i 1998 for en prøveperiode
på fem år. I budsjett for 1999 er det bevilget
5 mill. kroner til driftsbudsjettet for Senter mot etnisk diskriminering.
Senteret har som hovedoppgave å utøve
rettshjelpvirksomhet i saker om diskriminering på grunnlag
av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse, og å dokumentere
og overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av
denne type diskriminering. I tillegg til dette blir Senteret ofte
forespurt om å holde foredrag om ulike emner i forbindelse
med etnisk diskriminering. Senteret utfører vanligvis slike
oppdrag vederlagsfritt, men ved enkelte oppdrag kan det likevel være
naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse.
For å ha mulighet til å motta
vederlag for foredragsvirksomhet foreslår Regjeringen at
det opprettes ett nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering.
Videre foreslås det at det under dette kapittelet opprettes
en ny post 1 Diverse inntekter. Siden Senteret nylig er opprettet
er det vanskelig å anslå inntektene på denne
posten. Basert på erfaringene fra den tiden senteret har
vært i drift vil imidlertid slike inntekter være av
beskjeden størrelse. Regjeringen foreslår derfor
at det foreløpig ikke budsjetteres med inntekter under post
1.
I tråd med det som står ovanfor
gjer komiteen følgjande framlegg:
"På statsbudsjettet for
1999 vert det oppretta eit nytt inntektskapittel 3522 Senter mot
etnisk diskriminering, ny post 1 Ymse inntekter. Posten vert løyvd
med kr0."
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har som
kjent hevdet at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må vurderes
i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Det har den norske Regjeringen bestridt. Saken er nå til
behandling i EFTA-domstolen. Selv om Norge taper rettssaken, har
ESA i sitt vedtak stadfestet at hovedtrekkene i den geografisk differensierte
arbeidsgiveravgiften vil kunne videreføres som i dag. Regjeringen
vil foreta en grundig gjennomgang av virkeområdet for nedsatt
arbeidsgiveravgift og legger opp til at virkeområdet, uansett
utfallet av domstolsbehandlingen, vil bli revidert med virkning
fra 1.januar 2000.
Komiteen tek dette
til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
peikar på at EFTA-domstolen 20.mai 1999 slo fast at Noreg
ut frå EØS-avtalen må gjera endringar
i den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Fleirtalet viser
til at dette særleg rammar deler av verftsindustrien, vasskraftforsyninga,
oljeverksemd, telekommunikasjonsverksemder og enkelte typar berg-
og stålverk i distrikta. Fleirtalet meiner
at Regjeringa bør sjå på korleis dette
kan kompenserast slik at den totale innsatsen overfor distrikta
ikkje vert redusert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til sin merknad om differensiert arbeidsgiveravgift
i Budsjett-innst. S. nr. II (1998-99).
Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene
og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om
fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert
leseplikt ved klassestyrertjeneste m.m., ble saken brakt inn for
særskilt nemnd. Nemnden avsa kjennelse 30. oktober 1998. Kjennelsen
innebærer at konverteringsressursen ved spesialundervisning
(redusert leseplikt) i grunnskolen og den videregående
skolen kan brukes mer fleksibelt, tilpasset den enkelte skoles behov,
innenfor eksisterende ressursrammer. Kjennelsen innebærer
videre at leseplikten for klassestyrere med flere enn 28 elever
på grunnskolens ungdomstrinn reduseres med G time pr. klasse
pr. uke. Kjennelsen forutsetter også at leseplikten for
undervisning i samisk som førstespråk på grunnskolens
ungdomstrinn reduseres fra 22,4 timer pr. uke til 20,4 timer pr.
uke. Det undervisningsvolum som på denne måten
bortfaller, må erstattes med en økning i antall
lærerårsverk ved skolen. Kjennelsen har virkning
som særavtale fra 1.januar 1999. Budsjetteffekten i 1999
og de påfølgende år er 2,9 mill. kroner som
foreslås lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.
Standpunkttabell, avsnitt
7.5 kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | TF |
571 | 60 | | | | | | | | |
| 1 | Konverteringsressurs | + 2,9 | +2,9 | +2,9 | +2,9 | +2,9 | +2,9 | +2,9 |
| 2 | Styrking | | +100 | 0 | 0 | 0 | +688 | +100 |
| | Sum | +2,9 | 102,9 | +2,9 | +2,9 | +2,9 | +690,9 | +102,9 |
– nedsettes med (i forhold til tidligere
vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen viser til
nemmdskjennelsen om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og
redusert leseplikt ved klassestyrarteneste m.m. Komiteen registrerer
at undervisningsvolumet som fell vekk må erstattast med
ei auke i antal lærarårsverk i skulen. Komiteen sluttar
seg difor til framlegget frå Regjeringa om å auke
løyvinga under kap. 571 post 60 med kr 2900000.
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag under
kap. 571 post 60.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
bør styrkes med 100mill. kroner utover forslaget i proposisjonen. Disse
medlemmer mener det er viktig og riktig å styrke
kommunenes frie inntekter slik at de får bedret den lokale økonomiske
handlefriheten. Økt rammetilskudd kan blant annet brukes
til å styrke barnehagesektoren og skolefritidsordningen.
I tillegg vil økt rammetilskudd gjøre det lettere
for kommunene å benytte seg av de øremerkede tilskuddene
innenfor blant annet eldreomsorgs- og helseplanene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 571 | Rammetilskudd
til kommuner: |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, | |
| | forhøyes med
| kr 102 900 000 |
| | fra kr 22 421 368 000 til
kr 22 524 268 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
hevde at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomi for 2000,
er et opplegg for dårligere skole, dyrere barnehager og
skolefritidsordninger, og flere arbeidsledige uten tiltak. Regjeringen
velger å møte et nytt årtusen med en
svekket innsats for barn og unge. Dette er lite framtidsrettet og
stikk i strid med det som trengs.
Dette medlem vil vise til at
situasjonen i norsk økonomi ikke kan godtgjøre
Regjeringens manglende satsing på offentlig sektor. Norsk økonomi
er sterk. Det er imidlertid en svært skjev fordeling mellom
veksten i privat forbruk og veksten i offentlige forbruk.
Dette har svekket fordelingspolitikken. Den
største innstrammingen i norsk økonomi på mange år
er gjennomført uten at høyinntektsgruppene i det
hele tatt har bidratt. Dette ser ut til å bli videreført
i neste års kommuneopplegg.
Dette medlem vil vise til Voksenåsen-erklæringen
der det står:
"En Sentrumsregjering vil rette opp det misforholdet det
lenge har vært mellom de oppgavene kommunene er pålagt
og de økonomiske betingelsene som er gitt."
Dette medlem slår fast
at Regjeringen ikke har oppfylt disse løftene og at de
gjennom budsjettsamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet
har styrt i stikk motsatt retning av hva de lovet. Opplegget for
kommuneøkonomi for 2000 innebærer at spriket mellom
oppgaver og økonomi i offentlig sektor øker enda
mer, mens det private forbruket ikke begrenses. I 1998 fikk kommunesektorene
et underskudd på 5mrd. kroner. I 1999 blir det enda verre.
I 1999 er det kun 15pst. av kommunene som klarer å budsjettere
med overskudd. Generelt strammere økonomi, mer øremerking,
mer egenbetaling, mer privatisering, salg av kommunal/fylkeskommunal
eiendom og tapping av fond kan ikke fortsette uten at grunnlaget
for velferdsstaten blir truet.
Dette medlem vil vise til at
rammetilskuddene bl.a. ikke blir korrigert for befolkningsvekst
på landsbasis. I Norge har befolkningen vokst med 47642
fra 1997 til 1999. Bare dette innebærer isolert sett en
innstramming på 1mrd. kroner.
Dette medlem vil vise til at
behovet for kvalifisert personale til å gjennomføre
de vedtatte reformene er sterkt økende. Dette vil kreve
en bevisst satsing på å rekruttere og beholde
personale som krever økonomisk rom til en slik satsing.
Regjeringen har ikke lagt inn noen føringer for en slik
nødvendig satsing.
Dette medlem mener at staten
heller skulle bruke statlig investeringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikken
mer aktivt som de viktigste styringsredskap i finanspolitikken.
Det ville gi kommunesektoren mer forutsigbarhet i sin økonomi
og finansieringen av de ulike reformene kunne gjennomføres
på en helhetlig og mer påregnelig måte.
Dette medlem vil vise til at
egenbetaling for barnehager og hjemmehjelp har økt med
6pst. og for skolefritidsordningen er økningen hele 12pst.
Samtidig har konsumprisindeksen bare steget med 2,3pst. Når en
ser dette sammen med økningen i egenbetaling ved sykdom
på ca. 700mill. kroner som flertallet gjennomførte
i budsjettforliket, betyr dette en stor betalingsprivatisering som
først og fremst rammer dem som har dårlig råd.
Dette medlem vil hevde at slike økninger
er en uønsket utvikling. Når egenbetalingen av
viktige fellesgoder øker, har det stor betydning for hvem
som har råd til å bruke tjenestene. Sosialistisk
Venstreparti ønsker å gjøre forskjellen
mellom fattig og rik mindre. Da må egenbetalingen reduseres
og skattefinansieringen øke. I sin tiltredelseserklæring
la også Regjeringen vekt på dette, men har unnlatt å følge
dette opp.
Dette medlem vil vise til at
det økende antall kommunebudsjetter ennå ikke
er godkjent hos fylkesmennene. Dette er et viktig parameter på den
vanskelige budsjettsituasjonen i mange kommuner.
Dette medlem mener at post 60
bør styrkes med 688 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen
og fremmer følgende bevilgningsforslag:
Kap. 571 | Rammetilskudd
til kommuner |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning, | |
| | forhøyes med | kr 690 900 000 |
| | fra kr 22 421 368 000 til
kr 23 112 268 000 | |
Det foreslås en reduksjon med 100 mill.
kroner i kommunenes rammeoverføringer (kap. 571) og en reduksjon
med 50 mill. kroner i fylkeskommunenes rammeoverføringer
(kap. 572). Reduksjonen foreslås i sin helhet tatt på post
65 Hovedstadstilskudd på de respektive kapitler.
Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene
1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert. Skattesaken medfører
at kommuner og fylkeskommuner er skyldig skatt på netto
218 mill. kroner. Norsk Hydro har til gode et beløp på om
lag 153 mill. kroner, mens staten har til gode 65 mill. kroner.
Som følge av inntektsutjevningsordningen i inntektssystemet
er Oslo og Meløy de eneste kommunene som vil få et
betydelig inntektstap. Beløpet som Oslo skal trekkes for
er beregnet til om lag 128 mill. kroner.
På grunn av sakens kompleksitet og
omfang legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør.
Dette vil isolert sett gi Oslo en besparelse på 128 mill.
kroner. Det legges opp til at denne besparelsen trekkes inn ved kutt
i rammeoverføringene til Oslo.
Det legges videre opp til et ytterligere kutt
i hovedstadstilskuddet med 22 mill. kroner. Dette kuttet er begrunnet
ut fra hensynet til et generelt inndekningsbehov i budsjettet for
1999. Oslo hadde i 1998 en vekst i sine skatteinntekter på 6,7
pst., mens landsgjennomsnittet var på 4,5 pst. Kommunen
hadde også et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene
på 6,1 pst., mens gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo
foreløpig kan anslås til i underkant av 2 pst.
Oslo har også et inntektsnivå som ligger forholdsvis
høyt i forhold til andre kommuner.
På denne bakgrunn foreslås
kap. 571 post 65 redusert med 100 mill. kroner og kap. 572 post
65 med 50 mill. kroner.
Komiteen viser til
følgende brev fra finansministeren Gudmund Restad til komiteen
4.juni 1999:
"Oppgjør av skatterestanser overfor Norsk
Hydro for årene 1966-1992. Endringer i tallgrunnlaget.
I
St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v., avsnitt 2.5.4,
er det gitt en omtale av en skattesak for to Hydroselskaper for
inntektsårene 1966-1992:"Det foreligger en omfattende
skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper
er involvert (Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS). Saken
omhandler både tvister om fordeling av inntekter og fradrag
mellom ca. 50 kommuner, samt tvist mellom staten og Hydroselskapene om
fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom land og sokkel
og andre ligningsmessige forhold.
Etter at det foreligger
vedtak i Riksskattenemda og Oljeskattenemda er det foretatt reviderte
skatteberegninger. Beregningene viser at Norsk Hydro har et samlet
til gode beløp på ca. 153 mill. kroner, mens staten
skal tilføres netto om lag 65 mill. Kommuner og fylkeskommuner
skal netto trekkes med om lag 218 mill. kroner. Kommuner som er
skyldig større beløp er Oslo (128,4 mill. kroner),
Meløy (41,3 mill. kroner), Porsgrunn (22,0 mill. kroner),
Karmøy (9,7 mill. kroner), Notodden (3,2 mill. kroner)
og Tokke (2,4 mill. kroner). Fylkeskommuner som skyldig større
beløp er Nordland (21,8 mill. kroner), Telemark (6,3 mill.
kroner) og Rogaland (3,7 mill. kroner). Enkelte kommuner har større
skattebeløp til gode, Tinn (11,1 mill. kroner), Bamble
(8,5 mill. kroner) og Tysvær (1,0 mill. kroner). For kommuner
og fylkeskommuner som omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet
(gjelder alle berørte kommuner unntatt Oslo, Tinn, og Vinje),
vil en eventuell tilbakebetaling av skatt i hovedsak bli kompensert gjennom
inntektssystemet.
På grunn av sakens kompleksitet
og omfang, legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Finansdepartementet
vil foreslå at staten bevilger et samlet beløp
til Norsk Hydro over statsbudsjettets utgiftsside, med grunnlag
i beregninger som er foretatt i Skattedirektoratet.
Videre
foreslås det at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner
og fylkeskommuner frafalles, samt at staten utbetaler til de kommuner
som har beløp til gode. Det tas forbehold om justeringer
i tallgrunnlaget.
Det legges opp til at oppgjøret
foretas i år 2000. Oppgjøret av denne skattesaken
overfor kommunesektoren må ses i sammenheng med det samlede økonomiske
opplegget for kommunesektoren i 1999, jf. omtale i kap. 2.1."
I
redegjørelsen som ble gitt i proposisjonen om kommuneøkonomien
ble det tatt forbehold om endringer i tallgrunnlaget. Det foreligger
nå opplysninger som vil medføre endrede virkninger
for enkelte kommuner. Det samlede omfanget på restansene
anslås fortsatt å være det samme (ca.
153 mill. kroner), men beløpet som spesielt vedrører
Oslo kommune vil være vesentlig lavere enn lagt grunn i
forbindelse med revidert nsjonalbudsjett. I omtalen i St.prp. nr.
67 og St.prp. nr. 69 er netto skyldig skatt for Oslo kommune anslått
til netto om lag 128 mill. kroner. De nye opplysningene tyder på at
beløpet skal reduseres til i underkant av 50 mill. kroner.
Det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme
fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige
berørte kommuner og fylkeskommuner.
Som omtalt
i St.prp. nr. 69 legger Finansdepartementet opp til en forenklet
oppgjør av denne skattesaken i år 2000. Det vil
i denne forbindelse også bli presentert tall for hvordan
skatterestansene fordeler seg på den enkelte kommune og
fylkeskommune.
Standpunkttabell, avsnitt
7.6 kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp,
V | FrP | H | SV | TF |
571 | 65 | | | | | | | | |
| 1 | Skatteoppgjør | - 78 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2 | Generelt kutt | - 22 | - 22 | - 150 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum | - 100 | - 22 | - 150 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | | | | |
572 | 65 | | | | | | | | |
| 1 | Skatteoppgjør | - 50 | 0 | - 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til brev av 4.juni 1999 fra Finansdepartementet hvor Regjeringen
kommer med nye tall for oppgjør av skatterestanser overfor
Norsk Hydro for årene 1966-1992. Finansdepartementet opplyser
at pga. nye opplysninger i saken så må netto skyldig
skatt for Oslo kommune reduseres fra om lag 128mill. kroner til
i underkant av 50mill. kroner. Finansdepartementet opplyser også at
det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme
fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige
berørte kommuner og fylkeskommuner.
Flertallet vil påpeke
behovet for at Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
sørger for å kvalitetssikre tall og beregninger
før de legges fram for Stortinget. Flertallet ber
Regjeringen gjennomgå saken på nytt og rydde opp
i denne saken med de berørte kommuner på ordinært
vis uten at det skal gjøres noe med hovedstadstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter,
av hensyn til et stramt finanspolitisk opplegg, forslaget om kutt
i hovedstadstilskuddet på 22mill. kroner for 1999. Disse
medlemmer har merket seg synspunktene i brev av 26mai 1999
fra byrådslederen i Oslo og gruppelederne i Oslo bystyre. Disse
medlemmer mener at hovedstadstilskuddene i statsbudsjettet
for 2000 må økes til om lag nivået i
opprinnelig vedtatt statsbudsjett for 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 571 | Rammetilskudd
til kommuner |
| 65 | Hovedstadstilskudd, | |
| | nedsettes med | kr 22 000 000 |
| | fra kr 192 025 000 til kr
170 025 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil subsidiært
stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hovedstadstilskudd ikke engang i utgangspunktet kompenserte
for Oslos tap av inntekter ved overgang til statlig selskapsskatt.
Et ekstraordinært kutt nå virker derfor helt urimelig
uansett begrunnelse.
Disse medlemmer viser videre
til at alle andre kommuner og fylker som er blitt skyldig skatt
til Hydroselskapene får strøket denne skattegjelden.
Det er bare Oslo som behandles særskilt.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens egentlige begrunnelse for å tappe Oslo for
150 mill. kroner, er at Oslo fortoner seg som en "rik" kommune, fordi
inntektene er høye. Den andre siden av medaljen er at Oslo
har spesielle storbykostnader. Dessuten har Oslo i perioden 1985-1998
hatt gjennomsnittlig nøyaktig samme inntektsutvikling som
resten av kommune-Norge.
Disse medlemmer vil stemme imot
forslaget i proposisjonen under kap. 571 post 65 og kap. 572 post 65.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at hovedstadstilskuddet ble innført som en delvis kompensasjon
for inntektsbortfallet som fulgte av at selskapsskatten ble omgjort
til en statlig skatt, mot disse medlemmers stemmer. Disse
medlemmer kan ikke akseptere Regjeringens forsøk
på å redusere denne kompensasjonen enda mer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
videre til brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4.juni 1999,
der det går frem at den begrunnelse for kuttet på vel
128mill. kroner som ble gitt i St.prp. nr. 67 (1998-99) ikke var
korrekt. Disse medlemmer tar til etterretning at
beløpet nå er redusert til "i underkant av 50millioner
kroner", og at det må foretas ytterligere beregninger. Disse
medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at departementet
reduserer anslaget så kraftig, under en måned
etter at proposisjonen ble fremmet.
Disse medlemmer mener prinsipielt
at denne type skattesaker bør løses gjennom de
vanlige kanaler, og ikke over statsbudsjettet gjennom mer eller
mindre skjønnsmessige betraktninger.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg gjere framlegg om å redusere kap. 571 post 65 med
i alt 150 mill. kroner.
Disse medlemmer gjer følgjande
framlegg:
Kap. 571 | Rammetilskudd
til kommuner |
| 65 | Hovedstadstilskudd, nedsettes med | kr 150 000 000 |
| | fra kr 192 025 000 til kr
42 025 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til sine merknader under kap. 571.
Aktivitetsnivået for bygging av omsorgsboliger
og sykehjemsplasser i handlingsplanen for eldreomsorgen er i 1999
redusert til 3700 boenheter, mot 5800 boenheter i 1998 som er det
opprinnelige årlige måltallet i en 4-årig
handlingsplan, jf. St.meld. nr. 50 (1996-97). I tillegg kommer 270
omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk
helse.
Det ble i 1. kvartal 1999 gitt tilsagn til bygging
av om lag 870 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsvarende 220
mill. kroner. I samme periode kom det inn søknader om tilskudd
til om lag 1500 boliger og plasser for til sammen 360 mill. kroner.
Dersom denne søknadsinngangen legges til grunn, og det
tas høyde for at søknadsinngangen erfaringsmessig
ligger høyere i 2. halvår enn i 1. halvår,
kan søknadsinngangen for hele året grovt anslås
til 1440-1670 mill. kroner for 6-7000 enheter.
St.meld. nr. 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 opp
til en utbygging av totalt 24400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger,
hvorav 5800 enheter i 1998. Ifølge Husbankens statistikk
fikk kommunene tilsagn for bygging av 5616 boenheter i 1998 over
post 60.
Ifølge planene som kommunene har sendt
fylkesmennene/fylkeslegene pr. 1.desember 1998 planlegges
det å ferdigstille 8000 nye omsorgsboliger/institusjonsplasser
i 1999, og tilsvarende 10500 enheter i 2000. For perioden 1998 til
2001 planlegges til sammen 28500 nye institusjonsplasser/omsorgsboliger.
Kommunene har i tillegg beregnet å ferdigstille ytterligere
6500 enheter i de påfølgende år. Videre planlegger
kommunene å utbedre 5500 enheter i eksisterende bygningsmasse
i perioden 1998-2001.
Sammenholdt med måltallene i handlingsplan
for eldreomsorgen ligger det totale nivået på investeringsplanene
høyere enn forutsatt. Erfaringene fra 1998 tilsier likevel
at ikke alle prosjekter som er planlagt blir ferdigstilt. Kommunenes
planer skal innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan.
Erfaringsmessig vil ofte planene strammes noe inn når budsjettvedtak
skal fattes. Videre er det rimelig å anta at planene justeres
noe når tidspunktet for gjennomføring nærmer
seg. I tillegg vil enkelte av prosjektene ikke falle inn under Husbankens tilskuddsordning
for sykehjem og omsorgsboliger. Det er også grunn til å anta
at en del kommuner har tatt høyde for økningen
i antall eldre også de nærmeste årene
etter handlingsplanperiodens utløp. Tallene inneholder
videre boligbehov knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse
og for noen andre mindre brukergrupper. Samlet innebærer
dette at antallet søknader til Husbanken antas å bli
lavere enn det kommunenes planer angir i dag. Alle disse forhold
tatt i betraktning, er det likevel slik at tallet på søknader
til Husbanken vil overstige tilsagnsrammene vedtatt i St.prp. nr.
1 (1998-99).
Det foreslås på denne bakgrunn
at aktivitetsnivået for 1999 økes med 2100 boenheter
til det opprinnelige måltallet på 5800 boenheter.
Regjeringen legger dermed til grunn at investeringene
i eldreplanen gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen.
Dette medfører at det for 2000 vil bli gitt tilsagn for
5800 boligenheter. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer
imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lenger
tid til å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal
få anledning til å bruke ytterligere to år
(til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de
vedtatte måltall for samlet antall boenheter i planen.
For 1999 økes tilsagnsrammen med 558
mill. kroner fra 1024 mill. kroner til 1582 mill. kroner. Bevilgningen
på post 60 økes med 139 mill. kroner. I tillegg må tilsagnsfullmakten økes
med 419 mill. kroner. Bevilgningsbehovet knyttet til innfrielse
av de gitte tilsagnene vil måtte fordeles på de
tre påfølgende budsjettår.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 586 post 60 med kr139000000 og at tilsegnsfullmakta vert
sett til inntil kr1188500000 i tillegg til det som er løyvd under
kap. 586 post 60, jf. framlegg XI.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Stortinget våren 1997 etter forslag fra regjeringen
Jagland vedtok en fireårig handlingsplan for eldreomsorgen
for perioden 1998-2001. I denne planen lå det en økning
på 24400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12030 årsverk
innen eldreomsorgen.
Dissemedlemmer finner
det positivt at Regjeringen nå legger opp til at eldreomsorgsplanen
skal gjennomføres i tråd med tidligere vedtak.
Dette viser at Arbeiderpartiet hele tiden har hatt rett når
vi har lagt til rette for en gjennomføring av planen i
løpet av fire år. Disse medlemmer presiserer
nok en gang at det i det opprinnelige vedtaket i 1997 ble tatt høyde
for at tidsperspektivet for handlingsplanen kunne utvides hvis det
viste seg at kommunene ikke klarte å nå målsetningene
innen fire år.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 1999 foreslo å bevilge
ca. 150 mill. kr mer til handlingsplanen for eldreomsorgen enn det budsjettforliket
mellom sentrumspartiene og høyresiden innebar. Med Arbeiderpartiets
budsjettforslag ville gjennomføringen av handlingsplanen
i 1999 kunne gått som tidligere planlagt.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Tverrpolitisk
Folkevalde, vil understreka at forutsetninga om at kommunane kan bruke
seks år på å gjennomføra planen
må følgast opp for å sikre at alle kommunar
får høve til å motta støtte innafor
dei rammene som er sett for heile planen. Fleirtalet viser
til tidlegare stortingshandsaming der planen først vart
vedteke innan ei tidsramme på fire år som etter
debatt vart utvida til seks år. Når det no ser ut
til at dei fleste bustadane likevel vert bygde innanfor fireårsperioden
er det ein viktig føresetnad for denne løyvinga
at dei kommunane som treng det kan bruka seks år på gjennomføringa
av planen.
Departementet viser til omtale under post 60
hvor det foreslås at aktivitetsnivået mht. bygging
av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes. En slik heving
av aktivitetsnivået medfører at bevilgningen på post
63 må økes med 19,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Det er behov for å foreta en parallell
justering av utgifts- og inntektskapitlet for Statens bygningstekniske
etat som følge av økte inntekter fra den sentrale godkjenningsordningen
for foretak. I statsbudsjettet for 1999 ble det budsjettert med
en utgifts- og inntekstsramme på 6,6 mill. kroner for ordningen.
Med bakgrunn i regnskapstall for 1998 legges det nå til
grunn at gebyrene skal generere en samlet inntekt tilsvarende utgiftsnivået
(selvfinansiering) på 8,2 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås
det at kap. 587 post 1 oppjusteres med 1,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 587 post 01 med kr1600000.
Som følge av forslag om å oppjustere
kap. 587 post 1 med 1,6 mill. kroner foreslås det en tilsvarende
oppjustering på kap. 3587 post 04 med 1,6 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 587 post 1.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 3587 post 04 med kr1600000.
Rentestøtte er i hovedsak knyttet til
lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-93 og til særvilkårslån
gitt før 1996. Som følge av nye forutsetninger
for renten i Husbanken og nye tilgjengelige regnskapstall, foreslås posten
oppjustert med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Husbankens brutto finansieringsbehov for utlånsvirksomheten
er knyttet til denne posten. Som følge av forslag om å øke
kap. 2412 post 72 Rentestøtte med 2 mill. kroner, foreslås
det en tilsvarende økning med 2 mill. kroner på denne
posten.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa under kap. 2412 post
90.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke Husbankens lånerammer med 500mill. kroner. I første
del av 1999 har det vært en reduksjon i boligbyggingen
i en situasjon hvor behovet for nye boliger er økende.
Samtidig er det tegn til svikt i sysselsetting i byggebransjen.
Igangsetting av økt boligbygging nå kan bidra
til å unngå økende ledighet i byggebransjen
neste år. Dette medlem vil også påpeke
at den høye og forserte satsingen på omsorgsboliger
har ført til et sterkt press på Husbankens lånerammer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2412 | Den Norske
Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, | |
| | forhøyes med | kr 500 000 000 |
| | fra kr 8 597 000 000 til
kr 9 097 000 000 | |
Regnskapstall for 1998 viser gebyrinntekter
på 29,5 mill. kroner. Gebyrinntektene for 1998 ble høyere
enn budsjettert, blant annet på grunn av høyere
lånemasse enn tidligere lagt til grunn. På bakgrunn
av regnskapstall for 1998 og forventet utvikling i lånemassen i
1999, foreslås posten oppjustert med 1,2 mill. kroner til
29,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
På bakgrunn av en markert reduksjon
i ekstraordinære innbetalinger foreslås posten
nedjustert med 804 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
På denne posten budsjetteres statens
renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken.
Posten foreslås nedjustert med 430 mill. kroner. Nedjusteringen
kan i hovedsak forklares med endring i sammensetning av låneporteføljen
til Husbanken. Ved årsskiftet var det om lag 70000 lånekunder
av en samlet utlånsportefølje på 125000,
som hadde valgt å binde renten i Husbanken for 5 år.
Dette var en vesentlig større andel enn det som var lagt
til grunn ved fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Renten på lån
med fast rente er for tiden lavere enn renten på lån
med flytende rente. I tillegg til dette er det lagt til grunn nye
anslag for rentene i Husbanken i 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 5615 post 80 med kr430000000.
Det er i Ot.prp. nr. 57 (1991-92) Om lov om
Statens nærings- og distriktsutviklingstilskudd slått
fast at staten skal dekke tap på risikolån og
garantier som overstiger 10 pst. av tapsfondets størrelse.
Tilsvarende skal eventuelle overskudd utover 10 pst. av tapsfondet
tilbakeføres statskassen. For enkelte låne- og
garantiårganger har SND allerede tapt mer enn 10 pst. av
tapsfondet. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges
24,1 mill. kroner til dette formålet. Av dette omdisponeres 19
mill. kroner fra andre poster under kap. 2425.
Tabell 3.1 Omdisponeringer
under kap. 2425. Mill. kroner.
Kap. post | Betegnelse | Blå bok 1999 | Tilleggsbevilgning/ reduksjoner | Ny
bevilgning |
2425 | SND og fylkeskommunene | | | |
2425/51 | Distriktsutviklingstilskudd | 809,0 | -15,0 | 794,0 |
2425/53 | Tilskudd til dekning av
tap på lån | 120,0 | -4,0 | 116,0 |
2425/74 | Dekning av tap på risikofond
og garantier (ny) | 0 | 24,1 | 24,1 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
under kap. 2425 postene 51, 53 og 74 (ny).
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere kap. 2425 post 51 SND, Distriktsutviklingstilskudd, fond
med 10mill. kroner i tillegg til framlegget i proposisjonen.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
Kap. 2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, | |
| | kan
nyttes under kap. 551 post 51, | |
| | nedsettes med | kr 25 000 000 |
| | fra kr 809 000 000 til kr
784 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrumspartiene fremmer
forslag til justeringer av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett,
som innebærer at Fremskrittspartiets og Høyres
krav om bevilgninger til forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser
til å videreføre finansieringen av innsatsstyrt
finansiering av sykehusene som forutsatt i budsjettbehandlingen
høsten 1998, innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ønsker en satsing som styrker grunnlaget
for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig
som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger
reduseres. Det er ingen god løsning å basere bosettingen
i distriktene på "kunstig åndedrett" gjennom støtte
til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til
tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.
Disse medlemmer vil spesielt
understreke betydningen av en effektiv infrastruktur for å gjøre bedrifter
i Distrikts-Norge konkurransedyktige. Et lønnsomt næringsliv
er forutsetning for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste
grad også i distriktene. Derfor foreslår disse
medlemmer økt satsing på veiutbygging
også i denne proposisjonen. Samtidig foreslås
reduserte skatter og avgifter, for å styrke næringslivet.
Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere bruken
av ressurser, fra særskilte støttetiltak til generelle
tiltak som gjør det lettere for næringslivet over hele
landet å stå på egne ben.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond |
| (SND) og fylkeskommunene |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond, | |
| | kan
nyttes under kap. 551 post 51, | |
| | nedsettes med | kr 185 000 000 |
| | fra kr 809 000 000 til kr
624 000 000 | |
Anslaget for låneprovisjon fra SIVA
er økt med kr9000 på bakgrunn av endringer i beregningsgrunnlaget
for låneprovisjon.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Kortsiktige låneopptak med forfall
i desember 1999, fører til at SIVAs innfrielser av lån øker
med 30 mill. kroner i 1999.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Redusert anslag på renter fra SIVA
skyldes i hovedsak forskyvning av tidspunkt for nye låneopptak,
og dermed endringer med hensyn til over-/underkurs i forbindelse
med beregning av renteinnbetaling i forhold til opprinnelig budsjettforslag.
Det foreslås en reduksjon på 11,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.