Det gjennomføres nå et omfattende
sett av utviklingstiltak for å modernisere det
offentlige helse- og sykehusvesenet. Forslaget til fem nye helselover
er til behandling i Stortinget og de nye oppleggene for henholdsvis
regionalt helsesamarbeid og fordeling av legespesialister iverksettes
fra i år. Et viktig element i utviklingsarbeidet er tiltak
knyttet til ledelse og organisering i sykehus. I NOU 1997:2 Pasienten
først! Ledelse og organisering i sykehus, ble det påpekt
at det var behov for og muligheter for betydelige forbedringer innen
områdene ledelse og organisering i sykehus. Tilrådingen
er fulgt opp ved at:
– Det over
Sosial- og helsedepartementets budsjett (kap. 739 post 21) bevilges
midler til utviklingsarbeid (10 mill. kroner i 1998 og i størrelsesorden
7 mill. kroner i 1999).
– Sosial- og helsedepartementet
og Kommunenes Sentralforbund har sammen nedsatt et Forum for organisasjonsutvikling
i sykehus som med utgangspunkt i vurderingene og tilrådingene
fra NOU 1997:2 skal stimulere til og bidra til utviklingsarbeid
i sykehusene. Forumet har 20 medlemmer fra departementene,
Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene, sykehusene, Statens
helsetilsyn og pasientorganisasjonene. En viktig del av Forumets
arbeid er å gi råd om hvordan de bevilgede midlene
over Sosial- og helsedepartementets budsjett skal disponeres. I
tillegg har Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene avsatt
9 mill. kroner i 1998 til utviklingsarbeidet. Det arbeides for at
det også i 1999 blir stilt midler til disposisjon.
Forumets arbeid baseres på utviklingstiltak
som besluttes og gjennomføres lokalt i sykehusene, og der det
kan ytes økonomisk bistand. Sosial- og helsedepartementet
beslutter hvilke prosjekter det skal gis statlig støtte
til. Det legges vekt på å finne fram til prosjekter som
kan gi positive effekter ved det aktuelle sykehuset og som kan gi
erfaringer og kunnskap for andre sykehus. Sentrale elementer i arbeidet
er derfor dokumentasjon og evaluering av prosjektene, og at det
skjer formidling av resultatene - blant annet i ulike former for nettverksarbeid.
Det overordnede målet er at det blant sykehusene skal utvikles
et faglig fundert læringsmiljø som kan bidra til
at disse på en bedre måte fyller sin samfunnsmessige
rolle og at tjenestene leveres med et "pasienten først"-preg.
Det er lagt vekt på å koordinere arbeidet med
utviklingsprogrammet som gjennomføres av Statens helsetilsyn:
Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.
I Forumets strategi er det identifisert seks
områder der det særlig er ønskelig med
utviklingstiltak:
– ledelse
i sykehus,
– hvordan sykehusene trekker pasientene
med i tjenesteytingen og sykehusets kommunikasjon med pasientene,
– samhandling mellom sykehus og
primærhelsetjeneste,
– hvordan arbeidskraften i sykehus
brukes, med vekt på å finne fram til bedre og
mer fleksible arbeidsordninger,
– at systemer og organisasjonsløsninger
i større grad baseres på pasientenes samlede behandlingsforløp, og
– sykehusenes rammebetingelser
og styringsform.
Sykehusene har blitt oppfordret til å komme
med innspill til utviklingsprosjekter. Det er pr. april 1999 inngått
samarbeid og gitt tilsagn om økonomisk støtte til
42 prosjekter. Foreløpig er ett prosjekt avsluttet: Nord-Trøndelag
fylkeskommune og Namdal og Innherad sykehus som har kartlagt legespesialistenes
tidsbruk. Det vurderes nå hvordan denne kunnskapen kan brukes
for å bedre arbeidsoppleggene i sykehusene. Det er i proposisjonen
redegjort for noen typer prosjekter som er under arbeid.
Etter hvert som prosjekter avsluttes vil formidlings- og
nettverksarbeid få økt betydning i Forumets arbeid. I
dette arbeidet samarbeider Forumet med de ulike offentlige forsknings-
og utviklingsmiljøene på helsetjenesteområdet – både
for å kartlegge hvilke nye initiativ som bør tas
og for å bidra til spredning av dokumenterte resultater.
Forumet utgir også et eget magasin som orienterer om arbeidet
og om prosjektene. Sosial- og helsedepartementet mener at et bredt
samarbeid om utviklingstiltak innen ledelse og organisering i sykehus mellom
alle involverte aktører er nødvendig, og legger vekt
på at dette skjer som et organisert samarbeid mellom statlig
og fylkeskommunal sektor. Med den omleggingen som gjøres
i den helsepolitiske virkemiddelbruken stilles sykehusene
overfor nye utfordringer, med blant annet større
krav til omstillinger, og det er da avgjørende at de organisatoriske
og ledelsesmessige forutsetningene er tilpasset denne nye situasjonen.
Departementet vil i budsjettforslaget for 2000 komme tilbake til
videreføringen av arbeidet.
Komiteen tek dette
til orientering.
Utvalget la fram sin utredning 23. mars 1999
"Hvor nært skal det være? Tilknytningsformer for
offentlige sykehus". Utvalget sto samlet i sin påpeking
av et generelt reformbehov i styringen av de offentlige sykehusene.
Flertallet går inn for at det gis mulighet
til å velge mellom flere organisasjonsmodeller. Foruten
organisering av offentlige sykehus som forvaltningsorgan, foreslår
flertallet at det skal være anledning til å bruke
også andre typer tilknytningsformer. Flertallet tilrår
dessuten at det fremmes forslag til ny lov om kommunalt og
fylkeskommunalt selskap med henblikk på at fylkeskommunene
skal kunne organisere sine sykehus som kommunalt selskap. Mindretallet
frarår at det fremmes slikt lovforslag.
Utredningen er sendt på høring
til de berørte parter med høringsfrist 16. juli
1999. På bakgrunn av Sørensen-utvalgets utredning
og høringen vil Regjeringen sette i gang arbeid med sikte
på å følge opp utredningen overfor Stortinget
i høst.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre forventer
at departementet følger opp Sørensen-utvalgets
innstilling når det gjelder sykehuseiernes adgang til å fritt velge
tilknytningsform for sykehusene uten at dette skal overprøves
av departementet. I Sørensen-utvalgets innstilling heter
det:
"Flertallet mener følgelig at kommunalt
selskap, statsforetak, aksjeselskap og stiftelse alle bør
være tilgjengelige tilknytningsformer for offentlige sykehus."
Utvalgets flertall mener sykehuseierne selv
må få vurdere og velge tilknytningsform, og legger
"avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet
som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig hensyn."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn be om at departementet ikke legger i hindringer i veien
for at Oslo kommune kan få gjennomføre sitt prinsippvedtak om å omdanne
Ullevål og Aker sykehus til kommunalt eide aksjeselskaper.
Disse medlemmer viser til at
Sørensen-utvalget særlig anbefaler en ny modell,
såkalt "kommunalt selskap". For at denne skal bli tilgjengelig
for sykehuseierne, krever det imidlertid ny lov. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen følger opp utvalgsinnstillingen og legger
frem forslag til slik lov. Det bør imidlertid ikke være
til hinder for at sykehuseierne allerede nå kan utnytte
de tilknytningsformer som er tilgjengelige, herunder aksjeselskapsformen.
Som en oppfølging av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 37 (1997-98) og den nye helseregioninndelingen er
det satt i gang et arbeid med en samordning av regionsykehustjenestene
for Sør-Østlandet. Samordningsprosessen er en
eierstyrt prosess med god kontakt til Helseregion Sør og
Helseregion Øst og Universitetet i Oslo.
I det overordnede mandatet for samordningsprosessen
er følgende målsettinger skissert:
– Å sikre
en god kvalitet og kapasitet i regionsykehustjenestene for Helseregion Øst
og Helseregion Sør basert på en optimal funksjonsfordeling
mellom regionsykehusene. Videre funksjonsfordeling skal baseres
på eksisterende fagprofiler hos sykehusene.
– Å få en mer
kostnadseffektiv og kvalitetsmessig bedret pasientbehandling.
– Å legge til rette for
en god regionsykehusfunksjon knyttet til fagutvikling, forskning,
undervisning og faglig veiledning, basert på en funksjonsfordeling mellom
sykehusene.
– En institusjonell ordning som
kan ivareta behovet for samordning på permanent basis.
Man har startet med de fagområdene
som er karakterisert ved 1) et høyt pasientvolum og eksisterende
problemer med kapasitet/ventetider, og 2) høye
investeringskostnader. Ut fra dette er følgende fagområder prioritert:
ortopedi, kreftbehandling, nevrokirurgi og medisinsk genetikk.
Det er til nå framlagt enstemmige konklusjoner
fra arbeidsgrupper i berørte fagmiljøer for en
overordnet modell for organiseringen av stråleterapitilbudet
på regionsykehusnivå innen kreftbehandlingen,
samt en faglig samordningsmodell for ortopedi.
For kreftbehandlingen er forslaget at Ullevål
sykehus (med ekstra strålekapasitet i henhold til kreftplanen) skal
dekke befolkningen i Oslo, Hedmark, Oppland og Østfold.
Radiumhospitalet skal dekke Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark,
Aust-Agder og Vest-Agder. Funksjonsfordelinger innen spesifikke
områder i kreftbehandlingen utredes videre med tidsfrist
for løsningsforslag innen 15. mai 1999.
For ortopedien er hovedtrekkene i forslaget å samle all
vesentlig elektiv kirurgi i en avdeling lokalisert til Sophies Minde
og Kronprinsesse Märthas Institutt, og at den nye konstruksjonen
(avdelingen) betraktes som både Rikshospitalets og Ullevål
sykehus’ ortopediske avdeling. Traumatologi (øyeblikkelig
hjelp) vil etter forslaget foregå ved en seksjon ved Ullevål
sykehus. Det er lagt opp til en prøveperiode på 2 år
for å teste ut en modell for et slikt samarbeid.
Utredningene har blitt forelagt de berørte
helseregionene (kreftutredningen), sykehusdirektørene og
Statens helsetilsyn.
Regjeringen vil ta endelig stilling til samordningsmodellene
for regionsykehustilbudet i Oslo når de overordnede faglige
anbefalingene for organiseringen av kreftbehandlingen og ortopedien
og videre utredning av økonomiske/administrative
konsekvenser, og utredninger på øvrige fagområder
foreligger. Det tas senere sikte på å presentere
sentrale elementer i samordningsarbeidet for Stortinget.
I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for
1999 er det på side 25 gitt en orientering om ansvarsfordelingen
mellom sosialministeren og helseministeren i 1999. Etter en ny gjennomgang
av saksområdene er ansvaret for kap. 797 Helse og sosialberedskap
flyttet over fra sosialministerens til helseministerens ansvarsområde.
Videre er det i denne proposisjonen foreslått opprettet
en ny post 72 Sykebehandling i utlandet under kap. 2790 Andre helsetiltak. Helseministeren
har ansvaret for posten.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteen viser når det
gjeld kap. 2790 ny post 72 til merknader under avsnitt 8.32.
I St.prp. nr. 46 (1998-99) Om salg av aksjer
i Norsk Medisinaldepot A/S er Stortinget invitert til å samtykke
i avtale om salg av aksjer. Utgiftene i forbindelse med å tilrettelegge
salg av aksjene vil bli på om lag 5,5 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt
med 5,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 600 post 01 med kr5500000.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Innst. S. nr. 193 (1998-99)
om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS, kor føringane
som vart lagde frå komiteen si side vektlegg følgjande
:
– Staten
beheld ein eigarandel på minimum 34 pst.
– Breiast mogleg spreiing av eigarskapet
på norske hender.
– Oppnå best mogelg pris.
– Sikre kjøparar/alliansepartnarar
som bidreg til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden.
– Styrke bedrifta sin markedsposisjon
og trygge arbeidsplassar.
– Sikre forsvarleg beredskap av
legemidlar.
Desse medlemene har merka seg
at fleirtalet i sosialkomiteen meiner at avtala om salg av aksjar
i Norsk Medisinaldepot ligg godt innafor dei føresetnadene
som Stortinget har gjeve.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 600 | Sosial- og
helsedepartementet |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | økes med | kr 2 500 000 |
| | fra kr 148 303 000 til kr
150 803 000 | |
Komiteen viser elles til merknader
under kap. 5332 post 90, jf. avsnitt 8.33.
Det foreslås at bevilgningen forhøyes
med kr 12 550 000 mot tilsvarende reduksjon under kap. 676 Kompetansesentra
for funksjonshemmede post 01 Driftsutgifter. Beløpet tilsvarer
budsjettet for andre halvår 1999 for Trenings- og rådgivningssenteret
(TRS) og inkluderer både nye administrative oppgaver for
etaten og kjøp av tjenester fra Sunnaas sykehus.
TRS ved Sunnaas sykehus blir fra og med 1. juli 1999
en statlig institusjon, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Etat for rådssekretariater
vil fra dette tidspunkt overta administrasjonen av TRS. På bakgrunn
av dette foreslås det at midlene for annet halvår
1999 til dette formålet bevilges under kap. 604 post 01
Driftsutgifter.
Det foreslås i eget romertallsvedtak
om merinntektsfullmakt at bevilgningen under kap. 604 post 01 Driftsutgifter
kan overskrides mot tilsvarende merinntekt i forbindelse med oppdragsvirksomhet
under kap. 3604 post 02 Salgs- og leieinntekter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegg XII.
Fleirtalet sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 604 post 01 med kr12550000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 604 | Etat for rådssekretariater
og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
(jf. kap. 3604) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | økes med | kr 9 550 000 |
| | fra kr 20 018 000 til
kr 29 568 000 | |
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at det bevilges ytterligere midler til det landsdekkende tilbudet
om metadonassistert rehabilitering. Både antall klienter
og utgiftene forbundet med medikamentet og utlevering av metadon
har økt mer enn forutsatt. I tillegg er det behov for midler
til forsøk med buprenorfin i behandling av rusmiddelmisbrukere.
Pr. februar 1999 var det om lag 280 klienter
som fikk behandling med metadon. I henhold til rapporter fra sentrene
for metadonassistert rehabilitering forventes det totale antallet
metadonklienter ved utgangen av 1999 å være om
lag 600. Sosial- og helsedepartementet legger etter dette til grunn
for utgiftsberegningen, behandling av 450 klienter med helårsvirkning
i 1999. Med en forventet klientøkning og økte
utgifter til medikamentet og utlevering av metadon, anslås
tilleggsbehovet for midler til metadonassistert rehabilitering
i 1999 å utgjøre 7,6 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at det settes i verk et forsøk med buprenorfin i behandling
av rusmiddelmisbrukere. Som et ledd i arbeidet med å rehabilitere
rusmiddelmisbrukere og redusere antallet overdosedødsfall,
er det ønskelig å prøve ut mulige alternativer
innen medikamentell behandling/rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.
Det kan være aktuelt å sette i gang et slikt forsøk
med "ventelisteklienter" til metadonbehandling i Oslo og Bergen
som målgruppe. Realistisk oppstart er august/september
1999, og aktuelt klientantall vil kunne være om lag 150.
Utgiftene i tilknytning til et slikt forsøk (medikamenter/utlevering)
anslås til 2,4 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at bevilgningen under kap. 614 post 63 forhøyes samlet
med 10 mill. kroner til dekning av økte utgifter til metadon
og utgifter til forsøk med buprenorfin.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 614 post 63 med kr10000000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at departementet nå går inn for å øke
bevilgningen til metadonassistert behandling. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen tidligere
ved flere anledninger har påpekt behovet for en utvidelse
av metadonprosjektene. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) uttrykte
Fremskrittspartiets medlemmer Alvheim og Nesvik bekymring for utviklingen
av senteret i Oslo. Disse medlemmer regner med at
dette senteret nå vil bli tildelt tilstrekkelige midler
til å kunne betjene 350 klienter, som planlagt.
Disse medlemmer vil også vise
til merknaden fra sosialkomiteens medlemmer Alvheim og Nesvik i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1989-99) der man uttrykker bekymring for at for stor
del av midlene går med til oppbygging av en organisasjon
med 80 ansatte og be Regjeringen vurdere nødvendigheten
av et så stort antall ansatte i forbindelse med metadonprosjektet
i Oslo.
Disse medlemmer vil også støtte
Regjeringens forslag om å sette i gang forsøk
med buprenorfin i behandlingen av rusmiddelmisbrukere og regner
med at dette vil bli et effektivt hjelpemiddel for brukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
mot en bevilgning på 2,4mill. kroner til forsøksvirksomhet
med bufrenorfin (Subutex). Dette medlem mener at
det er viktig å høste erfaringer med bruken av
metadon til tunge rusmiddelmisbrukere før det introduseres
flere sentralt virkende medikamenter i rusmiddelomsorgen. Dette
medlem vil i tillegg understreke at så vel metadon
samt buprenorfin er stoffer som disponerer for misbruk, både
alene og i kombinasjon med andre narkotiske stoffer, og at det derfor
er viktig med en streng tilnærming, begrenset til grupper
med et langvarig misbruk av rusmidler, og der andre behandlingsformer
med målsetning om full rusfrihet fra narkotiske stoffer
først har vært tilstrekkelig utprøvd
på forhånd. Dette medlem går
i stedet inn for en generell styrking av det rusmiddelforebyggende
arbeidet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 614 | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. |
| 63 | Utvikling av sosialtjenesten
og rusmiddeltiltak, kan overføres, | |
| | forhøyes med | kr 7 600 000 |
| | fra kr 115 150 000 til kr
122 750 000 | |
I vedtak VIII (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99))
ber Stortinget Regjeringen innskjerpe overfor kommunene at de øremerkede
bevilgninger til eldresatsinga blir brukt til økt innsats
for de eldre og ikke til andre kommunale formål.
Omsorgstjenestetilskudd utbetales på grunnlag
av kommunens planer for styrking av pleie- og omsorgstjenesten.
Kommunene må dokumentere at: 1) tilskudd utbetalt i 1998
ble brukt til å igangsette nye tiltak etter vedtatt plan,
2) tjenestetilbudet videreføres på det aktivitetsnivået
som er etablert i 1998, 3) økningen i de øremerkede
tilskuddene i sin helhet nyttes til å etablere nye tiltak
og dermed skape reell vekst i aktiviteten i 1999. Dette er krav
som ble innskjerpet gjennom Stortingets behandling av årets
statsbudsjett. Innenfor et samlet kommuneopplegg som stiller krav
til omstilling og effektivisering medfører dette at en
del kommuner i første omgang ikke får tildelt
fullt tilskudd. Av til sammen 1,89 mrd. kroner bevilget under post
61 som generelt driftstilskudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten
er pr. 4. mai 1999 1,67mrd. kroner stilt til rådighet for
kommunene. 347 kommuner er tildelt fullt tilskudd. 88 kommuner får
foreløpig kun utbetalt avkortet driftstilskudd fordi kravene
knyttet til tilskuddet ikke er innfridd.
Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene
i prosessen med å innfri kravene og har nå nær
kontakt med kommunene. Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen
nøye. Det forventes at et stort antall kommuner i løpet
av de nærmeste måneder vil innfri kravene knyttet
til tilskuddene og få utbetalt midlene. I enkelte kommuner
vil det kreve omprioriteringer og innsparinger i andre kommunale
sektorer for å oppnå nødvendig budsjettbalanse.
Dette er prosesser som tar tid både i forhold til beslutninger
og gjennomføring. Derfor vil noen kommuner ha behov for
lengre tid til å innfri kravene knyttet til tilskuddene.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til vedtak VIII i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)
hvor Stortinget ber Regjeringen innskjerpe overfor kommunene at
de øremerkede bevilgninger til eldresatsingen blir brukt
til økt innsats for de eldre og ikke til andre kommunale
formål. Disse medlemmer er kjent med at
en del kommuner etter denne innskjerpingen har problemer med å dokumentere
aktivitetsvekst etter de kriterier som gjelder for utbetaling av
Tilskudd til omsorgstjenester (dvs. eldreomsorg).
Disse medlemmer viser til brev
fra kommunal- og regionalministeren av 11.mai 1999 hvor det framgår
at det pr. 1.mai 1999 til sammen var holdt tilbake 218mill. kroner
av kap. 670-61 "Tilskudd til omsorgstjenester" og at dette dreide
seg om 88 kommuner.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmennene og fylkeslegene i samarbeid med de berørte
kommunene går gjennom eldreplanene og kommer med innspill
og forslag slik at kriteriene kan oppfylles, tilskuddene utbetales
og eldreomsorgen styrkes. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av arbeidet mellom de berørte kommuner, fylkesmennene
og fylkeslegene med henblikk på å finne fornuftige
og rettferdige løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den nylig fremlagte rapport fra Statens Helsetilsyn om elendige
forhold innen eldreomsorgen mange steder i landet og anser det som
helt påkrevet at Regjeringen, som øverste ansvarlige
myndighet, sørger for at det blir iverksatt tiltak umiddelbart for å bedre
forholdene. Det er etter disse medlemmers syn ikke
tilstrekkelig å vente på at den vedtatte plan
for utviklingen av eldreomsorgen skal virke.
Disse medlemmer er selvfølgelig
klar over at det dreier seg om kommunalt ansvar for denne sektoren,
men kan ikke akseptere at Regjeringen lar denne utviklingen fortsette.
Dersom det er påkrevet for å bedre forholdene mener disse
medlemmer at Regjeringen må gå inn med
tiltak direkte overfor kommunene.
Disse medlemmer viser ellers
til Fremskrittspartiets tidligere forslag om at Staten skal overta ansvaret
for eldreomsorgen slik at det blir mulig å gi et tilnærmet
likt tilbud til alle deler av landet. Med et statlig ansvar mener disse
medlemmer at den situasjonen eldreomsorgen svært
mange steder i landet befinner seg i kunne vært unngått
og disse medlemmer vil derfor på nytt be
Regjeringen vurdere en statlig overtakelse av ansvaret i tråd
med Fremskrittspartiets forslag i bl.a. Dokument nr. 8:54 (1990-91).
Det foreslås en reduksjon i bevilgningene
til forskning og utvikling på 15 mill. kroner
innenfor Sosial- og helsedepartementets budsjett. Bevilgningen foreslås som
ledd i dette redusert med 3 mill. kroner. Det er overført
4,7 mill. kroner under post 62 fra 1998 til 1999. Reduksjonen fører
ikke til redusert aktivitet i geriatriprogrammet.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 670 post 70 med kr3000000.
De øremerkede midlene som bevilges
til vertskommunene for tidligere HVPU-institusjoner går
i det alt vesentlige til dekning av lønnsutgifter for kommunale tjenester
til psykisk utviklingshemmede. Den manglende prisomregning
av de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren har medført
at vertskommunene ikke er gitt noen kompensasjon for den økte
pris- og lønnsveksten. Til dekning av vertskommunenes merutgifter
fremmes forslag om en økning av vertskommunetilskuddet
med 18 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 673 post 61 med kr18000000.
Stortinget har bedt regjeringen om å fremme
forslag til tiltak slik at unge uføre, som i dag oppholder
seg i eldreinstitusjoner, og som ønsker å flytte
ut, får flytte ut så raskt som mulig.
En undersøkelse foretatt av Sosial-
og helsedepartementet viser at det fortsatt bor rundt 160 fysisk
funksjonshemmede under 67 år på alders- og sykehjem
som ønsker tilbud om egen bolig. Undersøkelsen
viser også at individuelt botilbud er kostnadskrevende
for denne gruppen.
Som ledd i styringen av arbeidet med utskriving
av unge funksjonshemmede foreslår Sosial- og helsedepartementet
følgende: Innsatsen konsentreres om de 160 personene som
ifølge undersøkelsen ønsker et individuelt
botilbud. Personer innskrevet etter 1. januar 1999 kommer ikke inn
under tilskuddsordningen. Det vises her til uttalelse fra Stortinget
om at ingen skal flyttes inn på eldreinstitusjoner mot
egen vilje. (Innst. S. nr. 114 (1997-98) s. 14.)
Kommunene gis mulighet til å søke
tilskudd i 1999 og år 2000. Deretter avvikles tilskuddsordningen.
Individuelle botilbud kan være kostnadskrevende
for sterkt fysisk funksjonshemmede. Tilskuddet foreslås derfor
hevet fra kr600000 til kr1000000 for de kommuner som får
førstegangstilskudd i 1999.
For de kommuner som allerede har foretatt utflytting,
foreslås det at disse kompenseres med kr100000 slik at
samlet tilskudd blir kr700000.
Det foreslås at fylkesmennenes og fylkeslegenes
rådgivningsvirksomhet styrkes. Det stilles til rådighet
for fylkesmennene kr10000 pr. person som ønsker å flytte.
Dette vil medføre en kostnad på om lag 1,5 mill. kroner
i 1999.
Økningen av tilskuddet til kommunene
for utflytting av yngre funksjonshemmede som har uttalt at de ønsker å flytte
i egen bolig, finansieres innenfor vedtatt bevilgning. Dersom det
skulle bli knapphet på midler, vil man prioritere de yngre,
dvs. personer på 50 år og yngre.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteen er positiv til forslag
frå Regjeringa om å fremja tiltak slik at unge
uføre, som i dag oppheld seg i eldreinstitusjon mot sin
vilje, får flytte ut så raskt som mogleg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til merknadene fra sosialkomiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) og er fornøyd
med at Regjeringen vil øke tilskuddet til kommunene til
utskriving av unge uføre fra aldersinstitusjonene. I merknaden
uttalte komiteens flertall følgende:
"Flertallet mener derfor at departementet ikke bare passivt
må sitte å vente på at søknad
fra kommunene om støtte til utflytting av unge funksjonshemmede
skal komme, men departementet må være en pådriver
overfor kommunene for at så skjer."
Komiteen vil be Regjeringen påse
at informasjonen til kommunene om tidsbegrensningen i tilbudet om forhøyet
tilskudd blir tilstrekkelig bekjentgjort.
Det foreslås at kr12550000 av bevilgningen overføres
til kap. 604 Etat for rådssekretariater m.v. post 01 Driftsutgifter.
Beløpet tilsvarer budsjettet for andre halvår
1999 for Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og inkluderer
både nye administrative oppgaver for etaten og kjøp
av tjenester fra Sunnaas sykehus. Det vises før øvrig
til omtalen under kap. 604 post 01.
Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter foreslås redusert
med kr12550000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås økt
med 1,2 mill. kroner til dekning av økte utgifter til husleie
for helsetilsynet og fylkeslegene. Økt tilgang på helsepersonell
er en grunnleggende faktor for videre utbygging av helsetjenesten
og gjennomføring av planene for eldre, psykiatri og kreftomsorg.
For å styrke fylkeslegen i Oslo sitt arbeid med godkjenning
av utenlandsk helsepersonell, foreslås bevilgningen økt
med 1,5 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen økt
med 2,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
8.10, kap. 700 Statens helsetilsyn, post 01
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | FrP | H | SV | TF |
700 | 01 | Statens helsetilsyn | | | | | | | |
| 1 | Husleie | + 1,2 | + 1,2 | + 1,2 | + 1,2 | 0 | + 1,2 | + 1,2 |
| 2 | Fylkeslegen i Oslo | + 1,5 | + 1,5 | + 1,5 | + 1,5 | 0 | + 1,5 | + 1,5 |
| 3 | Kutt | | | | | - 9,6 | | |
| | Sum | + 2,7 | + 2,7 | + 2,7 | + 2,7 | - 12,3 | + 2,7 | + 2,7 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 700 post 01 med kr2700000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 700 | Statens helsetilsyn
og fylkeslegene (jf. kap. 3700) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 12
300 000 |
| | fra kr 202 892 000 til kr
190 592 000 | |
Bevilgningen foreslås redusert med
2,7 mill. kroner, til dekning av merutgifter under kap. 700.
Det foreslås en reduksjon i Sosial-
og helsedepartementets bevilgning til forskning og utvikling på totalt 15
mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med
4 mill. kroner.
Videre vil Sosial- og helsedepartementet orientere om
at 1,5 mill. kroner av bevilgningen under posten vil bli nyttet
til tilskudd til Norsk institutt for genøkologi for å bidra
til økt kunnskap innen genøkologi.
I alt foreslås bevilgningen under post
21 redusert med 6,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
8.11, kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd, post 21
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp,
V | FrP | H | SV | TF |
701 | 21 | Forsøks- og utviklingsvirksomhet | | | | | | | |
| 1 | Til kap. 700 | - 2,7 | - 2,7 | - 2,7 | - 2,7 | - 2,7 | - 2,7 | - 2,7 |
| 2 | Reduksjon | - 4,0 | - 4,0 | - 4,0 | - 4,0 | - 4,0 | - 4,0 | - 4,0 |
| | Sum | - 6,7 | - 6,7 | - 6,7 | - 6,7 | - 6,7 | - 6,7 | - 6,7 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 701 post 21 med kr6 700000.
Posten foreslås redusert med 1,5 mill.
kroner til dekning av merutgifter under andre poster.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Et prosjekt vedrørende utdanning av
stråleterapiassistenter var planlagt med oppstart
på Ullevål sykehus høsten 1998. Sykehuset
og kommunen kom likevel ikke i gang etter tidsplanen. Prosjektet
har fått tilsagn om tilskudd på 1 mill. kroner,
likt fordelt på 1998 og 1999. Utsettelsen medfører
at beløpet må dekkes i sin helhet i 1999.
Bevilgningen foreslås økt
med 0,5 mill. kroner til utdanning av stråleterapiassistenter.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Bevilgningen foreslås redusert med
2 mill. kroner til delvis dekning av bevilgningen under post 21
Formidlingsvirksomhet, se omtale nedenfor.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 710 post 01 med kr2000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 710 | Statens institutt
for folkehelse
(jf. kap. 3710) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 7 000 000 |
| | fra kr 191 114 000 til kr
184 114 000 | |
I forbindelse med statsbudsjettet for 1997 ble
kap. 710 post 21 styrket med 6,8mill. kroner til gratisvaksinasjon
av alle ungdomsskoleelever mot en bestemt type hjernehinnebetennelse
(meningokokk B og C).
Folkehelsas smittevernråd har på sitt
møte den 11. november 1998 gjort følgende vedtak:
"Basert på den nåværende
epidemiologiske situasjonen vil rådet ikke anbefale å starte
et vaksinasjonsprogram med meningokokk BC-vaksine i ungdomsskolen i
dag i hele eller deler av landet. Arbeidet med å ferdigstille
en gruppe B-vaksine fortsetter. Den epidemiologiske situasjonen
følges nøye og dersom den igjen endrer seg til
det verre, vil rådet komme tilbake til saken og vurdere å anbefale
innført et vaksinasjonstilbud i hele eller deler av landet."
Sosial- og helsedepartementet har tatt vedtaket
til etterretning. Arbeidet med å ferdigstille meningokokk B-vaksinen
av beredskapsmessige årsaker fortsetter.
I forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 ble
bevilgningen under posten styrket med 12 mill. kroner for å ta
i bruk ny kikhostevaksine (DtaP) i barnevaksinasjonsprogrammet. Årsbehovet
er om lag 195 000 doser à kr 107 inkl. mva., til sammen
om lag 21 mill. kroner. Det foreslås derfor omdisponert
om lag 3,9 mill. kroner innen posten fra meningokokk- til kikhostevaksine. I
tillegg foreslås posten styrket med 5 mill. kroner ved omdisponering
fra andre kapitler og poster til dekning av utgiftene til et helt års
forbruk av kikhostevaksinen.
Bevilgningen under post 21 Formidlingsvirksomhet foreslås økt
med til sammen 5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 710 post 21 med kr5000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 710 | Statens institutt
for folkehelse
(jf. kap. 3710) |
| 21 | Formidlingsvirksomhet, | |
| | økes med | kr 1 000 000 |
| | fra kr 94 800 000 til kr
95 800 000 | |
Komiteen viser til proposisjonen
og forutsetter som departementet at arbeidet med å ferdigstille meningokokk
B-vaksinen av beredskapsmessige årsaker, fortsetter. Komiteen vil
be om at Stortinget får en redegjørelse om saken
i statsbudsjettet for år 2000.
I forbindelse med at Troms og Finnmark kom med
i mammografiscreeningen i 1998, er det behov for en mammografibuss
til en kostnad av 7 mill. kroner for å kunne undersøke
flertallet av de aktuelle kvinnene i de to fylkene. Det er store
geografiske avstander i disse to fylkene og for å få en
størst mulig oppslutning om screeningen er det nødvendig å bruke
buss. Stortinget har gitt bestillingsfullmakt på 6 mill.
kroner ved behandlingen av Innst. S. nr. 71 (1998-99). Bussen vil være
leveringsklar i desember 1999, og vil kunne settes i drift i januar/februar
2000.
Bevilgningen foreslås forhøyet
med 7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 712 post 45 med kr7000000.
Statens strålevern utfører
oppdragsvirksomhet for andre institusjoner. Sosial- og helsedepartementet foreslår
at det opprettes en ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap.
715 og en ny post 05 Oppdragsinntekter under kap. 3715.
Videre foreslås merinntektsfullmakt
som gir Sosial- og helsedepartementet adgang til å overskride
bevilgningen under kap. 715 Statens strålevern post 21
Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3715
Statens strålevern post 05 Oppdragsinntekter.
I tråd med det som står ovanfor
gjer komiteen følgjande framlegg:
"Det vert oppretta ny post 21 Spesielle
driftsutgifter under kap. 715 og ny post 05 Oppdragsinntekter under kap.
3715. Under begge postane vert det løyvd kr 0."
Komiteen sluttar seg dessuten
til framlegget til meirinntektsfullmakt, jf. framlegg XII pkt. 2.
Det foreslås bevilget 2 mill. kroner
til dekning av utgifter i forbindelse med flytting av strålemedisinsk avdeling.
Avdelingen har hatt sitt tilholdssted i Rikshospitalets lokaler
i Pilestredet 46. Pga. flyttingen av Rikshospitalet kan disse lokalene
ikke lenger benyttes. Det ble bevilget 2 mill. kroner under post
45 for å dekke flyttingen av strålemedisinsk avdeling
i 1998. Planen var en etablering ved Ullevål sykehus. Grunnet interne
behov måtte Ullevål sykehus den gang trekke tilbudet
tilbake. Flytting ble følgelig ikke gjennomført i
1998. Etter at Statens strålevern nå har undersøkt
flere alternativer, fremstår Ullevål sykehus nok
en gang som et hensiktsmessig alternativ. Flere alternativer utenfor sykehuset
er også vurdert, men faglige grunner tilsier en lokalisering
i et sykehusmiljø, jf. Wist-utvalgets konklusjoner. Etableringskostnader
ved oppføring av brakker på Ullevål sykehus
estimeres av Statens strålevern til 4 mill. kroner. Ullevål
sykehus bidrar med gratis leie av tomt.
Det foreslås bevilget 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr2000000 under kap. 715 post 45 (ny).
Posten foreslås redusert med 7,2 mill.
kroner til dekning av økte utgifter til refusjoner under
folketrygdens kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner og 1 mill. kroner
til dekning av utgifter til kikhostevaksine under kap. 710 Statens
institutt for folkehelse post 21 Formidlingsvirksomhet. Se nærmere
omtale under disse postene. Videre avsettes 0,5 mill. kroner til
virksomheten ved Institutt for fysikalsk medisin 3Tas, jf. vedtak IX
under Stortingets behandling av budsjettet for 1999 Rammeområde
16 - Folketrygden.
Bevilgningen foreslås redusert med
til sammen 8,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 718 post 60 med i alt kr8200000.
Bevilgningen foreslås redusert med
0,5 mill. kroner til delvis dekning av kikhostevaksine, jf. kap.
710 post 21. Det foreslås en reduksjon i bevilgningene
til forskning og utvikling på 15 mill. kroner
av Sosial- og helsedepartementets bevilgninger. Bevilgningen foreslås redusert
med 2 mill. kroner.
I alt foreslås bevilgningen under post
21 redusert med 2,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 719 post 21 med kr2500000.
Bevilgningen for 1999 ble økt med 8
mill. kroner til oppstart av screening i 4 nye fylker. Et minimumsbeløp for å kunne
starte screening er nå anslått til 3,5 mill. kroner
pr. fylke, slik at det totale behov i 4 fylker samlet er 14 mill.
kroner.
Bevilgningen foreslås økt
med 6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa under kap. 719 post 6.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Innst. S. nr. 146 (1997-98)
der komiteen enstemmig i en merknad gikk inn for at det skulle kunne
inngås avtaler med private institutter for å få til
en nasjonal helhetlig plan for mammografiscreening i hele landet. Disse
medlemmer vil be om at dette blir fulgt opp, da disse
medlemmer er blitt gjort oppmerksom på at det mange
steder finnes ledig kapasitet som ikke blir utnyttet.
Bevilgningen foreslås redusert med
0,5 mill. kroner til delvis dekning av utgifter til kikhostevaksine
i barnevaksinasjonsprogrammet, jf. kap. 710 post 21.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for
1997 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1996-97)) minnet sosialkomiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
om følgende stortingsvedtak fra 5. januar 1988:
"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene bedre til
rette for at offentlig ansatt helsepersonell kan utnytte sin arbeidskapasitet
og sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet utenfor
ordinær arbeidstid. Regjeringen bes utarbeide forslag til
standardreglement og standardavtale for slik virksomhet."
Sosial- og helsedepartementet har etter drøftelser med
Kommunenes Sentralforbund sendt et rundskriv til landets fylkeskommuner
og sykehus, der departementet peker på at det er en sentral
helsepolitisk målsetning å bedre den samlede tilgangen
på helsetjenester, og at en bedre utnyttelse av medisinsk
utstyr og annen infrastruktur vil være en god og kostnadseffektiv
måte å nå denne målsetningen
på. Det er fylkeskommunene som etter bestemmelsene i sykehusloven
(§2 første ledd, jf. §1 første
ledd) skal sørge for planlegging, utbygging og drift av
spesialisthelsetjenester slik at behovet for nødvendig
undersøkelse og behandling blir dekket for befolkningen.
I rundskrivet gjør departementet fylkeskommuner og sykehus
spesielt oppmerksom på at det innenfor gjeldende refusjonssystemer
og avtaleverk ligger flere muligheter for å utnytte
ledig kapasitet i sykehusene utenfor ordinær arbeidstid.
I rundskrivet peker Sosial- og helsedepartementet
på 3 muligheter fylkeskommuner og sykehus har til å utnytte utstyr
og annen infrastruktur. For det første gjennom avtaler
med sykehusets ordinært ansatte leger om utvidet arbeidstid
og overtid. For det andre gjennom overenskomsten om fylkeskommunal
avtalepraksis for legespesialister hvor en kan la leger med fylkeskommunal
driftsavtale benytte en del av sin arbeidsinnsats som deltidsansatte
ved sykehusene. Som en tredje mulighet kan en leie ut lokaler og
utstyr til avtalespesialister eller privatpraktiserende legespesialister.
Sosial- og helsedepartementet viser til at det primært
er opp til fylkeskommunen hvilke virkemidler fylkeskommuner og sykehus benytter
for å få til en bedre utnyttelse av medisinsk utstyr
og annen ledig kapasitet.
Departementet fremhever likevel at det ved privat legepraksis
i offentlige sykehus finnes gråsoner når det gjelder
bl.a. ansvar og informasjonsutveksling som gjør at en må være
særlig nøye med avtalene mellom den enkelte legespesialist
og fylkeskommune/sykehus om privat legepraksis i offentlige
sykehus. I rundskrivet gjøres det nærmere rede
for hvilke punkter en avtale mellom fylkeskommuner og legespesialister
bør inneholde for å hindre at det oppstår
tvil om ansvar, instruksjonsmyndighet og lignende.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at stortingsflertallet har bedt
Regjeringen legge bedre til rette for at offentlig ansatt helsepersonell
kan utnytte sykehusenes utstyr og lokaliteter til privat virksomhet
utenfor ordinær arbeidstid.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet i et rundskriv til landets fylkeskommuner og sykehus
har pekt på ulike muligheter disse har til å sørge
for bedre utnyttelse av utstyr og annen infrastruktur ved sykehusene,
og redegjort for hvilke punkter en avtale mellom fylkeskommuner
og legespesialister bør inneholde for å hindre
at det oppstår tvil om ansvar, instruksjonsmyndighet og
lignende.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at dette bare skal gjelde de fylkeskommunale sykehusene, og ber
departementet ta initiativ for å medvirke til at slike ordninger
også kan gjennomføres ved de statseide sykehusene.
Det samlede bevilgningsbehov som fremmes i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett på kap. 730 post 60 er 448
mill. kroner. Av disse er 315 mill. kroner til dekning av høyere
aktivitet i 1998 og videreføring av dette aktivitetsnivået
i 1999. Statssykehusene endrer utgiftsføring av DRG-refusjoner
og utbetalingene vil følge kalenderåret. Det vil
utbetales 133 mill. kroner mer gjennom ordningen innsatsstyrt finansiering
(ISF) i 1999, og tilsvarende mindre under budsjettkapitlene til
Rikshospitalet og Radiumhospitalet.
Det ble bevilget totalt 8 313 mill. kroner på kap.
730 post 60 for 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). I dette beløpet
var det inkludert en nominell vekst på 802 mill. kroner
for å dekke aktivitetsøkning og prisjustering
for 1998. Det ble utbetalt à konto beløp til fylkeskommunene
i henhold til de plantall som ble innrapportert, i alt 8283 mill.
kroner inkl. utbetalinger til Rikshospitalet og Radiumhospitalet.
Det er også utbetalt sluttoppgjør for økt
aktivitet 2. halvår 1997, videre er det utbetalt midler
til prosjekt "ventelistedugnad" og til evaluering av ISF.
Det foreligger nå materiale som gir
grunnlag for endelig avregning for 1998. Dette viser at aktiviteten har økt
betydelig i 1998 og gir totalt behov for en etterbetaling på 205
mill. kroner til fylkeskommunene. Det er allerede tatt høyde
for 95 mill. kroner i budsjett for 1999. Det fremmes derfor forslag
om å øke kap. 730 post 60 med 110 mill. kroner
for å isolert sett kunne foreta den nødvendige
avregningen for 1998.
Den nye informasjonen for aktiviteten i 1998
gir grunnlag for ytterligere å øke bevilgningen
for 1999 med til sammen 205 mill. kroner. Denne oppjusteringen skyldes
videreføring av det høyere aktivitetsnivået i
1998 samt at det nå legges til grunn en noe større
aktivitetsvekst (fra 0,75 pst. til 1,5 pst.) fra 1998 til 1999.
Standpunkttabell, avsnitt
8.18, kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste, post 60 Innsatsstyrt
finansiering av sykehus
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag mill. kroner | AP | KrF, Sp,
V | FrP | H | SV | TF |
730 | 60 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | | | | | | | |
| 1 | Innsatsstyrt
finansiering (ISF) | + 133 | + 133 | + 133 | + 133 | + 133 | + 133 | +133 |
| 2 | Etterbetaling
for 1998 | + 110 | + 110 | + 110 | + 110 | + 110 | + 110 | +110 |
| 3 | Ytterligere økning
1 | + 205 | + 205 | + 205 | + 205 | + 205 | + 205 | +205 |
| 4 | Ytterligere økning
2 | | | | + 190 | + 190 | | |
| | Sum | + 448 | + 448 | + 448 | + 638 | + 638 | + 448 | +444 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke
løyvinga under kap. 730 post 60 med kr448000000.
Komiteens medlemmerfra
Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen foreslår
endelig avregning for innsatsstyrt finansiering ved forslag om å etterbetale
205 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til
at Kommunenes Sentralforbund i brev av 27.mai 1999 hevder at det
etter avregningen fortsatt mangler 386 mill. kroner i refusjon over
ISF.
Disse medlemmer viser til den
forvirring og usikkerhet som er skapt omkring ISF-ordningen, og minner
om at disse medlemmer gjentatte ganger har etterlyst
en grunnleggende evaluering av hele ordningen. Den siste tids utvikling
forsterker behovet for dette. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig med forutsigbart regelverk og rammebetingelser for
styring av sykehussektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre har merket seg at helseminister Dagfinn
Høybråten i brev av 2.juni 1999 til stortingsrepresentant
Gunhild Øyangen opplyser at det gis betaling for all registrert
aktivitet som faller inn under ordningen, og at reduksjon av utbetalingene
skyldes korrigeringer av feil for å sikre en rett forvaltning
av ISF-ordningen. Disse medlemmer forutsetter på bakgrunn
av helseministerens opplysninger at staten ikke har endret "spillereglene"
for ISF.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
har registrert at det er dialog mellom departementet og fylkeskommunene om
gjennomføring av avregningen for 1998, og med betydning
også for 1999. Helseministeren konkluderer i sitt brev
av 2.juni 1999:
"På bakgrunn av disse møtene har
SHD så langt ikke grunn til å tro at det skulle
være uenighet om justeringene under kategori 1."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
på denne bakgrunn til grunn at Regjeringen har ansvaret
for å komme frem til en forståelse mellom staten
og fylkeskommunene om praktiseringen av regelverket for ISF.
Disse medlemmer forutsetter at
det blir en aktivitetsvekst på 1,5pst. fra 1998 til 1999,
slik Regjeringen fastslår i revidert budsjett for 1999.
Dersom Regjeringen kommer frem til at det er
behov for økte ressurser til pasientbehandling, forutsetter disse
medlemmer at Regjeringen omgående varsler Stortinget
om dette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre,
Senterpartiet og Venstre, har merka seg at departementet
har føreteke ei justering av ISF-avregninga for 1998 og
som for enkelte fylkeskommunar inneber at ISF-oppgjøret
blir lågare enn venta. Fleirtalet har vidare
merka seg at dette dels har bakgrunn i feilkoding og at tenester
utanfor ISF er inkludert i fylkeskommunane sine krav, dels at ein
har justert for markerte registreringsmessige omleggingar. Fleirtalet har
notert seg at departementet har ein dialog med dei berørte
fylkeskommunane om gjennomføring av dei justerte avrekningane. Fleirtalet legg
til grunn at fylkeskommunane i tråd med intensjonane for
ISF-ordninga får oppgjer for all reell aktivitetsauke som
ligg innanfor ordninga.
Fleirtalet meiner at departementet
i oppsummering av dialogen med fylkeskommunane bør kunne
gje oppgjer også for effekt av registreringsomlegging og legge
dette til grunn for det endelege oppgjer og utbetaling for 1998. Desse
medlemene meiner ISF-ordninga har utprega karakter av å være
ei overslagsløyving, og gjer framlegg om at kap. 730 post
60 får tilførd stikkordet "overslagsbevilgning".
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti,
Høgre, Senterpartiet og Venstre, legg til grunn
at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med forslag til naudsynt
løyving hausten 1999.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre legg vidare til grunn at kodingsfeil
og aktivitet som feil er ført som ISF-aktivitet ikkje gjev
utteljing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på den situasjon som har oppstått
i forbindelse med den reduserte etterbetalingen til enkelte fylkeskommuner
i forbindelse med oppgjøret for den innsatsbaserte finansieringen
av sykehusene i 1998. Det er etter disse medlemmers mening
beklagelig at systemet for registrering av pasienter, diagnoser
og behandlingsopplegg ikke er så klart at feil kan unngås. Disse
medlemmer vil be Regjeringen sørge for at registreringen
i fremtiden blir entydig og tilgjengelig slik at sykehusenes og
fylkenes budsjetteringsprosesser kan gjennomføres med nødvendig
grad av sikkerhet for overensstemmelse med resultatet.
Det er etter disse medlemmers mening
sterkt beklagelig at uoverensstemmelse mellom registrering og utbetaling
i 1998 vil føre til en redusert behandlingskapasitet i
1999 i forhold til den planlagte vekst i virksomheten. Med sykehuskøer,
der om lag 300000 pasienter er plassert, er det viktig å opprettholde
og øke kapasiteten i helsevesenet.
Disse medlemmer er også bekymret
for at den usikkerheten som nå er skapt i forhold til utbetalingene etter
ISF kan bidra til å skade den innsatsbaserte finansieringens
omdømme, noe som ville være sterkt beklagelig,
urettferdig og skadelig for norsk helsevesen.
Disse medlemmer viser til forslaget
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) fra sosialkomiteens medlemmer
Alvheim og Nesvik der man ber om at den innsatsbaserte finansieringen
av sykehusene utbetales direkte til sykehuset/behandlingsstedet. Disse medlemmer vil peke på at
en slik direkte kanalisering av midlene til behandlingsinstitusjon
sannsynligvis ville kunne bidra til et mindre komplisert system
og til et mer forutsigbart budsjetteringsopplegg for sykehusene.
Det er disse medlemmers mening
at for å få full effekt og mer forutsigbar utvikling
for både pasienter og for sykehusene må bevilgningene
til ISF gjøres om til overslagsbevilgninger. Dersom oppgjørene
til fylkeskommunen skal kunne begrenses av bevilgningens faste størrelse
vil man stadig risikere redusert virksomhet på slutten
av året eller store underskudd ved årsregnskapene.
Det er etter disse medlemmers mening umulig å forutsi
antall pasienter som vil trenge behandling og omfanget av behandlingen. Disse medlemmer mener
det er få kapitler i de årlige statsbudsjetter
som egner seg bedre som overslagsbevilgning enn nettopp de som omhandler
finansiering av sykehus og helsetjenester og slik budsjetteringen
foregår i dag mener disse medlemmer at det
fører til en rasjonering av helsetjenester som er uakseptabel. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om at kap. 730 post
60 gjøres om til en overslagsbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at innføringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) og forbedring
av ordningen gjennom økt stykkprisandel, har ført
til en betydelig økning av aktivitetsnivået ved sykehusene. Disse
medlemmer mener det kan legges til rette for ytterligere
aktivitetsøkning ved at stykkprisandelen økes
til minst 60pst. og at den innsatsstyrte finansieringen går
direkte til sykehusene.
Disse medlemmermerker
seg at Heltefs evaluering så langt ikke indikerer uønskede
vridningseffekter innenfor sykehussektoren som følge av
at ISF er innført.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at ordningen med innsatsstyrt finansiering følges
opp med nødvendige bevilgninger. Disse medlemmer viser
til uenigheten mellom fylkene og staten vedrørende beregningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen
av Statsbudsjettet for år 2000 gjøre kap. 730
post 60 om til en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
Kap. 730 | Fylkeskommunenes
helsetjeneste |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, | |
| | forhøyes med | kr 638 000 000 |
| | fra kr 10 300 000 000 til
kr 10 938 000 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens bevilgningsforslag, idet det er viktig at sykehusene
opplever forutsigbarhet knyttet til aktivitetsveksten. Dette
medlem vil samtidig påpeke at den kostnadsveksten
som har kommet etter økning av ISF har vært større
enn forventet, og uten at årsakene til dette er tilfredsstillende avklart. Dette
medlem vil anmerke at Sosialistisk Venstreparti har gått
mot den prosentvise økningen av ISF som ble vedtatt av
stortingsflertallet ved busjettbehandlingen for inneværende år,
og dette medlem mener at det nå er viktig å foreta
en konsekvensanalyse av ISF før ordningen på ny
utvides, som ledd i å oppnå en mest mulig optimal
ressursbruk knyttet til driften av sykehusene.
Hensikten med innsatsstyrt finansiering (ISF)
er å øke aktiviteten i sykehusene, for derigjennom å redusere
ventetiden for behandling. I 1998 tilsvarte refusjonssatsen 45 pst.
av den gjennomsnittlige behandlingskostnad. Utover statlige tilskudd
til styrking av sektoren, ble bevilgningen finansiert ved trekk
i rammetilskuddene. Uttrekket ble gjort slik at fylkeskommunene
ville motta det samme i statlige overføringer med samme
aktivitet som i basisåret. Dette uttrekket er gjort på grunnlag
av registreringspraksis i 1995.
Samlet sett får fylkeskommunene etterbetalt
205 mill. kroner for meraktivitet i 1998 i forhold til plantall.
Dette beløpet er imidlertid mindre enn det enkelte fylkeskommuner
hadde regnet med. ISF er en betydelig helsepolitisk reform, hvor
1998 var det første hele året ordningen var i
drift. Usikkerheten som knytter seg til implementeringen av en slik
stor reform, burde tilsi en viss forsiktighet i den fylkeskommunale
budsjetteringen. Fylkeskommunene har i ulik grad gjort dette. Fylkeskommunene
får likevel full økonomisk uttelling for økt
aktivitet, men ikke nødvendigvis for endret registreringspraksis.
Når Sosial- og helsedepartementet har
funnet å måtte redusere refusjonsgrunnlaget for
enkelte fylkeskommuner, skyldes det i hovedsak to forhold:
– Ved innføring
av ISF var det en betydelig underregistrering av hva sykehusene
faktisk utførte av pasientbehandling. Underregistreringen
innebar at fylkenes rammetilskudd ble tilsvarende mindre redusert.
Fylkeskommunene har derfor fått betalt for all pasientbehandling.
Etter at ISF ble innført er kvaliteten på registreringen
blitt bedre og mer i samsvar med retningslinjene. Endret registrering vil
kunne gi urimelig høy økonomisk uttelling i forhold
til faktiske kostnader. Dette gjelder særlig registrering
av dagpasienter og observasjonspasienter. Fylkeskommunene er orientert
i informasjonsskriv i januar 1998 om at bl.a. registrering av dagpasienter
vil kunne bli håndtert særskilt ved fastsettelse
av utbetalingsgrunnlaget. Sosial- og helsedepartementet har derfor
funnet å måtte redusere utbetalingene der disse
klart overstiger faktiske kostnader. I noen tilfeller ville fylkeskommunene
ellers fått en kostnadsdekning på mellom 200 og
400 pst., mot 45 pst. som har ligget til grunn for ordningen i 1998.
– Registreringspraksis som ikke
er i tråd med gjeldende regler. Et eksempel er pasientbehandling som
ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering (legevakt
og poliklinikk).
Departementet har dialog med de aktuelle fylkeskommunene
om gjennomføring av den justerte avregningen for 1998.
Komiteen viser til
sine respektive merknader til post 60 Innsatsstyrt finansiering
av sykehus.
Førsteamanuensis ved Universitetet
i Oslo Terje P. Hagen har gjennomført en analyse av effektene
av innsatsstyrt finansiering (ISF) på fylkeskommunal ressursbruk.
Analysen fokuserer primært på hvilken effekt øremerkede
tilskudd knyttet til ISF og andre øremerkede tilskudd innenfor
den somatiske sektoren har på prioriteringer i ressursbruken
mellom helsesektoren, videregående opplæring og
samferdselssektoren.
Analysene viser at den mest effektive utformingen
av øremerkede tilskudd er å utforme tilskuddet
som et prisvridende tilskudd. ISF er et slikt tilskudd. Et prisvridende
tilskudd senker prisen på en tjeneste, og påvirker
dermed direkte de lokale kostnadsforhold. Fylkeskommunen vil da
bruke mer av de subsidierte tjenestene og ressursbruken på området øker.
Analysene så langt viser at ressursbruken
er vridd mot somatiske helsetjenester som følge av innføringen av
ISF. Det er samferdselssektoren som svakt nedprioriteres parallelt
med økningen i somatiske helsetjenester. I analysene er
det ikke funnet at fylkeskommunenes utgifter til undervisningssektoren
er påvirket av ISF. ISF ble innført med virkning
fra 1. juli 1997. Ettersom det er relativt kort tid siden ISF ble
innført, vil disse konklusjonene kunne bli endret når
man kan gjøre analyser på grunnlag av erfaringsmateriale
over en lengre tidsperiode.
Komiteen tek dette
til orientering.
SHD involverte ved innføringen av innsatsstyrt finansiering
en rekke eksterne forskningsmiljøer for å evaluere
ulike sider ved den nye finansieringsordningen. Resultater av evalueringsarbeidet
vil i hovedsak foreligge mot slutten av 1999. Det som foreligger
tidlig i 1999 er observasjoner som baseres på datamateriale for
2. halvår 1997.
De foreløpige resultatene fra Heltef
(Stiftelsen for helsetjenesteforskning) indikerer ingen uønskede
vridningseffekter innenfor sykehussektoren som følge av innføringen
av ISF, verken når det gjelder utbygging/opprettelse
av tilbudet eller behandlingspraksis for enkelte pasientgrupper
som kunne fryktes nedprioritert ved innføring av ISF.
Senter for helseadministrasjon har sett på fylkeskommunenes
tilpasning til ISF i tråd med statlige ønsker
og retningslinjer. I 1999 er det 18 fylkeskommuner som har innført
aktivitetsbaserte kontrakter, mens Sogn og Fjordane diskuterer endringer
fra 1. juli 1999. Vel 20 pst. av sykehusene viderefører
de aktivitetsbaserte refusjonene til avdelingsnivå. Det
er økende grad av fokus på bruk av DRG som måltall
for sykehusene.
En foreløpig analyse fra Folkehelsa,
basert på informasjon fra skaderegisteret, viser at det
ikke har skjedd en økning av innleggelse av pasienter med
skader etter oppstart av ordningen.
Sintef Unimed, Oslo har sett på indikatorer
innen tilgjengelighet, tjenestetilbud, pasientflyt og klinisk kvalitet.
Den nye finansieringsformen har virket for kort til å si
noe om mulige endringer i tjenestetilbudet. Sintef Unimed, Oslo
beskriver og tallfester kvalitetsindikatorer som kan danne basis
for senere sammenligninger.
Sintef Unimed, NIS (Norsk institutt for sykehusforskning)
skal se på om innføringen av ISF endrer produktiviteten
og kostnadseffektiviteten ved landets sykehus. Resultatet at denne
evalueringen vil først foreligge ultimo 1999.
Komiteen tek dette
til orientering.
Aktivitetsutvikling i antall sykehusopphold
over null liggedager økte med 2,5 pst. fra 1996 til 1997
og 2,8 pst. fra 1997 til 1998. Veksten i 3. tertial 1998 er større enn
de to første tertial. Videre har det vært en reell økning
i antall dagpasienter utover den aktivitetsrapportering som nevnes
her.
Effekten av økt DRG refusjon fra 45
pst. til 50 pst. antas å stimulere til økt aktivitet.
Aktivitetsvekst i sykehus vil blant annet avhenge av kapasitetsutnyttelse,
og marginalkostnadene vil variere innenfor hvilke områder
aktivitetsøkninger finner sted. Det er foreløpig
vanskelig å si noe om effekten av en økning av
refusjonssatsen fra 45 pst. til 50 pst. utover det som aktivitetstallene
viser.
Komiteen tek dette
til orientering.
I St.prp. nr. 1 (1998-99) uttales det at:
"Det er stor usikkerhet knyttet til de samlede utgiftene
til denne posten. Departementet vil vurdere en eventuell takstjustering
når tallgrunnlaget gir grunn for det."
I 1998 var veksten i den polikliniske aktiviteten større
enn forventet og medførte et merforbruk på 81 mill.
kroner i forhold til budsjettet. Departementet regner med at denne
høye aktiviteten vil fortsette i 1999. Ut fra de midler
som er bevilget og forutsetninger om volumvekst, ble takstene satt
ned med 4 pst. med virkning fra 1. april 1999. Dette tilsvarer 2,5
pst. på årsbasis.
Det har tidligere vært foretatt til
dels store forandringer i de polikliniske takstene. I 1989 ble det
gjennomført en omfattende økning av de polikliniske
takstene som et ledd i en større omlegging. Utgiftene til
de offentlige poliklinikkene økte betraktelig, og i de påfølgende årene
var det nødvendig å sette ned takstene. I 1997
ble det på nytt foretatt en betydelig økning av
refusjonen til poliklinikkene. Dette innebar en kraftig oppjustering
av de fleste takstene i tillegg til innføring av en rekke
nye takster. Fra 1997 økte utbetalingene med mer enn 25
pst., eller mer enn 550 mill. kroner i forhold til året
før. Pasientens egenandel for legehjelp økte med
7 pst. fra 25. januar 1999.
For poliklinikkene utgjør denne økningen
rundt 35 mill. kroner i merinntekter.
Den gjennomførte takstendringen fra
1. april innebærer for sykehusene en redusert inntekt på 33
mill. kroner i forhold til de inntektene de ville hatt med uendrede
takster og samme egenandeler som i 1998.
Sosial- og helsedepartementet arbeider med å få bedre
prognoser for virksomheten ved poliklinikkene.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Høgre, Senterpartiet og Venstre tek dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende
forslag:
Kap. 730 | Fylkeskommunenes
helsetjeneste: |
| 61 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved | |
| | sykehusene m.v., | |
| | forhøyes med | kr 33 000 000 |
| | | fra kr 2 728 000 000 til kr
2 761 000 000 | |
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
posten med 33 mill. kroner til økt pasientbehandling gjennom å øke
takstene til opprinnelig nivå. Disse medlemmer viser
til at reduksjonen i polikliniske takster gir lite forutsigbarhet
for sykehusene, medfører uheldige virkninger for pasientene
og er dårlig helseøkonomi for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke akseptere den reduksjon av takstene som er gjennomført
overfor de offentlige poliklinikker. Det er etter disse medlemmers mening
helt urimelig at volumvekst, dvs. økt innsats og flere
behandlede pasienter, skal føre til en reduksjon av takstene som
gjør at poliklinikkenes innsats ikke står i forhold til
inntektene og som gjør det vanskelig å lage realistiske
budsjetter.
Disse medlemmer mener at poliklinisk
virksomhet bidrar til å redusere utgiftene i helsevesenet som
helhet og at økt aktivitet bidrar til å redusere
de lange køene. Det må derfor slik disse
medlemmer ser det ikke foretas grep som reduserer forutsigbarheten
og muligheten til full kapasitetsutnyttelse på dette området. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om at post 61 økes
med 33 mill. kroner og mener at satsene bør tilbakeføres. Disse
medlemmer vil også fremme forslag om at post 61,
i likhet med post 60 under kap. 730, gjøres om til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, ved
fremleggelsen av Statsbudsjettet for år 2000, gjøre
kap. 730 post 61 om til en overslagsbevilgning."
I forbindelse med overføring av midler
til utprøvende behandling og forskning fra kap. 739 post
65 Tilskudd til kreftbehandling til omleggingen av regionsykehustilskuddet
for 1999 ble det teknisk overført 18 mill. kroner for mye.
Det foreslås derfor at bevilgningen
settes ned med 18 mill. kroner hvorav 17 mill. kroner tilbakeføres
til tiltak knyttet opp til kreftplanen, jf. forslag under kap. 274
(KUF), kap. 705, kap. 712 og kap. 719 post 61.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 730 post 62 med kr18000000.
Telemedisin
Stortinget har gjennom vedtak XVI i sosialkomiteens
budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)) vedtatt
at:
"Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av
et nasjonalt telemedisinsk senter ved Regionsykehuset i Tromsø,
også finansiert med statlige midler."
Videre ble gjennom interpellasjonsdebatt om
telemedisinsk senter den 12. januar 1999 enstemmig vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere særskilt
bevilgning til senteret i forbindelse med revidert budsjett for 1999
eller statsbudsjettet for 2000."
Telemedisin er i dag i bruk i alle landets helseregioner.
Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø er
nasjonalt kompetansesenter for telemedisin. En arbeidsgruppe har
nylig undersøkt den faglige nytten av telemedisin og Tromsø-miljøets
rolle. Departementet vil benytte kompetansen i Tromsø for å hente inn
råd ved videre utbygging av telemedisin og oppstart av
telemedisinprosjekter andre steder i landet. Arbeidsgruppen konkluderer
med at den medisinske nytteverdien av telemedisin er reell, og kan
ha betydelige økonomiske innsparingsvirkninger. De næringsmessige
og kommersielle sidene knyttet til et telemedisinsk senter bør
utredes videre.
I 1998 ble Telemedisinsk avdeling ved regionsykehuset
i Tromsø finansiert gjennom rammetilskuddet for regionsykehusene
med 4,5 mill. kroner. I tillegg kommer prosjektfinansiering fra
eksempelvis Norges forskningsråd. Sosial- og
helsedepartementet brukte i 1998 til sammen 19,3 mill. kroner på telemedisinrelaterte
prosjekter over hele landet gjennom statsbudsjettets kap. 730 post
66.
Sosial- og helsedepartementet har satt i gang
et forprosjekt for å forberede region Nord på å etablere
telemedisinske løsninger i stor skala både i primærhelsetjenesten
og i spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet er satt i gang uavhengig
av planene for et telemedisinsk senter som regionsykehuset og Troms
fylkeskommune har. Tiltaket er en konkret oppfølging av
arbeidsgrupperapporten om telemedisin fra januar i år.
Det er videre satt i gang en utredning av de
næringsmessige og kommersielle sidene ved et telemedisinsk senter.
Dette arbeidet er i regi av Nærings- og handelsdepartementet.
Sosial- og helsedepartementet samarbeider også med Kommunal-
og regionaldepartementet når det gjelder oppfølging
av planene om et telemedisinsk senter. Videre har også Troms
fylkeskommune og regionsykehuset blitt bedt om å utarbeide mer
konkrete planer for hva et slikt senter skal inneholde. Sosial-
og helsedepartementet vil komme tilbake i Statsbudsjettet for 2000
til oppfølgingen av telemedisinarbeidet med utgangspunkt
i Stortingets vedtak og status for utrednings- og planarbeidet.
Komiteen tek dette
til orientering.
I forbindelse med flytting av hovedflyplassen
fra Fornebu til Gardermoen har Akershus fylkeskommune i samarbeid
med Ullensaker kommune og Oslo Lufthavn AS etablert en beredskapstjeneste
ved flyplassen knyttet til driften av en transittstasjon for ambulansetjenesten.
Tjenesten er foreløpig opprettet som et prosjekt for inntil
to år, hvor Sosial- og helsedepartementet står
for finansieringen. Til dekning av driftsutgifter for 1999 er det
bevilget 8,4 mill. kroner.
Det er også nødvendig at staten
dekker ombyggingsarbeider og inventar/utstyr. Bevilgningen
foreslås økt med 3,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 730 post 67 med kr3100000.
I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospitalet
fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 til dekning
av feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift på i alt
168,7 mill. kroner som kommer til utbetaling i år 2000.
Det er ikke anledning til å benytte disse midlene til drift
i 1999. Dette er utgifter som ikke påvirker den underliggende
utgiftsveksten. Tilskuddet foreslås økt med 168,7
mill. kroner.
Rikshospitalet får merinntekter av
to ekstra terminer med refusjon pga. teknisk omlegging av ordningen med
innsatsstyrt finansiering (ISF) på 105 mill. kroner, jf.
omtale under kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering. Tilskuddet
foreslås redusert med 105 mill. kroner, og bevilgningen
på kap. 730 post 60 foreslås økt tilsvarende.
Det nye Rikshospitalet vil stå ferdig
den 1. juni d.å. Dette innebærer en ytterligere
forsinkelse på vel 2 måneder. Stortinget ble i
et eget brev fra arbeids- og administrasjonsministeren, den 26.
februar d.å, orientert om ulykken med hetvannskjele på nytt
Rikshospital og i april d.å. orientert om ny ferdigstillelsesdato som
er 1. juni 1999. Det vises for øvrig til omtalen under
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og til St.prp. nr. 37 (1998-99).
Rikshospitalets styre har fastsatt nye flyttedatoer til 20. - 21.
november 1999.
Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 3 (1998-99) ble det bevilget 70 mill. kroner til dekning av
merutgifter til flytting pga. utsatt flyttetidspunkt fra oktober
1998 til september 1999. Den ytterligere utsettelsen på 2H måned
medfører økte kostnader for flytteprosjektet.
Merkostnadene i 2H måned er beregnet til 22,8
mill. kroner.
I de tidligere flytteplanene var det forutsatt
utflytting fra Revmatismesykehuset (OSR) i mai måned. Det
var i budsjettet for 1999 beregnet husleie t.o.m. juni 1999. Rikshospitalet
vil nå få behov for å forlenge leieavtalene
med Oslo Sanitetsforening vedrørende OSR. Merutgiftene
vedrørende forlenget husleieperiode er beregnet til 3,9
mill. kroner. Samlede merutgifter for Rikshospitalet i forbindelse
med utsatt overtakelse og flyttetidspunkt er beregnet til 27 mill.
kroner.
I alt foreslås bevilgningen økt
med 90,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvinga under
kap. 731 post 50 med netto kr90700000.
I forbindelse med at Rikshospitalet og Radiumhospitalet
fra 1. januar 1999 er blitt forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter, må det foretas avsetninger i 1999 til dekning
av feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift som kommer til utbetaling
i år 2000 på i alt 75,5 mill. kroner. Det er ikke
anledning til å benytte disse midlene til drift i 1999.
Det norske Radiumhospital får merinntekter
av to ekstra terminer med refusjon pga. teknisk omlegging av ordningen
med innsatsstyrt finansiering (ISF) på 28 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 730 post 60. Tilskuddet foreslås
redusert med 28 mill. kroner, og bevilgningen på kap. 730
post 60 foreslås økt tilsvarende.
I alt foreslås bevilgningen økt
med 47,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 734 post 50 med netto kr47500000.
Ressurser som går med til utredninger
basert på observasjon og registrering av hjerneaktivitet
under epileptiske anfall, har økt betydelig. Dette har
sammenheng med utviklingen i utrednings- og behandlingsmulighetene
for denne pasientgruppen. "Intensivavsnittet" er derfor blitt en
flaskehals ved senteret, og det er behov for å utvide kapasiteten.
Bevilgningen foreslås derfor økt
med 1 mill. kroner til utvidet drift i eksisterende lokaler.
Det pågår drøftelser
mellom staten og Oslo kommune om samordning av regionsykehustjenestene
i Oslo. Epilepsikirurgi vurderes i tilknytning til nevrokirurgi
og utvidelse av den totale behandlingskapasiteten vurderes i denne
sammenhengen. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til
saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 735 med kr1000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i januar 1999 gjennom avisoppslag kom frem at manglende
utredningskapasitet ved Statens senter for epilepsi utgjorde en
betydelig flaskehals for utredning og behandling av epileptikere.
Departementet ga da uttrykk for at de var kjent med problemet og
ville se nærmere på saken med stort alvor. Disse
medlemmer viser til at Høyre tok opp forholdet
i brev til helseministeren og påpekte at departementet
ikke hadde redegjort for disse forholdene i budsjettproposisjonen.
I svarbrev til Annelise Høegh datert
19.januar 1999 ga helseministeren uttrykk for at departementet ville vurdere
alle forhold som kan øke den totale behandlingskapasiteten
og utnyttelse av den samlede kompetansen, og at man ville vurdere å komme
tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet nå erkjenner behovet for å øke
kapasiteten ved Statens senter for epilepsi, og støtter
forslaget om å øke bevilgningene til senteret
med 1mill. kroner.
Disse medlemmermerker
seg at departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for år 2000, og forventer at det der gis en grundig redegjørelse
av alle forhold knyttet til kapasitetsproblemene ved Statens senter
for epilepsi, herunder organisering av tilbudet og behovet for en
mer langsiktig oppbygging av utredningskapasiteten.
Bevilgningen foreslås satt ned med
6,0 mill. kroner for å finansiere merutgifter under andre
kapitler. Videre foreslås bevilgningen redusert med 4 mill.
kroner, jf. samlet reduksjon av FoU-virksomhet med 15 mill. kroner.
I sosialkomiteens innstilling om Statsbudsjettet
for 1999 (Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)), uttalte komiteen
under kap. 731 Rikshospitalet vedrørende medisinsk historisk
museum:
"Komiteen viser til at Sosial- og helsedepartementet, etter
vedtak i Stortinget våren 1998, arbeider med å vurdere
muligheten for å etablere et nasjonalt medisinsk-historisk
museum i lokaler i Rikshospitalets bygninger. Komiteen mener det
er behov for å få fortgang i disse planene og
fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
1999 redegjøre for planer og fremdrift for å etablere
et nasjonalt medisinsk-historisk museum i lokaler i Rikshospitalets
bygninger."" (Forslag XIX)
En arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet
vil i sin rapport komme med anbefalinger om museets innhold, målsetting,
prosjektering, rehabilitering av bygning, etablering og drift, organisasjonsform og
finansiering. Det finnes en rekke mindre lokale/landsdekkende
medisinske museer/samlinger i Norge. Det tas sikte på utvikling
av samarbeid mellom disse og det planlagte museet.
Departementet tar sikte på å legge
frem en samlet vurdering i statsbudsjett for 2000 basert på bl.a.
kostnadsoverslag fra Statsbygg.
Den store samling av gjenstander som allerede
finnes på Rikshospitalet er planlagt flyttet til egnet
lager høsten 1999. Utgifter til flytting, lagerleie m.v.
er beregnet til kr 950 000 for inneværende år.
Bevilgningen foreslås redusert med
9,05 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 739 post 21 med netto kr9050000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme
imot Regjeringens forslag under kap. 732 post 21.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99), kap.
739 post 64 og kap. 281 post 60 og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99),
kap. 739 post 64 og Budsjett-innst. S. nr. 12. (1998-99), kap. 281
post 60.
Stortinget ble i budsjettproposisjon for 1999
orientert om at Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde
varslet at kostnadsrammen for RiT 2000 er stram, og at Fylkestinget
i juni 1998 hadde vedtatt "at det blir foretatt ytterligere kvalitetssikring
av kostnadsrammen i samarbeid med staten". I budsjettproposisjonen
ble det også varslet at "Videre gjennomføres en
vurdering av framdrift, organisering og styringsformer".
Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97),
jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97), vedtok Stortinget bygging av ny
universitetsklinikk i Trondheim (RiT 2000), med basis i følgende
hovedtall:
– Bruttoarealramme:
167 500 m2, herav 45000 m2 til universitets- og høgskoleformål.
– Totalkostnadsramme: 4 250 1996-kroner
(indeksjustert iht. avtale utgjør dette 4600 mill. oktober-1998-kroner),
herav 1 100 mill. kroner til universitets- og høgskoleformål
(indeksjustert iht. avtale utgjør dette 1 190 mill. kroner).
Sør-Trøndelag fylkeskommune
er byggherre. Byggherren er ansvarlig for at utbyggings- og utviklingsprosjektet
gjennomføres innenfor vedtatte rammer.
RiT 2000 vil i henhold til utviklingsplanen
bli en integrert universitetsklinikk med en meget høy grad
av integrasjon mellom universitet/høgskole og
sykehus. Dette vil skille den nye universitetsklinikken i Trondheim
fra de øvrige universitetsklinikkene her i landet, hvor
staten i større eller mindre grad har bygget egne undervisnings-
og forskningslokaler ved siden av sykehuset. RiT 2000 omfatter undervisnings
og forskningsarealer til NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Disse arealene er dimensjonert med sikte på en økning
i opptaket til medisinstudiet ved NTNU til 120 studenter årlig
mot 90 i dag. De avtalte investeringene til universitets- og høgskoleformål
dekkes i helhet over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett.
Sosial- og helsedepartementet dekker 20 pst.
av kostnadsrammen til sykehusformål. Videre ytes kapitalrefusjoner
iht. gjeldende regelverk. Iht. gjeldende avtale er det også avsatt
95 mill. kroner til FoU-tiltak som dekkes med en like stor andel
av staten og fylkeskommunen. I tillegg dekker staten 1,65 pst. av
brutto driftsutgifter ved RiT, beregnet til ca. 400 mill. kroner,
til ulempesmidler for prosjektet og eksisterende sykehus. Utbyggingen
er planlagt å strekke seg frem til 2010.
I henhold til den inngåtte avtalen
vil de statlige tilskudd og investeringer til Sør-Trøndelag
fylkeskommune i forbindelse med RiT 2000 dekke ca. O av
totalkostnadsrammen.
På oppdrag for Sosial- og helsedepartementet
la Statsbygg i november 1998 fram en rapport der det pekes på at:
– det er
ikke tilstrekkelig samsvar mellom areal- og kostnadsramme,
– etter to år er prosjektet
forsinket, og
– prosjektets styringslinjer er
uklare.
Sør-Trøndelag fylkeskommune
ba i brev av 29. oktober 1998 om en reforhandling av avtalen med
staten. For videre oppfølging i saken ba Sosial- og helsedepartementet
fylkeskommunen om mer opplysninger om RiT 2000 i januar 1999. 20.
april la fylkeskommunen frem et nytt materiale vedrørende
areal og kostnader for RiT 2000 som grunnlag for nye drøftinger
med staten. Det fremlagte kostnadsestimatet fra fylkeskommunen
er om lag 7 mrd. kroner (oktober-1998-kroner) inkl. brukerutstyr
og basert på et bruttoareal på 195 000 m2. I tillegg kommer FoU-tiltak og spesifiserte
driftsulemper for prosjektet. Marginer og reserver er heller ikke
inkludert i dette tallmaterialet. I alt summeres beløpet
fra fylkeskommunen seg til om lag 8 mrd. oktober-1998-kroner.
De største endringene i dette kostnadsestimatet
fra Sør-Trøndelag fylkeskommune i forhold til
avtalegrunnlaget fra 1996, er knyttet til endret brutto/ netto faktor, økning
i antatt utstyrsbehov og avsetning til margin.
Fylkestinget i Sør-Trøndelag
har også vedtatt at et psykiatrisenter skal innplasseres
i RiT 2000 på Øya. Dette er under planlegging,
og ikke inkludert i noen av disse areal og kostnadstallene.
Fagdepartementene gjennomgår nå sammen
med Statsbygg det fremlagte materialet fra fylkeskommunen. Regjeringen
legger til grunn følgende forutsetninger i forhandlinger
med fylkeskommunen:
– styringsmodellen
endres, for å sikre økt styrbarhet og tydeliggjøring
av ansvar,
– reforhandlingen tar utgangspunkt
i tidligere vedtatte rammer og forutsetninger, og
– bygging av første sykehusenhet
starter ikke før ny avtale er inngått og kostnadsramme
for første enhet er godkjent av Stortinget.
Det er i april 1999 innledet drøftinger
med Sør-Trøndelag fylkeskommune om tiltak for
en bedre organisering og styring av RiT 2000-prosjektet. Partene
er enige om at dagens organisering av prosjektet ikke fungerer tilfredsstillende.
En er så langt i forhandlingene enige om at RiT 2000 videreføres
som et fylkeskommunalt prosjekt, der Sør-Trøndelag
fylkeskommune fortsatt er byggherre for utbyggingen av den nye universitetsklinikken
i Trondheim og at prinsippene i utviklingsplanen skal
legges til grunn. Dette innebærer blant annet en utbygging
på Øya, et utbyggingskonsept med separate kliniske
sentra og en tett integrasjon sykehus-universitet.
En er videre enig om følgende styringsmodell:
– For å skape
klare ansvarslinjer skal det oppnevnes et beslutningsorgan, Plan-
og byggestyret. Plan- og byggestyret er direkte underlagt Fylkestinget
og er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Plan- og
byggestyret tilsetter prosjektdirektør som gis de nødvendige
fullmakter. Prosjektdirektøren rapporterer til Plan- og
byggestyret.
– For å sikre tilstrekkelig
styring over de statlige investeringene og tilskuddene til gjennomføringen av
prosjektet RiT 2000, skal staten medvirke i den overordnede styringen
av prosjektet, herunder i fellesskap med fylkeskommunen utarbeide instruks/mandat
for, og sammensetning av Plan- og byggestyret. Staten opprettholder
sin koordinering og oppfølging av prosjektet gjennom det
interdepartementale koordineringsutvalget (IDKU), og det skal etableres
en felles møtearena mellom IDKU og fylkesrådmannen
i Sør-Trøndelag.
– Prosjektet gjennomføres
med en trinnvis utbygging i form av styrbare og avsluttbare enheter
med hver sin godkjente kostnadsramme. Rammene og fremdriftsplan
for hver enhet fastsettes i forhandlinger mellom staten og fylkeskommunen,
som grunnlag for påfølgende budsjettvedtak i hhv. Stortinget
og Fylkestinget. Den etappevise utbyggingen muliggjør en
slik modell, og fastsettelse av rammer for hver enhet sikrer en
bedre styring av prosjektet. Helheten av prosjektet skal styres
gjennom en realistisk bruttoarealramme ut fra vedtatte funksjoner.
Det vil på dette grunnlaget bli gjennomført
videre drøftinger mellom staten og Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Saken vil deretter bli fremlagt for Stortinget.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til behandlingen av St.prp. nr. 67 (1996-97),
jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97), hvor Stortinget enstemmig vedtok bygging
av ny universitetsklinikk i Trondheim (RiT 2000).
Flertallet har merket seg at
fylkeskommunen fikk byggherre- og utbyggingsansvaret i prosjektet,
men at staten gjennom et samordningsutvalg ledet av SHD har hatt
muligheter for å følge fremdrift, kostnadsutvikling og
styringsmodell kontinuerlig.
Flertallet ser med bekymring
på den forsinkelse som er oppstått, særlig
fordi sykehuset med dagens bygningsmasse ikke er i stand til å sikre
effektiv drift.
Flertallet har merket seg at
det foreligger nye oppdaterte kostnadsoverslag og at det er innledet
drøftinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune
om tiltak for bedre organisering og styring av RiT 2000-prosjektet.
Flertallet tar til etterretning
at det føres drøftinger om en ny styringsmodell
med sikte på økt styrbarhet og tydeliggjøring
av ansvar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, vil bemerke at grunnlaget for avtalen
bygger på 1996-priser og at grunnlaget den gangen var lite
detaljert. Våren 1999 er det foretatt en vurdering av det
som gjensto: Brutto arealbehov, IT og utstyr. Undersøkelsen
viser at det er behov for en betydelig økning i arealet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, forutsetter at det arealomfang en legger opp til, er
stort nok til å realisere de mål Stortinget har
trukket opp for RiT 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, mener den rivende utvikling innenfor
medisinsk forskning og teknologi, ikke minst innen IT, gjør
det nødvendig å vurdere på nytt de tidligere
behov og kostnadsanslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget når reforhandlingene er gjennomført,
og forutsetter at dette skjer så raskt som mulig med sikte
på ferdigstillelse som forutsatt i 2010.
Komitens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Stortinget
understreket allerede for to år siden at det er viktig
at staten erkjenner et ansvar for at den fylkeskommunale økonomi
opererer innenfor forsvarlige rammebetingelser under henvisning
til prinsippet om likebehandling av fylkeskommunene.
Disse medlemmer understreker
at prosjektet så langt ikke har gått utover fylkeskommunens øvrige virksomhet
og forutsetter at dette selvsagt må gjelde videre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets merknad til Innst. S. nr. 281 (1996-97) vedrørende
ny universitetsklinikk i Trondheim-RiT 2000, der Sosialistisk Venstreparti
i en fellesmerknad med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti understreket
den store usikkerhet som ligger i et prosjekt av denne størrelsen,
med en byggetid på over 13 år. Medlemmene fra
disse partiene understreket i merknaden at en eventuell overskridelse
vil kunne medføre store konsekvenser for fylkeskommunens øvrige
oppgaver, og at det derfor vil være nødvendig
at det opptas forhandlinger mellom byggherre og staten ved eventuelle
overskridelser. I merknaden ble det videre påpekt at Regjeringen
etter slike forhandlinger må komme tilbake til Stortinget
med forslag om tilleggsbevilgninger på lik linje med det
som flere ganger er gjort ved byggingen av nytt Rikshospital. Slike
forhandlinger må både dreie seg om årsakene
til eventuelle overskridelser og om fordeling av kostnadene ved eventuelle
overskridelser. Medlemmene fra disse partiene understreket også at
slike kostnadsøkninger ved utbyggingen ikke må gå utover
fylkeskommunens øvrige oppgaver.
Flere av tiltakene som dekkes av bevilgningen
under denne posten går over flere år, for eksempel
utbygging av strålekapasiteten. Etter forslag fremmet i
St.prp. nr. 18 (1998-99) ble bevilgningen for 1998 gjort overførbar
til 1999. Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen
under post 65 gjøres overførbar, jf. forslag til
rvedtak XIII.
Det foreslås at den del av bevilgningen
som går til FoU-virksomhet (NFR) reduseres med 2 mill.
kroner til inndekning av andre utgifter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å redusere løyvinga
under kap. 739 post 65 med kr2000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme
imot Regjeringens forslag under kap. 739 post 65.
Komiteen sluttar seg
til framlegget om at løyvinga under kap. 739 post 65 skal
vere overførbar, jf. framlegg XIII pkt. 1.
Det er bevilget 8 mill. kroner til et prøveprosjekt
med behandlingsreiser til Igalo-instituttet i Montenegro for revmatiske
pasienter. I forbindelse med at prosjektet er avlyst, har Sosial-
og helsedepartementet foreslått å benytte de midlene
på alternative behandlingssteder. Ut fra kapasiteten på sekretariatet
for behandlingsreiser, har departementet bedt om at det velges det behandlingssted
som er best egnet med hensyn til kvalitet og pris. Det er spesielt
bedt om en vurdering av Israel som behandlingssted gitt disse kriteriene.
Bevilgningen foreslås redusert med
3 mill. kroner til inndekning av andre tilleggsbevilgninger.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Tverrpolitisk
Folkevalde, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 739 post 70 med kr3000000.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte vil stemme imot Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen under kap. 739 post
70.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i budsjettet for 1999 bevilget 3mill. kroner for å sende
en prøvegruppe muskelsyke til opptreningsopphold i syden
for å evaluere kort- og langtidseffekten av slik behandling.
Disse medlemmer viser til at
faglig ekspertise fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål
sykehus har presentert planer og tilbudt seg å gjennomføre
et forsøksprosjekt ved Casas Heddy på Lanzarote
og på Beitostølen. Disse medlemmer finner
det bemerkelsesverdig at departementet og Sekretariat for behandlingsreiser
likevel vil drive tid- og kostnadskrevende kartlegging av andre
aktuelle behandlingssteder.
Disse medlemmer ber departementet
takke ja til tilbudet fra Sunnaas, Beitostølen og Ullevål
sykehus slik at det i budsjettet for år 2000 kan foreslås
et vitenskapelig basert nytt prøveprosjekt til flere grupper muskelsyke
i år 2000.
Disse medlemmer har fra Forening
for muskelsyke blitt kjent med at de har trukket seg som brukerrepresentant
i prøveprosjektet fordi det har blitt for snevert og ikke
tilstrekkelig vitenskapelig fundamentert.
Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd
på dette området fra og med 1995. Omfanget av
tiltak og tjenester i kommunene viser en meget positiv utvikling (bl.a.
stillinger for særlig kvalifisert personell, antall personer
henholdsvis i dagtilbud og med spesielle botilbud). Dette gjelder
også personer i arbeidsmarkedstiltak. En økende
andel kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med
arbeidsmarkedsetaten.
En stadig mindre andel av disponible midler
overføres til påfølgende år.
Samtidig øker bevilgningene. Det ser ut til at det er færre
kommuner som overfører midler, og at disse gjennomgående
har konkrete planer for bruken.
Totalinntrykket er at kommunene i løpet
av 1998 for alvor har tatt fatt i utfordringene, og aktiviteten
skyter fart. Det er viktig at sentrale myndigheter kan støtte opp
om under denne utviklingen.
På denne posten er det avsatt 522mill.
kroner til fordeling til kommunene etter fordelingsnøkkelen
for inneværende år. Utbetalingen av dette beløpet
til de kommunene som oppfyller vilkårene fordeles over
tre terminer (16.mars, 15.juli og 15.september). 350 kommuner har
pr. 4.mai fått utbetalt fullt terminbeløp. 85
kommuner har foreløpig fått utbetalt avkortet tilskudd
for denne terminen fordi vilkårene for utbetaling av tilskudd
ikke var oppfylt. Så langt er det utbetalt 143mill. kroner
til kommunene. 31mill. kroner av det første terminbeløpet
er foreløpig holdt tilbake.
Tilskudd utbetales på grunnlag av planlagt
aktivitet i 1999 i kommunene på dette området.
Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering
for 1998, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 1999 planlegges økt
i forhold til 1998-nivået minst svarende til økningen
i tilskuddet fra 1998 til 1999, jf. Stortingets behandling av årets
statsbudsjett. Innenfor et samlet kommuneopplegg som stiller krav
til omstilling og effektivisering innebærer dette at en
del kommuner i første omgang ikke får utbetalt
fullt tilskudd. SHD forventer at på samme måte
som for tilskuddet til pleie- og omsorgstjenesten, vil de aller
fleste kommunene i løpet av året likevel oppfylle
vilkårene og dermed få utbetalt tilskuddet. Fylkeslegene
og fylkesmennene vil bistå kommunene i dette arbeidet.
Komiteen tek dette
til orientering.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg at departementet
er oppteken av å styrke dei statlege stimuleringstiltaka
for psykisk helsevern. Desse medlemene har samstundes
merka seg at det er ein aukande del kommunar som har etablert spesielle
butilbod og samarbeid med arbeidsmarknadsetaten i denne samanheng.
Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede
tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden
1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske
konsultasjoner og antall utskrivninger etter døgnopphold
fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk
utført av kvalifisert personell har også en positiv
utvikling. Omstruktureringen av psykisk helsevern for voksne er
kommet godt i gang i de fleste fylker. Utbyggingen av behandlingskapasiteten
i psykisk helsevern for barn og unge har også kommet godt i
gang en rekke steder, med særlig vekt på tilbud
til ungdom.
For inneværende år er det
over kap. 743 bevilget 503mill. kroner i tilskudd til økt
drift av fylkeskommunalt psykisk helsevern, 38mill. kroner i tilskudd
til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne
og 145mill. kroner til utbygging av psykisk helsevern for barn og
ungdom. I tillegg er Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd
til fylkeskommunene økt med 165mill. kroner, hvorav 100mill.
kroner er lagt inn for at fylkeskommunene skal være i stand
til å dekke 40 pst. av kostnadene ved planlagte investeringer
i henhold til Opptrappingsplanen.
Tilskudd til drift fordeles til fylkeskommunene
på objektive kriterier, mens tilskudd til utbygging fordeles etter
søknad. Fra 2000 blir det stilt som vilkår for
utbetaling av tilskudd på objektive kriterier at fylkeskommunene
i tillegg til tilfredsstillende rapportering for bruk av tidligere
tildelte midler, har en godkjent plan for oppfølging av
målsettingene i Opptrappingsplanen.
Fylkeskommunene ble i 1998 tildelt 418mill.
kroner i øremerkede driftstilskudd fra kap. 743 post 63.
I tillegg overførte fylkeskommunene i alt ca. 85 mill. kroner
fra 1997. Totalt disponerte fylkeskommunene rundt 503mill. kroner
i øremerkede driftstilskudd. Fylkeskommunene har i 1998
brukt ca. 400mill. kroner av det disponible beløpet (foreløpige
tall). Dette tilsvarer ca. 80 pst. i 1998 mot 70 pst. i 1997. Resten
er overført til 1999.
Tilskudd til økt drift for 1999 vil
bli utbetalt til fylkeskommunene på grunnlag av tilfredsstillende
rapportering for bruk av midlene for 1998.
Stortinget vedtok våren 1998 en forpliktende
opptrappingsplan over 8 år. Målsetningen for planen
er at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet
av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til
et nivå som ligger reelt om lag 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået
i 1998. Det legges til rette for statlig styring gjennom bruken
av øremerkede tilskudd. Planleggingen av tilbudet til mennesker
med psykiske lidelser står sentralt i gjennomføringen
av tiltak og for at de statlige øremerkede tilskuddene
skal nyttes på en optimal måte i tråd
med forutsetningene.
Det stilles krav om kommunale og fylkeskommunale planer
før øremerkede midler kommer til utbetaling.
Komiteen tek dette
til orientering.
Kommunene
Kommunale planer er utarbeidet med utgangspunkt
i signaler gitt i St.meld. nr. 25 (1996-97) og rundskriv høsten
1997. De fleste planene ble utarbeidet før Opptrappingsplanen
var lagt fram. På tross av dette har dette arbeidet vært
et viktig bidrag til utvikling og styrking av de kommunale tjenestene.
Det er behov for å oppdatere disse
planene. Samtidig har sosial- og helsedepartementet gitt sterke
signaler om bedret samordning på dette feltet. Dette gjelder både
i forhold til andre delplaner innen helse- og sosialtjenesten, og
mot kommunenes ordinære planarbeid (økonomiplan,
kommuneplan).
For kartlegging av behov og planlegging av tilbudet viser
vi til at kommunene utarbeidet særskilte planer på dette
området med frist 1.juni 1998 etter nærmere retningslinjer
gitt i rundskriv I-14/98. Departementet vil om kort tid
komme tilbake med oppdaterte retningslinjer for disse planene slik
at de kan tilpasses måltallene for opptrappingsplanen på nasjonalt
nivå. Planarbeidet må inngå som en del
av kommunenes ordinære planarbeid, og skal være
avsluttet med politisk godkjente planer innen 1. januar 2000.
Komiteen tek dette
til orientering.
Fylkeskommunene skal framlegge politisk behandlede
planer for psykisk helsevern innen 1.januar 2000. Etter det sosial-
og helsedepartementet har fått opplyst, er nødvendig
planarbeid, eventuelt justering/revisjon av foreliggende
planer, igangsatt i alle fylkeskommuner. Sekretariatet som er etablert
for å følge opp den fylkeskommunale delen av Opptrappingsplanen
har jevnlig kontakt med alle fylkeskommuner for å avklare spørsmål,
gi råd og veiledning, samt formidle erfaringer.
Alle fylkeskommuner har planer for psykisk helsevern,
men planene er i ulik grad ajourført i forhold til de siste
stortingsdokumentene. Planer som er eldre enn St.prp. nr. 63 (1997-98)
tar ikke utgangspunkt i den betydelige opptrappingen av tilbudene
som proposisjonen varslet, og som Stortinget sluttet seg til. Fylkeskommunene
trenger derfor i varierende grad å justere og supplere
sine planer for psykisk helsevern, særlig for å synliggjøre
hvordan opptrappingsplanens målsetninger planlegges innfridd
i det enkelte fylke.
Fra og med 2000 stilles det krav om politisk
vedtatte planer for psykisk helsevern før fylkeskommunene
tildeles øremerkede tilskudd. Plankravene er nærmere beskrevet
i et rundskriv som sendes ut i mai 1999.
De fylkeskommunale planene for utbygging og omstrukturering
av psykisk helsevern skal integreres i de regionale helseplanene.
Fylkeskommunenes planer for psykisk helsevern bør derfor
oversendes det regionale helseutvalg parallelt med at de oversendes
sosial- og helsedepartementet.
Komiteen tek dette
til orientering.
Tilskudd til investeringer skal utbetales ved
ferdigstillelse, og det er vanskelig å beregne nøyaktig
ferdigstillelsestidspunkt på det tidspunkt bevilgningsbehovet beregnes.
Videre er det prosjekter i grenselandet voksenpsykiatri/barne-
og ungdomspsykiatri og behovet for fleksibel utnyttelse av bevilgningene
som gjør det ønskelig å kunne omdisponere
mellom postene.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at kap. 743 post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern
for voksne får tilføyelsen "kan overføres"
og "kan nyttes under post 65", og at kap. 743 post 65 Utbygging
av psykisk helsevern for barn og ungdom får tilføyelsen
"kan overføres" og "kan nyttes under post 64".
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa, jf. framlegg XIII pkt. 2
og 3.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) ba sosialkomiteen
om at nasjonale retningslinjer for legemiddeløkonomiske
analyser forelegges Stortinget på en egnet måte.
Arbeidet med slike retningslinjer ventes å bli sluttført
til sommeren. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til
saken i forslaget til statsbudsjett for 2000.
Komiteen tek dette
til orientering.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merka seg at departementet
i forslaget til statsbudsjett for 2000 også vil kome tilbake
med forslag om nasjonale retningsliner for legemiddeløkonomiske
analyser.
I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) Om lov om apotek
som ble lagt fram for Stortinget i desember måned, ble
ansvarsfordelingen i den statlige legemiddelforvaltningen drøftet.
I den statlige legemiddelforvaltningen er ansvaret i dag delt mellom
Statens legemiddelkontroll (SLK), Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket
(RTV). Sosial- og helsedepartementet har imidlertid det overordnete
ansvaret for legemiddelpolitikken hvor utforming av rammevilkår
og håndtering av de budsjettmessige og juridiske forhold
er viktige oppgaver. Erfaringene med dagens organisering tilsier
at denne bør gås gjennom på nytt, og
Sosial- og helsedepartementet startet i 1998 en gjennomgang av denne
i samarbeid med sine etater.
I Ot.prp. nr. 29 (1998-99) ble det opplyst at
Sosial- og helsedepartementet la opp til å fremme forslag
om nødvendige organisatoriske endringer med eventuelle budsjettmessige
konsekvenser for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 1999. Arbeidet er imidlertid ennå ikke sluttført.
Forslag om endringer vil derfor bli presentert for Stortinget i
St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen tek dette
til orientering.
Regjeringen godkjente Norges tilslutning til
EMEA i januar 1998. Helseministeren redegjorde for saken i Stortingets
EØS-utvalg 22. januar 1998, og det var ingen merknader
til saken. Den ferdigforhandlede avtalen ventes behandlet av EØS-komiteen
før sommerferien i 1999. Beslutningen om norsk tilslutning skal
deretter forelegges Stortinget for godkjennelse.
Det europeiske legemiddelkontor (EMEA) er et
faglig, vitenskapelig organ som gir tilråding i saker som
gjelder søknad om markedsføringstillatelse for
legemidler. Systemet medvirker til å harmonisere vilkårene
for å innvilge markedsføringstillatelse for legemidler
i EU-området. Medlemslandene bruker således det
samme regelverk i sin evaluering og godkjenning av nye legemidler.
Markedsføringstillatelse kan oppnås
gjennom desentralisert eller sentralisert godkjenningsprosedyre.
Den desentraliserte prosedyren innebærer at en søknad
om markedsføringstillatelse som innvilges i en stat, også skal
innvilges i andre stater, dvs. gjensidig anerkjennelsesprosedyre.
Den sentrale prosedyren skal i tillegg til klagesaker etter den
desentraliserte ordningen, i hovedsak gjelde for godkjenning av
bioteknologiske og andre viktige, nye høyteknologiske legemidler.
Under den sentrale prosedyre sendes søknadene
til EMEA, og EU-kommisjonen foreslår godkjenning etter
anbefaling fra EMEA. For Norge og Island vil det være de
nasjonale legemiddelmyndigheter som treffer slik beslutning, dvs.
for Norge vil Statens legemiddelkontroll (SLK) treffe slike beslutninger.
To vitenskapelige komiteer er underlagt EMEA,
en komite for legemidler til mennesker og en for legemidler til
dyr. Disse komiteene som består av eksperter fra medlemslandene,
er ansvarlige for evalueringen av legemidlene. Den praktiske gjennomføringen
av evalueringene foretas av de to land som blir utpekt som såkalte
rapportørland for den enkelte godkjenningssøknad.
Gjennom en brevveksling mellom Norge og EMEA i
sept/oktober 1998, ble det åpnet for at norske
observatører kan delta på møter i arbeidsgruppene
under de to vitenskapelige komiteene under EMEA før EØS-komitebeslutningen
trer i kraft.
SLK deltar nå som observatør
i de fora og arbeidsgrupper innenfor EMEA som SLK anser som viktigst (i
alt 13 ulike fora/arbeidsgrupper). Denne deltakelsen gir
SLK innsikt i og muligheter til å påvirke prosesser i
EMEA allerede nå. Deltakelsen i EMEA gir også SLK
nyttig informasjon som letter egen saksbehandling her hjemme.
SLKs samlede ekstrautgifter i tilknytning til
dette arbeidet i EMEA anslås til 5,6mill. kroner i 1999.
Komiteen tek dette til orientering. Komiteen viser
når det gjeld framlegg til løyving under kap.
750 post 01 til merknader nedanfor.
Statens legemiddelkontroll må ha lokaler
som er tilpasset etatens arbeidsoppgaver. Arbeidsmengden ved SLK
har økt de senere år, og EMEA-arbeidet vil innebære
ytterligere økning. Dette har ledet til stadig sterkere
press på lokalene. SLK har varslet at de i fremtiden ikke
kan løse sine oppgaver tilfredsstillende dersom man ikke
nå tar skritt i retning av å få utvidet lokalene.
SLK leier sine lokaler av A/S Norsk
medisinaldepot. SLK har nå fått et tilbud om lokaler
på om lag 500 km2 i samme bygg
som de pr. i dag befinner seg.
Tilbudet på nye lokaler betraktes som
gunstig. Investerings-/ombyggingsutgiftene anslås
til 2 mill. kroner, mens økt husleie i 1999 vil bli 179000
kroner (358558 kroner pr. kalenderår). Ca. 1mill. kroner dekkes
av overførte midler fra 1998 til 1999.
Komiteen tek dette
til orientering. Komiteen viser når det
gjeld framlegg til løyving under kap. 750 post 01 til merknader
nedanfor.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å auke løyvinga
under kap. 750 post 01 med kr6800000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret med mindre det foreligger klare begrunnelser
for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse
medlemmer vil derfor la være å gi sin
tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold
er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-97) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbudsjettet, og fremmer
følgende forslag:
Kap. 750 | Statens legemiddelkontroll
(jf. kap. 3750 og 5578) |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 3 200 000 |
| | fra kr 63 211 000 til kr 60
011 000 | |
Komiteen viser når
det gjeld kap. 5578 postane 70 og 71 til merknader under avsnitt
8.34.
Det er bevilget 79,64 mill. kroner under posten. Sosial-
og helsedepartementet vil orientere om at 3,0 mill. kroner av bevilgningen
gis som tilskudd til Institutt for energiteknikk for å dekke
de samfunnsfunksjoner som instituttet utfører i forbindelse
med omsetning av radiofarmaka.
Komiteen tek dette
til orientering.
For 1999 er det under programområdene
29 Sosiale formål og 30 Helsevern bevilget 141931 mill.
kroner (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)). Foran alle hovedbudsjettrunder
gjennomgår Beregningsgruppen for folketrygden anslag for
overslagsbevilgninger på statsbudsjettet under Sosial-
og helsedepartementet, utgifter og inntekter under folketrygden
under Sosial- og helsedepartementet, og yrkesmessig attføring
under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Gruppen er sammensatt
med representanter fra berørte departement og Rikstrygdeverket.
Gruppen legger vekt på å utnytte eksisterende
informasjon på best mulig måte. På møter
7. og 8 april 1999 ble blant annet regnskapstall til og med mars
utnyttet for viktige budsjettposter.
For 1999 antas utgiftene å øke
noe i forhold til vedtatt budsjett. Dette motvirkes delvis av at
også inntektene under folketrygden anslås å øke
noe. Det kan samlet bli en mindre nettoøkning, men denne
er lavere enn tidligere antatt. Nedjusteringen har sammenheng med et
lavere lønnsanslag enn tidligere anslått, jf.
St.meld. nr. 2 (1998-99). I tillegg viser regnskapstall for årets
tre første måneder noe mindre vekst enn lagt til
grunn i januar.
Det kan bli merutgifter knyttet til bl.a. uførepensjon, tilskudd
til biler, tekniske hjelpemidler og legespesialister, mens utgiftene
til enslige forsørgere, og sykepenger kan bli noe mindre
enn anslått i vedtatt budsjett.
Det er i første kvartal flere spesielle
regnskapsutslag på enkelte poster både i forhold
til merutgifter og mindreutgifter som tilsier at anslagene er usikre.
På bakgrunn av usikkerheten og nettobeløpets størrelse
i forhold til de samlede utgiftene under folketrygden, legges det
ikke frem forslag om tilleggsbevilgninger nå.
Sosial- og helsedepartementet vil i omgrupperingsproposisjonen
til høsten komme tilbake med nærmere omtale av
eventuelle forslag til bevilgningsendringer under de enkelte kapitler
og poster.
Komiteen tek dette
til orientering.
I ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er
det foreslått et nytt delpensjonssystem for kombinasjon
av pensjon og arbeidsinntekt. Det er foreslått at ordningen skal
tre i kraft i 2000. Pro rata-ordningen innebærer administrative
merkostnader i forbindelse med selve omleggingen og økte
kostnader som følge av noe merarbeid. Innføring
av pro rata-delpensjon fører til behov for EDB-messige
omlegginger, saksbehandleropplæring og nødvendige
informasjonstiltak.
Bevilgningen foreslås økt
med 3 mill. kroner for 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og fra Sosialistisk Venstreparti vil avvikle kontantstøtten
fra 1.august 1999 og får dermed en innsparing i trygdeetatens
administrasjonsutgifter. Disse medlemmer vil derfor
redusere kap. 2600 post 01 med 19mill. kroner i forhold til forslaget i
proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 2600 | Trygdeetaten |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 16 000 000 |
| | fra kr 3 357 050 000 til
kr 3 341 050 000 | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
Kap. 2600 | Trygdeetaten: |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 24 000 000 |
| | fra kr 3 357 050 000
til kr 3 333 050 000 | |
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil av omsyn til eit stramt finanspolitisk
opplegg, mellom anna for å få renta ned, gjere
framlegg om å redusere løyvinga under kap. 2600
post 01 med 27 mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at
sentrumspartiene fremmer forslag til justeringer av regjeringens
forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som innebærer at
Fremskrittspartiets og Høyres krav om bevilgninger til
forsvaret og politiet, samt krav om forpliktelser til å videreføre
finansieringen av innsatsstyrt finansiering av sykehusene som forutsatt
i budsjettbehandlingen høsten 1998 innfris.
Disse medlemmer vil derfor subsidiært
støtte sentrumspartienes forslag til endret budsjettering
av dette kapittel. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin generelle holdning om at Revidert nasjonalbudsjett først
og fremst skal inneholde helt nødvendige justeringer av
det vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for omprioritering på statsbsudsjettet og fremmer
følgende forslag:
Kap. 2600 | Trygdeetaten |
| 01 | Driftsutgifter, | |
| | nedsettes med | kr 127 000 000 |
| | fra kr 3 357 050 000 til kr
3 230 050 000 | |
Bevilgningen foreslås redusert med
2 mill. kroner som en del av forskningskuttet under Sosial- og helsedepartementets
bevilgninger.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Minsteinntektsgrensen for å få rett
til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra H til
1G G med virkning fra 1.januar 1999. Endringen ble
gjennomført som et budsjettiltak med helårsinnsparing
på om lag 300mill. kroner. Endringen slår sosialt
uheldig ut for enkelte grupper. Minsteinntektsgrunnlaget bør
videre vurderes i forhold til inntektsgrenser som ellers gjelder
i folketrygden, for eksempel for opptjening av pensjonspoeng og
i forhold til ektefelletillegg. Av hensyn til dette vil regjeringen
foreta en nedjustering av minsteinntektsgrensen for rett til sykepenger
i 2000-budsjettet.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til sine respektive forslag til endring av bevilgningen under kap.
2650 post 70, jf. avsnitt 19.1.
Skibotn kurssenter i Troms som er godkjent som gruppe
II-institusjon med 26 godkjente sengeplasser, startet sin drift
1.juli 1998, og forventes å være i full drift
i løpet av 1999. I tillegg har Alta Opptreningssenter fått
godkjenning som gruppe I-institusjon med i alt 50 sengeplasser og
startet sin drift 7. april i år. Bevilgningen under post
75 Opptreningsinstitusjoner foreslås økt med 7,2
mill. kroner for å dekke inn økningen i utgiftene
mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 718 Rehabilitering,
post 60 Rehabilitering. Utbetalingene til institusjonene skal gjøres
i henhold til antall godkjente sengeplasser til den enkelte institusjon.
Komiteen har merket seg at Haugland
rehabiliteringssenter sliter med økonomiske problemer,
og at det for 1999 kan bli et større underskudd. Komiteen mener
at det er nødvendig å sikre senteret fortsatt
drift inntil senterets framtidige status er avklart. Komiteen fremmer
derfor foran forslag om en samlet bevilgning på 8,7mill.
kroner, og der økningen på 1,5mill. kroner er
midler til dette formålet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
Kap. 2711 | Diverse tiltak
i fylkeshelsetjenesten m.v.: |
| 75 | Opptreningsinstitusjoner, |
| | forhøyes med | kr 8 700 000 |
| | fra kr 403 600 000 til
kr 412 300 000 | |
Komiteen viser når
det gjeld kap. 718 post 60 til merknader under avsnitt 8.16.
Det ble i 1993 innført et referanseprissystem
for synonyme legemidler. Systemet innebærer at det er en øvre
grense for hvor mye folketrygden kan betale for synonyme legemidler.
Denne øvre grensen defineres av billigste synonympreparat,
og omtales som referanseprisen.
Systemet ble fra 15. mars 1998 utvidet til også å gjelde
preparater som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte
legemiddelet.
Frem til nå har det vært et
krav at preparater må ha samme farmasøytiske form
(stikkpille, mikstur etc.) for å kunne grupperes sammen
med lik referansepris.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 1999 vedtok Stortinget å justere på kravet
om samme farmasøytisk form, samt utvide systemet til å gjelde nye
sykdomsgrupper. Disse to tiltakene var forutsatt å gi en
innsparing på 75 mill. kroner.
En forutsetning for at innsparingen skulle kunne oppnås
i 1999 var at systemet måtte være på plass
tidlig i 1999. Tekniske problemer med databasen som ligger til grunn
for referanseprissystemet og bemanningsproblemer knyttet til oppdatering
og drift av databasen har ledet til at arbeidet med å vurdere
hvilke legemiddelformer som både faglig og teknisk kan
gis samme referansepris, ikke har kunnet følge den forutsatte
tempoplanen. Dette har forsinket utarbeidelse av utkast til endring
i forskrift om stønad til dekning av utgifter til legemidler
og spesielt medisinsk utstyr.
Et utkast til endring i ovennevnte forskrift
ble sendt på høring 9. februar. Høringsrunden
er nå avsluttet. Foreløpige vurderinger av høringssvarene
tilsier at det må foretas enkelte mindre justeringer i
forhold til høringsutkastet.
Det legges nå opp til at utvidelsen
skal tre i kraft i begynnelsen av juli. Forsinkelsen medfører
at innsparingseffekten i 1999 ventes å bli om lag 40 mill.
kroner. En legger fortsatt til grunn at innsparingseffekten i år 2000
blir om lag 75 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet vil til høsten
komme tilbake med eventuelle forslag om å endre bevilgningen.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til behandlingen av Dokument
nr. 8:4 (1998-99) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
John I. Alvheim og Øyvind Vaksdal om at legemiddelet Aricept
og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom, kommer inn under
ordningen med blå resept. Disse medlemmer vil
peke på at dette forslaget har ligget i sosialkomiteen
til behandling siden november 1998 og at fremdriften nå er
stoppet opp i påvente av bebudet brev fra helseministeren. Disse
medlemmer vil anmode om at departementet nå sørger for
at den nødvendige informasjon tilstiles sosialkomiteen
slik at behandlingen av forslaget kan avsluttes og Stortinget får
anledning til å behandle saken. Det er disse medlemmers mening
at dette er en viktig sak for en stor gruppe mennesker som ikke
har tid til å vente. Av hensyn til kostnadene med Aricept
og den dokumenterte effekt legemiddelet har på en del pasienter
med Alzheimers sykdom, ser disse medlemmer det som
nødvendig å få avgjort saken snarest.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 1999 vedtok å utvide referanseprissystemet for legemidler.
Disse medlemmer merker seg departementet erkjennelse
av at innsparingen i 1999 som følge at denne utvidelsen
ikke blir 75 mill. kroner slik det opprinnelig var forutsatt, men
anslagsvis 40mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) advarte mot at departementets
anslag over forventet innsparing i 1999 var satt alt for høyt. Det
ble bl.a. pekt på at departementets forslag forutsatte
endring av blåreseptforskriften og omfattende høringsrunder
i forbindelse med dette.
Disse medlemmer støtter
verken det nåværende referanseprissystemet eller
den utvidelsen som forventes å tre i kraft i begynnelsen
av juli. Referanseprissystemet har alvorlige svakheter, som rammer
kronikere og andre storforbrukere av medisiner hardest. Dersom disse
har størst nytte av å bruke medisiner som ikke
faller inn under referanseprissystemet, vil de enten måtte velge
medisinsk mindreverdige alternativer eller dekke kostnaden fullt
ut selv.
Disse medlemmerviser
for øvrig til fellesmerknader fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99).
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999
fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
innføring av et øvre tak for refusjon fra folketrygden
til den enkelte privatpraktiserende allmennlege. Stortinget forutsetter at
størrelsen på taket bestemmes av partene gjennom forhandlinger."
Sosialkomiteens flertall uttalte i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1998-99) blant annet:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ber om at det blir vurdert et refusjonstak knyttet
til den enkelte lege som vil kunne hindre urimelige uttak fra folketrygden.
Ved å beregne maksimale refusjonstak for ulike typer legearbeid (hverdag/helligdag
med/uten legevaktarbeid) vil maksimale refusjoner til den
enkelte lege kunne reduseres uten at dette krever inngående
gjennomgang av hvert legeregningskort. Det understrekes her at et
slikt tak ikke må settes så lavt at det virker
hindrende for utføringen av det normale legearbeidet, eller
ikke gir rimelig inntjening for betydelig merarbeid knyttet til
ekstraordinær legevaktbelastning. Intensjonen med et slikt tak
vil være at man ved riktig bruk av takstsystemet bare unntaksvis
vil nå dette taket, mens taket skal avdekke feilbruk av
takstsystemet dersom enkeltleger stadig overskrider dette, og at
man dermed unngår feilutbetalinger uten forutgående
krevende saksbehandling.
Flertallet vil også påpeke
at den takstgjennomgang som Rikstrygdeverket har gjennomført
for den enkelte lege, har vist seg å være svært
ressurskrevende, og at den også har medført konflikter
overfor enkeltleger som føler seg urimelig behandlet, parallelt
med at det har vært vanskelig å få til
avklaringer også der det tilsynelatende har foreligget
klare misbruk av takstordningen. Også av denne grunn ser
flertallet det som nødvendig å få til
et supplement til dagens takstsystem som kan virke avklarende så vel
for den enkelte lege samt for Rikstrygdeverket som ansvarlig for
refusjonen."
Departementet har gjort en vurdering av spørsmålet med
utgangspunkt i Stortingets vedtak. Departementet anser at vedtaket,
sammenholdt med de gjengitte premissene, reiser en rekke spørsmål
av prinsipiell og praktisk art.
Det viktigste prinsipielle spørsmålet
er om kontrollen av legenes regninger til trygden som grunnlag for refusjonsoppgjør
helt eller delvis kan erstattes av en kontroll av om disse oppgjørene
over tid overskrider en på forhånd fastsatt beløpsgrense.
I sin forvaltning av folketrygdens midler har Rikstrygdeverket en
generell plikt til å kontrollere at utbetalinger som foretas,
er i samsvar med det fastsatte regelverket. En ordning med refusjonstak
kunne tenkes å være et supplement til eller hjelpemiddel
i denne kontrollvirksomheten. Etter departementets vurdering ville
et slikt tak ikke kunne erstatte dagens kontrollopplegg for legeoppgjørene, som
innebærer en rutinemessig kontroll av alle leger med visse
mellomrom. En leges takstbruk kan være i strid med regelverket
helt uavhengig av om legens samlede uttak av refusjoner er på et
høyt eller lavt nivå. Departementet anser at dagens
kontrollopplegg vil være et langt mer effektivt virkemiddel
for å oppdage feil takstbruk enn en ordning med refusjonstak.
Aksjon Riktig Takstbruk ble gjennomført
mellom 1994 og 1996. For første gang ble det gjennomført
en systematisk kontroll av refusjonsoppgjør for alle leger som
hadde oppgjør med trygden, i alt 6585. Mindre enn 5 pst.
av sakene resulterte i krav om tilbakebetaling av refusjon. Tallet
må vurderes på bakgrunn av at det ikke tidligere
var gjennomført en så grundig og omfattende kontroll
av legeregninger. Gjennom aksjonen og i tiden etterpå har
det skjedd en kompetanseoppbygging både i trygdeetaten
og blant legene når det gjelder riktig takstbruk. Det er
foretatt presiseringer i takstsystemet vedrørende de ulike
takstene, og årsmeldingene fra praksisutvalgene gir nyttig
tilbakemelding til legene om utvalgenes skjønnsmessige
vurderinger av legers takstbruk. I tillegg bringer årsmeldingene
kommentarer til de ulike takstene utarbeidet av Legeforeningen og
Rikstrygdeverket i samarbeid, på grunnlag av erfaringene
fra utvalgene. De konfliktene som de siste årene er oppstått
mellom leger og trygdeetaten i enkeltsaker vedrørende krav
om tilbakebetaling, har i hovedsak sin bakgrunn i Aksjon Riktig
Takstbruk. Det er grunn til å tro at omfanget av feilbruk
og misbruk av takstsystemet vil være mindre i tiden framover.
De årlige takstforhandlingene mellom
staten og Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og
Den norske Lægeforening på den andre siden omhandler
i dag driftstilskudd og honorartakster. Refusjonstakstene fastsettes
ensidig av staten (og egenandelene framkommer som differansen mellom
honorartakster og refusjonstakster). Forslaget om at takstørrelsene innenfor
en ordning med refusjonstak skal fastsettes gjennom forhandlinger,
ville således innebære etablering av et nytt avtaleverk
i tillegg til dagens. Den årlige reguleringen av takstsystemet
ville skje etter følgende opplegg:
1. Forhandlinger om
honorartakster og driftstilskudd
2. Statlig fastsettelse av refusjonstakster
3. Forhandlinger om refusjonstak
Selv om forslaget ikke omfatter opprettelse
av refusjonstak for legespesialistene, som har så forskjellige kostnadsforhold
at det ville måtte fastsettes separate ordninger innen
hver spesialitet, vil etableringen av refusjonstak bare for allmennleger
også være komplisert. I komiteens merknader er
det nevnt at det må fastsettes maksimale tak for ulike
typer legearbeid (hverdag/helligdag med/uten legevakt).
I tillegg til de faktorene komiteen nevner, må det gis
rom for betydelige forskjeller med hensyn til arbeidstid/antall
konsultasjoner, organisering av praksisen (herunder utstyr og antall
hjelpepersonell), praksisprofil/pasientgrunnlag (f.eks.
om legen analyserer prøver selv eller sender dem til laboratorier,
i hvilken grad legen behandler pasientene selv eller henviser til
spesialist, noe som delvis avhenger av geografi) osv. Dette tilsier
at det også for allmennlegene alene ville måtte
fastsettes flere ulike refusjonstak for å ta hensyn til
de nevnte variasjonene. Og hvert av disse takene måtte
som komiteen påpeker settes relativt høyt for
ikke å virke hindrende for normal legevirksomhet.
Resultatet ville være et system med
en rekke ulike refusjonstak for allmennlegepraksis. Den enkelt lege måtte
så tilordnes det riktige refusjonstaket som grunnlag for
oppfølging fra trygdeetaten. På dette punktet ville
det lett kunne oppstå tvist mellom legen og trygdeetaten.
Siden ordningen ville være avtalebasert, måtte
partene etablere et system for i samarbeid å behandle og
løse slike tvister.
Departementet har innhentet uttalelse fra Rikstrygdeverket,
som blant annet uttaler:
"For å kunne vurdere hvorvidt enkeltlegers
takstbruk må anses avvikende i forhold til en … "normalpraksis" måtte
en dernest foreta en vurdering av den enkelte leges takstbruk på grunnlag
av individbaserte opplysninger om legens pasientsammensetning (alder,
kjønn og diagnose, antall "gjengangere" i forhold til nye
pasienter m.v.). I denne forbindelse måtte en også trekke inn
en vurdering av legens bruk av eksternt laboratorium, hyppigheten
av kontroller og gjentatt prøvetaking, samarbeid med eller
henvisning til annenlinjetjenesten m v. (…)
Rikstrygdeverket
kan ikke se at det med det foreliggende datagrunnlag er mulig å fastsette
et maksimalt refusjonstak for ulike typer legearbeid/legepraksiser og
at en gjennom fastsetting av et slikt tak skal kunne unngå feilutbetalinger
eller lette trygdemyndighetenes kontroll av legers takstbruk."
På denne bakgrunn finner ikke Sosial-
og helsedepartementet grunnlag for å gå videre
med spørsmålet om en ordning med refusjonstak
for allmennleger.
Komiteen tek dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til
forslag om endring av minstegrunnlaget for rett til sykepenger under
avsnitt 19.1.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
omtale og er nøgde med at Regjeringa vil foreta ei nedjustering
av minsteinntektsgrensa for rett til sjukepengar i 2000-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til forslag under kap. 2650 post 70 under avsnitt 19.1.
Med hjemmel i folketrygdloven §5-22
kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene
ikke ellers dekkes etter denne loven eller andre lover.
Det er et vilkår for å få bidrag
at utgiftene til det enkelte bidragsformål overstiger 500
kroner i kalenderåret. Utgifter til legemidler og medisinsk
forbruksmateriell må overstige 600 kroner i kalenderåret.
Det kan som hovedregel ytes bidrag til dekning av O av utgifter
som overstiger minstebeløpene på henholdsvis 500/600
kroner. Minstebeløpene har stått relativt stille de
siste 15 årene (i 1983 var minstebeløpet generelt 400
kroner). I lys av lønnsveksten i perioden kan beløpene økes.
Det foreslås at minstebeløpene
heves fra 500/600 kroner til 900 kroner. Dette medfører
en innsparing under post 70 på 20 mill. kroner på årsbasis
og 10 mill. kroner i 1999.
Komiteen tek dette
til orientering. Komiteen viser til merknader til
løyvingsframlegg under kap. 2790 post 70 under avsnitt
8.32.1.
Utgiftene til bidrag til sykebehandling i utlandet
inngår som en del av utgiftene som dekkes av bevilgningen
under post 70 Bidrag, lokalt. Etter retningslinjene kan det ytes
bidrag til behandling i utlandet, men det er et vilkår
at det gjelder behandling som ikke kan utføres i Norge
på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Fra 1.januar
i år er det tatt inn en egen bestemmelse i folketrygdloven §5-22
om bidrag til behandling i utlandet, jf. Ot.prp. nr. 22 (1997-98)
og Innst. O. nr. 21 (1997-98). Sosial- og helsedepartementet har 14.januar
1999 fastsatt kriterier for ytelse av bidrag i "Forskrift om bidrag
til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling
i utlandet". Det er etablert en egen klagenemnd for vedtak om ytelsen av
bidrag i utlandet. Bevilgningen til klagenemnda er ført
opp under kap. 2603 Trygderetten. Sosial- og helsedepartementet
foreslår at utgiftene til sykebehandling i utlandet, som
er anslått til 24 mill. kroner, skilles ut fra post 70
og bevilges under ny post 72 Sykebehandling i utlandet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa om å redusere
løyvinga under kap. 2790 post 70 med kr34000000 og å løyve kr24000000
under ny post 72.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke de svært uheldige konsekvensene av økningen
av egenandelene på betaling av helsetjenester. Utvidet
skatt på sykdom rammer spesielt dem som i utgangspunktet
har en dårlig økonomi eller som er kronikere.
Når det i revidert budsjett legges opp til heving av minstebeløp
for dekning av legemidler og medisinsk forbruksmateriell mener dette medlem at
det gir en rekke uheldige utslag. Velferdssystemet skal være
et sikkerhetsnett som samfunnet er bygd på, men gjennom økning
av egenandelene og minstebeløpene oppstår forskjeller
i det reelle helsetilbudet til befolkningen betinget av forskjeller
i betalingsevne. Sykdom i seg selv er en belastning for den enkelte,
men redusert økonomi knyttet til skatt på sykdom øker
belastningen ytterligere.
Dette medlem går imot
Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 2790 post 70 med 10mill.
kroner i denne forbindelse.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag om omdisponering av 24mill. kroner fra post
70 til ny post 72.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 2790 | Andre helsetiltak |
| 70 | Bidrag, lokalt, | |
| | nedsettes med | kr 24 000 000 |
| | fra kr 358 000 000 til
kr 334 000 000 | |
I St.prp. nr.46 (1998-99) Om salg av aksjer
i Norsk Medisinaldepot AS er det foreslått at staten selger
17 pst. av aksjene m.m. Avtalen er nå undertegnet i henhold
til intensjonsavtalen, og salgssummen blir på 166,6 mill.
kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
at det bevilges inntekter på 166,6 mill. kroner under ny
post 90 Salg av aksjer.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om å løyve
kr166600000 under ny post 90.
Statens legemiddelkontroll (SLK) finansieres
i sin helhet av egne inntekter som hentes inn gjennom avgifter pålagt
legemiddelindustrien. Kostnadene forbundet med EMEA-arbeidet og
arealutvidelsen foreslås således finansiert gjennom økte
inntekter.
En nærmere gjennomgang av SLKs inntektsside
vil være nødvendig når norsk tilslutning
til EMEA er klar. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med
budsjettet for 2000.
I alt foreslås inntektene under dette
kapitlet økt med 6,8 mill. kroner.
Inntektene under denne posten foreslås økt
med 0,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Inntektene under denne posten foreslås økt
med 5,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
I Innst. S. nr. 40 (1998-99) fra sosialkomiteen
om handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000) ba et
flertall om at omleggingen av Vinmonopolets avansesystem fra 1.
januar 1999 revurderes. Flertallet uttalte at det var kjent med
at omleggingen ville gjøre de billigste og dyreste vinene
betydelig dyrere, og at dette synes å stride mot de mål
som er satt om å få forbruket over fra sterke
til svakere alkoholprodukter.
På bakgrunn av sosialministerens anmodning
har A/S Vinmonopolet vurdert omleggingen av avansesystemet på nytt.
Basis for gjennomgangen har vært forskrift av 30. november
1995 nr. 938 om A/S Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet,
som forutsetter at salget innenfor alkoholpolitiske rammevilkår
skal skje på vanlige forretningsmessige betingelser og
sikre likebehandling. Salgsprisene skal beregnes med utgangspunkt
i grossistens leveringspris tillagt påslag for inndekning
av kostnader og fortjeneste.
Styret fant ved ny gjennomgang av kalkylen grunn
til å redusere avansepåslaget på en del
dyrere produkter, slik at dette ikke blir for høyt i forhold
til rimelig inndekning av kostnader og fortjeneste. Styret har imidlertid
ikke funnet grunnlag for å sette ned avansen på de rimeligste
produktene. En lavere avanse ville medført at de rimeligste
produktene ikke hadde fått dekket sine kostnader og andel
av fortjenesten, dvs. at de ville blitt subsidiert av dyrere produkter.
Samlet sett medfører de omlegginger
som er gjort at A/S Vinmonopolets avanse reduseres med
i størrelsesorden 18 mill. kroner på årsbasis.
Departementet foreslår ikke endringer
av bevilgningen for 1999.
Komiteen tek dette
til orientering.